Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HAGETIMIAN   

HAGETIMIAN
Thymus vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Vanlig timian, kryddertimian, suppetimian, ekte timian.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Thymus vulgaris L.
Thymus aestivus
Thymus ilerdensis
Thymus webbianus
Thymus valentianus
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Timjan / Trädgårdstimjan / Kryddtimjan.
DANSK:  Timian / Ægte timian.
FINSK:  Timjami / Tarha-ajuruoho.
ENGELSK:  Thyme / Common thyme / English thyme / French thyme / Garden thyme / Summer thyme / Winter thyme / Red thyme (olje) / White thyme (olje).
TYSK:  Thymian / Echter Thymian / Gartenthymian / Jungferndemut / Kuttelkraut / Römisher Quendel / Wurstlkraut / Zimis.
FRANSK:  Thym / Thym vrai / Farigoule / Frigoule.
SPANSK:  Tomillo / Tomillo común.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av hagetimian
Tegninger av hagetimian

BOTANISK BESKRIVELSE
Hagetimian blir opptil 30 cm høy, og regnes som en halvbusk. Stenglene er firkantete og blir etter hvert treaktige. Bladene er ovale, kraftig grønne og med prikker som skyldes kjertelhårene. Planten får lilla, rosa eller hvite blomster som sitter tett sammen i klaser. Urten har en behagelig duft som tiltrekker bier. 
 
UTBREDELSE
Opprinnelig viltvoksende i det vestlige Middelhavsområdet, men vokser nå vilt i hele Sør-Europa, hvor man kan finne den opp til 1000 meters høyde. Timian dyrkes som krydderplante over det meste av verden.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Thymi herba: Hagetimian. Drogen består som regel av både blad og blomster. Hagetimian har krydderduft og en god, aromatisk smak. Plantene samles inn i tørt vær like før blomstringen. Det blir også laget alkoholuttrekk fra bladene (Thymi tincura) for medisinsk bruk. En eterisk olje av timian utvinnes ved dampdestillasjon av friskt eller delvis tørket plantemateriale.
 
INNHOLDSSTOFFER
Hagetimian har et stort innhold av eterisk olje (hovedbestanddeler er alkoholene borneol og linalol, fenolene karvakrol og tymol, seskviterpenet karyofyllen, og terpenene cymen og terpinen), dessuten garvestoffer (opp til 7 %), bitterstoffer, polysakkarider, kaffesyre og flavonoidet luteolin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Antiseptisk, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, betennelseshemmende, slimløsende, krampeløsende, hostedempende, styrkende, muskelavslappende, immunstyrkende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, febersenkende, svettedrivende, urindrivende og sårhelende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Timian, og den eteriske oljen som utvinnes fra planten, kan brukes ved følgende tilstander: Hoste, kronisk bronkitt, bronkialastma, kikhoste, sår hals, halsinfeksjoner, lungebetennelse, forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, fordøyelsesplager, dårlig appetitt, magetarmkatarr, diaré, tarmgass, magekramper, innvollsorm, infeksjoner i tannkjøtt og munnhule, revmatisme, gikt, muskelsmerter, stivhet, forstuinger, sportskader, leddbetennelser, artritt, isjias, ringorm, fotsopp, trøske, insektstikk, kjønnssykdommer, urinveisinfeksjoner, hudinfeksjoner, lus, skabb, væskeansamlinger, dårlig blodomløp, tretthet, depresjon, dårlig konsentrasjonsevne, dårlig hukommelse, søvnløshet, kutt, sår og svakt immunforsvar.
 

 
HAGETIMIAN

Timian er en av de eldste krydderurtene vi kjenner til. Den er omtalt allerede av de gamle sumererne 5000 år f.Kr.. Timianens antiseptiske og konserverende egenskaper var godt kjent også av de gamle egypterne, og urten ble brukt i balsameringsvæsker. Timian er motets plante, og de gamle grekerne bar den på brystet og tok bad med den før de gikk i krigen. Timiankvaster ble også båret av dommere og adelige som ønsket å beskytte seg mot sykdom og vonde lukter. I folkemedisinen har timian vært brukt mot bl.a. menstruasjonssmerter, diaré, hoste og hodepine.

