1. ALOE VERA (Aloe vera)

Aloe var et velkjent legemiddel i Kina 4000 år f.Kr.. I det gamle Egypt ble den bl.a. benyttet mot håravfall, og legenden forteller at saften av Aloe var Kleopatras hemmelige skjønnhetsmiddel. Bladsaften inneholder stoffer med antibiotisk og smertestillende virkning. Geleen som finnes i bladene har fått stor anvendelse i hudpleiemidler. Har en fin effekt på brannsår, eksemer o.l. Geleen kan også brukes innvortes mot sår og betennelser i mage- og tarmkanalens slimhinner.

2. RINGBLOMST (Calendula officinalis)

Ringblomst er antiseptisk. Noen innholdsstoffer er sopp-, bakterie- og virushemmende. Planten styrker kapillærveggene, noe som forklarer dens effekt mot skrammer og sår, åreknuter og forskjellige former for betennelser. Kan brukes mot soppinfeksjoner som ringorm, fotsopp og trøske. Den er virksom mot bleieutslett, og lindrer ømme brystvorter etter amming. Ved innvortes anvendelse hjelper uttrekk i varmt vann eller tinktur mot betennelse i magesekken, magesår, samt tynntarms- og tykktarmsbetennelse.

3. VIRGINIATROLLHASSEL (Hamamelis virginiana)

Hamamelis er ansett for å være en av de beste astringentene som kan skaffes. Den brukes nå lite innvortes, mot diaré f.eks., men desto mer utvortes, som omslag til behandling av skader og lokale betennelser, og kanskje spesielt på hemoroider. Stimulerer venekretsløpet og er nyttig ved åreknuter. Kraftige menstruasjonsblødninger, livmorblødninger og blødninger fra mage/ tarm kan stanses ved å innta Hamamelis. Stimulerer magens blodomløp og hjelper ved indre blødninger. Neseblødninger kan stoppes ved å ta en bomullsdott med Hamamelis i neseboret.

4. TETRE  /  TEA-TREE (Melaleuca alternifolia)

Tetre er en busk som vokser vilt i Australia. Oljen som utvinnes ved dampdestillering av blad og skudd er både antibakteriell og har en antisopp- og antivirus-effekt. Oljen regnes ellers for å være immunstimulerende. Brukes hovedsakelig ved betennelser og soppinfeksjoner, men kan anvendes ved en rekke plager som sår, blåmerker, tannpine, kviser, føflekker, forkjølelse, halsonde, bihulebetennelse, solforbrenning og brannskader. Brukes ellers bl.a. mot munnsår, insektstikk og tannverk. Oljen blir brukt en del i aromaterapi, da utblandet i en baseolje.

5. VALURT (Symphytum officinale)

Valurtrot virker bindende, slimløsende, hemmer betennelser og er sårlegende. Stoffet allantoin i planten stimulerer cellevekst og fremmer nydannelse av vev. Valurt brukes kun utvortes, først og fremst til vanskelig helende sår som f.eks. skinnebensår, og i annen rekke til leddbetennelser, seneskjedebetennelser, giktsmerter, forstuinger og forvridninger. Innvortes har roten vært anvendt mot sår og betennelser i mage og tarmer, men i det senere har man funnet at den inneholder giftige pyrrolizidinalkaloider,  stoffer som kan gi leverskader og kreft. Den kan derfor ikke anbefales til innvortes bruk!

6. SOLBLOM (Arnica montana)

Solblom virker betennelseshemmende, smertestillende og bakteriedrepende. Den stimulerer den perifere blodsirkulasjonen. Øker de små blodkarenes motstandskraft, virker betennelseshemmende og fremmer helingsprosessen. Er dessuten antiseptisk og svakt smertestillende. Brukes ved forstuvninger, slag, støt, blåmerker - d.v.s. alle skader der det ikke er åpne sår. Ufortynnet tinktur kan gi rødme og blæredannelser på hud og slimhinner. Regnes som en giftig urt og bør ikke tas innvortes.

