Urtekildens planteleksikon  

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RUNDSOLDOGG   

RUNDSOLDOGG
Drosera rotundifolia
 
ANDRE NORSKE NAVN
Soldugg, ringormgras, vortegras, Jesu svettegras, Maria tåregras, augnegras, sprenggras, tettgubbe, doggblom. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Drosera rotundifolia L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Sileshår, Rundsileshår, Daggört.
DANSK:  Rundbladet soldug, Soldug, Jomfru Marias Tårer.
ISLANDSK:  Sóldögg.
FINSK:  Pyöreälehtikihokki, Kihokki, Pyöreälehtinen kihokki.
ENGELSK:  Sundew, Dew Plant, Lustwort, Round-leaved Sundew, Youthwort, Round Leaf, Flytrap.
TYSK:  Sonnentau, Rundblättriger Sonnentau.
FRANSK:  Rossolis à feuilles rondes.
SPANSK:  Atrapamoscas, Drosera.
 
FAMILIE
Soldoggfamilien  (Droseraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig plante som vokser i næringsfattige torvmosemyrer. Planten har en nedliggende bladrosett med runde bladplater på lange stilker. Bladene har mange kjertelhår med en seig slimdråpe som kan fange insekter. Blomstene er hvite, og samlet i toppen av en stengel uten blad. Bare en blomst på hver stengel er åpen om gangen. Blomstrer normalt i juli.
 
UTBREDELSE
Vokser i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er rundsoldogg vanlig på torvmosemyrer over hele landet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Droserae herba: Soldoggurt. Den overjordiske delen av planten benyttes. Drogen mangler lukt og har en bitter, litt snerpende smak. Rundsoldogg er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel. Den soldoggarten som brukes mest i kommersielle urtemedisinske preparater er Drosera ramentacea fra Øst-Afrika og Madagaskar.
 
INNHOLDSSTOFFER
Drogen inneholder ca. 0,25-0,5% naphtokinonderivater (bl.a. plumbagin, ramentaceon og biramentaceon), flavonoider, garvestoffer sitronsyre og malinsyre. Kjertelhårenes sekret inneholder proteinoppløsende enzymer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, hostestillende, slimløsende, bløtgjørende, betennelseshemmende (ved å hemme biosyntesen av porstaglandiner), styrkende, blodrensende, urindrivende, beroligende, blodsukkersenkende, antibiotisk, sopphemmende, antibakteriell (mot stafylokokker og streptokokker) og immunstimulerende. Har fra gammel tid hatt ry for å være foryngende og afrodisierende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, kikhoste, astma, bronkitt, strupekatarr, lungebetennelse, magesår, kvalme, dysenteri, forkjølelsessår, såre lepper, helvetesild, ringorm, fregner, liktorner, vorter, hodepine, høyt blodtrykk og åreforkalkning.
 
OMTALE

Soldogg er en insektfangende plante. Når bladenes lange fanghår med slimdråper i spissen blir pirret av noe som inneholder nitrogen, for eksempel et insekt, vil bladet krølle seg rundt dyret og skille ut maursyre og enzymet proteinase som fordøyer proteinene. De ufordøyde restene blir liggende igjen på bladet.

Tradisjonell bruk og overtro

Gjennom tidene har soldoggplanter vært ansett for å ha helt spesielle egenskaper. Man mente at de skinnende dråpene kunne ha mirakuløs virkning. I Tyskland ble soldoggblad lagt på sprit, og brennevinet, som ble kalt Aqua vitæ roris solis, ble hver morgen skjenket til kundene på apotekene. Apotekene hadde i tidligere tider skjenkebevilgning, da de ikke kunne leve av bare å tilberede og selge medisin.

Et sagn forteller at da Maria sto og gråt ved Jesu kors, falt hennes tårer ned på en soldoggplante. Der ble de liggende uten å tørke bort, selv om solen skinte på dem. Det vannklare og seige slimet som skilles ut fra kjertelhårene på bladene ble derfor kalt for "Jomfru Marias tårer". Soldogg var lenge en plante som alkymistene viste stor interesse for, idet de håpet at bladenes gullglinsende kjertelsekret kunne være et aktuelt råstoff for å lage gulltinktur, eller alternativt en eliksir for udødelighet.

