|
RUNDSOLDOGG |
|
Drosera rotundifolia |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Soldugg, ringormgras, vortegras, Jesu svettegras, Maria tåregras,
augnegras,
sprenggras, tettgubbe, doggblom. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Drosera
rotundifolia L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Sileshår, Rundsileshår,
Daggört. |
| DANSK: Rundbladet soldug, Soldug,
Jomfru Marias Tårer. |
|
ISLANDSK: Sóldögg. |
| FINSK: Pyöreälehtikihokki, Kihokki,
Pyöreälehtinen kihokki. |
| ENGELSK: Sundew, Dew Plant,
Lustwort, Round-leaved Sundew, Youthwort, Round Leaf, Flytrap. |
| TYSK: Sonnentau, Rundblättriger
Sonnentau. |
|
FRANSK: Rossolis à feuilles rondes. |
|
SPANSK: Atrapamoscas,
Drosera. |
| |
| FAMILIE |
| Soldoggfamilien
(Droseraceae). |
|
 |
|
Foto
©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Flerårig
plante som vokser i næringsfattige torvmosemyrer. Planten har en
nedliggende bladrosett med runde bladplater på lange stilker. Bladene har
mange kjertelhår med en seig slimdråpe som kan fange insekter. Blomstene
er hvite, og samlet i toppen av en stengel uten blad. Bare en blomst på
hver stengel er
åpen om gangen. Blomstrer normalt i juli. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Vokser i Europa, Asia og Nord-Amerika.
I Norge er rundsoldogg vanlig på torvmosemyrer over hele landet. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Droserae herba:
Soldoggurt. Den overjordiske delen av planten benyttes. Drogen
mangler lukt og har en bitter, litt snerpende smak. Rundsoldogg er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel. Den soldoggarten som brukes mest
i kommersielle urtemedisinske preparater er Drosera ramentacea
fra Øst-Afrika og Madagaskar. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Drogen inneholder ca. 0,25-0,5%
naphtokinonderivater (bl.a. plumbagin, ramentaceon og biramentaceon), flavonoider, garvestoffer sitronsyre og
malinsyre. Kjertelhårenes sekret inneholder proteinoppløsende enzymer. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Krampeløsende,
hostestillende, slimløsende, bløtgjørende, betennelseshemmende (ved å
hemme biosyntesen av porstaglandiner), styrkende, blodrensende,
urindrivende, beroligende, blodsukkersenkende, antibiotisk, sopphemmende, antibakteriell
(mot stafylokokker og streptokokker) og immunstimulerende. Har fra gammel tid hatt ry for å være foryngende og afrodisierende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Hoste, kikhoste, astma, bronkitt, strupekatarr, lungebetennelse, magesår,
kvalme, dysenteri, forkjølelsessår, såre lepper, helvetesild, ringorm, fregner, liktorner,
vorter, hodepine, høyt blodtrykk og åreforkalkning. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Soldogg
er en insektfangende plante.
Når bladenes lange fanghår med slimdråper i spissen blir pirret av noe
som inneholder nitrogen, for eksempel et insekt, vil bladet krølle seg
rundt dyret og skille ut maursyre og enzymet proteinase som fordøyer
proteinene. De ufordøyde restene blir liggende igjen på bladet.
Tradisjonell bruk
og overtro
Gjennom
tidene har soldoggplanter vært ansett for å ha helt spesielle
egenskaper. Man mente at de skinnende dråpene kunne ha mirakuløs
virkning. I Tyskland ble soldoggblad lagt på sprit, og brennevinet, som
ble kalt Aqua
vitæ roris solis, ble hver morgen skjenket til kundene på apotekene.
Apotekene hadde i tidligere tider skjenkebevilgning, da de ikke kunne leve av bare å
tilberede og selge medisin.
Et
sagn forteller at da Maria sto og gråt ved Jesu kors, falt hennes tårer
ned på en soldoggplante. Der ble de liggende uten å tørke bort, selv om
solen skinte på dem. Det vannklare og seige slimet som skilles ut fra
kjertelhårene på bladene ble derfor kalt for "Jomfru Marias tårer".
Soldogg var lenge en plante som alkymistene viste stor interesse for, idet
de håpet at bladenes gullglinsende kjertelsekret kunne være et aktuelt råstoff
for å lage gulltinktur, eller alternativt en eliksir for udødelighet.