8. VANLIG TIMIAN (Thymus vulgaris)

Timian er slimløsende og virker krampeløsende på den glatte muskulatur i bronkiene og tynntarmen. Den øker avsondringen av slim og aktiviteten av flimmerhårene i bronkiene. Denne virkning forårsakes av den eteriske olje som utskilles gjennom lungene hvor den for  øvrig også virker antiseptisk. Anvendelse: Timian anvendes først og fremst som hostemiddel ved bronkitt og kikhoste, både i te og hostesafter, og gjerne i kombinasjon med soldogg.

9. SALVIE (Salvia officinalis)

Salvietinktur er et klassisk middel til munnpenslinger ved tannkjøttbetennelse, og noen tannkremer tilsettes av denne grunn salvieuttrekk. Dessuten benyttes salvie som te mot betennelser i mage- og tarmslimhinnene, ved fordøyelsesproblemer som oppblåsthet og diaré, mot svettetokter hos kvinner i overgangsalderen og til å stanse melkeytelsen ved avvenning av ammende småbarn. Salvie inngår dessuten i preparater mot hoste på grunn av sin slimløsende virkning. Salvie har en konserverende virkning på matvarer. Den rene eteriske oljen benyttes til parfymefremstilling, i aromaterapi og som duft- og smaksstoff i matvarer.

10. PEPPERMYNTE (Mentha x piperita)

Peppermynte inneholder mentol som virker antiseptisk, avkjølende og friskt rensende på hud og slimhinner. Dessuten slimløsende,  urindrivende, appetittvekkende og betennelseshemmende. Peppermynte virker ellers godt på fordøyelsen, er krampeløsende og god mot hoste og forkjølelse. Urten kan inntas som en velsmakende urtete. Oljen som utvinnes fra planten kalles peppermynteolje og kan anvendes mot mange plager. Den gode mintsmaken fra peppermynteoljen benyttes i bl.a. tannkrem, munnvann, tyggegummi, pastiller, likører og konfekt.

11. LAKRISROT (Glycyrrhiza glabra)

I teblandinger sammen med andre medisinplanter ved bl.a. hoste, influensa og luftveissmerter. Lakrisplante er mildt avførende. Den demper magesyredannelse og virker derfor mot halsbrann. Den har en bemerkelsesverdig evne til å lege magesår ved at den legger en beskyttende gel‚ over mageveggen. I tillegg lindrer den kramper i tykktarmen. Den øker også galleproduksjonen og senker blodkolesterolverdiene. Advarsel: Store doser lakrisplante gir bivirkninger, særlig hodepine, høyt blodtrykk og vann i kroppen.

12. LEGESTOKKROSE (Althaea officinalis)

Roten renses og skrelles, men den må ikke skylles før tørkingen. Legestokkrosen er en av de mest verdifulle slimstoffdrogene. Te av planten tilberedes ved trekking i kaldt vann, og det må stå i flere timer. Så varmes den forsiktig opp og drikkes lunken. Teen virker slimløsende og letter hosten, den virker hemmende på betennelser, er beroligende, svette- og urindrivende og anvendes mot diaré. Den anvendes også ved katarr i luftveiene, mage og tarm, og ved magesår. Teen brukes også som gurglevann. Knuste blad kan hjelpe mot insektstikk.

16. MARIATISTEL (Silybum marianum)

Frøene benyttes. De kan spises hele eller males på en kaffekvern. Mariatistelpreparater som man får kjøpt er vanligvis sprituttrekk av frøene. Mariatistel virker avgiftende på leveren, både forebyggende og terapeutisk, og kan med stor fordel benyttes til behandling av akutt og subakutt leverbetennelse og ved alkoholskader på leveren. Frøene inneholder stoffet silymarin som er ugiftig slik at det er ingen fare knyttet til bruken av mariatistel. Legenden sier at de hvite feltene på bladene skyldes dråper av morsmelk fra Jomfru Maria.

