Startside > Urtemedisin > Artikler > KAMILLE

Er du en av dem som har oppdaget at en kopp kamillete om kvelden gjør av du lettere faller i søvn? Det er du ikke alene om. En som forsket på kamille som medisinplante har beregnet at det i hele verden drikkes over en million kopper med kamillete hver dag. Det gjøres fordi folk vet at planten har en velgjørende virkning på mange av våre hverdagsplager, og at en kopp kamillete faktisk smaker ganske godt!

Dyrk din egen kamille

Kamille er en plante vi både kan og bør dyrke i vår egen hage. Med sin florlette vekst og et vell av små, hvite blomster er den en fryd for øyet. Kamille skal også virke forbedrende på jorden slik at andre planter seinere vil trives godt der det har vokst kamille. Dessuten er det en svært så trivelig og avstressende aktivitet å høste blomstene en solvarm sommerdag omgitt av summende insekter og den eplelignende duften fra kamilleblomstene. Hver enkelt blomst må knipes av for hånd, så det tar tid å høste et bed med kamilleplanter, men den tiden bør vi unne oss å bruke i vår travle hverdag.

Det er flere grunner for at vi skal dyrke vår egen kamille. De medisinske hovedvirkestoffene i kamille er knyttet til en eterisk olje i planten. Eteriske oljer fordamper lett, og i kamille som er lagret mer enn ett år er innholdet av virkestoffer derfor sterkt redusert. Den kamillen vi kjøper i løs vekt eller i teposer i helsekostforretningen er vanligvis dyrket i utlandet, og kan være flere år gammel. På tørka kamilleblomster som fås kjøpt i løs vekt kan vi merke dette godt både på fargen og lukten. Blomstene er ofte grå eller brune og kan nesten helt mangle den eplelignende duften som ferskere kamilleblomster har.

Mesteparten av den kommersielle kamilledyrkingen i verden foregår i dag i landene Argentina, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Polen og Slovakia, og i flere av disse landene er det til dels alvorlige jord- og luftforurensninger som kan føre til at drogene vi kjøper ikke er så rene som de burde være. Så hvis du ikke allerede er kamilledyrker, bør du til sommeren avsette et felt i hagen hvor kamillen får lov til å utfolde seg. Det bør være et solrikt sted, for med kamille er det som med mange andre medisinske planter, de produserer mest av de medisinsk aktive stoffene når de vokser varmt og solrikt.

Den vanlige kamillen er en ettårig plante som må vokse opp fra frø hvert år. Frøene er vanlig handelsvare og derfor lette å få tak i. Har du imidlertid først fått kamille inn i hagen, vil du ofte oppleve at den sår seg sjøl og kommer opp igjen både på det stedet den sto året før og på mange andre steder der den ikke var tiltenkt å skulle vokse. For at den skal så seg sjøl må du sjølsagt ikke ha plukket av alle blomstene året før.

Når man høster kamille plukkes bare blomstene.	Kamilleblomster lagt utover på et brett for tørking.

Slik kjenner du kamillen

Kamille tilhører kurvplantefamilien og er en av mange arter som har blomster med en gul knapp i midten og kvite kronblad. Det er to arter som dyrkes og brukes i urtemedisinen, vanlig kamille og romersk kamille. Romersk kamille skiller seg fra den vanlige kamillen ved å være flerårig, blomstene dufter forskjellig og den har en del andre innholdsstoffer. Historisk sett er vanlig kamille og romersk kamille ofte forvekslet og er blitt brukt om hverandre, slik at kamillete som kjøpes godt kan inneholde begge artene. Til tross for at de to artene ofte er blitt blandet sammen og kalt kamille, så er de kjemiske innholdsstoffene (særlig de eteriske oljene) forskjellige, så artene bør derfor behandles som to ulike droger. Vanlig kamille er den arten som er mest brukt på det europeiske fastlandet og i USA, mens romersk kamille er den mest kjente arten i Storbritannia.

Et sikkert kjennetegn som skiller vanlig kamille både fra romersk kamille og andre hviteblomstrende kurvplanter, er at blomsterfestet er innhult. Deler du en kamilleblomst i to vil det komme fram et hulrom som kan minne om formen på en livmor. Mange folkelige råd der kamille brukes for kvinnesykdommer kan henge sammen med den såkalte signaturlæren, da formen på blomsterfestet faktisk kan assosieres med livmoren. I følge signaturlæren vil en plante gi oss et tegn, en signatur, for hva den kan brukes til. Denne signaturen kan være knyttet både til form, farge, lukt og smak, og sjøl om denne ”læren” i våre dager blir betraktet som ren overtro, finnes det mange eksempler i urtemedisinen på at signaturlæren ”stemmer”.

