|
TETTEGRAS |
|
Pinguicula vulgaris |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Mjølkekross, mjølkegras, kjesegras,
ystegras, sprenggras, tettgubbe, tussebittgras, ringormgras m.fl. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Pinguicula vulgaris
L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Tätört, Vanlig tätört, Vanlig fetört, Hårgula. |
| DANSK: Vibefedt, Almindelig vibefedt. |
|
ISLANDSK: Hleypsigras, Lyfjagras. |
|
FINSK:
Siniyökönlehti, Yökönlehti. |
| ENGELSK: Butterwort, Common butterwort, March violet, Yorkshire sanicle,
Earning-grass. |
| TYSK: Gewöhnliches Fettkraut, Blaues Fettkraut, Echtes Fettkraut, Gemeines Fettblatt. |
|
FRANSK: Grassette vulgaire,
Caille-lait. |
|
SPANSK: Grasilla. |
| |
| FAMILIE |
| Blærerotfamilien (Lentibulariaceae). |
|
 |
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Flerårig
plante med gulgrønne, slimete blad som sitter i en rosett. På den ca. 10
cm lange, kjertelhårede blomsterstengelen sitter det en mørkeblå blomst
med hvite hår innvendig og lang, spiss nektarspore. Blomsten kan i noen
tilfeller være svært lys. Vokser på fuktige, næringsfattige steder og
skaffer seg ekstratilskudd av næringsstoffer ved å fange små insekter
på bladene. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Utbredt
i Nord- og Vest-Europa. I Norge vokser tettegras i fuktig eng, ved kilder,
i myrkanter og veigrøfter over hele landet, opp til 1600 moh. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Bladene,
som høstes midtsommers, brukes friske eller tørket.
Tettegras er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk
og er således å betrakte som legemiddel. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Slim, garvestoffer, benzoesyre, kanelsyre og valerianesyre. Kanelsyre har krampeløsende egenskaper.
I friske blad finnes små kjertler med en rekke fordøyelsesenzymer (bl.a.
protease, esterase og fosfatase). |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Krampeløsende,
hostedempende, sårhelende, helende på ulike hudplager. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Hoste,
kikhoste, hudlidelser som sår, eksem, ringorm, vorter og kløe etter
insektstikk. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Slektsnavnet Pinguicula
kommer av det latinske ordet pinguis, som betyr fett. Det viser til
bladenes tykke, fettaktige utseende. Tettegras er en av våre insektetende
planter. Bladene er på oversiden belagt med et slimlag som inneholder er
rekke enzymer som utsondres fra mikroskopiske kjertler. Disse enzymene gjør
at proteinene i de insektene som setter seg fast på bladene blir løst
opp og kan nyttiggjøres av planten.
Tettemelk av tettegras
Fra Norge og noen andre
land er det beskrevet at man lagde tettemelk ved hjelp av
tettegraset. Bladene fra noen planter ble lagt på bunnen av bøtta før
spenevarm melk ble helt over. Etter å ha stått i to-tre dager var melka
blitt sur og seig, og kunne holde seg lenge. Hvorvidt dette ga "ekte"
tettemelk, er stilt i tvil, da mange har prøvd dette også
i nyere tid, men har mislyktes.
Folkemedisinsk
anvendelse av tettegras
Tettegras ble en del
anvendt i folkemedisinen. Bladene har vært smurt på sår og vorter. Det
samme har man gjort mot ulike utslett som eksem og ringorm. Man kunne også
lindre kløen av insektstikk ved å gni på slimet fra bladene. Fra Wales
i England er det rapportert at tettegras er blitt brukt som et kraftig avføringsmiddel.
Tettegras er også brukt som hårmiddel. Man kunne enten gni bladene i håret
for å få en vakker gul farge, eller man brukte et avkok av tettegras til
hårvask. Avkok av bladene kokt sammen med fløte eller annet fett er
blitt brukt som salve på såre kuspener når de hadde buskapen på
fjellet om sommeren.
Medisinske
egenskaper
Tettegras har en krampeløsende
effekt, og selv om urten i våre dagers urtemedisin er lite brukt, kan
bladene anvendes som et hostedempende middel. Urtete laget av tettegras
kan lindre kronisk hoste, kikhoste og andre sykdommer i luftveiene. Dette
samsvarer med bruken av rundsoldogg (Drosera rotundifolia), som også
er en insektfangende plante med mye seigt slim på bladene.
Et homøopatisk middel er
blitt laget av tettegras. Dette brukes til behandling av kikhoste og nervøse
irritasjoner i halsen. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Ingen
opplysninger om mulige bivirkninger eller kontraindikasjoner er
funnet i tilgjengelig litteratur. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
| Furuset, Kjell: Tettegrasets rolle
i tettemelk. Blyttia 66 (2008): 55-62. |
| Hermansen,
Pål: Våre vakreste fjellplanter.
Oslo, Universitetsforlaget 1985. |
| Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
| Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
| Kaspersen,
Ardis: Folkemedisin fra hele landet.
Landbruksforlaget, 1994. |
| |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 07.08.2009 |
|
|
|
|
|