17. LØVETANN (Taraxacum officinalis)

Løvetann har blitt brukt med hell som et urindrivende middel og et middel for leveren. Løvetannrot er et utmerket levertonikum. Det er vist at urten øker galleutsondringen ved direkte å øke produksjonen og har dessuten en effekt på galleblæren som gjør at den trekker seg sammen og frigjør opplagret galle. Den er derfor virkningsfull som en terapi ved hepatitt, gulsott, galleblæreinfeksjon (cholecystitis) under forutsetning av at gallegangene ikke er blokkert. Den utrensende effekten gjør at løvetann kan anbefales ved urinsyregikt og andre revmatiske plager. Brukes alene eller sammen med andre urter - f.eks. sammen med bjørk og brennesle som en vårkur.

18. FENNIKEL (Foeniculum vulgare)

Inngår i teer som virker luftfordelene og avførende. Slimløsende og hostestillende ved astma og kikhoste. Brukes ellers som krydder, til baking, likør, og til parfyme. Te av knuste frukter virker stimulerende på glatt muskulatur; fordøyelsesbefordrende og hindrer ansamling av gass i tarmen. Stimulerer også flimmerepitelet i luftveiene; slimløsende og beroligende ved hoste. Drikk fennikelte for fordøyelsens skyld eller for å motvirke halsbrann og forstoppelse. En teskje av den avkjølte teen er fin for spedbarn med kolikk.

19. ANIS (Pimpinella anisum)

Brukt til munnvann mot dårlig ånde, håshet og hoste, hodepine, kolikk hos spedbarn. Anetol er svært virksom som krampeløser. Den skilles ut i lungene hvor den øker sekresjonen og virker desinfiserende. På mage og tarm virker anetol beroligende og fordøyelsesbefordrende, og hindrer gassansamling.

20. KARVE (Carum carvi)

Karve virker styrkende på magen, luftutjevnende og beroligende ved tarmkolikk. Den stimulerer produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker og øker melkeproduksjonen hos ammende mødre. Urten motvirker livmorkrampe og kramper i mage og tarm. Karve-te motvirker halsbrann, kolikk og illebefinnende. Teen kan også gis til meget små barn mot kolikk. Frøene anvendes som krydder i brød, kål- og andre tunge retter. Fra gammelt av er karve blitt brukt som brennevinskrydder. Karve i badevannet virker styrkende, særlig for syke barn.

21. BUKKEHORNKLØVER (Trigonella foenum-graecum)

Bukkehornfrø anvendes utvortes som bløtgjørende og rensende middel til infiserte sår, og innvortes ved magesår, irriterte tarmslimhinner og lignende. Som te virker frøene blodrensende og styrker kroppens motstandskraft. Som gurglevann virker den hemmende på betennelser i munn og hals. De spirte frøene er gode i salater og inneholder mange gode næringsstoffer. En viktig ingrediens i frøene, diosgenin, anvendes innen moderne legemiddelindustri til fremstilling av bl.a. kortisonpreparater og p-piller.

22. RØDKLØVER (Trifolium pratense)

Utvortes som varme våtomslag: Oppmyknende på harde kjertler, f.eks. mot tette melkekjertler. Virkningen forbedres om man samtidig drikker teen. Kløver-te kan man drikke for å øke lever- og gallefunksjonen og for å bedre appetitten. Den har god virkning på kronisk forstoppelse og er et utmerket næringsmiddel ved sterk avmagring. Sammen med ryllik til ansiktsvann og som middel mot kløe av insektstikk. Mange herbalister påstår at å ta rødkløver som en urtete kan beskytte mot, og til og med helbrede kreft. Rødkløver er også effektivt for bronkialproblemer, kikhoste og mageproblemer.

23. INGEFÆR (Zingiber officinale)

Ingefær brukes som et middel mot kvalme og oppkast. Lindrer kvalme som oppstår i forbindelse med reiser (reisesyke), graviditet og etter kirurgiske inngrep. Ingefær virker også gunstig inn på leddgikt fordi roten har betennelsesdempende, antioksidative og smertestillende egenskaper. Videre kan ingefærroten brukes mot hodepine og migrene, fordi den reduserer smerte og følgesymptomer som kvalme og brekninger. Ingefær virker antikoagulerende og fortynner blodet. Personer som har blødninger eller bruker antikoagulerende midler, bør derfor være forsiktige med å ta store mengder ingefær.  Commission E henstiller til at ingefær ikke bør brukes av personer med gallestein.

