Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SVARTHYLL   

SVARTHYLL
Sambucus nigra
 
ANDRE NORSKE NAVN
Hyll, hærsbutre, glad gutt.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Sambucus nigra L.
I Nord-Amerika brukes arten amerikansk hyll (Sambucus canadensis L., syn. Sambucus nigra canadensis (L.) Bolli.) på samme måten som svarthyll brukes i Europa.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Fläder, Äkta fläder, Hyll.
DANSK:  Almindelig Hyld.
ISLANDSK:  Svartyllir.
FINSK:  Mustaselja.
ENGELSK: Elder, Black elder, European elder, Common elder, Bore Tree, Pipe tree, Tree of music, Tree of medicine, Danewort, Sambu.
TYSK:  Schwarzer Holunder, Schwarzer Hollunder, Flieder, Fleder, Holler, Holder.
FRANSK:  Sureau noir, Grand sureau, Sureau.
SPANSK:  Saúco.
 
FAMILIE
Svarthyll har tidligere vært ført til kaprifolfamilien (Caprifoliaceae), men er i siste utgave av Lids flora plassert i moskusurtfamilien (Adoxaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av svarthyll
Svarthyll avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Svarthyll er en busk eller lite tre som kan bli opptil 7 m høyt. Barken på eldre stammer er gråbrun, ofte oppsprukket med mange korkporer. Unge årsskudd er glatte og grønne. Barken har en ubehagelig lukt. Bladene er motsatte og ulike finnete, med 5-7 ovale, spisse småblader. Svarthyll blomstrer i juni/juli med gulhvite blomster i opptil 20 cm brede, flate skjermlignende blomsterstander ytterst på greinene. Blomstene har en sterk og karakteristisk duft som tiltrekker bestøvende insekter. Svarthyll får blåsvarte, bærlignende steinfrukter i store klaser. Når bærene modnes i september, blir klasen bøyd nedover av vekten.
 
UTBREDELSE
Svarthyll har sin naturlige utbredelse i Europa, Asia og Nord-Afrika. Planten er ikke opprinnelig viltvoksende i Norge, men kom til oss som kulturplante i tidlig middelalder eller tidligere. Selv om planter en sjelden gang forviller seg, finnes svarthyll her i landet primært i tilknytning til hager. Om man finner et svarthylltre i naturen, er det sannsynligvis på et sted hvor det i gamle dager fantes en husmannsplass eller annen bosetting. Slike forvillete trær kan finnes i kyststrøk fra Oslo til Møre og Romsdal. 

Amerikansk hyll (Sambucus canadensis) er utbredt i østlige Nord-Amerika i området fra Nova Scotia til Florida, og vestover til Manitoba og Texas.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Alle deler av svarthylltreet (blad, bark, blomster og bær) har gjennom tidene vært brukt medisinsk. I våre dagers urtemedisin er det primært blomstene og saft fra bærene som anvendes. Blomstene (Sambuci flos) samles ved at hele blomsterklaser klippes av treet og tørkes raskt ved temperatur opptil 35 °C. Bærene (Sambucus fructus) høstes når de er modne.

Det homeopatiske middelet Sambucus lages av friske blad og blomster av svarthyll, som finhakkes og trekkes i alkohol, før det fortynnes og potenseres.

Svarthyll er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Blomstene inneholder 0,03-0,14 % eterisk olje, flavonoider (kaempferol og quercetin), quercetinglykosider (rutin, isoquercitrin og hyperosid), triterpener (ursolinsyre, oleanolinsyre, alfa- og beta-amyrin), steroler, klorogen- og kaffesyre, garvestoffer, pektin, sukkerstoffer, slim og en liten mengde av blåsyeglykosidet sambunigrin.

Fruktene inneholder flavonglykosidene rutin, isoquercitrin og hyperosid, antocyanglykosidene sambucyanin og chrysanthemin, 3 % garvestoffer, spor av eterisk olje, fruktsyrer (sitron-, eple- og vinsyre), sukker, karotin og vitamin C (100 mg/kg friske bær).

