Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > YAMSROT   

YAMSROT
Dioscorea villosa
 
ANDRE NORSKE NAVN
Vill yam, jamsrot, nordamerikansk yamurt. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Dioscorea villosa L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Vildjams.
DANSK:  Vild yams, Yams, Mexicansk yams.
ENGELSK:  Wild yam, True wild yam, Mexican wild yam, Dioscorea, Colic root, Rheumatism root, Devil's bones, Yuma.
TYSK:  Wilde-yam, Yamswurzel.
FRANSK:  Igname, Igname indigène.
SPANSK:  Ñame silvestre.
KINESISK:  Shan yao.
 
FAMILIE
Yamsfamilien  (Dioscoreaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av yamsrot

BOTANISK BESKRIVELSE
Yamsrot er en flerårig, bladfellende klatreplante som har knollformede rotstokker (jordstengler). Rotstokkene er lysebrune, omkring 10-15 cm lange og 1-2 cm tykke, og ofte forgreinet. De lange, slyngende stenglene har hjerteformede blad, små gulgrønne blomster og frøbelger med vinger. Planten blir ofte mer enn fem meter høy. 
 
UTBREDELSE
Hjemmehørende i Nord- og Mellom-Amerika. I USA finnes yamsrot viltvoksende i fuktige skoger fra Connecticut sørover til Tennessee, vestover til Texas og nordover til Minnesota. Arten er ellers naturalisert i mange strøk av verden med tropisk, subtropisk eller temperert klima.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De tørkede rotstokkene (jordstengler eller rhizomer) benyttes. Vanlig dosering kan være 2-4 g av den tørkede roten inntatt som varmtvannsuttrekk, avkok eller ekstrakt, tre ganger daglig.

Det homeopatiske middelet Dioscorea villosa (eller bare Dioscorea) fremstilles av den friske rotstokken som høstes etter at planten har blomstret.

Dioscorea-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Inneholder steroide saponiner (herunder dioscin og trillin, som danner diosgenin), fytosteroler (beta-sitosterol), alkaloider (herunder dioscorin), garvestoffer, stivelse, slimstoffer, amylase, aminosyrer (arginin, glutamin, leucin, tyrosin), klor, kalsium, krom, kobber, jern og vitamin C.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Yamsrot er i følge kinesisk terminologi en søt, bitter, fuktig og varm urt som påvirker yin. Den virker krampeløsende, betennelseshemmende, smertestillende, antirevmatisk, mildt svettedrivende, slimløsende, urindrivende, galledrivende, mykgjørende, blodåreavslappende, nærende, afrodisierende, styrkende og foryngende. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Tradisjonelt brukt ved menstruasjonskramper og andre former for muskelkramper, særlig slike som skyldes stress og anspenthet. Ellers ved ulike former for kolikk, som tarmkolikk og galleblærekolikk, samt ved hikke, irritabel tykktarm, mye tarmgass, og smerter fra eggledere og livmor.

Urten brukes i våre dager innvortes ved kolitt (betennelse i tykktarmen), gastritt (betennelse i magens slimhinner), irritabel tykktarm, Crohns sykdom, divertikler, kolikk, gallestein og andre galleplager, menopauseplager, svangerskapskvalme, smertefulle menstruasjoner, eggstokk- og fødselssmerter, mye slim i luftveiene, bronkitt, katarrer, krampeaktig astma, kikhoste og kramper. Ellers ved claudicatio intermittens (”vindustittersykdom”), senestrekk, gikt, betennelsesaktige revmatiske smerter, leddbetennelser (artritt), leddgikt og belastede binyrer.

Homeopatisk brukes urten mot kolikk, spesielt hos babyer. 

