Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BUKKEHORNKLØVER  

BUKKEHORNKLØVER
Trigonella foenum-graecum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Bukkehornskløver, bukkehorn, ekte fellegrekum, fillegrek, fillegrækum, foenum græcum, fænum græcum, gresk høy, pelikrekium.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Trigonella foenum-graecum L.
Foenum-graecum officinale Moench.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Bockhornsklöver, Grekiskt hö.
DANSK:  Bukkehorn, Almindelig bukkehorn.
FINSK:  Sarviapila, Pukinsarviapila.
ENGELSK:  Fenugreek, Greek clover, Greek hayseed, Sicklefruit fenugreek, Bird's foot, Methi seed plant.
TYSK:  Bockshornklee, Griechischer Bockshorn-Klee, Griechische Heu, Siebengezeit, Ziegenklee, Schabzieberklee.
FRANSK:  Fenugrec, Trigonelle fenugrec.
SPANSK:  Alholva, Fenugreco, Heno griego.
KINESISK:  Hu lu ba, k'u tou.
SANSKRIT / HINDI:  Methi.
 
FAMILIE
Ertefamilien (Fabaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av bukkehornkløver

BOTANISK BESKRIVELSE

Bukkehornkløver er en opprett, aromatisk, inntil 60 cm høy og 30-45 cm bred ettårig urt. Stengelen er litt håret, rund, lys grønn og med få bladstilker. Den er som regel opprett, men kan noen ganger være krypende. De trekoplede bladene er delt i ovale, tannete småblad som blir inntil 5 cm lange. Bladene smaker som grønne bønner når de er unge. Blomstene sitter enkeltvis eller parvis. De er omkring 1 cm lange, gulhvite med en aning fiolett farge ved basis. Planten blomstrer om våren og sommeren, og etterfølges av inntil 11 cm lange, sigdformede frøbelger (ser ut som bukkehorn) som inneholder 10-20 gulbrune, uregelmessige, harde, ca. 3 mm lange frø. Frøene dufter som lønnesirup tilsatt litt selleri.

 
UTBREDELSE

Bukkehornkløver er opprinnelig hjemmehørende i sørøstlige Europa (Middelhavsområdet) og vestlige Asia, hvor planten vokser på tørre grasbakker og brakkmark. I våre dager vokser urten også i mange andre deler av verden, inklusive det nordlige Afrika og Nord-Amerika. Bukkehornfrø har i årtusener vært brukt både som medisin og matkrydder i Egypt, India og Midt-Østen. Frø og friske bladskudd kommer i våre dager kun fra dyrkede planter, hovedsakelig fra Marokko, Tyrkia, India og Kina.

Bukkehornkløver er ettårig og dyrkes fra frø. Plantene trives i veldrenert og næringsrik jord i full sol, og urten kan med hell også dyrkes i Norge.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av bukkehornkløver brukes bladene og frøene. Bladene plukkes om sommeren og brukes friske eller tørket i uttrekk, eller som grønnsak. Frøene (Foeni-graeci semen) samles når de er modne, tørkes og brukes i uttrekk, avkok, pasta og pulver. De kan også bli behandlet kommersielt for utvinning av ekstrakter. Frøene er videre et viktig krydder (bl.a. som ingrediens i mange karri-typer), og de kan spires og brukes i salater. I tørr tilstand er frøene svært holdbare.