24. SITRONMELISSE (Melissa officinalis)

Te av sitronmelisse virker allment beroligende, krampeløsende og dempende på nervøs mage og tarmbesvær. Den motvirker nervøs hjertebank, stimulerer appetitten og fordøyelsen, samt motvirker melankoli. Derav har planten navnet "hjertensfryd". Søtet med honning og drukket på kvelden motvirker teen søvnløshet, spesielt dersom den blandes med humle. Sitronmelisse er ellers et effektivt middel mot forkjølelsessår.

25. MALURT (Artemisia absinthium)

Stimulerer stoffutskillelsen i mage- og tarmkanalen, og var derfor brukt ved fordøyelsesbesvær, magekramper, magekatarr, appetittmangel og halsbrann. Dessuten ved sykdommer i gallen, leveren og milten. Malurt har ellers vært brukt mot innvollsorm og som abortmiddel. På grunn av innholdet av thujon er det fare for forgiftning ved inntak av større mengder. Symptomene er bl.a. hodesmerter og svimmelhet. Det tidligere så mye brukte malurtbrennevinet absint er nå forbudt i de fleste land.

26. LIN (Linum usitatissimum)

Linfrøene har en svellende virkning på tarminnholdet ved at vannet holdes tilbake, noe som gir en forsterkning av peristaltikken og virker avførende. Slimet virker dessuten som smøremiddel på tarmen. Kan brukes ved magekatarr og ved kronisk forstoppelse. En grøt laget av knuste frø og vann blir brukt til varme omslag mot varige sår og hudbetennelser.

27. SENNES (Cassia senna og Cassia acutifolia)

Sennes regnes som vår mest avførende legeplante og brukes både innen skolemedisinen og naturmedisinen. Brukes også mot innvollsorm. Ved akutt forstoppelse kan den brukes alene. Ellers brukes den fortrinnsvis sammen med andre urter, blant annet fennikel, karve og peppermynte. Sennes kan være vanedannende og skal aldri brukes over lang tid! Brukes som uttrekk (helst kaldtvannsuttrekk), piller, tabletter eller kapsler. Kan gi kramper i magen og underlivet, og skal derfor ikke brukes av gravide. Kok aldri sennes.

28. OLJEPLANTE (Ricinus communis)

Oljen som utvinnes fra frøene til oljeplanten kalles lakserolje eller amerikansk olje, og benyttes primært som avføringsmiddel. Ricinusoljen er også viktig til teknisk bruk, og anvendes bl.a. som smøremiddel til motorer med høye turtall. Flere kjerringråd er knyttet til oljen. Dersom man ønsker å øke melkesekresjonen, kan man smøre brystene med lakserolje. Kolikksmerter kan fjernes ved å smøre magen inn med oljen. På mange fødestuer har det vært vanlig å gi de fødende lakserolje for å sette i gang fødselen.

29. TROLLHEGG (Frangula alnus)

Trollheggbark brukes i avførende teblandinger. Den har vist seg virksom ved kronisk forstoppelse. Frangula-glykosidene virker kun på tykktarmen. De opptas via tynntarmen og utskilles dels gjennom nyrene og dels gjennom tykktarmen, og de virker ikke før de har vært en tur rundt i kroppen og ender i tarmen. På grunn av denne omstendelige veien før de blir opptatt, varer det 6-8 timer før virkningen merkes. Man må aldri benytte frisk frangulabark da de ennå ikke spaltede glykosider er meget giftige. De irriterer tarmen så voldsomt at det fører til blodig diaré, oppkast og store smerter. Drogen må ikke brukes over lang tid, og som andre avføringsmidler, må den ALDRI BRUKES VED TARMSLYNG!

