|
SENNES |
|
Cassia senna |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Senna. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Cassia senna L. |
|
Senna alexandrina P. Mill. |
| Senna
angustifolia (Vahl) Batka |
| Senna officinalis Roxb. |
|
Cassia acutifolia Delile |
| Cassia angustifolia Vahl. |
|
Cassia elongata Lam. |
| Cassia lanceolata
DC. |
| Cassia
lenitiva Bisch. |
| Cassia medica Forssk. |
| Cassia
medicinalis Bisch. |
|
Cassia senna og
Cassia angustifolia er i nyere tid blitt betraktet som to
forskjellige arter, men er oftest blitt ansett for å være samme art.
|
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Senna. |
| DANSK: Sennestræ. |
| FINSK: Intiansenna. |
| ENGELSK: Senna,
Alexandrian Senna, Tinnevelly Senna, Bombay Senna, India
Senna, True Senna. |
| TYSK: Alexandrinische
Senna, Alexandriner Senna, Sennesblätter, Kassie, Gewürzrinde. |
|
FRANSK: Canéficier, Casse, Séné
d'Alexandria, Séné d'Alexandrie, Séné de l'Inde, Séné d'Egypte. |
|
SPANSK: Sen de
España, Sena alejandrina. |
| KINESISK: Fan
xie ye. |
| |
| FAMILIE |
| Erteblomstfamilien
(Fabaceae). |
|
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Sennesplanten er en flerårig
halvbusk med tynne, parvise, blekgrønne småblad, gule blomster og
særpregete, avlange, flate fruktbelger. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Sennes er utbredt i Asia,
Midt-Østen og Nord-Afrika. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Bladene og
frøbelgene benyttes.
4-8 g er kraftig avførende, 1-3 g er mildt avførende, 0,5-1 g er svakt avførende.
Cassia-arter er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
legemiddel, og har derfor omsetningsrestriksjoner. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Sennesblader inneholder
sennosidene A og B (som er basert på aglykonene sennidin A og
sennidin B), sennosidene C og D (som er glykosider av
heterodianthroner av aloe-emodin og rhein), palmidin A, rheinanthron,
aloe-emodinglukosider, og noen frie anthraquinoner. Fruktene av
sennes inneholder sennodiene A og B, og det beslektede glykosidet
sennosid A1. Andre sekundære metabolitter er flavonoider,
garvestoffer og bitterstoffer. Måten som plantematerialet blir
tørket på har innflytelse på mengden glykosider, og dermed på
kvaliteten til produktet. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Avføringsmiddel, parasitthemmende, candidahemmende, fordøyelsesstimulerende
og skjoldbruskkjertelregulerende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Forstoppelse,
innvollsorm, leverplager, galleblæreproblemer, parasitter, candida, hemoroider, dårlig åndedrett
og svak fordøyelse. |
|
|
|
|
OMTALE AV SENNES |
|
 |
Et effektivt
avføringsmiddel
Sennes
regnes som en av våre mest avførende legeplanter, og brukes både innen
skolemedisinen og naturmedisinen. Drogen (fol. sennae eller frukt. sennae,
som fås kjøpt på
apotek) brukes vanligvis som te ved akutt forstoppelse. Anbefalt daglig
dosering er 1,5-6 g av tørkede sennesblader, eller 0,5-2 g
av frøbelgene. Teen lages ved å helle kokende vann over urten og la det
stå å trekke i 10 minutter før teen siles. Kok aldri sennes, da det kan føre til overdosering,
noe som er meget ubehagelig. Bruk
ikke sennes som slankemiddel eller mot kronisk forstoppelse. Reguler i
stedet dietten så den får et høyere vann- og fiberinnhold og en høyere
kvalitet, og sørg for å få mosjon. Vær i det hele tatt forsiktig med
avførende midler som inneholder glykosider.
|
Slik virker sennes
Sennesglykosidene
blir først virksomme i tarmen, hvor de nedbrytes til aktiv form av
tarmfloraen. De er tykktarmsspesifikke, d.v.s. at de kun virker på
tykktarmen og ikke på tynntarmen. Anthronene virker hemmende på opptaket
av væske fra tykktarmen og virker dessuten lett irriterende på slimhinnen,
noe som fører til aktivering av tarmbevegelsene. Virkningen inntrer 8-10
timer etter inntak.
|
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Sennes bør ikke
brukes ved diaré, betennelser i tarmsystemet eller andre sykdommer
knyttet til tarmene. Urten bør unngås ved samtidig bruk av
hjertemedisiner som inneholder digoxin, ved bruk medisiner mot
hjertearytmi og urindrivende medisiner som brukes ved
hjerteforstyrrelser.
For høy dosering
kan føre til forstyrrelser i tarmfunksjonen, og dosering over 5 g
blad eller frøbelger kan fremkalle kvalme, oppkast og magesmerter.
Som
ved alle avføringsmidler av glykosidtypen, er det ved bruk av sennes
risiko for mineraltap (spesielt kalium) ved overdreven bruk, da mye væske
(og dermed mineraler som er oppløst i den) går tapt med avføringen. Ved
overdosering opptrer det videre kolikkaktige smerter og diaré av meget
tynn konsistens. De aktive stoffene i sennes utskilles via morsmelken, og
det er grunnen til at man ikke bør bruke sennes, eller for den saks skyld
rabarbrarot (Rheum palmatum), aloe
(Aloe vera), purshiana (Cascara sagrada) eller
trollhegg (Frangula alnus), som
inneholder lignende stoffer, når man ammer. Dessuten øker disse midlene
blodtilstrømmingen til underlivet kraftig, og bør derfor heller ikke
brukes under menstruasjon eller graviditet. Ved lengre tids bruk
av sennes er det fare for at man pådrar seg kronisk forstoppelse, da tarmen venner seg til
"sparket" fra glykosidene og til slutt ikke kan fungere uten.
Derfor bør ikke sennes brukes i mer enn to uker sammenhengende.
Urten må ikke gis til barn under 10 år.
Og
så må man huske på at avføringsmidler aldri skal benyttes hvis
forstoppelsen skyldes tarmslyng. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
|
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Granrud,
Lill: Håndbok i urtemedisin. Oslo,
Hilt & Hansteen 1997. |
|
Heinrich, Michael, Joanne Barnes, Simon
Gibbons & Elisabeth M. Williamson:
Fundamentals of Pharmacognosy and Phytotherapy. Churchill Livingstone
2004. |
|
McMullen,
Mic: Örtmedicin.
Naturens läkande kraft. Väddö, NNFS
HB. |
|
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.
St. Louis, Elsevier 2005. |
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 27.11.2010 |
|
|
|
|
|