Timian inneholder tymol

Hovedvirkestoffet i timian er tymol, som er kraftig desinfiserende. Giftvirkningen av tymol er liten, og dødelig dose er i størrelsesorden flere gram pr. kg. kroppsvekt. Da tymol ikke opptas særlig godt fra tarmen, har stoffet vært brukt som middel mot innvollsorm, særlig hos barn. Noe av tymolet opptas imidlertid, og av dette utskilles en del gjennom nyrene, men mesteparten gjennom lungene.

Timian ved luftveisplager

Timian er slimløsende og virker krampeløsende på den glatte muskulaturen i bronkiene og tynntarmen. Den øker avsondringen av slim og stimulerer aktiviteten til flimmerhårene i bronkiene. Disse virkningene forårsakes av den eteriske oljen, som også virker antiseptisk når den utskilles gjennom lungene. Timian anvendes derfor som hostemiddel ved kronisk bronkitt, bronkialastma og kikhoste. I form av en urtete mot hoste kan timian gjerne kombineres med rundsoldogg (Drosera rotundifolia) eller andre urter. Urtete av timian kan lages ved å ta en teskje urt og helle over en kopp med kokende vann og la det hele få trekke i ca. 10 minutter før urten siles fra. Teen kan med fordel søtes med honning. Timiante kan også brukes som gurglemiddel ved sår hals og betennelser i munn og svelg. Da denne urteteen også er svettedrivende, kan den være bra ved vanlig forkjølelse. En alternativ måte å innta timian på er å ta 1-2 dråper eterisk timianolje som blandes i en spiseskje honning, og spise dette flere ganger daglig. For å løsne på slimet i luftveiene er dampinhalasjon av timian en annen effektiv metode.

Forskere i England og Tyskland har gjennomført en kontrollert studie som sammenlignet mange urtepreparater med syntetiske medisiner mot bronkitt. Et produkt var en tablett som inneholdt tørket ekstrakt av primularot og timian. Studien fant at dette preparatet var minst like effektivt som syntetiske medisiner for lindring av bronkitt.

En god urt for fordøyelsen

Timian stimulerer appetitten og har en varmende og styrkende effekt på fordøyelsessystemet. De antiseptiske egenskapene gjør den nyttig i behandlingen av diaré, dysenteri, kramper, luftsmerter og magetarmkatarrer.

Utvortes bruk av timian

Timian har også en sårhelende virkning, og en urtete med timian kan brukes til vask og omslag på sår som ikke vil gro. Her kan man med fordel benytte et sterkere avkok enn det man normalt drikker. Timianbad gir lindring ved revmatiske smerter og muskelsmerter, foruten å ha en gunstig virkning på uren hud. Man kan lindre kløen av insektstikk ved å gni de angrepne stedene med timian. Ved å tilsette et varmtvannsuttrekk eller litt eterisk olje av timian til badevannet, kan det hjelpe mot ringorm, fotsopp, trøske og andre soppinfeksjoner.

En kraftig antioksidant

Japanske forskere har sett på den antioksidative virkningen av timian. Blant innholdsstoffene i bladene fant de et flavonoid og en ekstremt kraftig antioksidant, begge forbindelsene hadde kraftig evne til å beskytte biologiske systemer mot skadelige oksidasjonsprosesser og resulterende vevskader.

Eterisk olje av timian

Den eteriske timianoljen utvinnes ved dampdestillasjon av planten. Oljen kan være svært variabel med tanke på kvalitet og mengde innholdsstoffer. En olje av god kvalitet er rik på tymol (30-50 %) og karvakrol (1-5 %). Oljen er varm, skarp og stimulerende, samtidig som den er kraftig antiseptisk og virker hemmende på mange typer bakterier, virus og sopp. Oljen kan derfor brukes som et desinfeksjonsmiddel.