Bukkehornkløver er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Bukkehornfrø inneholder 45-60 % karbohydrater (hovedsakelig slimholdige fibre, som består av et høymolekylært stoff oppbygd av D-galaktose og D-mannose), 20-30 % proteiner (med høyt innhold av lysin og tryptofan), 5-10 % fet olje (lipider), pyridintype-alkaloider (hovedsakelig trigonellin, kolin, gentianin og carpain), flavonoider (apigenin, luteolin, orientin, quercetin, vitexin og isovitexin), frie aminosyrer (som 4-hydroksyisoleucin, arginin, histidin og lysin), saponiner (0,6-1,7 %), glykosider som danner steroidale sapogeniner ved hydolyse (diosgenin, yamogenin, tigogenin, neotigogenin), bitterstoffer, kumariner (trigokumarin, metyl- og trimetylkumarin), kolesterol, sitosterol, vitaminene A, B1 og C, mineraler (bl.a. kalsium, fosfor og jern) og 0,015 % eterisk olje (som består av 3-hydroksy-4,5-dimetyl-2-furanon, dihydrobenzofuran, dihydroactinidiolid, beta-elemen, beta-selien). Stoffet diosgenin, som også finne i yamsrot (Dioscorea villosa), anvendes innen moderne legemiddelindustri til fremstilling bl.a. av kortisonpreparater og p-piller.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Bukkehornkløver er en bitter, skarp og varmende urt. Den virker blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, slimløsende, slimhinnereparerende, slimhinnebeskyttende, betennelseshemmende, mykgjørende, kjertelstimulerende, sårhelende, lindrer irritert vev, smertestillende (ved gikt, nevralgi og isjias), nærende og styrkende, appetittvekkende, fordøyelsesstimulerende, stoffskiftefremmende, avførende, urindrivende, galledrivende, blodrensende, foryngende, afrodisierende, yang-styrkende, antiparasittisk, dreper rundormer, krefthemmende, febersenkende, livmorsammentrekkende, morsmelkstimulerende og hårvekstfremmende. Bukkehornkløver er en kraftig antioksidant.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Diabetes (både insulinavhengig og ikke-insulinavhengig), høyt kolesterol, høye triglyseridverdier, dårlig fordøyelse, manglende appetitt, anemi, anoreksi, svekkelse, forstoppelse, diaré, tarmgass, magesår, magekatarr, tarmbetennelser, innvollsorm, brokk, forsteina slim i kroppen, betente og saktehelende sår (bl.a. leggsår), uren hud, betennelser i huden (kviser, verkebyller o.l.), opphovna kjertler, brystbetennelse, eksem, blodforgiftning, betennelser i munn og hals, tannpine, paradontitt, sår hals, åndedrettssykdommer som hoste, bronkitt, tuberkulose, allergier, astma og bihuleproblemer, feber, muskelsmerter, gikt, artritt, arteriosklerose, høyt blodtrykk, smertefull menstruasjon, menstruasjonskramper, fødselssmerter, for liten melkeproduksjon, nervesmerter, nyresykdommer, steindannelse i urinveiene, kreft i livmorhalsen (stikkpiller med bukkehornkløver brukes i kinesisk medisin), for tidlig sædavgang, manglende libido, tørre slimhinner i vagina, utflod og hårtap.

 
OMTALE AV BUKKEHORNKLØVER

Litt om plantens navn

Det vitenskapelige slektsnavnet Trigonella kommer av trigonus (trekantet), og viser trolig til blomstens form, men det kan også sikte til formen på frøene. Foenum-graecum betyr "gresk høy" og kommer av at planten tidligere ble dyrket som husdyrfôr i Hellas. Det norske navnet bukkehornkløver kommer av at frøkapslene ser ut som krumme bukkehorn.

En gammel medisinplante

Bukkehornkløver er en av de eldste medisinplantene vi kjenner til. Urten har vært brukt i hundrevis av år av kulturer både i øst og vest, og urten ble mange steder betraktet som et universalmiddel som kunne brukes mot alt fra bronkieproblemer og tuberkulose til generelle kroppssmerter, opphovna kjertler, hudproblemer og liten sexlyst.

I Kina ble bukkehornkløver brukt til å behandle feber, brokk, galleblæreproblemer, muskelsmerter og impotens, og urten er fremdeles med i de kinesiske farmakopéene. I India, hvor frøene ble brukt som en viktig ingrediens i karri-blandinger, anvendte ayurvediske leger urten til å behandle artritt, bronkitt og urolig fordøyelse. Indiske kvinner spiste frøene for å øke produksjonen av morsmelk. Bukkehornkløver har bestandig vært ansett som et afrodisiakum, og arabiske kvinner fra Libya til Syria spiste ristede frø for å øke vekten og få litt rundere former, noe som var synonymt med skjønnhet.