 
OMTALE AV YAMSROT

Innledning

Planteslekta Dioscorea er oppkalt etter den kjente oldtidslegen Dioskorides. Det er en stor slekt med ca. 600 arter, de fleste utbredt i tropiske og subtropiske strøk. Rundt om i verden blir mange Dioscorea-arter dyrket for sin prydverdi, eller på grunn av de stivelsesholdige røttene som finnes hos mange av dem. Navnet 'yam' kommer fra et vestafrikansk dialektord, og betyr 'spise'. På grunn av kraftig beskatning er yamsrot etter hvert blitt en sjelden plante i naturen, og selv om villinnsamlede røtter regnes som de kraftigste, blir mesteparten av den kommersielt tilgjengelige yamsroten i våre dager dyrket.

Folkemedisinsk bruk av yamsrot

Man kjenner til at yamsrot har vært brukt medisinsk av så vel mayaer som aztekere, muligens til smertebehandling. I Nord-Amerika kjennes urten under navnene 'Colic Root' og 'Rheumatism Root', noe som tyder på at de innfødte og de første europeiske nybyggerne primært brukte den mot kolikk og gikt. Både i Nord- og Mellom-Amerika blir yamsrot i våre dager brukt i folkemedisinen som et slimløsende middel, et middel for å fremkalle svetting, lindre revmatiske smerter, slappe av glatt muskulatur og dermed dempe muskelkramper og kolikksmerter fra gallesteiner og andre plager. Kvinneplager som smertefull menstruasjon, kramper i eggstokkene, plager knyttet til menstruasjon og barnefødsler, svangerskapskvalme og oppkast er andre tilstander som er rapportert å bli behandlet folkemedisinsk med denne urten.

En urt med mange anvendelsesområder

Noen urteleger anbefaler også i våre dager yamsrot mot de nevnte plagene, ofte ved å sette fokus på urtens krampeløsende og betennelseshemmende effekt, samt urtens hormonvirkning. Planten inneholder forstadier til hormoner som mange kilder angir kan hjelpe til å dempe betennelser og smerter, for eksempel i forbindelse med leddbetennelser (artritt). Kremer med yamsrot for utvortes bruk mot bl.a. revmatiske plager og eksem finnes på markedet i mange land. Urtens virkning ved kramper gjør den også til et godt middel for innvortes bruk mot tarmluft og kolikk forårsaket av muskelkramper i tarmene. Yamsrot fremmer også utskillelsen av galle, og brukes derfor enkelte ganger til lindring av gallesteinssmerter. Roten er i det hele tatt et effektivt middel ved mange ulike plager i fordøyelsessystemet, blant annet kolitt (betennelse i tykktarmen), irritabel tykktarm, gastritt (betennelse i magens slimhinner) og divertikler.

Betennelseshemmende og smertestillende effekt

Den betennelseshemmende effekten av yamsrot skyldes de steroide saponinene, og urteleger ordinerer roten til pasienter som har leddgikt i det stadiet som karakteriseres av betennelsesreaksjoner. I tillegg til å dempe betennelsene og redusere smertene, kan roten også virke avslappende på stive muskler. Planten har dessuten en urindrivende virkning, som sammen med den krampedempende effekten gjør godt ved smertefulle lidelser i urinveiene.

Utgangspunkt for steroid-produkter

Markedsføring av yamsrot som et ”naturlig progesteron” har ført til mye diskusjon blant urtekyndige. Mange har reist tvil om den praktiske verdien av planten, og dessuten hatt bekymringer knyttet til en mulig giftvirkning av urten. Tidligere var yamsrot utgangsmateriale for å syntetisere progesteron for medisiner som kortison, østrogen og andre steroid-produkter. De første p-pillene ble laget med råstoff fra yamsrot. Diosgenin, hovedsaponinet i urten, er teknisk sett en ”hormonforløper”, noe som betyr at det må behandles kjemisk i et laboratorium for at det skal få verdi som syntetiske utgaver av ”sex-hormonene” testosteron og progesteron. Markedsførere av preparater med yamsrot påstår ofte at diosgenin brukt i kosttilskudd vil kunne øke nivåene av testosteron, progesteron og andre hormonforbindelser. Når vi vet at det er en kompleks prosess å lage steroidhormonet dehydroepiandrosteron (DHEA) fra yamsrot, er det langt fra klart at yamsrot i naturlig form inntatt som avkok, tinktur eller kapsel kan ha noen form for hormonvirkning i kroppen.