Bladene inneholder triterpener (lik de som finnes i blomstene), cyanogene glykosider inkl. sambunigrin, flavonoider (kaempferol, quercetin), quercetinglykosider (rutin, isoquercitrin og hyperosid), fettsyrer, alkaner og garvestoffer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Blomstene er bitre og avkjølende, og virker svettedrivende (varm te), urindrivende (kald te), avførende, slimløsende, katarrdempende, krampeløsende, leverbeskyttende, blodrensende, nerveberoligende, angstdempende, avslappende, betennelseshemmende og styrker kapillærårenes vegger.

Bær og saft er søt, mildt bitter og avkjølende, og virker virushemmende, svettedrivende, urindrivende, avførende og antirevmatisk.

Barken virker purgativt (kraftig avførende), brekningsfremkallende og urindrivende. Bladene er utvortes bløtgjørende, sammentrekkende og sårhelende, innvortes stoffskiftestimulerende, purgativt, slimløsende, urindrivende og svettedrivende. 

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Svarthyll kan brukes ved infeksjoner i de øvre luftveier, tette bronkier, halskatarr, forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, betente mandler, øreinfeksjon, allergi, astma, revmatisme, gikt, urinsyregikt, leddbetennelse, angst, depresjon, øyebetennelser, urinveisplager, sår hals, kutt, skader, sår, brannsår, solbrenthet, irritert hud, frostknuter, hudutslett, eksem og trigeminusnevralgi. Svarthyllblomster er særlig nyttig for rastløse eller irritable barn under utbrudd av infeksjoner og sykdommer med utslett. Bladene av svarthyll har vært brukt utvortes ved skrammer, forstuinger, skader og frostknuter. 

 
OMTALE AV SVARTHYLL

Innledning

Det finnes en overflod av legeråd knyttet til svarthyll. Få andre europeiske planter har vært så høyt verdsatt for sine medisinske egenskaper som dette treet. Nesten alle delene av planten kunne brukes terapeutisk og svarthylltreet er nærmest for et helt medisinskap å regne.

Svarthyll ved febersykdommer

Innenfor urtemedisinen er svarthyllblomster en av de mest brukte drogene for å øke kroppens utskilling av svette, noe som er gunstig ved febersykdommer. Urten kan gis ved sykdommer i luftveiene, som forkjølelse, influensa, betente mandler og halskatarr, og til barn ved meslinger og vannkopper for å få fram utslettet og sette fart i helbredelsen. Ved de første tegnene på sykdom, som verking i kroppen, sår hals, frysninger, rastløshet og feber, vil hylleblomst kunne hjelpe til å stimulere blodomløpet og forårsake svetting. Svarthyllblomster virker ved at de øker følsomheten til kroppens varmereguleringssenter, slik at man har lettere for å svette når man blir utsatt for varmeirritasjon. Hvis man ønsker at kroppen skal begynne å utskille svette, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å drikke svarthyllte, man må også utsette den for en varmeirritasjon. Dette gjør man enklest ved å drikke svarthyllteen så varm som mulig. Hvis man heller vil drikke svarthyllteen kjølig, kan man skape varmeirritasjon ved å legge seg i en varm seng med et ekstra ullteppe rundt seg.

Svarthyllte lages av én til to spiseskjeer tørkede svarthyllblomster som kokes opp med 0,5 liter vann. Dette skal deretter stå og trekke tett oppunder kokepunktet i rundt fem minutter før man siler teen og drikker den så varm som mulig. Ved behov kan teen søtes med en teskje honning. I mange såkalte forkjølelsesteer pleier man å blande inn litt lindeblomster (Tilia cordata) sammen med svarthyllblomstene. Dette gjøres fordi de to urtene gjensidig styrker hverandres virkning, og man får på den måten satt i gang svettereaksjonen enda mer effektivt.