Bukkehornkløver i tidlig europeisk medisin

Historisk sett ble bukkehornkløver brukt til å hjelpe syke dyr, lenge før frøene ble et populært middel ved menneskelige sykdommer. Tidlige grekere blandet urten i muggent og insektangrepet dyrefôr for å gjøre det mer tiltrekkende og oppdaget at syke hester og kyr spiste bukkehornkløver når de ikke ville spise noe annet. Også i våre dager brukes urten som smakstilsetning i fôret til hester og storfe, og noen dyrleger bruker fremdeles urten for å få syke hester og kyr til å spise.

I Europa ble bukkehornkløver dyrket og brukt som medisinplante til langt inn på 1500-tallet, men gikk da etter hvert i glemmeboken, inntil den i nyere tid ble tatt i bruk igjen gjennom pastor Kneipps virksomhet. I moderne tid har interessen for urten i Vesten primært vært knyttet til alkaloidet trigonellin, som har potensial i behandlingen av lever- og livmorhalskreft, og urtens innhold av saponiner som blir ekstrahert for bruk i p-piller og andre farmasøytiske produkter.

Bukkehornkløver som medisin ved diabetes

I India har frø av bukkehornkløver i lange tider blitt brukt til behandling av diabetes. Både i laboratorieforsøk og i kliniske forsøk hvor personer med type 1 eller type 2 diabetes har deltatt, har bukkehornfrø vist seg å kunne senke blodsukkeret. Dette er gode nyheter for alle som har en bukspyttkjertel som ikke skiller ut naturlig insulin (type 1 diabetes) og for de som lider av at kroppsvevet ikke er i stand til å bruke insulinet effektivt nok til å omdanne karbohydrater og sukker (type 2 diabetes).

Bukkehornfrø inneholder mange komponenter som sammen kan bidra til å senke blodsukkernivået, bl.a. aminosyren hydroksyisoleucin som stimulerer utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen. Bukkehornkløver inneholder også forbindelser som hjelper muskelvev og leveren til å respondere bedre på insulinet. Slimstoffer som frigjøres fra frøene dekker slimhinnene i tarmene og hindrer magen i å tømme seg for fort, noe som medfører at glukose tas saktere opp i blodet etter et måltid.

Hvis du har du diabetes, bør du ikke kaste insulinet eller annen medisin som regulerer blodsukkeret, men kanskje overveie å bruke bukkehornfrø i tillegg. Selv om bukkehornfrøene ikke er like effektive som syntetiske diabetes-medisiner, er de i det minste trygge å bruke. Husk at hvis du tar insulin eller blodsukkersenkende medisiner for diabetes, kan bukkehornfrø øke virkningen av disse terapiene og senke blodsukkeret for mye. Det er derfor å anbefale å søke medisinsk overvåkning før man kombinerer bukkehornkløver med annen behandling for diabetes.

En kolesterolsenkende urt

I tillegg til sin blodsukkersenkende virkning, er det vist ved forsøk både med dyr og mennesker at bukkehornkløver kan redusere mengden av det dårlige kolesterolet i blodet. Den kolesterolsenkende virkningen mener man delvis skyldes bindingen av kolesterol til en fiberkomponent i frøene som kalles galaktomannan. Saponinene som finnes i bukkehornkløver spiller også en rolle ved å blokkere absorpsjonen av gallesyre som bringer kolesterolet inn i blodet. Den unike kostfibersammensetningen og det høye saponininnholdet synes således til sammen å være ansvarlig for både den blodsukkersenkende og kolesterolsenkende virkningen.

Bukkehornkløver fjerner slaggstoffer

En av de aller viktigste egenskapene til bukkehornfrø er den slimrensende virkningen. På samme måte som en renseolje kan løse opp harde avleiringer og fett i en bilmotor, vil bukkehornte kunne mykgjøre og løse opp harde masser av akkumulert slim. Det er fordi bukkehornfrø, når de fuktes, selv blir svakt slimete. På samme måten som en olje kan løse opp en annen olje eller fett, vil en slimholdig droge (bukkehornfrø) kunne løse opp andre slimstoffer i kroppen der forurensninger er avleiret. Praktisk talt ingen kan i våre dager unngå farene med forurensning, men det er opp til en selv å holde kroppens maskineri rent. Og til det kan man bruke et av naturens mest fantastiske rensemidler, nemlig bukkehornfrø, som rengjør kroppen fra innsiden og ut.