Kamille har innhule blomster

Et virvar av navn

En sikker identifisering av planter som i eldre litteratur kalles kamille kan ofte være vanskelig da navnet er blitt brukt på ca. et dusin plantearter i seks ulike slekter i kurvplantefamilien. Men av alle disse plantene er det i forbindelse med urtemedisinen altså bare to arter som vi vanligvis tenker på. Fremdeles kan det være litt ugreit, for disse to artene har i løpet av de siste 20 årene blitt referert til under fem ulike latinske navn. Botanikeren Tucker holder imidlertid på Chamomilla recutita som det korrekte latinske navnet for vanlig kamille, men det er nå mer akseptert at det korrekte vitenskapelige navnet skal være Matricaria recutita. Navnet Matricaria chamomilla bør ikke lenger brukes.

Hos romersk kamille finner vi en lignende navneforvirring. I mange bøker utgitt før 1976 blir denne planten kalt Anthemis nobilis. I 1785 plasserte imidlertid den italienske botanikeren Carlo Allioni planten i slekta Chamaemelum, og ga den navnet Chamaemelum nobile. Etter å ha levd et liv i skjul i nærmere 200 år dukket, dette navnet opp igjen midt på 1970-tallet, og er av Tucker blitt foreslått som det rette navnet på arten.

Slektsnavnet Chamomilla er avledet av de greske ordene chamos (bakken) og melos (eple) og henspeiler på plantens lave vekst og det faktum at friske blomster har en eplelignede duft. Artsnavnet recutita (som egentlig betyr å ha frisk, ny hud) henviser til likheten mellom blomsterhodene med sine tilbakebøyde kronblad, og en omskåret penis. Jeg tipper du ikke visste at kamille er så sexy!

Kamille i folketro og tradisjonen

Tyskeren Ernstingius, som levde på 1700-tallet, skriver at det vel ikke finnes den husmor som ikke samler inn kamille på St.Hans-dagen. De tror det må skje på formiddagen før kl. 12, da den ellers ville miste sin kraft. Den egentlige meningen med dette var i virkeligheten å redde plantene fra heksene, for ble de ikke samlet før middag ville heksene senere på dagen grise dem til med sin urin på deres vei til heksesabattene!

De gamle oldtidslegene kjente også godt til kamillen. Hippokrates brukte kamille til å fremme menstruasjonen med og til rensing av barselkvinnen etter fødselen. Både Dioskorides og Plinius skriver at alle plantens deler, så vel rot som blad og blomster, fremmer menstruasjonen, hjelper den fødende og driver ut blærestein av urinen. Disse anvendelsesmåtene finner vi igjen hos mange andre urteboksforfattere opp gjennom tidene.

Mot tannpine skal man legge støtt kamille over øret på den siden som man har smertene! Og mot orm skal man smøre magen med en kamilleolje, fremstilt ved å la blomstene koke med olivenolje. Simon Paulli forteller også at biene ikke kan like lukten av kamille og at man kan bruke planten til å holde dem borte.

Det finnes ellers tradisjon for bruk av kamille i mange land rundt om i verden, både fra gammel tid og fra nyere tider. De gamle egypterne assosierte kamille med solen og brukte den til å behandle feber. Oldtidens grekere og indiske leger foreskrev kamille mot alt fra hodepine til nyre-, lever- og urinblæreproblemer. I England har den vært brukt som middel mot en lang rekke helseproblemer, bl.a. fordøyelsesproblemer, smerter, feber og uregelmessig menstruasjon. I Nord-Amerika er kamille brukt til sårheling og til forstyrrelser i kvinnenes reproduksjonsorganer. I Sør-Afrika brukes kamille mot kolikk, diaré og en rekke andre plager. Kamille er i våre dager oppført som en offisiell droge i 26 land.

Miriam Wicklund har i sine bøker om kjerringråd som hun har samlet i Norge, mange eksempler på bruk av kamille som husråd mot ulike plager. Kamillete kan i følge hennes kilder brukes til både  neglerotbetennelser, verkefinger, tannbyll, helvetesild, kløe, premenstruelle plager, sengevæting, leddsmerter, søvnløshet, vannkopper, forkjølelse, heshet og halskatarr. Et godt råd, som jeg sjøl har prøvd, dreier seg om å lindre ubehaget som kan oppstå hvis du har drukket for mye kaffe. Da kan det hjelpe å drikke en kopp kamillete, for kamille virker nærmest som en motgift mot koffein. Det fortelles at det faktisk kan være tilstrekkelig stikke nesen ned i en boks med kamille og trekke inn den behagelige duften.

