Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STORNESLE / BRENNESLE   

STORNESLE / BRENNESLE
Urtica dioica
 
ANDRE NORSKE NAVN
Brennhette, brennhuttu, brennekopp, brennenota, brenngras, netle, nøsle, njåsjle, og mange flere [se Høeg (1974) og Skard (2004)]. SAMISK: Gáskálasrássi.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Urtica dioica L.

Den ettårige neslearten SMÅNESLE (Urtica urens L.) kan anvendes på tilsvarende måte som stornesle. Informasjonen om bruk av brennesle som er gitt på denne siden kan derfor også gjelde for smånesle.

 
NAVN PÅ STORNESLE PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Brännässla, Nässla.
DANSK:  Stor nælde, Brænde nælde, Hede-nælde, Tvebo nælde.
ISLANDSK:  Brenninetla, Sérbýlisnetla.
FINSK:  Nokkonen, Isonokkonen, Etelännokkonen, Tavallinen nokkonen, Nukalainen.
ENGELSK:  Nettle, Stinging Nettle, Common Nettle, Great Stinging Nettle, European Nettle.
TYSK:  Grosse Brennessel, Brennessel.
FRANSK:  Grande ortie, Ortie brulante, Ortie dioïque.
SPANSK:  Ortiga, Ortiga mayor.

NAVN PÅ SMÅNESLE PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK Etternässla.
DANSK:  Liden nælde.
FINSK:  Rautanokkonen.
ENGELSK:  Small Nettle.
TYSK:  Kleine Brennessel.

 
FAMILIE
Neslefamilien (Urticaceae).
Stornesle (Urtica dioica). Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av stornesle
Stornesle avbildet på frimerker
Smånesle (Urtica urens). Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av smånesle

BOTANISK BESKRIVELSE
Stornesle er en flerårig, opptil 1,5 m høy plante med krypende jordstengel og ugreina stengler. Bladene sitter parvis på stenglene. De er mørkegrønne av farge, lansettformede eller smalt hjerteformede, 4-8 cm lange, og med kvasse tenner og brennhår. Blomstene er små og grågrønne og sitter i hengende knipper fra bladhjørnene. Blomsterdekke av to korte, ytre blad og to lange, indre blad som ligger omkring nøttefrukten. Stornesle er enkjønnet, slik at hann- og hunnblomstene sitter på separate planter (særbo). 

Smånesle (Urtica urens) ligner på stornesle, men er ettårig og mye mindre (vanligvis ca. 30 cm høy). Arten har eggrunde, grovtannete blader, og både hann- og hunnblomster sitter samlet i nøster ved bladfestene på den samme planten (sambo). Smånesle er mye sjeldnere enn stornesle, men har lignende innholdsstoffer som stornesle og kan brukes på samme måte som denne.

 
UTBREDELSE
Stornesle er utbredt over hele verden, unntatt i tropisk Afrika, Sør-Afrika og polarområdene. Arten er vanlig i hele Norge, bortsett fra høyt til fjells og lengst nord i landet. Stornesle betraktes som et ugras.

Smånesle har sin utbredelse i Europa og Middelhavsområdet. I Norge er smånesle langt sjeldnere enn stornesle, men arten er funnet spredt over det meste av landet. Smånesle er vanligst på tangvoller langs kysten.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Urticae herba: Stornesleurt. Urticae folium: Stornesleblad. Urticae radix: Roten og rhizomene av stornesle. Drogene er luktfrie og har bitter smak. Tørking av planten kan skje ved temperatur opp til 60 °C, men fargen må ikke endres under tørkeprosessen. Tørket droge oppbevares i mørke og lufttette glass. Nesleblad kan også forvelles og fryses ned for bruk i matlagingen på tider av året da frisk urt ikke er å oppdrive.

Stornesle er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Stornesle inneholder bl.a. aminer (acetylkolin, betain, kolin, lecithin, histamin, serotonin), flavonoider (isorhamnetin, kaempferol, quercetin), lignaner, opp til 20 % mineraler (bl.a. kalsium, kalium, jern og silisium), vitaminene A, B2, C og K1, organiske syrer, scopoletin (isolert fra blomstene), beta-sitosterol og andre plantesteroler, polysakkarider, lektiner (inkl. agglutinin) og garvestoffer. Nesleblad er videre en rik kilde til silisium. Mesteparten av silisiumet forekommer i brennhårene, som inneholder aminer (histamin, serotonin, acetylkolin, 5-hydroksytryptamin), maursyre, smørsyre og eddik.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Generelt styrkende, demper veksten av prostatakjertelen, stimulerer dannelsen av røde blodlegemer, øker blodgjennomstrømningen til huden, astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, smertestillende, betennelseshemmende, immunstyrkende, utrensende, avgiftende, urindrivende, fjerner vann i kroppen, renser nyrene, galledrivende, melkedrivende, blodsukkersenkende, blodrensende, antirevmatiske, antiallergisk, stimulerer hårveksten og beskytter mot skjørbuk. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved anemi (blodfattighet), godartet forstørrelse av prostatakjertelen (BPH), ødemer, diabetes, blæreirritasjoner, blærekatarr, betennelse i urinrøret, nyrestein og nyregrus, revmatiske lidelser, urinsyregikt (podagra), leddbetennelser (artritt), leddgikt, mage- og tarmkatarr, kolikksmerter, diaré, dysenteri, magesår, kroniske sykdommer i endetarmen, galle- og leverproblemer, innvollsorm, hoste, tette luftveier, høysnue, allergi, astma, bronkitt, kraftige menstruasjonsblødninger, uregelmessig menstruasjon, kutt, sår, neseblod, brannsår, skoldet hud, kviser, byller, kroniske hudutslett, elveblest og hemoroider.