Luftveisplager

En te av bukkehornfrø har fra gammel tid vært ansett som et godt middel ved lungesykdommer, særlig ved slimdannelser i lungene og de øvrige åndedrettsorganene. Det er slimstoffene i bukkehornfrøene som virker lindrende, da de danner en barriere som beskytter slimhinnene mot mekanisk og kjemisk irritasjon. Denne egenskapen er verdifull ved behandling av hoste, bronkitt og andre betennelser i de øvre luftveiene. Å gurgle seg med et varmt uttrekk av bukkehornfrø kan lindre en sår hals.

Fordøyelsesproblemer

En interessant egenskap med bukkehornkløver er dens evne til å øke appetitten og sørge for et større matinntak. Selv om dette ikke høres tiltrekkende ut for folk som forsøker å gå ned i vekt, kan det være verdifullt for personer med kroniske sykdommer eller depresjon som har problemer med å få i seg nok næring til å komme seg på beina igjen. Det kan være aktuelt ved avkreftende sykdommer som tuberkulose, anemi, generell svekkelse, neurasteni og diaré hos barn.

Bukkehornfrøene inneholder opptil 50 % av et slimaktig stoff som legger et beskyttende lag på tarmslimhinnen, og inntatt som urtete av frøene virker urten lindrende ved irritasjonstilstander og betennelser i magetarmkanalens slimhinner, magesår og halsbrann. Det vannoppsugende slimet i frøene kan også hjelpe mot forstoppelse, fordi det bløtgjør tarminnholdet. Bruk imidlertid ikke mer enn 2 teskjeer frø per dose, ettersom større mengder lett kan gi en urolig mage. Og når man bruker bukkehornfrø som avføringsmiddel, må man samtidig sørge for å drikke rikelig med vann.

Seksualstimulerende middel

Som en seksuell forynger har bukkehorn fremdeles en utbredt bruk, særlig blant tyrkiske kvinner som spiser en blanding av knuste bukkehornfrø og honning for å bli mer feminine og sexy. Urten har vært anvendt blant haremskvinner i palassene for å holde elskovsstemningen i gang. Bukkehornkløver kan også fjerne impotens hos menn. Dette kan skyldes urtens evne til å senke blodkolesterolverdiene, noe som bedrer blodsirkulasjonen i kroppen, særlig til kjønnsorganene. Mange menn som lider av impotens eller seksuell underaktivitet er funnet å ha for lave verdier av vitamin A. Laboratorieundersøkelser har vist at bukkehornfrø inneholder en olje som ligner torskeleverolje, som er rik på vitamin A. Et annet stoff som er funnet i bukkehornfrø er trimethylamin, som virker som et sexhormon hos frosker, og gjør at de forbereder seg til parring. Virkningen av dette stoffet på menn er imidlertid ennå ikke dokumentert.

En fin urt for kvinner

Bukkehornkløver inneholder stoffet diosgenin, et stoff som ligner kortison og det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Diosgenin brukes mye innen legemiddelindustrien, bl.a. til fremstilling av kortisonpreparat og p-piller. Østrogen hjelper kroppen til å holde på vann, og en bivirkning av p-piller kan være oppblåsthet. Når vann blir holdt tilbake i kroppen, øker vekten, så de arabiske kvinnene som spiste bukkehornfrø for å gå opp i vekt, var kanskje på rett spor. Urten kan også hjelpe kvinner som ikke er gravide med å få orden på menstruasjonsperiodene, men denne bruken av urten har ennå ikke blitt bekreftet.

Bukkehornkløver fremmer melkeproduksjonen hos ammende mødre, og stimulerer også veksten av brystene. Det finnes mange rapporter om at urten øker brystveksten også hos kvinner som ikke ammer. Denne effekten skyldes neppe at kroppen får tilskudd av østrogen gjennom urten, men heller en forandring i leverenzymer som bidrar til å forsinke nedbrytningen av østrogen i kvinnekroppen.