Yamsrot og DHEA

DHEA produseres naturlig i binyrene hos mennesker og er det vanligste adrenokortikoide hormonet i kroppen. Hormonet antas å ha betydning ved en rekke sykdommer og plager, bl.a. AIDS, Alzheimers sykdom, hjertekarsykdommer, kreft, høye kolesterolverdier, multippel sklerose, overvekt, psykiske ubalanser og systemisk lupus erythematosus (en bindevevssykdom). I medisinsk litteratur finnes det imidlertid ingen studier som så langt har kunnet bevise påstandene om at yamsrot øker mengden DHEA i kroppen. I en studie utført i 1996, der sju personer tok tilskudd av roten i tre uker, fant man ingen økning av steroid DHEA hos forsøkspersonene. Urten reduserte imidlertid triglyserid-nivåene og økte mengden av det gode kolesterolet (HDL = high-density lipoprotein). I en annen nylig utført dobbelblind og placebokontrollert studie med 23 friske kvinner i overgangsalderen ble det heller ikke funnet noen effekt av yamsrot. Det kreves derfor flere og større undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet de påståtte hormonvirkningene av yamsrot.

Vær kritisk til hormonforløpere

Selv om urten i det store og hele er regnet som ugiftig, er det en del usikkerhet knyttet til bruk av yamsrot. Kritiske røster har begynt å uttrykke skepsis til bruk av hormonforløpere, særlig når det hos brukerne foreligger hormonsensitive tilstander slik som enkelte typer av brystkreft. Det advares ellers mot at gravide skal innta denne urten.

Anvendelse og dosering

Yamsrot brukes i form av kapsler, kremer, avkok, flytende ekstrakter, pulver og tinkturer. Ved plager som leddgikt kan man bruke ½ teskje tinktur i vann 2 ganger daglig. Mot irritabel tykktarm bruker man ½ kopp avkok to ganger daglig. Flytende ekstrakt tas vanligvis i doser på 2 til 4 ml.

Yamsrot i homeopatien

Symptomer som forbindes med homeopatmiddelet Dioscorea villosa er nerve- og kolikksmerter som hovedsakelig rammer mage- og tarmsystemet, og nyrekolikk hos menn, som gjerne er knyttet til nyrestein. Det siste kan arte seg som skarpe smerter som stråler ned gjennom testikler og ben, og kald, klam svette. Middelet passer best for dem som har tendens til irritabilitet, stress og nervøsitet.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Noen brukere har rapportert om irritasjoner i fordøyelsessystemet etter inntak av store mengder yamsrot. Urten skal unngås av gravide og skal ikke gis til barn. Urten bør brukes med forsiktighet av pasienter med leversykdommer (leverskader er påvist i dyreforsøk). Bør også unngås av personer som har arvelig disposisjon for kreftsykdom, inklusive kreft i bryst, eggstokker, urinveiene og prostata. Unngå inntak av større mengder yamsrot ved forstoppelse og høyt blodtrykk. Stemmeforandringer og hirsutisme (abnormt kraftig hårvekst) kan forekomme ved inntak av mer enn 25 mg DHEA per dag over lengre tid [Fetrow & Avila 1999]. Ingen interaksjoner med andre medisiner er rapportert.

Vær oppmerksom på at rene hormonet DHEA er klassifisert som "legemiddel", og stoffet står i tillegg på den internasjonale dopinglisten. Derfor kan det oppstå problemer (politianmeldelse) hvis man forsøker å importere DHEA fra utlandet. Urten yamsrot er imidlertid klassifisert som "ikke legemiddel", og produkter med denne urten kan derfor omsettes fritt.

 
LITTERATUR
Bartram, Thomas: Bartram's Encyclopedia of Herbal Medicine.  London, Robinson 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 04.04.2011