31. HAGTORN (Crataegus monogyna)

Virker positivt på forstyrrelser i hjerterytmen og blodsirkulasjonen, og brukes derfor ved aldersbetinget og nervøst hjertebesvær, foruten ved angina pectoris, åreforkalkning og andpustethet. Virker normaliserende på blodtrykket og letter plager i overgangsalderen. Hagtorn har i alle tider vært kjent som et hjertestyrkende middel, og blitt brukt ved høyt blodtrykk, angina, infarkt og ved uregelmessige hjerteslag. Bruken kan både være i det akutte stadiet og som en forebyggende behandling. Den kan også ha en forebyggende virkning på åreforkalkning.

32. HVITLØK (Allium sativum)

Hvitløk brukes ved forskjellige infeksjonstilstander som forkjølelse, influensa og øvre luftveisinfeksjoner. Videre er hvitløken viktig i forebyggelsen av åreforkalkning, slag og hjerteinfarkt. Denne virkningen skyldes at hvitløk har evnen til å redusere kolesterol og blodfett med ca. 10%. Hvitløk senker blodtrykket og hemmer klumpdannelse av blodplater. Undersøkelser har vist at hvitløk (og omega-3) kan ha evnen til å løse opp blodpropper. Ved vanlig bruk er hvitløk uten bivirkninger. Enkelte kan få diaré og fordøyelsesbesvær.

33. KJEMPENATTLYS (Oenothera biennis)

Oljen fra frøene inneholder gammalinolensyre og regnes som et av vår tids universalmidler for bl.a. å senke blodfettnivået og lindre pre- og postmenstruelle smerter. Oljen har også vist seg å være effektiv ved alkoholavvenning, sannsynligvis fordi alkoholikere har for lite gammalinolensyre. Nattlysolje virker generelt styrkende på kretsløpet og svakt blodtrykksenkende. Betennelseshemmende ved revmatiske lidelser.  Har også vist god effekt på eksem. Inntas som kapsler eller olje. Ingen kjente bivirkninger.

34. BRENNESLE / STORNESLE (Urtica dioica)

En meget jernholdig plante som kan brukes ved anemi (blodfattighet). Virker ellers urindrivende og blodsukkersenkende og kan anvendes ved revmatiske lidelser, ødem og mild diabetes. Uttrekk fra røttene er blitt brukt mot plager i urinveiene og ved prostataproblemer. Å piske giktbrudne lemmer med friske, brennende skudd skulle lindre plagene. Brennesleblad er svært næringsrike og kan brukes til mat, f.eks. i en grønn suppe om våren.

35. HESTEKASTANJE (Aesculus hippocastanum)

Nøttene har vært brukt mot kretsløpsforstyrrelser, og det ser ut til at de styrker veggene i blodårene. Dessuten har de muligens en effekt overfor blodpropp, og det synes som om saponininnholdet virker oppløsende på sammenklumping av blod. Man har også brukt hestekastanjer mot hemoroider. Videre oppgis at det har virkning mot ødemer (væskeansamlinger).

36. MATREM (Tanacetum parthenium)

Den mest effektive urtemedisinen mot migrene. De migrenepasienter som blir bedre av varme, kan ha nytte av planten. De som blir bedre i kulde, bør unngå den. Hvis man inntar matrem i form av friske eller tørkede blad er dosen 2-3 blad daglig. Bladene smaker vondt, og det er bedre å innta matrem i form av kapsler eller piller med standardisert innhold. Kan også brukes for å lindre smertene av leddgikt. Det er dessuten framsatt påstander om at matrem lindrer astma, allergier og psoriasis. Matrem har få eller ingen bivirkninger.

37. PRIKKPERIKUM / JOHANNESURT (Hypericum perforatum)

Kalles ofte Johannesurt. Har vist seg å ha en antidepressiv virkning og kan i mange tilfeller erstatte «lykkepiller». Ellers brukt til sårbehandling og lindring av smerter. Virker stimulerende på fordøyelsen og blodsirkulasjonen. Et sprituttrekk av blomstene har i generasjoner vært ansett som et universalmiddel. Perikumblomstene farger brennevinet rødt.