Bukkehornkløver ved Alzheimers sykdom

Bladene av bukkehornkløver er en fremragende kilde til stoffet kolin, og de grønne delene av urten er derfor verdt å spise for personer med demensproblemer. Når leveren ikke fungerer som den skal, vil fett avleires i cellene og dermed minske deres evne til å arbeide optimalt. Selv etter et enkelt måltid med mye fett, har man sett at kolinet stimulerer leveren til å løse opp fett. Stoffet løser også opp akkumulert fett som måtte finnes i nyrene, og fremmer på den måten deres funksjon. Og på grunn av dets evne til å fjerne akkumulert fett (kolesterol) på arterieveggene som kan gjøre at blodårene mister sin elastisitet og bli harde, kan kolin brukes til behandling av arteriosklerose. Bukkehornfrø inneholder for øvrig masser av betakaroten, en antioksidant som er nyttig å få tilført ved demens.

Andre medisinske egenskaper ved bukkehornkløver

I tillegg til den blodsukker- og kolesterolsenkende virkningen, har blad av bukkehornkløver vist seg å være en kraftig antioksidant, og kan dessuten virke smertestillende. Selv om bladene ikke er mye brukt i Vesten, blir de anvendt på samme måte som spinat i Midt-Østen og India. Antioksidantvirkningen kan være knyttet til det høye innholdet av vitamin C og beta-karoten. En annen tradisjonell bruk av bladene og frøene i Saudi-Arabia, er til behandling av nyrestein. I en dyrestudie fant man at rotter som fikk bukkehornkløver daglig i en måned hadde en betydelig reduksjon i mengden kalsiumoksalat som var avleiret i nyrene, noe som kan støtte den folkemedisinske bruken mot nyrestein.

Preparater av bukkehorn har vist seg å være bra både til forebygging og behandling av høydesyke. I en studie av 62 personer virket urten forebyggende hos mer enn 33 % av deltagerne. I en annen klinisk studie av 108 pasienter med tegn og symptomer på høydesyke, var urten effektiv i 28 % av tilfellene. Bukkehornfrø har også vært brukt som ormemiddel, og forskning har kunnet vise at et uttrekk av frøene er et effektivt middel mot rundorm. Innholdsstoffene i bukkehornkløver virker sterkt frastøtende på insekter, og knuste frø eller uttrekk av disse kan brukes som insektmiddel.

Utvortes bruk av bukkehornkløver

Noen av de viktigste anvendelsesområdene for bukkehornfrø, er som sårhelende middel, til å fjerne byller og lindre utslett. Frøene kan anvendes utvortes som et mykgjørende og rensende middel til infiserte sår, og innvortes ved magesår, irriterte tarmslimhinner og lignende. For behandling av utvortes betennelser eller andre hudproblemer, lager man en pasta av pulveriserte frø i varmt vann. Man kan også lage en smidig pasta ved å blande knuste frø i olivenolje. Dette påføres utslettet eller betennelsen så ofte man synes det er nødvendig. En bukkehornpasta kan dessuten brukes til å trekke ut infeksjoner fra byller, og kan påføres direkte på akner. La pastaen sitte på huden til den har tørket før den vaskes bort. I tillegg til å virke rensende og helende på ulike typer sår, utslett og byller, virker et omslag med bukkehornfrø også betennelseshemmende og kan være til nytte ved hemoroider, gikt, revmatisme, muskelsmerter og verkende ledd.

Bukkehornkløver som mat og krydder

Frøene til bukkehornkløver har i utgangspunktet en bittersøt smak. Når frøene blir ristet lett, får de en søt, karrilignende aroma med en ettersmak av karamell eller lønnesirup. Frøene blir så malt og kan brukes på samme måte som havremel, eller som krydder til smaksetting av supper, stuinger, grønnsaker, chutneys og pikkels. Bukkehornfrø er et svært anvendelig krydder som gir mer fylde i smaken i de fleste retter. Urten finnes nesten bestandig som en ingrediens i karripulver.

