Ingen av de angitte Epilobium-artene er nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men bør etter min mening ha samme status som geitrams (Epilobium angustifolium), som er klassifisert som ikke legemiddel i Norge.

Det finnes mange mjølke-arter

Det er den urtekyndige Maria Treben fra Østerrike, som med sin bok ’Helse fra Guds apotek’ skal ha æren for at mange nå kjenner til dunmjølke og andre småblomstrede Epilobium-arter som middel mot prostataplager. Det kan være vanskelig å skille de ulike artene i denne planteslekta fra hverandre, men da de fleste artene som finnes i Norge sannsynligvis har samme medisinske virkning som dunmjølken, er det ikke så kritisk om man ikke får tak i dunmjølke. Krattmjølke (Epilobium hirsutum) og kildemjølke (Epilobium alsinifolium) er langt vanligere planter enn dunmjølke i Norge, og bør være gode erstatninger hvis man skal ut i naturen å plukke urten selv. Og det kan være løsningen, da det i Norge kan være vanskelig å få kjøpt tørket dunmjølke. Maria Treben skriver at man kan bruke alle de småblomstrede mjølkeartene, men advarer mot stormjølke (Epilobium hirsutum) og geitrams (Epilobium angustifolium), som hun påstår ikke har samme virkning ved prostataproblemer. I annen urtelitteratur antydes det at også disse to artene kan ha en god virkning ved godartet forstørrelse av prostatakjertelen (benign prostata hyperplasi, BPH).

Dunmjølke ved prostatasykdommer

I følge Treben har dunmjølke så stor legende kraft at prostatasykdommer ofte kan forsvinne helt plutselig. Hun skriver at det finnes eksempler på pasienter som skulle opereres fordi urinen bare kom dråpevis, og som fikk hjelp av en eneste kopp dunmjølkete. For å være mer sikker på virkningen og for å få et varig resultat anbefales det imidlertid å drikke dunmjølkete over lengre tid. Mange som har hatt prostatasykdommer er blitt friske med dunmjølke, og da ofte uten operasjon. Hvis personen imidlertid har vært operert for sine prostataplager, vil dunmjølke kunne hjelpe mot svie og andre plager etter operasjonen. Vanlig dosering er én kopp dunmjølkete to ganger daglig. Teen lages ved å la en toppet teskje tørket dunmjølke trekke i 2 ½ dl kokende vann i ca. 10 minutter før urten siles fra. Den første koppen bør tas på fastende hjerte om morgenen, den andre ½ time før kveldsmåltidet.

Alt dette i følge Treben, som etter min mening i mange tilfeller gir folk litt for optimistiske prognoser ved selvbehandling med urter. Men selv om ikke alle blir hjulpet av hennes kurer, kjenner jeg til flere tilfeller fra Norge der personer har fått hjelp av å bruke småblomstrede mjølke-arter mot forstørret prostatakjertel. Om man ønsker å behandle denne lidelsen ved egenbehandling med urter, vil jeg likevel anbefale at man også søker bistand fra lege ved denne lidelsen.

En trygg urt

Barbara og Peter Theiss følger i sin bok 'Läkeörter för hela familjen' opp den positive omtalen som Maria Treben gir. De referer til en klinisk studie som bekrefter at te eller kapsler av dunmjølke er et effektivt og absolutt uskadelig middel mot prostataforstørring og dens følgesykdommer. Bruk av urten synes ikke å ha noen som helst bivirkninger, og kan være et første forebyggende middel mot denne plagen, et middel som enhver mann over 50 år burde ta regelmessig. De angir at det er et utmerket middel for langvarig bruk, og som understøttende behandling kan inntak av dunmjølke uten komplikasjoner kombineres med alle andre metoder for prostatabehandling, inklusive operasjon.

Slik virker dunmjølke

Når man bruker urten, vil symptomene kunne dempes merkbart og forholdsvis raskt, sier Theiss. Det er mulig at mange pasienter kan spares for operasjon ved jevnlig å drikke te av småblomstrede mjølke-arter, da forstørringen av prostatakjertelen enten kan bremses eller stoppe helt opp. Da dunmjølke virker betennelseshemmende og lett urindrivende, anbefales urten også til kvinner som lider av kronisk irritert urinblære eller akutt blære- eller urinveisinfeksjon. Dunmjølke er også angitt å kunne være til hjelp ved candida-infeksjon i munnen, tarmene og skjeden.

Ingen vitenskapelig bekreftelse på den tradisjonelle bruken er foreløpig tilgjengelig, men urten er kjent for å hemme prostaglandindannelsen, noe som kan forklare den betennelseshemmende virkningen, og fytosterolene kan være ansvarlige for virkningen ved prostatitt.

Oppsummering av sikkerhet knyttet til de småblomstrede Epilobium-artene: Ingen data er tilgjengelig angående sikkerhet ved bruk av gravide eller ammende. Problemstillingen er imidlertid lite relevant, da disse plantene primært anvendes av menn mot plager knyttet til prostatakjertelen.

I prinsippet er urter med høyt innhold av garvestoffer kontraindikert (eller i det minste ugunstig å innta) ved forstoppelse, jernmangelanemi og underernæring. Det relativt høye garvestoffinnholdet er også grunnen til at man kanskje ikke bør ha et langvarig og sammenhengende inntak av Epilobium-arter.

http://www.smallfloweredwillowherb.com/

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.