38. LEGEVENDELROT (Valeriana officinalis)

Legevendelrot har i flere hundre år vært brukt som en beroligende, søvndyssende og angstdempende urt. Av andre effekter har man funnet at legevendelroten senker blodtrykket, virker muskelavslappende og kan ha antibiotiske egenskaper. Legevendelrot brukes ved søvnløshet, nervøsitet og angst. Som sovemiddel har planten vist seg å gi både bedre søvnkvalitet og lengre søvn, uten å gi "hangover" neste morgen som mange tradisjonelle sovemedisiner kan gi. Planten er ikke vanedannende ved lang tid bruk.

39. HUMLE (Humulus lupulus)

Til medisinsk bruk er humlen mest kjent for sin søvnbefordrende virkning. Dessuten stimulerer den appetitten og fordøyelsen, virker urindrivende og krampeløsende, foruten å styrke kapillærårenes vegger. Dens høye innhold av østrogen gir hormonpåvirkning, og humle kan med fordel brukes ved klimakteriebesvær. Humle har i lange tider vært en viktig ingrediens ved brygging av øl.

40. VILL PASJONSBLOMST (Passiflora incarnata)

Virker på sentralnervesystemet, blodtrykksenkende, smertestillende og beroligende. Kan hjelpe til å fjerne innbilningskraften hos mennesker som er bekymret, engstelige og som har høyt blodtrykk, spesielt når det skyldes spenninger og bekymringer. En tinktur av den friske eller nylig tørkede planten er muligens den sterkeste formen, det ser ut som den mister sin aktivitet etter å ha blitt tørket og lagret i flere måneder. Dosering: 30 dr. 3-4 ganger daglig av tinkturen.

41. ÅKERSNELLE / KJERRINGROKK (Equisetum arvense)

Urindrivende middel ved blærekatarr og andre urinveislidelser. Teen (som bør koke i 10-15 min.) er også et gammelt råd mot gikt. Brukes dessuten ved dårlig fordøyelse, og er et ypperlig middel ved indre blødninger og for rikelig menstruasjon. Åkersnelle har vært brukt som omslag på sår og hevelser, verk og blodforgiftninger, og inngår ofte i behandling av hudsykdommer og utslett. Ansett som et helsebringende universalmiddel som kunne brukes mot de fleste plager.

42. MELBÆR (Arctostaphylos uva-ursi)

Virker desinfiserende på urinveiene. Vellykket behandling av urinveisinfeksjoner krever tilstrekkelig basisk urin; pH-verdien må holdes over 8,0-8,5. Bruk ikke lenger kur enn nødvendig da det er fare for forgiftning med hydrokinon. Gir forstoppelse. Arbutin og metylarbutin endres praktisk talt ikke i kroppen, men når disse stoffene når urinen, frigjøres stoffene hydrochinon og metylhydrochinon ved spalting (hydrolyse) hvis urinen er basisk. De virker antiseptisk og desinfiserer urinveiene. Garvestoffene hemmer spaltningen av arbutinene og kan dessuten gi ubehagelige bivirkninger.

43. TRANEBÆR (Vaccinium oxycoccus)

Tranebær brukes ved nyre- og urinveislidelser, særlig infeksjoner som kronisk blærekatarr. Brukes både som forebyggende og i behandlingen av en akutt blærekatarr. Kan gjerne brukes sammen med solhatt for å styrke immunsystemet, melbær for å rense urinen og kjerringrokk for å øke urinproduksjonen og tilføre silisium. Tidligere mente forskere at tranebær hadde god effekt på disse plagene fordi urten gjorde urinen sur. Senere har man funnet ut at effekten skyldes fruktosens og et ukjent polymerisk stoffs lammende virkning på bakterienes evne til å feste seg på slimhinnen i urinveiene. Tranebær hemmer særlig E. coli, den bakteriene som oftest gir urinveisinfeksjoner, spesielt hos kvinner.