I
folkemedisinen ble soldoggblad brukt mot flere forskjellige lidelser.
Bladene kunne strykes på øynene for å få bedre syn, eller de kunne
brukes mot vorter, fregner, liktorner, helvetesild og ringorm. Innvortes
var de middel mot kikhoste, bronkitt, astma og malaria. Urten ble regnet
som et godt middel mot forkjølelsessår
og såre lepper.
Rundsoldogg i
dagens urtemedisin
Rundsoldogg
er en skarp, varmende, lindrende urt som har krampeløsende, slimløsende
og urindrivende virkning. Et av hovedvirkestoffene i soldogg er plumbagin
som virker antibiotisk på et bredt spekter av sykdomsfremkallende
bakterier, sopp og virus, inklusive streptokokker, stafylokokker og pneumokokker. Urten brukes innvortes i form av urtete eller som
fredigpreparater ved astma, kikhoste, bronkitt, influensa, dårlig fordøyelse
og magesår. Ved å virke avslappende på den glatte muskulaturen i åndedrettssystemet,
vil soldogg kunne minske krampene ved astma, kraftig hoste og kikhoste. Særlig
blandet med timian (Thymus
vulgaris) kan soldogg være nyttig mot hoste, en blanding som også
er godt egnet for barn. Selv med bare et lite innslag av soldogg vil en
slik blanding være mye mer effektiv enn bruk av timian alene.
Soldogg ordineres også
mot magesår, åreforkalkning og sykdommer i urinorganene. Vanlig dosering
ved bruk som urtete er 1-2 teskjeer tørket urt til en kopp kokende vann som
får trekke i 10-15 min før urten siles fra. Teen drikkes mellom måltidene tre
til fire ganger
daglig. Det synes som tørket urt har noe svakere virkning enn den friske
planten. Av tinktur tar man 1-2 ml tre ganger daglig. Innvortes bruk av
rundsoldogg kan gi en harmløs farging av urinen.
På grunn av de
proteinnedbrytende enzymene i bladsaften, kan soldogg også i våre dager være
verdt å forsøke til behandling av vorter, treller og liktorner.
Homøopatisk middel
Rundsoldogg
brukes også i homøopatien. Som utgangspunkt for det homøopatiske
preparatet Drosera brukes hele den friske planten i blomst, som får
trekke i alkohol. Drosera brukes mest til behandling av krampeaktig
hoste og regnes som spesifikk for kikhoste. Det finnes indikasjoner på
at Drosera også kan være nyttig til å behandle adferdsproblemer,
særlig hos barn. Middelet passer best for barn som er rastløse,
engstelige, gretne og mistroiske. Drosera kan også gis for
voksesmerter i barndommen, særlig hvis de ledsages av følelsesmessig
ubalanse. Symptomene kan omfatte stive ankler og smerter i ledd og ben som
særlig rammer hofter og lår.
Innsamling av
soldogg
Rundsoldogg
for kommersielt bruk høstes hovedsakelig i Finland, hvor det angis at
20-25 millioner planter årlig blir samlet i naturen. Siden arten er
temmelig vanlig også i store deler av Norge, kan kommersiell innsamling være
aktuelt også her. Arten smalsoldogg (Drosera anglica) angis å
kunne brukes på tilsvarende måte som rundsoldogg. Også
tettegras
(Pinguicula vulgaris) har mange av de samme medisinske egenskapene
som soldogg-artene. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Personer med lavt blodtrykk må advares mot bruk av drogen. Om den inntas i lengre tid, kan man få smerter som minner om revmatisme.
Brukt utvortes må plantesaften bare smøres på der det trengs, da den
ellers kan virke irriterende på huden. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
|
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
|
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
|
Heino,
Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
|
Hermansen,
Pål: Vakre vekster i skog og eng.
Oslo, Universitetsforlaget 1988. |
|
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal. Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
|
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
|
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
|
Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
|
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
|
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm
& Søn AS 2002. |
|
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
|
Príhoda, Antonin; Ladislav Urban & Vera
Nicová: The Healing
Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
|
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New
Jersey, Herbacy Press 2003. |
|
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
|
|
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 29.07.2009 |
|
|
|
|
|