Brukes utvortes ved uren hud, kløende hudlidelser, utslett, kviser, byller, hemoroider, sår, forbrenninger, insektbitt, flass, kløe i hodebunnen, håravfall og neseblod. Videre ved infeksjoner i munnen, trøske, tannkjøttbetennelse og halsbetennelse (urtete som gurglevann), og ved leddsmerter (ved å piske huden rundt leddet med frisk nesle). 

 
OMTALE AV STORNESLE / BRENNESLE

To arter av nesle

I Norge vokser det to arter av nesle, stornesle og smånesle. Storneslen (Urtica dioica) er den vi normalt kaller brennesle. Det er en flerårig plante som de fleste kjenner. Mange har allerede som barn stiftet bekjentskap med denne planten som gir slik kraftig svie ved den minste berøring. Smånesle (Urtica urens) er en ettårig plante som også ”brenner”, men som er mye mindre enn storneslen, og dessuten langt sjeldnere. Begge artene har medisinske egenskaper, men siden det er storneslen som er vanligst, er det meste at medisinsk tradisjon knyttet til denne arten. Når stornesle i denne teksten omtales som brennesle, er det fordi det er et mye mer innarbeidet navn blant folk flest enn stornesle.

Hva er det som gjør at brenneslen brenner?

Alle som har vært i nærkontakt med nesle kjenner til den ubehagelige svien den forårsaker. Når man berører planten, brekker de små sprøytelignende hårene og sprøyter inn en blanding av kjemiske stoffer som gir en betennelsesreaksjon i huden. Det gir smerte, nummenhet og kløe som kan vare fra noen minutter til et døgn, avhengig av følsomheten til personen. Flere stoffer er ansvarlige for den prikkende og sviende reaksjonen etter nærkontakt med hårene på plantens blad og stengler. Histamin, acetylkolin og 5-hydroksytryptamin er hovedkomponentene, sammen med små mengder maursyre, det samme stoffet som gjør at maurbitt svir. Den tradisjonelle behandlingen av det kløende utslettet av nesle er faktisk å påføre plantesaft av brennesle. Man kan også bruke saften av andre planter, f.eks. groblad (Plantago major) eller smalkjempe (Plantago lanceolata).

Brennesle som styrkemiddel

Brenneslen er en urt med kraftige blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet, og samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillelsen. Tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen, og forberede kroppen på en travel tid etter en vinter med inaktivitet. I en utrensende vårkur er brennesle fin å bruke sammen med andre urter som bjørk (Betula sp.) og løvetann (Taraxacum officinale). Brennesle virker dessuten stimulerende på fordøyelsessystemet, og er gunstig ved fordøyelsesplager som diaré, oppblåst mage, magesår og innvollsormer. En annen verdifull egenskap hos brennesle er at den reduserer sukkerinnholdet i blodet, noe som er gunstig for diabetikere.

En utmerket urt for kvinner

Nesle er en utmerket kilde til mange vitaminer og mineraler, og er nok en av de mest næringsrike urtene som finnes. Det er kanskje ikke så rart at innfødte kvinner i Nord-Amerika tok urten under graviditet for å styrke fosteret og gjøre fødselen lettere. Brennesle anses å ha gunstig virkning på dannelsen av morsmelk hos ammende mødre. For kvinner er brennesle et utmerket sammentrekkende middel ved kraftige menstruasjonsblødninger og uregelmessig menstruasjon. De blodstyrkende egenskapene hos brenneslen gjør den velegnet til jenter i puberteten og til kvinner i overgangsalderen.

