Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RØDKLØVER   

RØDKLØVER
Trifolium pratense
 
ANDRE NORSKE NAVN
Sukkertopp, sukkertust, søtekolle.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Trifolium pratense L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Rödklöver.
DANSK:  Rød-kløver.
ISLANDSK:  Rauðsmari.
FINSK:  Puna-apila.
ENGELSK:  Red clover, Coe clover, Meadow clover, Pink clover, Purple clover, Sweet clover, Trefoil.
TYSK:  Wiesenklee, Rot-Klee, Roter Wiesen-Klee.
FRANSK:  Triolet.
SPANSK:  Trébol.
 
FAMILIE
Ertefamilien (Fabaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av rødkløver
Rødkløver avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Rødkløver er en flerårig plante som er svært variabel. Planten har vanligvis trekoblede blad, men "firkløvere" finnes ofte. Småbladene har en hvit, halvmåneformet flekk på midten. Blomstene er rødaktig purpur eller rosa, og sitter i kuleformede hoder. Rødkløver vokser hovedsakelig på kulturmark, og er en verdifull fôrplante. Planten har evnen til å binde atmosfærisk nitrogen, og virker således jordforbedrende.
 
UTBREDELSE
Rødkløver er naturlig utbredt i Europa, Nord-Afrika og det vestlige og nordlige Asia. Arten er dyrket og naturalisert i USA og Australia. Rødkløver er vanlig i hele Norge, både som viltvoksende plante og dyrket i eng.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Blomsterhodene benyttes i urtemedisinen. De høstes ved begynnende blomstring om sommeren, og tørkes. Blomster som springer ut om høsten er ikke så søte som de første blomstene som kommer om sommeren. Tørkede rødkløverblomster oppbevares tørt og mørkt slik at de beholder fargen. Blomstene brukes i kapsler, som urtete eller til tinktur. Både bladene og blomstene av rødkløver kan spises i salater.

Rødkløver er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Mer enn 125 kjemiske forbindelser er identifisert i rødkløverplanten. Viktige innholdsstoffer er flavonoider, isoflavoner (bl.a. daidzein, genistein, formononetin og biochanin), kumariner, harpiks, fenolsyrer (for eksempel salisylsyre), eterisk olje (bl.a. metylsalicylat og benzyl-alkohol), sitosterol, stivelse, fettsyrer, mineraler og vitaminer. Isoflavonene i blomster og blad har østrogenlignende effekt.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Blodrensende, oppmyknende på hud og kjertler, slimløsende, krampeløsende, nærende, avslappende, betennelseshemmende, urindrivende, febernedsettende og krefthemmende. Rødkløver er dessuten et fytoøstrogen som kan virke hormonbalanserende i overgangsalderen.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Harde og tette kjertler i huden, insektstikk, hudsykdommer som eksem og psoriasis, gulsott, dårlig appetitt, kronisk forstoppelse, avmagring, forkjølelse, hoste, bronkitt, kikhoste, kreft, menstruasjonssmerter og plager i overgangsalderen.
 
OMTALE AV RØDKLØVER

En blodrensende urt

Rødkløver har lange historiske tradisjoner som en blodrensende urt som også fortynner blodet, fremmer fordøyelsen og stimulerer avgifting av kroppen gjennom leverens og galleblærens funksjon. Urten hjelper kroppen med å fjerne giftstoffer på en bred front ved at den virker vanndrivende, den fjerner slim fra lungene, øker gallestrømmen og virker som et mildt avføringsmiddel. Planten er blitt brukt i rensende styrkemidler som ble inntatt om våren for å gi økt energi etter en vinter med liten aktivitet.

Rødkløver er spesielt rik på jern og vitamin K, i tillegg til kumariner, stoffer som er kjent for å virke blodfortynnende. Urtekyndige anser rødkløver for å være en urt som hjelper blodet med å fjerne giftstoffer og andre avfallsstoffer, samtidig som den tilfører blodet et rikt utvalg av næringsstoffer. Rødkløver kan derfor karakteriseres som et "medisinsk næringsmiddel".

Rødkløver som hudmiddel

Rødkløver har vært mye brukt til behandling av hudproblemer som utslett, psoriasis og eksem, ofte i kombinasjon med planter som krushøymol (Rumex crispus) og løvetannrot (Taraxacum officinalis), og urten brukes derfor i en del hudpleieprodukter.

Urten synes å ha størst affinitet til innkapslede kjertler. Kroppen kan kapsle inn betente kjertler for å isolere giftig materie, og på den måte kan cyster oppstå. En enkelt oppsvulmet kjertel kan forbli uforandret i lang tid, eller den kan plutselig sprekke og frigjøre giftig materie og forårsake feber som er vanskelig å få ned. Her kan rødkløver være til nytte. Brukt som varme våtomslag har planten en god virkning, særlig på kjertler i nakken, under ørene og bakover på halsen, men det viker også godt på tette melkekjertler. Virkningen forbedres om man samtidig drikker te av urten. Dens virkning kan sammenlignes med klengemaurens (Galium aparine), men rødkløver virker best på enkelte kjertler, og ikke på mange opphovnede slik som klengemaure vil gjøre.

Rødkløver er et av de mest verdifulle remediene for barn med hudproblemer og kan brukes helt trygt på barn som f.eks. har barneeksem. Den kan også være av verdi ved andre hudplager, slik som psoriasis og ulike typer utslett. Selv om den er mest anvendbar på barn, kan rødkløver også være av verdi for voksne med hudproblemer. Sammen med ryllik (Achillea millefolium) kan rødkløver også brukes i ansiktsvann og som middel mot kløe etter insektstikk.