En verdifull medisinplante

I Slovakia sies det at når man står foran en kamilleplante, bør man bøye seg i respekt for dens helbredende egenskaper. I Tyskland, hvor kamille er svært populær både som en kosedrikk og som medisin, blir den ofte kalt alles zutraut, som betyr at den er ”i stand til alt”. Kamille er da også i utstrakt bruk på nesten alle kontinenter til behandling av en lang rekke plager, alt fra oppblåst mage og verkesår til betennelser i hud og slimhinner. Den viktigste bruken av kamille i våre dager er som middel mot magesår og sår på tolvfingertarmen, ved mage- og tarmkatarr, til å lindre kolikk, til heling av utvortes sår og andre hudplager, som et avslappende middel, og til å lette symptomene ved forkjølelse og influensa.

I følge den kjente tyske legen Rudolf Weiss bør kamille være førstevalget når det gjelder å dempe betennelse i mage- og tarmsystemet, og fremme den langsiktige helbredelsen av magesår. Kamille demper ikke bare magesårsymptomene, men frembringer en reell helbredelse. Dr. Weiss skriver at man imidlertid må bruke store mengder kamille over lengre tid for effektivt å kunne helbrede magesår. En spesiell kur der man bruker kamille i behandling av magesår er i Tyskland også anerkjent av den konvensjonelle medisinen. Den kalles for ”Rollkur”, d.v.s. rullekuren, og det er akkurat hva den er. Pasienten skal bokstavelig talt rotere sakte for at kamillens virksomme substanser skal kunne nå alle deler av mageslimhinnen. Det gjøres på følgende måte: Først brygger man en sterk te av 3 ts kamilleblomster til en kopp vann. Den varme teen skal helst drikkes på fastende mage om morgenen før man står opp. Man begynner med å ligge 10 minutter på ryggen, deretter 10 minutter på høyre, respektive venstre side, og til sist på magen. Avsluttningsvis er det tid for et velgjørende, varmt kamilleomslag på magen, og hvile i sengen minst en halv time. Hele prosedyren gjentas hver morgen i ti dager. Til rullekuren kan det alternativt brukes en blanding av like deler kamilleblomster og sitronmelisseblad.  

Ved fordøyelseslidelser har kamillete har vært brukt i hvert fall fra 1. årh. e.Kr. Den er mild og effektiv, og meget velegnet til barn. Kamille kan i tillegg til å være et magesårmiddel også brukes ved overskudd av magesyre, mage- og tarmkatarr, mye tarmgass, kolikk, mellomgulvsbrokk, Crohn's sykdom og irritabel tykktarm.  H. Zeylstra, direktøren for verdens fremste skole for urtemedisin (School of Phytotherapy i Hailsham i England), gikk så langt som å kalle kamille for ”tarmenes mor”. Hvis du lider av kroniske mageproblemer er sannsynligvis hele fordøyelsessystemet svekket. Det som trengs for å bekjempe svakhet er kraft, og kraft er akkurat hva kamille har å gi til de som ofte lider av fordøyelsesproblemer, påstår Zeylstra. Urteleger har derfor oppdaget at de fleste problemer som måtte oppstå et eller annet sted mellom munnen og endetarmen kan bedres ved jevnlig bruk av kamillete. I denne forbindelse må ikke vanlig kamille forveksles med romersk kamille, som har en litt annen medisinsk virkning. Romersk kamille kan kalles ”hårets mor” siden den primært brukes i sjampoer og kosmetikk.

Hvorfor kamille virker

Omkring 120 kjemiske stoffer i kamille er så langt blitt kartlagt. Det dreier seg om 28 terpenoider, 36 flavonoider og ca. 52 stoffer i tillegg, alle med potensiell farmakologisk virkning. Det er ikke å undres over at kamillen da kan ha en helbredende effekt på mange ulike plager.  