I folkemedisinen ble soldoggblad brukt mot flere forskjellige lidelser. Bladene kunne strykes på øynene for å få bedre syn, eller de kunne brukes mot vorter, fregner, liktorner, helvetesild og ringorm. Innvortes var de middel mot kikhoste, bronkitt, astma og malaria. Urten ble regnet som et godt middel mot forkjølelsessår og såre lepper.

Rundsoldogg i dagens urtemedisin

Rundsoldogg er en skarp, varmende, lindrende urt som har krampeløsende, slimløsende og urindrivende virkning. Et av hovedvirkestoffene i soldogg er plumbagin som virker antibiotisk på et bredt spekter av sykdomsfremkallende bakterier, sopp og virus, inklusive streptokokker, stafylokokker og pneumokokker. Urten brukes innvortes i form av urtete eller som fredigpreparater ved astma, kikhoste, bronkitt, influensa, dårlig fordøyelse og magesår. Ved å virke avslappende på den glatte muskulaturen i åndedrettssystemet, vil soldogg kunne minske krampene ved astma, kraftig hoste og kikhoste. Særlig blandet med timian (Thymus vulgaris) kan soldogg være nyttig mot hoste, en blanding som også er godt egnet for barn. Selv med bare et lite innslag av soldogg vil en slik blanding være mye mer effektiv enn bruk av timian alene.

Soldogg ordineres også mot magesår, åreforkalkning og sykdommer i urinorganene. Vanlig dosering ved bruk som urtete er 1-2 teskjeer tørket urt til en kopp kokende vann som får trekke i 10-15 min før urten siles fra. Teen drikkes mellom måltidene tre til fire ganger daglig. Det synes som tørket urt har noe svakere virkning enn den friske planten. Av tinktur tar man 1-2 ml tre ganger daglig. Innvortes bruk av rundsoldogg kan gi en harmløs farging av urinen.

På grunn av de proteinnedbrytende enzymene i bladsaften, kan soldogg også i våre dager være verdt å forsøke til behandling av vorter, treller og liktorner.

Homøopatisk middel

Rundsoldogg brukes også i homøopatien. Som utgangspunkt for det homøopatiske preparatet Drosera brukes hele den friske planten i blomst, som får trekke i alkohol. Drosera brukes mest til behandling av krampeaktig hoste og regnes som spesifikk for kikhoste. Det finnes indikasjoner på at Drosera også kan være nyttig til å behandle adferdsproblemer, særlig hos barn. Middelet passer best for barn som er rastløse, engstelige, gretne og mistroiske. Drosera kan også gis for voksesmerter i barndommen, særlig hvis de ledsages av følelsesmessig ubalanse. Symptomene kan omfatte stive ankler og smerter i ledd og ben som særlig rammer hofter og lår.

Innsamling av soldogg

Rundsoldogg for kommersielt bruk høstes hovedsakelig i Finland, hvor det angis at 20-25 millioner planter årlig blir samlet i naturen. Siden arten er temmelig vanlig også i store deler av Norge, kan kommersiell innsamling være aktuelt også her. Arten smalsoldogg (Drosera anglica) angis å kunne brukes på tilsvarende måte som rundsoldogg. Også tettegras (Pinguicula vulgaris) har mange av de samme medisinske egenskapene som soldogg-artene.

 
ADVARSLER / BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER
Personer med lavt blodtrykk må advares mot bruk av drogen. Om den inntas i lengre tid, kan man få smerter som minner om revmatisme. Brukt utvortes må plantesaften bare smøres på der det trengs, da den ellers kan virke irriterende på huden.
 
LITTERATUR
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hermansen, Pål: Vakre vekster i skog og eng.  Oslo, Universitetsforlaget 1988.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Príhoda, Antonin; Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
 
ANDRE SIDER MED INFORMASJON OM ARTEN
http://www.pfaf.org/database/plants.php?Drosera+rotundifolia
 
ANDRE SIDER MED BILDER AV ARTEN
Rundsoldogg i Bildegalleri medisinplanter
Rundsoldogg fotografert av Egil Michaelsen
Rundsoldogg på frimerker
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.07.2009