Rødkløver mot plager i overgangsalderen

Rødkløver kan lette hetetoktene og nattsvettingen i overgangsalderen, en virkning som er knyttet til innholdet av flavonoider i urten. Dette er østrogenlignende stoffer (fyto-østogener) som hjelper til å opprettholde normale østrogennivåer gjennom menopausen. Det som er mindre kjent, er at rødkløver også kan ha en anti-østrogen virkning på kroppen. Dette skyldes at fyto-østrogener har en svakere østrogeneffekt enn østrogener som produseres av kroppen, og begge binder seg til østrogenreseptorene. Hvis østrogenproduksjonen i kroppen er høy, kan fyto-østrogenene, som virker svakere, redusere den totale østrogeneffekten, og dette er en av grunnene til at rødkløver virker gunstig ved brystkreftbehandling.

En studie utført i 1999 viser at rødkløver virker like positivt på kvinners blodåresystem i overgangsalderen som soya (Glycine max) og hormonterapi. Også andre studier viser at rødkløver kan dempe forekomsten og styrken på hetetoktene i overgangsalderen. Urten virker ellers styrkende på blodårene ved å holde de store arteriene myke.

Middel mot luftveisplager

Rødkløver virker avslappende, krampeløsende og slimløsende, noe som gjør den brukbar til behandling av hoste, bronkitt og kikhoste. Den er også blitt brukt ved vanlig forkjølelse, astma og tuberkulose.

Rødkløver som kreftmedisin

Det har lenge blitt hevdet at rødkløver har svulsthemmende egenskaper, og folk i mer enn 30 land rundt omkring i verden har brukt rødkløver både utvortes og innvortes ved kreftbehandling. Dette har gjort at urteleger anbefaler rødkløver til kreftpasienter, som et kosttilskudd for lang tids bruk. Urten er også en av ingrediensene i den kontroversielle Hoxsey formula, som fra 1940-tallet har blitt brukt ved alternative kreftklinikker, særlig i Mexico.

Noen personer med multippel sklerose (MS) har rapportert om gode resultater av å drikke urtete av rødkløverblomster. Symptomene holdes i sjakk, og enkelte mener at urten til og med kan helbrede denne sykdommen. Jeg har til nå ikke funnet henvisninger i urtemedisinsk litteratur til slik bruk av rødkløverblomster.

Anvendelse og dosering

Når rødkløverblomster brukes til urtete tar man 1-2 toppede teskjeer av urten per kopp kokende vann og lar dette stå og trekke i 10 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Daglig dose kan være 3-4 kopper, og rødkløver-te kan ved kroniske forgiftninger, forstoppelse og hudproblemer brukes som en kur i 4-6 uker. Hvis teen skal brukes mot hetetokter, er det best å drikke den kald akkurat når hetetoktene slår til.

Rødkløver er fin å kombinere med krushøymol (Rumex crispus) for å lage en avgiftende tinktur. Ha like deler av rødkløver blomster og krushøymol rot i et glass, hell over 40 % sprit til urtene er dekt, og la dette stå mørkt i to uker før tinkturen siles. Av denne tinkturen kan man bruke ½ teskje 2-3 ganger daglig, og den er særlig til nytte ved kronisk forstoppelse, forgiftninger, akner, eksem, psoriasis og opphovna kjertler.

Rødkløverblomster som mat

Blomsterhodene av rødkløver kan spises friske, og de smaker litt søtt. De kan gjerne blandes i supper eller gryteretter. I nødsår har kløverblomster vært brukt til grøt og i brødbakst. Blomstene kan gjerne brukes til te, alene eller sammen med andre urter.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Rødkløver bør unngås under graviditet og amming, da effekten er ukjent. Rødkløver i seg selv har ikke blodfortynnende virkning, men kumarinene som finnes i urten kan ved gjæring under tørkingen omdannes til dikumarol, som er en blodfortynner. Derfor bør samtidig bruk av store mengder rødkløver og blodfortynnende medisiner unngås. Rødkløver bør av samme grunn også unngås rett før og etter operasjoner.

Kvinner som tar P-piller eller annen hormonbehandling, bør konsultere lege før de begynner å bruke rødkløver. Personer som er allergiske for peanøtter bør kanskje unngå rødkløver, da disse to plantene er i slekt med hverandre. Hos husdyr som har spist store mengder rødkløver er det observert manglende fertilitet, men denne bivirkningen kan neppe overføres til menneskelige forhold.

 
Les også en artikkel om rødkløver, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av rødkløver
LITTERATUR
Bartram, Thomas: Bartram's Encyclopedia of Herbal Medicine.  London, Robinson 1998.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your Own Herbal Remedies.  New York, Skyhorse Publishing 2009.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs and Related Remedies. Fourth edition. New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.  New York, St. Martin's Press 1999.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Kloss, Jethro: Back to Eden.  Loma Linda, Back to Eden Books Publishing Co. 1995.
Källman, Stefan: Vilda växter som mat och medicin.  Västerås, ICA bokförlag 2006.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
Olesen, Anemette: Blomster på menyen.  Oslo, Kirja Forlag 1996.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Rotblatt, Michael & Irwin Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine.  Philadelphia, Hanley & Belfus Inc., 2002.
Tilford, Gregory L.: From Earth To Herbalist.  Missoula, Montana, Mountain Press Publishing Company 1998.
Tillotson, Alan Keith: The One Earth Herbal Sourcebook. New York, Twin Streams 2001.
Wood, Matthew: The Book of Herbal Wisdom. Using Plants as Medicines.  Berkeley, North Atlantic Books 1997.
Østmo, Inger-Lise, Kari Bay Haugen og Anne Siri Brandrud: Matsprell i naturens verden.  Oslo, NRK Aktivum AS 2006.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 21.05.2015