44. DVERGPALME (Serenoa repens)

Dvergpalme ble brukt av nordamerikanske indianere til behandling av nyre- og urinveislidelser og som næringsplante. Den ble også benyttet av menn til behandling av prostatabesvær og andre underlivsplager. Dvergpalme ble også sett på som en urt som økte viriliteten. Studier, bl.a. fra USA, har vist at dvergpalme reduserer vannlatingsbesvær hos menn nesten like effektivt som tradisjonelle legemidler - og til en langt lavere pris. Tyske helsemyndigheter har godkjent dvergpalme i behandlingen av forstørret prostata. Doseringen bør ligge på 200-400 mg pr. dag. Dvergpalme bør brukes i intervaller med pauser på en til to uker før man begynner på en ny kur.

45. DUNMJØLKE (Epilobium parviflorum)  /  KILDEMJØLKE (Epilobium alsinifolium)

Opplysninger hentet fra Maria Trebens bok: "Helse fra Guds apotek": Epilobium-te, respektive kapsler (som inneholder ekstrakt av hele planten) er et effektivt og absolutt uskadelig middel mot prostataforstørring og dens følgesykdommer. Disse legeplantene, som ikke har noen som helst bivirkninger, er for det første et forebyggende middel som enhver mann over 50 år burde ta regelmessig, og for det andre et utmerket middel for langvarig bruk, og for det tredje et understøttende middel som uten komplikasjoner kan kombineres med alle andre metoder for prostatabehandling, inklusive operasjon.

46. KINESISK KVANN / DONG QUAI (Angelica sinensis)

Mens man i tradisjonell kinesisk medisin hovedsakelig anbefaler ginseng til menn, regnes dong quai for å være bedre for kvinner. Stimulerer blodsirkulasjonen, blodtrykksenkende. Brukes i TKM ved jernmangelanemi, høyt blodtrykk og blodpropp. Kvinner bruker planten mot PMS, smertefull, uregelmessig og uteblitt menstruasjon. Demper klimakterieplager. Brukes også for å styrke kroppen før svangerskap. Beroligende på sentralnervesystemet. Ingen kjente bivirkninger, men bør ikke tas av gravide.

47. KLASEORMEDRUE (Actaea racemosa)

Rotstokken av klaseormedrue har vært brukt som legemiddel av de amerikanske indianere. Den brukes ved kvinnesykdommer, særlig menstruasjonssmerter og lidelser i forbindelse med menopausen. Virkningen av klaseormedrue skyldes neppe en mulig østrogeneffekt hos urten. En undersøkelse der planten er kombinert med prikkperikum viser en symptomforbedring ved hetetokter i overgangsalderen på hele 90%. Den avhjelper revmatiske lidelser, samt nervesykdommer som tinnitus (øresus). Roten har en bitter, skarp smak og en ubehagelig lukt. Klaseormedrue må ikke tas ved graviditet og ved amming.

48. KYSKHETSTRE (Vitex agnus-castus)

De tørkede fruktene inneholder hormonaktige bestanddeler som reduserer seksualdriften hos menn og regulerer menstruasjonsperiodene, samt lindrer symptomene ved premenstruelt syndrom. Brukes også for å normalisere hormonbalansen etter at man har sluttet å ta P-pillen. Elveblest er rapportert som bivirkning.

49. YAMS-ROT (Dioscorea villosa)

Brukes innvortes mot gikt, tykktarmsbetennelse, magekatarr, galleblæreproblemer, Crohn's sykdom, smertefull menstruasjon, bronkitt, for mye slim, astma, kikhoste og krampe. Yamsrot er en av flere arter som inneholder diosgenin, et forstadium for progesteron som brukes i P-piller. Den leverer også steroider og kortison, betennelseshemmende stoffer til behandling av revmatisme, og hydrokortisonkremer for eksem. Rotknollen demper smertefulle sammentrekninger i livmoren under fødsel, kolikk, senestrekk og menstruasjonskrampe.