Timianolje brukes en del i aromaterapien. Den gir kraft og styrke til å motvirke alle slags fysiske og psykiske svekkelser. Oljen er utmerket ved mental utmattelse og kronisk angst. Likeledes er den fin ved lav selvfølelse, apati, frykt og depresjoner. Timianduften kan hjelpe til med å løse opp traumer og mentale blokkeringer. Timianoljen er, i likhet med den eteriske oljen fra rosmarin (Rosmarinus officinalis), fin for å styrke hukommelsen og konsentrasjonen, og for å opprettholde en generelt god helse.

På det fysiske virker timianoljen først og fremst på urinveiene, kjønnsorganene, luftveiene og fordøyelsessystemet. Den er en av de viktigste oljene i behandlingen av urinrørsbetennelse, og virker stimulerende på menstruasjonen. Timianolje er et svært effektivt antiseptisk middel for lungene. Den er derfor nyttig i behandlingen av luftveisinfeksjoner, blant annet forkjølelse, influensa, hoste, bronkitt og lungebetennelse. Ved luftveisplager kan oljen brukes i form av dampinhalasjon, den kan blandes i en baseolje og gnis inn på brystet, eller oljen kan brennes i en oljebrenner.

Til behandling av fordøyelsesplager kan oljen gjerne kombineres med rosmarin eller geranium og masseres inn på magen. Oljen brukes ellers som antiseptisk middel i såper, tannkremer og munnvann, og i midler mot muskelsmerter, kviser, eksem og uren hud, i tillegg til at den kan bekjempe infeksjoner og angrep av lus og skabb. Timianoljen kan brukes i badevannet, men da den kan irritere slimhinnene, bør den ikke brukes i sterkere konsentrasjoner enn 1 % i badeoljer. Brukt i aromaterapi er timianoljen ellers effektiv ved muskelsmerter og stivhet, gikt, forstuinger, sportskader og leddbetennelser. Forskning har vist at timian kan styrke immunforsvaret.

Timian som krydder

Timianens nydelige aroma gjør den til en krydderurt med mange anvendelsesmuligheter. De friske bladene kan brukes som krydder bl.a. i kjøttretter, til fisk, fjærkre og i supper. Den er ideell i gryter og supper som skal koke lenge. Timian er dessuten et fint krydder til syltede rødbeter, løk eller i pickles.

Dyrking av timian

Siden timian kan brukes både som krydder og medisin, er det en urt som bør dyrkes i enhver urtehage. Unge timianplanter er de mest livskraftige, og derfor bør man så timian på nytt minst hvert annet år. Da plantens aromatiske stoffer blir sterkest i solskinn, bør timian plantes på en solrik plass i hagen. Biene elsker timian, og urten gir en utmerket honning.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Generelt sett er timian fri for bivirkninger, og det er ikke angitt noen kontraindikasjoner eller interaksjoner med medisiner. Timian kan derfor brukes som krydder og i medisinske urteteer uten risiko. Den rene eteriske oljen av timian er imidlertid giftig selv i små mengder. Den kan irritere både huden og slimhinnene, og bør kun brukes innvortes under profesjonell veiledning. Også utvortes bør oljen bare brukes under veiledning av en kvalifisert aromaterapeut. Oljen må ikke brukes av gravide kvinner, personer som har dårlig hjerte eller høyt blodtrykk. Tymol kan ved overdosering føre til overproduksjon i skjoldkjertelen.

 

Flere bilder av hagetimian
KILDER
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.  
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Dragland, Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling av medisinplanter.  Ås, Forskningsparken i Ås 1996.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
McKenna, John: Alternativer til antibiotika.  Oslo, Noras Ark as 1999.
Olesen, Anemette: Politikens Bog om Krydderurter i Haven.  København, Politikens Forlag 1998.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 07.10.2018
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn