Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KAMILLE   

KAMILLE
Matricaria recutita
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kamilleblom, kannelblom, kvitblom, moderurt. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Matricaria recutita L.
Chamomilla recutita (L.) Rauschert
Matricaria chamomilla L.
Chamomilla officinalis Koch
Chrysanthemum chamomilla Bernh.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kamomill, Äkta kamomill, Sötblomster.
DANSK:  Vellugtende Kamille, Ægte Kamille, Moderurt, Pigeurt.
ISLANDSK:  Kryddbaldursbrá.
FINSK:  Kamomillasaunio.
ENGELSK:  Chamomile, German chamomile, Hungarian chamomile, Common chamomile, Wild chamomile, Sweet chamomile, Scented mayweed.
TYSK:  Echte Kamille, Germeine Kamille, Frauenblume, Johannisköpfchen, Mägdeblume, Ramerian.
FRANSK:  Camomille, Camomille vraie, Camomille commune, Matricaire.
SPANSK:  Camomilla, Manzanilla.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).

Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kamille
Kamille avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Kamille er en ettårig, 10-50 cm høy urt. Den har en glatt, opprett stengel med blad som er 2-3 dobbelt finnete, og med smale, broddspisse fliker. Tallrike blomsterkurver med gule rørkroner i midten og hvite tungekroner langs randen. Tungekronene bøyer seg etter hvert nedover. Blomsterfestet er kjegleformet og innhult (noe som skiller ekte kamille fra lignende arter, se bildet). Fruktene er klebrige i fuktig vær. Hele planten har en behagelig, eplelignende duft.
 
UTBREDELSE
Kamille er opprinnelig viltvoksende i Europa, Asia og Nordvest-Afrika, og er nå naturalisert i USA. Urten dyrkes kommersielt i Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Tyskland, Tyrkia, Spania, Egypt og Argentina.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Chamomillae flos, eller Matricariae flos: Kamilleblomster. De nylig utsprungne blomstene plukkes med høyst 2 cm lange skaft. Innsamlingen må skje i helt tørt vær og blomsterkurvene må straks etterpå legges utover til tørking, noe som bør skje ved temperaturer opptil 35 ºC. Tørket droge oppbevares i tette beholdere, beskyttet mot lys og fuktighet. Omkring 5 kg friske blomster gir 1 kg tørket droge.

Det homeopatiske middelet Chamomilla lages av hele den friske planten som høstes når den står i blomst. Urten finhakkes og trekkes i alkohol før væsken filtreres og potenseres.

Kamilleblomster er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Blomstene inneholder eterisk olje (opptil 3 %) med L-alfa-bisabolol og farnesen, samt matricin som omdannes til det blåfargde chamazulen. I tillegg finnes flavonoider (apigenin, quercetin, patulitrin m.fl.), kumariner (umbelliferon, herniarin m.fl.), salisylsyre, kamomillaeter, enoleterpolyin og en rekke andre farmakologisk virksomme stoffer.

Innholdsstoffene i kamille gjør at urten har et svært bredt spekter av medisinske egenskaper: Den eteriske oljen virker avslappende, men er også svakt antiseptisk, betennelseshemmende og fordøyelsesfremmende. Flavonoidene er svakt urindrivende, kumarinene er krampeløsende og virker på glatt muskulatur. Seskviterpenene er bitre og er et styrkemiddel for leveren og stimulerer dermed fordøyelsen, en effekt som også støttes av bitre glykosider. Salisylsyren virker betennelseshemmende og smertestillende, og garvestoffer virker sammentrekkende på tarmslimhinnene og demper diaréer.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Betennelseshemmende, beroligende, krampeløsende, avslappende, innsovningsmiddel, nervestyrkende, fordøyelsesfremmende, anti-allergisk, smertestillende, sårhelende, kløestillende, antiseptisk, bakteriehemmende, sopphemmende, urindrivende, svettedrivende og reduserer tarmgass.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Magesår, sår på tolvfingertarmen, for mye magesyre, mage- og tarmkatarr, mellomgulvsbrokk, Crohns sykdom, irritabel tykktarm, mageknip, mye tarmgass, kolikk, diaré, appetittløshet, hemoroider, menstruasjonssmerter, kramper i galleblære og galleveier, gikt, isjias, forkjølelse, influensasmerter, migrene, nevralgier, reisesyke, bronkitt, snue, astma, allergi, eksem, kløe, bleieutslett, solbrenthet, furunkler, skinnebeinsår og andre sår, tannkjøttbetennelse, sprukken hud, angst, depresjoner i overgangsalderen og søvnproblemer.
 
OMTALE AV KAMILLE

Innledning

Kamille er en urt vi bør dyrke i egen hage. De medisinske hovedvirkestoffene i blomstene er i all hovedsak knyttet til den eteriske oljen i planten. Eteriske oljer fordamper lett, og i kamille som er lagret i mer enn ett år er innholdet av virkestoffer derfor sterkt redusert.

Den kamillen vi kjøper i løs vekt eller i teposer i helsekostforretningen er vanligvis dyrket i utlandet og kan være flere år gammel. På tørka kamilleblomster som fås kjøpt i løs vekt, kan vi merke dette godt både på fargen og lukten. Blomstene er ofte grå eller brune, og kan nesten helt mangle den eplelignende duften som ferskere kamilleblomster har. Den vanlige kamillen er en ettårig plante som må vokse opp fra frø hvert år. Frøene er vanlig handelsvare og derfor enkle å få tak i.

En viktig urt for mage og tarmer

Den viktigste bruken av kamille i våre dager, er som middel mot magesår og sår på tolvfingertarmen, ved mage- og tarmkatarr, til å lindre kolikk, til heling av utvortes sår og andre hudplager, som et avslappende middel, og til å lette symptomene ved forkjølelse og influensa. I følge den kjente tyske legen Rudolf Weiss bør kamille være førstevalget når det gjelder å dempe betennelser i mage- og tarmsystemet og fremme den langsiktige helbredelsen av magesår. Kamille demper ikke bare magesårsymptomene, men frambringer en reell helbredelse. Dr. Weiss skriver at man imidlertid må bruke store mengder kamille over lengre tid for effektivt å kunne helbrede magesår.

Ved fordøyelseslidelser har kamillete har vært brukt i hvert fall fra 1. årh. e. Kr. Urten virker mildt, men effektiv, og er svært velegnet til bruk på barn. Kamillete er fint til spedbarn som ikke tåler morsmelk, eller hvis de har kramper i magen, kolikk eller søvnproblemer. Kamille kan, i tillegg til å være et magesårmiddel, også brukes ved overskudd av magesyre, mage- og tarmkatarr, mye tarmgass, kolikk, mellomgulvsbrokk, Crohns sykdom og irritabel tykktarm.

Krampeløsende virkning

Komponenter i den eteriske oljen i kamille bidrar til den avslappende virkningen på glatt muskulatur. Andre innholdsstoffer virker også krampeløsende. Denne virkningen utnyttes ved kolikksmerter, menstruasjonssmerter og kramper i galleblære og galleveier. Videre er kamille svettedrivende, og det er blant annet denne egenskapen man utnytter når man bruker den ved forkjølelser. Den beroligende virkningen som angis av mange, skyldes ikke en påvirkning av sentralnervesystemet, men er en følge av den krampeløsende og betennelseshemmende virkningen til kamille.

Men kamille brukes også ved plager knyttet til nervesystemet, f.eks. ved søvnløshet. Kamilleteens beroligende virkning er også greit å kjenne til for de som har rastløse eller hyperaktive barn. Evnen til å virke på både fysiske symptomer og de underliggende psykiske spenningene, er en av de største fordelene med å bruke urter, som f.eks. kamille, ved alle stress- og angstrelaterte problemer.

Utvortes bruk av kamille

Giktsmerter kan dempes ved å gni inn fortynnet eterisk olje av kamille på det gjeldende stedet. Slik olje, eller salver som inneholder oljen, er rensende og lindrer kløende hudlidelser som for eksempel eksem. En kompress av kamilleblomster har vært brukt til behandling av isjias, og kan også hele sprukne og ømme brystvorter.

Kamille brukes ellers utvortes i form av omslag, eller i bad ved betennelsestilstander i hud eller slimhinner (gurgling, utskyllingsvæsker) og ved vanskelig helende sår som f.eks. skinnebeinsår. Et omslag lages ved å dyppe et tøystykke i en sterk urtete av kamille. Som munnvann er kamillete dobbelt virksom ved at den både hindrer betennelser og dreper eventuelle sykdomsfremkallende bakterier i munnhulen. Å skylle munnen med kamillete er et utmerket råd ved betennelser i tannkjøttet og mandlene.

Det er blitt hevdet at stoffet azulen i kamille også har antiallergiske egenskaper, men dette er ennå ikke sikkert bevist gjennom eksperimenter. Den gunstige effekten av kamille ved allergiske reaksjoner skyldes kanskje den betennelseshemmende virkningen.

Kamille i homeopatien

Det homeopatiske middelet Chamomilla lages av kamilleplanten. Middelet brukes gjerne ved stor irritabilitet og uutholdelig smerte, og kan gis ved tannfrembrudd, feber, kolikkaktige magesmerter med diaré, menstruasjonssmerter, fødselssmerter og ved såre eller betente brystvorter under amming. Chamomilla passer best for personer (særlig barn) med svært lav smerteterskel og som utviser sinne og tydelig irritabilitet. De er ofte overfølsomme og gretne, lette å såre og vanskelige å gjøre til lags. Dårlig humør, sinne og stress kan forverre de fysiske symptomene.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

I de store seriøse verkene om urtemedisin er kamille angitt som en svært sikker urt å bruke. Det er ikke angitt noen kontraindikasjoner, ingen interaksjoner med medisiner eller andre urter, ingen restriksjoner på bruk under graviditet eller amming, og det er ingen fare for overdosering eller skader ved langvarig bruk. Enkelte kilder angir at kamille kan virke allergifremkallende hos noen få ekstremt ømfintlige personer som reagerer på andre planter i kurvplantefamilien, men dette skjer så sjelden at det har mest teoretisk interesse.

 
Les også en artikkel om kamille, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av kamille
LITTERATUR
Bjertnæs, Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig behandling i 1000 år.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1997.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Phytoterapy. Fifty Vital Herbs.  London, Amberwood Publishing Ltd. 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Dragland, Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling av medisinplanter.  Ås, Forskningsparken i Ås 1996.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hoffmann, David: Herbs for a Good Night's Sleep.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Ody, Penelope: Joint Pains. London, Souvenir Press 2001.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Ottariano, Steven G.: Medicinal Herbal Therapy.  Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999.
Puotinen, C.J.: Herbal Teas.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1996.
Schar, Douglas: The Backyard Medicine Chest. An Herbal Primer.  East Sussex, Elliott & Clark Publishing 1995.
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
Tucker, Arthur O. & Thomas Debaggio: The Big Book of Herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 2000.
Wicklund, Miriam: Flere kjerringråd for hjem og helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1991.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd for bedre helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
Wright, Jill: IBS & Colitis.  Oxford, Herbal Health 2001.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.10.2015