En effektiv urt ved luftveisinfeksjoner

Svarthyllblomster synes å ha en spesiell evne til å løse problemer knyttet til luftveissystemet, bl.a. ved at den slimløsende virkningen kan hjelpe til å få ut slim fra luftveiene. Drogen brukes derfor primært ved plager knyttet til bronkier, munn og hals (munnsår, halskatarr og betente mandler), og ved bihulebetennelse og ørebetennelse. Når man også tar med den svettedrivende virkningen, er det lett å forstå at dette er et ideelt middel ved influensa og forkjølelse, men det kan også brukes ved lungebetennelse (såfremt andre nødvendige tiltak samtidig blir satt i verk). Virkningen av svarthyllblomster på de øvre luftveiene blir ytterligere styrket på grunn av urtens betennelseshemmende virkning, og med sin beskyttende virkning på luftveienes slimhinner blir drogen også anbefalt ved astma og allergier.

Svarthyll har en urindrivende og avførende virkning

Gjennom styrking av nyrefunksjonen og den urindrivende virkningen, kan svarthyllblomster med hell benyttes ved nyrestein, revmatisme, artritt og urinsyregikt. Mange revmatikere setter stor pris svarthyllte fordi den angivelig minsker smertene. Spesielt anbefales en vår- eller høstkur hvor man daglig drikker 2-3 kopper urtete laget av svarthyll, gjerne blandet med like deler løvetannblad (Taraxacum officinale) for samtidig å rense leveren. Særlig bærene og barken, men også blomstene av svarthyll, har et godt ry for å kunne regulere aktiviteten i tarmene. Selv om urten er svakt avførende, vil den også kunne dempe diaréer og sørge for at en gunstig bevegelse i tarmene opprettholdes.

Svarthyll virker avslappende

En annen faktor som vi skal huske på, er at svarthyllblomster er nerveberoligende og har en avslappende virkning på kroppen. De er derfor effektive når man sliter med stress, rastløshet, angst og depresjon, og kan hjelpe til å fremme en helbredende hvile. En evt. tørrhoste vil ikke være så stressende, høy kroppstemperatur vil bli senket og pulsen vil dempes, og på toppen av det hele er det en direkte påvirkning på nervesystemet som fører til avslapping av funksjonen til de indre organer. Den som er plaget, bør være svært takknemlig for kombinasjonen av disse egenskapene hos svarthyll. En varm urtete av svarthyllblomster ved kveldstid sørger for rolig søvn, og er særlig nyttig for rastløse eller irritable barn under utbrudd av infeksjoner og sykdom.

Utvortes bruk av svarthyll

Et varmtvannsuttrekk av svarthyllblomster, eller en salve som inneholder svarthyll, kan brukes utvortes på kutt og sår, frostknuter, hudutslett, solbrenthet og betent eller irritert hud. Hylleblomstvann er et godt hudpleiemiddel, det renser og motvirker betennelser. Det er også blitt brukt til øyevask ved øyekatarr (konjunktivitt). Trette øyne kan kvikkes opp med kompresser dynket i hylleblomstvann. Svarthyllte kan brukes til munnskylling og som gurglemiddel ved infeksjon og betennelse i munnen og svelget.

Kombiner gjerne svarthyllblomster med andre urter

Svarthyllblomster kan gjerne kombineres med ryllik (Achillea millefolium). Ved forkjølelser og halsbetennelser går urten ellers svært godt sammen med peppermynte (Mentha x piperita) i forholdet to deler svarthyllblomster til en del mynteblad, en blanding som synes å ha en god katarrdempende virkning. Ved vanlig forkjølelse vil en blanding med like deler isop (Hyssopus officinalis) også kunne være fornuftig, men kanskje aller best en blanding av svarthyllblomster, ryllik og peppermynte i like deler.