Virkning på blodet

I folkemedisinen er pulveriserte blad eller frisk plantesaft av nesle blitt påført kutt, infiserte sår, brannsår og skoldet hud for å stoppe blødningen og fremme helingen. Også neseblod kan stoppes ved å snuse inn pulverisert brennesle. Den blodstillende og sårhelende virkningen av brennesle kan skyldes urtens innhold av garvestoffer som virker astringerende (sammentrekkende). Nesle inneholder mye jern, vitamin C og klorofyll, alt til hjelp ved jernmangelanemi, en tilstand der en reduksjon i antall røde blodlegemer gjør at blodet ikke kan skaffe nok oksygen til vevet. Gravide kvinner, ammende mødre og andre som av en eller annen grunn bør øke blodprosenten, kan spise nesle. Virkningen kommer raskt og man slipper den forstoppelsen som jerntabletter tradisjonelt gir.

Brennesle ved leddbetennelser

I europeisk urtemedisinsk tradisjon har bruk av brennesle en lang historie. I tillegg til å ha vært anvendt som et styrkende næringsmiddel, har nesle vært brukt til behandling av en rekke plager, f.eks. leddbetennelser (artritt), astma, allergier, urinveisplager og hudplager. Allerede på 1600-tallet nevner den engelske legen Nicholas Culpeper den folkemedisinske praksisen med å piske seg med frisk nesle for å lette smertene fra gikt og artritt. Denne tradisjonelle behandlingen av artritt er også godt kjent fra Norden, og de som tror på rådet og har prøvd det, påstår at det letter giktsmertene i ukevis. Behandlingen har også fått noe oppmerksomhet fra moderne leger, men jeg kjenner ikke til noen kliniske studier som bekrefter virkningen av slik neslepisking.

En mer behagelig måte å bruke brennesle på ved artritt og andre revmatiske plager, er å spise planten eller drikke te av den. Farmakologiske studier viser at brennesle øker utskillingen av klorider og urinstoff gjennom nyrene. Å innta brennesle kan derfor være bra når det gjelder å løse opp urinsyre i leddene og på den måten lindre smertene ved urinsyregikt. Den rensende virkningen av brennesle-te kan man lett se ved at urinen ofte er mørkere enn vanlig og lukter stramt de første dagene etter at man startet en utrenskingskur. Mennesker med anlegg for å danne nyrestein eller blærestein burde drikke nesle-te regelmessig, da det kan bidra til å skille ut nyregrusen på et tidlig stadium.

Brenneslerot ved forstørret prostatakjertel

I flere europeiske land er neslerot et foretrukket middel til behandling av tidlige stadier av godartet forstørrelse av prostatakjertelen, gjerne kalt benign prostata hyperplasi, eller bare BPH. Plagen gir symptomer som vanskelig og hyppig urinering, og at urinstrømmen stopper før urinblæren er tømt. Ofte må man opp flere ganger om natta for å tisse, noe som virker svært forstyrrende på nattesøvnen. Kliniske erfaringer har vist at nesle kan lette symptomene på BPH, særlig i tidlige stadier av tilstanden. Bruk av neslerot til behandling av BPH er relativt ny og ble populær etter tysk forskning på 1950-tallet. For behandling av BPH tas brennesle ofte i kombinasjon med andre urter som dvergpalme (Serenoa repens), pygeum (Pygeum africanum) og gresskarfrø (Cucurbita pepo). Tyske leger anbefaler urten også til behandling av nyreinfeksjoner og betennelser i urinveiene.

Det finnes flere forskningsresultater som støtter bruk av brenneslerot til behandling av tidlige stadier av forstørret prostatakjertel. I en klinisk studie ble hyppigheten av nattlig vannlating signifikant redusert hos pasienter med mild prostataforstørrelse som inntok 5 ml av et vannbasert ekstrakt av neslerot tre ganger om dagen, til tross for at det ikke ble registrert noen forandringer i størrelsen på prostatakjertelen. I en åpen studie som omfattet mer enn 4000 menn med BPH erfarte pasienter i alle stadier av sykdommen en betydelig reduksjon i hyppigheten av nattlig urinering etter åtte ukers behandling med en daglig dose på 1200 mg neslerotekstrakt. Også andre studier med neslerotbehandling viste økning i urinstrømmen og reduksjon i mengden resturin i blæren etter urinering.

Astma og allergi

I folkemedisinen har roten og bladene av brennesle blitt verdsatt for sin evne til å lette hoste og astma, og nesle har også vært brukt mot forkjølelse, kikhoste og tuberkulose. Videre er det lange tradisjoner knyttet til bruk av nesleblad mot allergisk snue, det som vanligvis kalles høyfeber. Neslens ry for å kunne beskytte mot og behandle høyfeber er ennå ikke skikkelig vitenskapelig undersøkt. I en klinisk studie rapporterte imidlertid de som inntok frysetørkede nesleblad en moderat lindring i allergisymptomene. 52 % av de som inntok en daglig dose på 300 mg nesle sa at de ville bruke det igjen, mens bare 15 % foretrakk placebo. Hvis den inntas før et måltid, kan brennesle være effektivt for personer med kjente matallergier. Selv om det ennå ikke er skikkelig undersøkt, er det mulig at innholdsstoffet histamin i nesle kan være ansvarlig for den observerte anti-allergene virkningen.