Spirte bukkehornfrø blir ekstra næringsrike (inneholder mye jern, kalsium, vitaminer og proteiner) og kan anvendes i salater og som grønt smørbrødpålegg. Det tar bare 4-6 dager å spire frøene og karrismaken avtar etter hvert som spirene vokser. I noen land blir både bladene og unge spirer spist som en grønnsak. I det indiske kjøkken brukes de lett bitre bladene både friske og tørket, og de kan av og til fås under navnet methi i indiske butikker også her i landet.

Anvendelse og dosering

Bukkehornkløver får man kjøpt som hele eller malte frø, eller som pulveriserte frø i kapsler. Bukkehornfrø kan spises, rå eller kokte, eller de kan spires og brukes i salater. Anvendt som urtete, er det vanlig å lage et avkok. Da kan man bruke to teskjeer frø til ¼ l vann. Kaldt vann helles over frøene og man lar det stå i fem timer for å bløtgjøre frøene. Så varmer man opp blandingen og lar den koke i ett minutt før frøene siles fra og teen kan drikkes. Av slik bukkehornte kan man drikke 2-3 kopper daglig. Smaken på teen kan bedres ved å tilsette litt honning, sitron, anisfrø eller peppermynte. Man kan også lage te av bukkehornfrø ved å helle kokende vann over hele frø og la det stå og trekke i 5-10 minutter før man siler fra frøene.

Av ferdigpreparater med bukkehornkløver tar man normalt én kapsel 2-3 ganger daglig, eller man følger anvisningen på pakningen. Bukkehornkløver kan også brukes som del av et velbalansert kosthold. Hvis du har forhøyede kolesterolverdier eller for høyt blodsukker, kan du forsøke å bruke et par teskjeer malte bukkehornfrø i maten daglig. En teskje oppmalte frø i en kopp varm melk, søtet med honning og inntatt før sengetid, kan bidra til en god nattesøvn. Drikker man te av bukkehornkløver etter et måltid, kan det roe ned en urolig mage. For å øke produksjonen av morsmelk, anbefales et daglig inntak av 2-8 gram bukkehornfrø, fordelt på flere doser gjennom dagen. Husk å drikke mye vann hvis du bruker bukkehornfrø til dette formålet.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Bukkehornkløver har vært i utstrakt bruk i århundrer, som mat, krydder og medisin, og urten må anses som svært trygg å bruke. Dette gjelder både for bladene og frøene. Ingen alvorlige bivirkninger eller kontraindikasjoner er rapportert, og alvorlige interaksjoner med andre medisiner er heller ikke kjent. Da bukkehornkløver inneholder væskeabsorberende slimstoffer, må du imidlertid forsikre deg om at du drikker mye vann samtidig som du bruker urten. Ellers kan følgende sies om urtens sikkerhet:

På grunn av sin livmorstimulerende virkning og en mulig østrogeneffekt, advares det mot å bruke bukkehornkløver under graviditet. Det er imidlertid ingen fare knyttet til inntak av bukkehornkløver i de små mengdene som finnes i krydder, f.eks. i karri. Bukkehornkløver kan brukes under amming, og urten er et velkjent middel for å øke brystmelkproduksjonen.

Siden bukkehornkløver kan påvirke opptaket av jern, bør personer med jernmangelanemi unngå urten. Urten kan også endre balansen av ulike former for skjoldkjertelhormoner, og forsiktighet må utvises ved inntak av høye doser (mer enn 20 g per dag) hos pasienter med lav aktivitet i skjoldkjertelen og av de som anvender tilskudd av skjoldkjertelhormoner. Bruk av mer enn 100 g bukkehornfrø daglig kan gi oppblåste tarmer og kvalme (bl.a. ble milde fordøyelsesplager observert hos noen få av deltagerne som i en klinisk test inntok 25 g bukkehornkløver per dag). Ved gjentatte påføringer av bukkehornkløver utvortes kan allergiske reaksjoner oppstå hos noen mennesker, spesielt hos dem som er sensitive for planter i ertefamilien. To tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner er rapportert etter innvortes og utvortes bruk av bukkehornfrø.