Svarthyllsaft som influensamedisin

I 1992 lagde et team av israelske forskere ved Hadassah University Medical Center i Jerusalem en svarthyllekstrakt som var standardisert til å inneholde tre flavonoider, og som i laboratorieforsøk viste seg å virke på de mest vanlige stammene av influensavirus. Ekstrakten, som selges under navnet Sambucol®, er effektiv til å hemme influensavirusets evne til å trenge inn i cellene, og dermed begrense virusets infeksjonsevne. Det er funnet at pasienter som tar svarthyllsaft har høyere nivåer av antistoffer mot forkjølelse og influensa, noe som indikerer et styrket immunforsvar. 

Så langt har Sambucol® testet positivt mot 10 ulike virusstammer og er blitt brukt av hundretusener av personer, hvorav mange kan bekrefte at den er effektiv mot influensavirus. Det finnes svarthyllpreparater både i flytende form og som kapsler. De kan også brukes forebyggende når det er stor sjanse for at man kan bli smittet av influensa, og man følger da de doseringsanvisningene som er angitt på preparatet.

Trigeminusnevralgi

Et medisinsk forsøk ved universitetet i Praha i 1914 viste at svarthyllsaft tilsatt alkohol kunne kurere pasienter med trigeminusnevralgi (nervesmerter i ansiktet), en tilstand som leger selv i dag vanskelig finner bot for. Best var effekten når man blandet svarthyllsaft med alkohol i forholdet fire deler svarthyllsaft og en del 45 % sprit eller portvin. Daglig inntak skulle være 25 g av blandingen. Virkningen på de 48 pasientene som var med i studien var oppsiktsvekkende god, da trigeminusanfallet ga seg etter 10-14 minutter med denne drikken. Legene som utførte forsøket mente at de pasientene som hadde ansiktssmerter og som ikke reagerte positivt på denne behandlingen, antagelig hadde en annen plage enn trigeminusnevralgi. Har man nervesmerter i ansiktet, er det uansett ufarlig å prøve dette rådet.

Andre anvendelsesområder for svarthyllsaft

Plages man av munnsår (herpes simplex) har Sambucol® vist seg å kunne knekke dette viruset i løpet av forholdsvis kort tid. Det samme gjelder Epstein Barr-viruset, som anses å forårsake kyssesyken. For kolikk og diaré er en te laget av tørkede svarthyllbær sagt å være et godt middel. På samme måte som svarthyllblomster, har bærene blitt brukt ved sykdommer som revmatisme og urinsyregikt.

Homeopatmiddelet Sambucus

Av svarthyll blomster og blad lages det et homeopatisk middel som kalles Sambucus. Middelet brukes hovedsakelig ved luftveisproblemer, som astma, krupp, kikhoste eller bronkitt. Middelet passer best for personer som er gretne, rastløse og lettskremte, og som har en tendens til å skjelve.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Rot, bark og grønne plantedeler av svarthyll inneholder giftige alkaloider og blåsyreglykosider som kan gi kvalme, oppkast og diaré ved inntak i større mengder. Disse delene av svarthyll må derfor ikke brukes hvis de ikke foreskrives av lege eller terapeut. Tørkede blomster og modne bær er fastslått å kunne inntas i moderate mengder uten risiko. Overdosering av svarthyllblomster kan imidlertid forårsake brekning, diaré og kraftig økning i urinproduksjonen. I anbefalte doser er det ikke angitt restriksjoner på bruk av svarthyllblomster under graviditet og amming.

Svarthyllbær spist rå kan gi kvalme og oppkast, noe som kan skyldes giftstoffer i steinene. Giftstoffene forsvinner ved tørking eller koking. Derfor anbefales det å bruke saften av bærene i stedet for å spise hele, friske bær. I følge produsenten bør svarthyllpreparatet Sambucol® ikke brukes av gravide. I frisk tilstand kan alle deler av svarthyllplanten fremkalle allergiske reaksjoner.

 
Les også artikkelen Svarthyll - god å ty til ved forkjølelse og influensa, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av svarthyll
LITTERATUR
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Heino, Raimo: Naturlegeboka.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 1985.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003. 
Østen, Sverre: Kjerringråd og overtro.  Oslo, Orion Forlag A/S 1994.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 31.05.2016