Komponenter i den eteriske oljen i kamille bidrar til den avslappende virkningen på glatt muskulatur. Andre innholdsstoffer virker også krampeløsende. Denne virkningen utnyttes ved kolikksmerter, menstruasjonssmerter og kramper i galleblære og galleveier. Videre er kamille svettedrivende, og det er blant annet denne egenskapen man utnytter når man bruker den ved forkjølelser. Den beroligende virkningen som angis av mange, skyldes ikke en påvirkning av sentralnervesystemet, men er en følge av den krampeløsende og betennelseshemmende virkningen til kamille. Men kamille brukes også ved plager knyttet til nervesystemet, som ved søvnløshet. At kamille har en beroligende virkning som fremmer søvnen ble vist på et amerikansk sykehus der bruk av kamillete fikk ti av tolv hjertepasienter til å falle i søvn i løpet av ti minutter. Kamilleteens beroligende virkning er også greit å kjenne til for de som har rastløse eller hyperaktive barn.

Giktsmerter kan dempes ved å gni inn eterisk olje av kamille utblandet i en vegetabilsk olje på det gjeldende stedet. Slik olje, eller salver som inneholder oljen, er rensende og lindrer kløende hudlidelser som for eksempel eksem. Et kompress av kamilleblomster har vært brukt til behandling av isjias, og kan også hele sprukne og ømme brystvorter.

Kamille brukes ellers utvortes i form av omslag, eller i bad ved betennelsestilstander i hud eller slimhinner (gurgling, utskyllingsvæsker) og ved vanskelig helende sår som f.eks. skinnebeinssår. Et omslag lages ved å dyppe et tøystykke i en urtete laget av kamilleblomster som overhelles med kokende vann og får trekke i 10 minutter. Som munnvann er kamillete dobbelt virksom ved at den både hindrer tannkjøttbetennelse og dreper eventuelle sykdomsfremkallende bakterier i munnhulen.

En bemerkelsesverdig oppdagelse gjort i de seinere år viser en virkemåte for kamille som tidligere ikke har vært særlig påaktet. Det ble oppdaget av kamille kan inaktivere gifter produsert av bakterier, og derfor har en avgiftende virkning. Bindingen av bakteriegifter og den antibiotiske virkningen forklarer det faktum at å inhalere kamilledamp for sykdommer i de øvre luftveier og bihuler vil hjelpe til med å bedre allmenntilstanden, og er særlig effektiv når sykdommen er mest aktiv, altså når produksjonen av bakteriegifter er på det høyeste. Plantens evne til å motvirke betennelser er nesten like sterk som den vi kan oppnå gjennom enkelte betennelsesdempende tabletter som bare kan fås på resept.

Det er blitt hevdet at stoffet azulen i kamille også har antiallergiske egenskaper, men dette er ennå ikke sikkert bevist gjennom eksperimenter. Den gunstige effekten av kamille ved allergiske reaksjoner skyldes kanskje den betennelseshemmende virkningen.

En trygg urt

Som du skjønner er kamille en svært anvendelig plante som gjerne kan brukes i egenomsorgen ved mange ulike plager. Og det fine er at kamille regnes som en svært sikker urt å benytte. Millioner av mennesker drikker kamillete, og bare det skulle tilsi at det ikke er knyttet noen risiko til bruk av kamille. I en periode omkring 1980 ble det i noen vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler advart mot å drikke kamillete. Denne advarselen baserte seg på at det var påvist en allergisk reaksjon som kom etter at noen hadde drukket te med kamille. I en test der 25 personer som beviselig var allergisk mot planter i kurvplantefamilien drakk kamillete, viste kun to personer (8%) seg å være allergisk mot kamille. Det er imidlertid antatt at allergiske reaksjoner knyttet til kamilleblomster gjerne kan skyldes sammenblanding med, eller forurensning av andre, mer allergifremkallende planter slik som tunbalderbrå. Dette skulle være enda et argument for å dyrke din egen kamille, for da kan du være sikker på hva du høster. De som imidlertid med sikkerhet vet at de reagerer allergisk på planter i kurvplantefamilien, bør kanskje unngå kamille. Men i løpet av ca. 100 år (fra 1887 til 1982) ble det etter gjennomgang av all tilgjengelig litteratur funnet kun fem rapporter som dokumenterte en allergisk reaksjon på kamille, så noe stort problem er det i alle fall ikke.

I de store seriøse verkene om urtemedisin, er kamille angitt som en svært sikker urt å bruke. Det er ikke angitt noen kontraindikasjoner, ingen interaksjoner med medisiner eller andre urter, ingen restriksjoner på bruk under graviditet eller amming, ingen fare for overdosering eller skader ved langvarig bruk. Bare en mulighet for kontaktallergi hos ekstremt ømfintlige mennesker er angitt.