|
SOLBLOM |
|
Arnica montana |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Gullblom, jonsokblom, slåtteblom, slåttermann,
snusblad, tobakksblom, ringblom, hundablom, hestablom, hestafivel, hestesoleie,
stokksveve, ølkong. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Arnica montana
L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Slåttergubbe, Arnika, Hästfibla. |
| DANSK: Guldblomme,
Arnika, Volverlej. |
|
FINSK:
Etelän arnikki, Arnikki. |
| ENGELSK: Arnica,
European arnica, Mountain arnica,
Cure all, Leopard's bane, Mountain daisy, Mountain tobacco, Sneezewort, Tumblers,
Wolf's bane, Lambskin, Fallherb. |
| TYSK: Arnika, Berg-Wohlverleih, Berg-Arnika, Blutblume,
Bruchkraut, Fallkraut, Johannisblume, Kraftrose, Kraftwurz, Mahderblume,
Mutterwurz, Mägdeblum, Niessblum, Stichkraut, Wohlverleih, Wundkraut. |
|
FRANSK: Fleurs
d'arnica. |
|
SPANSK: Arnica. |
| |
| FAMILIE |
| Kurvplantefamilien
(Asteraceae). |
|
 |
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Solblom er en flerårig,
20-60 cm høy urt. De grunnstilte bladene er ovale til elliptiske, oftest bredest
ovenfor midten, kjertelhårete på oversiden. Stengelbladene fåtallige,
oftest bare to, motsatte og linje-lansettformede. Blomsterkurvene er gule,
prestekragelignende, 50-80 mm i diameter, og sitter enkeltvis på lange stilker.
Planten har en aromatisk duft, men en meget bitter smak. Blomstrer i mai - august. Vokser på nøytral eller svakt sur jord
i fuktige skogenger. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| I fjellstrøk i
Mellom-, Sør- og Øst-Europa og i Sibir. I Norge kan man finne solblom viltvoksende i lavereliggende strøk i
Sør-Norge, men planten har etter hvert blitt så sjelden at den nå er
angitt som 'sårbar' i Rødlistebasen. Planten vil ikke overleve på
marker som blir gjødslet med kunstgjødsel. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Arnicae
flos: Kronbladene av solblom. Arnicae radix: Roten av
solblom. Arnicae folia: Bladene av solblom. Arnicae herba:
Hele
urten av solblom. Arnicae tictura:
Arnikatinktur. Blomstene samles i begynnelsen av blomstringstiden, røttene om høsten. Blomstene tørkes ved 40-45
°C, røttene ved 70 °C.
Arnica brukes også homøopatisk fortynning, og fås kjøpt som
homøopatmiddelet ARNICA. Dette middelet fås i ulike potenser, og
ARNICA D6 er det vanligste til "husbruk". Solblom er i følge Urtelisten fra Statens
legemiddelverk klassifisert som reseptpliktig legemiddel
(omklassifisert fra legemiddel 1/2 2008). Dette gjelder urten og
er basert på dens giftighet ved innvortes bruk. Arnikatinktur og
andre produkter med solblom som bare skal brukes utvortes, omfattes
ikke av denne klassifiseringen, og fås kjøpt fritt på apotek. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Bitterstoffer, eteriske oljer, chinoner, garvestoffer, inulin
og cholin. I blomsterdrogen er det rikelig med flavoner og andre
stoffer. Innholdsstoffet helenalin
virker i små doser stimulerende på hjerte og åndedrett, samtidig som
blodtrykket senkes, men stoffet er et allergen som kan forårsake hudbetennelser hos noen personer. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Smertestillende,
betennelseshemmende, antibiotisk, bakteriedrepende, galledrivende,
urindrivende, hjertestyrkende og
blodtrykkssenkende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Arnikatinktur:
Forstuvninger, støt, kvestelser, bloduttredelser, blåmerker, slagskader,
brnnskader, opphovninger, herpes,
kviser, revmatisme, artritt, hemoroider, insektstikk, slimhinnebetennelser i munn og svelg,
og betennelse i hårsekker og neglrot. Homøopatisk Arnica:
Sjokk, smerter, sår, forbrenning, insektstikk og kramper. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Arnikatinktur
Solblom brukes sjelden i form av urtete. Det er som
tinktur (sprituttrekk) og homøopatisk middel at planten har fått sin popularitet. Arnikatinktur var
i Norge et vanlig husråd helt opp til for få år siden, og er fremdeles
å få kjøpt på apoteket. Arnikatinktur skal fortynnes med vann før den
brukes til omslag. I salver, eller som tilsetning til fotbad eller i badevannet i
et badekar, brukes den ufortynnet.
Ved utvortes bruk medfører
arnikatinktur en lokal irritasjon av vevet, noe som øker blodgjennomstrømningen.
Dessuten er den eteriske oljen betennelseshemmende og bakteriedrepende.
Virkningen skyldes innholdet av flavonoider og seskviterpenlaktoner.