Brennesle som hud- og hårpleiemiddel

Nesle er en rik kilde for silisium, et viktig mineral for hud, hår og negler. Silisiumet i nesle er lettere å ekstrahere enn silisium i åkersnelle / kjerringrokk (Equisetum arvense). Et avkok av tørkede nesleblad som får småkoke i 30 minutter gir omkring 5 mg av løselig silisium for hvert gram nesle som brukes.

Når man skal behandle hud og hår med nesle, er det utvortes bruk av urten som er mest vanlig, enten i form av et avkok eller en tinktur. Også inntak av brennesle i en eller annen form kan bidra til å lindre ulike hudsykdommer. Det skjer ved at brenneslen stimulerer leveren og nyrene til å rense blodet for giftstoffer.

Brennesle virker beroligende og rensende på brannsår, eksem og irritert hud, noe som bl.a. skyldes garvestoffenes sammentrekkende egenskaper. Nesle minsker fettutsondringen, og hvis man anvender tinktur vil alkoholen også virke uttørkende, slik at det passer godt for personer med fet hud. Et vanlig skjønnhetsmiddel til inn på 1800-tallet var et avkok av frøene eller bladene til brennesle, det skulle bleke huden og ta bort fregner. I våre dager er det mer aktuelt å bruke brennesle mot eksem av ulike slag.

Til hårpleie bruker man vanligvis et sterkt avkok av brennesle som skyllemiddel. Det regnes som en effektiv kur mot flass og har ry for å stimulere hårveksten. Regelmessig skylling av håret med neslevann gjør det glansfullt og fyldig. Neslen øker blodsirkulasjonen i hodebunnen og minsker fettutsondringen, og er derfor spesielt gunstig ved fett hår. At man kan få bedre hårvekst ved å gni inn hodebunnen med neslesaft er imidlertid ikke vitenskapelig bevist.

Nesle som mat

Tidlig på våren, når skuddene er blitt omkring 15 cm høye, er brennesle en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt. På denne tiden av året inneholder urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Bladene kan kokes som spinat, og de har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Bladene inneholder også karoten (forløper for vitamin A) og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk om våren. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer. Brenneslen er enkel å anvende som tørket urt. Man knuser tørkede blader til et pulver og bruker 1-2 spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt eller supper. Bladene er også fine å bruke i form av urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Brennesle regnes som en svært trygg urt å bruke. Det er ingen advarsler mot bruk av brennesle under graviditet og amming (urten kan til og med øke melkeproduksjonen hos ammende). Ved kliniske studier der man har benyttet brennesle i moderate doser er det rapportert svært få bivirkninger, både ved utvortes og innvortes bruk. Noen få ganger oppleves oppblåsthet i magetarmsystemet, og det finnes også sjeldne rapporter på allergiske reaksjoner på bladene. Nesleeffekten på huden er ubehagelig, men oftest helt ufarlig. Overdosering av fersk neslesaft kan gi kraftig irritasjon i magetarmkanalen og en brennende følelse i huden over hele kroppen, utslett, ødem og nyreskader med redusert urinutskillelse.

Brennesle må ikke brukes som et urindrivende middel ved væskeansamlinger i kroppen som skyldes hjertefeil eller nyresykdommer. Menn bør ikke bruke brennesle til å behandle urinveisproblemer før de har blitt undersøkt av lege. Symptomer som ligner de man har ved godartet forstørrelse av prostata kan være forårsaket av prostatakreft, som krever skolemedisinsk behandling.

Det er noen betenkeligheter knyttet til at nesle kan ha interaksjon med medisiner brukt ved diabetes, høyt blodtrykk eller betennelser, i tillegg til beroligende medisiner. Det er ikke rapportert om at problemer har oppstått, men hvis du bruker slike medisiner, bør du bruke brennesle med forsiktighet.

 
Les også følgende artikler, skrevet av Rolv Hjelmstad:
Brennesle - vårens nyttigste grønnsak
Stornesle (brennesle)
 
Flere bilder av stornesle   
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy.  Emmaus, Rodale Press 1997.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Gunderson Genz, Randi: Hildegard av Bingens urtehage.  Oslo, Pax Forlag A/S 1998.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
Mességué, Maurice: Mine Lægeplanter.  Borgen 1982.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget 2003.
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Østen, Sverre: Kjerringråd og overtro.  Oslo, Orion Forlag A/S 1994.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 25.10.2013