Diabetespasienter må gjøres oppmerksom på at urten kan interferere med andre terapier. Med sitt høye sliminnhold kan frøene dekke til slimhinnene i magen og hindre opptak av andre medisiner. Ikke slutt med diabetesmedisin som legen har foreskrevet. Avtal heller en time med legen og diskuter din interesse for bukkehornkløver. Vis legen dokumentasjon på de erfaringene som er gjort omkring bukkehornkløver og diabetes, og uttrykk ditt ønske om å gi urten en sjanse. Hvis du har diabetes type 1, vil du kunne være i stand til å redusere dosen og avhengigheten av insulin (som kan gi vektproblemer og flere andre plager). Har du type 2 diabetes, kan du kanskje gradvis venne deg av med syntetiske blodsukkersenkende medisiner (som bl.a. øker risikoen for hjerteproblemer).

Bukkehorn kan gjøre at urinen får en lukt som noen ganger har blitt feildiagnostisert som en arvelig tilstand som kalles lønnesirupsyke (maple-syrup disease) og som kjennetegnes av unormalt høyt innhold av den essensielle aminosyren leucin i urinen. Hvis dette oppstår og man ikke ser en klar sammenheng mellom urinens lukt og inntak av bukkehornfrø, bør man holde opp med den medisinske bruken av urten (og heller ikke bruke den i matlagingen) inntil man får testet seg og utelukket at det er sykdommen lønnesirupsyke.

 
Les også en artikkel om bukkehornkløver, skrevet av Rolv Hjelmstad
 

Flere bilder av bukkehornkløver
LITTERATUR
Alm, Torbjørn: Bukkehornkløver Trigonella foenum-graecum i folketradisjonen i Norge. Blyttia 60: 213-224 (2002).
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition.  London, Pharmaceutical Press 2002.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Bone, Kerry: A Clinical Guide to Blending Liquid Herbs. Herbal Formulations for the Individual Patient.  St. Lous, Missouri. Churchill Livingstone 2003.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Carper, Jean: Mat - din mirakelmedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1995.
Castelman, Michael: The Healing Herbs.  New York, Bantam Books 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Chopra, Deepak & David Simon: The Chopra Center Herbal Handbook.  New York, Three Rivers Press 2000.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs and Related Remedies. Fourth edition. New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
Fægri, Knut: Krydder. På kjøkkenet og i verdenshistorien.  Oslo, J. W. Cappelens forlag 1996.
Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
Harding, Jennie: Urter. En komplett guide til dyrking og bruk av urter.  Oslo, Spektrum forlag 2005.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Kessler, David: The Doctor's Complete Guide to Healing Herbs.  New York, Berkley Books 1996.
Kneipp, Seb.: Kneipp's vannkur og urtekur.  Jupiter Forlag 1986.
Kordel, Lelord: Natural Folk Remedies.  London, W.H. Allen 1975.
Könemann: Matvareguiden.  Köln, Könemann Verlagsgesellschaft mbH 2000.
Lee, William H. & Lynn Lee: Herbal Love Potions.  New Canaan, Keats Publishing Inc. 1991.
Lindt, Inge: Lægeplanter i folkemedicinen.  Forlaget Hamlet.

Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.

Lust, John: The Herb Book.  New York, Bantam Books 1974.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Marcussen, M.: Helbredende urter, deres virkning, sammensætning og anvendelse. 14. utg.  Allerød, Forlaget Ny Tid og Vi 1974.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Olesen, Anemette: Østens urter i danske haver og køkkener.  Højbjerg, Forlaget Hovedland 1999.
Ottariano, Steven G.: Medicinal Herbal Therapy.  Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999.
Pamplona-Roger, George D.: Healthy Plants.  Madrid, Editorial Safeliz, S.L. 2006.
Roybal, Beth Ann Petro & Gayle Skowronki: Sex Herbs.  New York, Gramercy Books 2002.
Swahn, Jan-Öjvind: Krydder. Historien om kryddernes opprinnelse, bruk og egenskaper.  Oslo, Teknologisk Forlag 1991.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life.  Berkeley, Crossing Press 2003.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 23.10.2016