Ved hyppig og langvarig utvortes
anvendelse kan det forekomme hudbetennelse med blæredannelse, noe som
skyldes en allergisk reaksjon. Av den grunn bør arnikatinktur alltid
fortynnes med vann (1:1), og ikke brukes ukritisk. Det var tidligere
alminnelig å bruke Arnica innvortes som hjertestyrkende middel,
men dette må kraftig frarådes da seskviterpenlaktonene er meget giftige.
Solblom i form av arnikatinktur brukes primært til
behandling av forstuinger, opphovninger, bloduttredelser, kvestelser med intakt hud, revmatiske smerter,
betennelse i hårsekker og neglerøtter, infiserte insektstikk og
brannskader. Mot halsvondt, heshet og slimhinnebetennelser i munn og svelg
kan den brukes som gurglevann. Man bruker da et halvt glass vann tilsatt
10 dråper arnikatinktur. Brukt utvortes kan solblom også
framskynde heling av benbrudd. Ved akutt betente hemoroider kan det hjelpe
med et omslag av fortynnet arnikatinktur.
Ved lettere brannskader
(overflatiske og med mindre utstrekning enn en håndflate) kan arnika
motvirke at det dannes blemmer, under for utsetning av at den anvendes
umiddelbart etter brannskaden. Først må imidlertid huden avkjøles med
kaldt vann. Deretter kan man lage et omslag med gasbind som dynkes med
fortynnet arnikatinktur. Dette våre omslaget kan sitte på et døgn, og
det har smertelindrende virkning. En forutsetning for å kunne bruke
arnika på forbrenninger, er at det ikke har gått hull på huden.
Tilberedning av
arnikapreparter
For å lage et uttrekk,
bruker man 1 spiseskje (ca. 2 g) tørkede eller friske blomster av
solblom til 1 dl kokende vann. Dette får trekke under lokk i 5-10
minutter, og uttrekket kan da brukes til omslag eller som gurglevann.
Tinktur lages av blomster i 70 % sprit i forholdet 1 vektdel blomster
til 10 volumdeler sprit. Denne tinkturen blandes med 10 deler vann når
den skal brukes til omslag eller gurglevann. Man kan også lage
arnikaolje ved å bruke 1 del blomster til 5 deler olivenolje. Salver med
solblom kan lages enten med arnikatinktur eller med arnikaolje.
Homøopatmiddelet
Arnica
Homøopatisk Arnica tas helst
innvortes og brukes ved sjokk, smerter, sår og andre skader, samt blødning
forårsaket av skader. For foreldre med barn er dette et nyttig middel, da
det virker hurtig og effektivt på barn har falt og slått seg.
Homøopatisk Arnica brukes ellers ved følelsesmessige sjokk, f.eks. ved en
persons bortgang.
Arnica kan dempe muskelstivhet,
noe som er vist i en norsk studie på maratonløpere. Under Oslo Maraton i
1995 brukte 50 deltagere homøopatisk Arnica kvelden før løpet, rett før løpet,
etter gjennomført løp samt morgen og kveld tre dager etter løpet.
Konklusjonen av forsøket, som ble betalt av Norges Forskningsråd, er at
maratonløperne som fikk Arnica var mindre plaget av muskelstivhet
den siste delen av løpet og mindre støle etter endt løp. Dette er en
velkjent virkning av Arnica, og midlet anbefales derfor ved store
fysiske anstrengelser. Da Cato Zahl-Pedersen og hans venner gikk på ski
til Sydpolen, hadde de også med seg Arnica og tok middelet hver
dag mot stølhet. Homøopatisk Arnica
brukes helst i potensene D6, D12 eller D30. Tre piller får smelte under
tunga, og det er viktig at man ikke spiser eller drikker noe i halvtimen
etter at man har inntatt et homøopatmiddel.
Arnica er et av de mest solgte homøopatiske
midlene.
|
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Brukes ikke innvortes annet enn i homøopatisk form, og ikke utvortes ved rifter
eller åpne sår i huden. Må ikke brukes utvortes over lang tid sammenhengende,
da det kan gi
betennelsesreaksjoner i huden, ødemer, blæredannelser eller allergisk
betinget eksem. Ingen restriksjoner på utvortes bruk for gravide og ammende. Ingen interaksjoner med medisiner er kjent.
Forgiftninger
har forekommet etter inntak av større doser sprituttrekk av planten (Arnikatinktur).
Symptomene har vært irritasjon i munn, svelg og magetarmkanal,
brekninger, feber, pustebesvær, lammelser og bevisstløshet. Behandling på
sykehus består av ventrikkelskylling, medisinsk kull og symptomatisk
behandling. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
| Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
| Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
|
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
| Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs
and
Related Remedies. Fourth edition.
New York &
London,
The
Haworth Herbal Press 1999. |
| Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
| Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
| Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
| Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
| Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
| Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.
London, Churchill Livingstone 2000. |
| Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
| Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
| Treben, Maria: Health from God's Garden.
Rochester, Thorsons Publishing Group 1987. |
| |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 28.12.2009 |
|
|
|
|
|