Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GROBLAD   

GROBLAD
Plantago major
 
ANDRE NORSKE NAVN
Vegablad, lækjesblad, lækjesblekke, vegblokk, sårblad, gardsgras, griseblad, grisetunge, griseøyre, groblokke, hønseblad, jonsokgras, plåsterblad.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Plantago major L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Groblad, Gårdsgroblad.
DANSK:  Glat Vejbred, Bredbladet Vejbred, Stor Vejbred, Kæmpe.
ISLANDSK:  Græðisúra.
FINSK:  Piharatamo.
ENGELSK:  Common plantain, Geater plantain, Broadleaf plantain, General plantain, Rippleseed plantain, Ripple grass, Wagbread, White man's foot.
TYSK:  Wegerich, Breitwegerich, Grosser Wegerich.
FRANSK:  Plantain majeur. 
 
FAMILIE
Kjempefamilien (Plantaginaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av groblad
Groblad avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Groblad er en lav, glatt eller håret, flerårig plante. Bladene sitter i en rosett ved grunnen. De er ovale, av og til med hjerteformet grunn, ujevnt tannete eller helrandete. Bladene har 3-9 elastiske nerver som er tykke og mørkegrønne. Blomstene sitter i smale sylindriske aks, som er omlag like lange som blomsterstengelen. Hver enkelt blomst har gulbrune kronbladfliker og fiolette støvknapper. Frøene til groblad er klebrige slik at de lett fester seg til føttene på mennesker og dyr, og blir spredt på den måten.
 
UTBREDELSE
Groblad er opprinnelig hjemmehørende i Europa og tempererte deler av Asia. Planten er nå blitt et ugras som vokser i alle tempererte områder av verden. Urten forekommer særlig der mennesker og dyr ferdes. I Norge er groblad vanlig nord til Troms, og sjelden i Finnmark. Groblad blir kommersielt dyrket hovedsakelig i Bulgaria, Tyskland, Ungarn, Nederland, Polen, tidligere Jugoslavia og Sovjetunionen.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Plantaginis majoris herba: Groblad urt. Man anvender både frisk og tørket urt, friskpresset bladsaft eller ekstrakt av hele planten. Frøene blir også anvendt, bl.a. som avføringsmiddel og til mat. Bladene plukkes gjennom hele blomstringstiden, anvendes friske eller tørkes med forsiktighet.

Det homeopatiske middelet Plantago lages av den friske grobladplanten med rot.

Groblad er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Iridoider (bl.a. aukubin, som også forekommer hos øyentrøst-artene), flavonoider (heriblant apigenin), garvestoffer, slim, kiselsyre og enzymer. Aukubin øker nyrenes utskilling av urinsyre, apigenin er betennelseshemmende.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, sårhelende, antiseptisk, blodrensende, blodstillende, urindrivende, slimløsende, slimhinnebeskyttende, giftnøytraliserende, rensende, avførende, krampeløsende ved astma og kolikk, hostedempende, katarrhemmende, febersenkende og øyehelbredende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sår, kutt, skader, hudbetennelser, godartede svulster, hodeverk, eksem, kviser, helvetesild, magesår, magekatarr, tarmbetennelse, irritabel tykktarm, blødninger i fordøyelsessystemet, diaré, blærekatarr, insektstikk, hoggormbitt, brannsår, leggsår, betente mandler, hemoroider, åreknuter, liktorner, hoste, astma, bronkitt, bihulebetennelse, høyfeber, hornhinnebetennelse, halsinfeksjon og øreinfeksjoner.
 
OMTALE AV GROBLAD

Groblad er en gammel medisinplante

Allerede i antikken omtales groblad av greske og romerske leger, som både benyttet og lovpriste urten. Siden groblad kan karakteriseres som en ”hersker over veikantene” vokste urten nøyaktig der den trengtes mest. Mye skjedde på veiene, bl.a. ulykker, overfall, skader, blødninger og bitt av giftige dyr. Alt dette var plager hvor de gamle legene foreslo å bruke groblad. For eksempel anbefalte Dioskorides groblad ved blødninger og blodtap, hundebitt og brannsår, og Plinius kalte groblad et ufeilbarlig middel etter bitt av ville dyr. Veifarende som gikk til fots plagdes ofte av tunge, såre føtter, men et friskt groblad i hver sko har styrket føttene til mange trette vandrere. Til sistnevnte formål kunne man også bruke burot (Artemisia vulgaris).

Groblad hadde i eldre tid også andre anvendelser. For eksempel laget man et varmtvannsuttrekk eller avkok som ble brukt utvortes som munnvann og til gurgling ved munnbetennelser og halsinfeksjoner, på øyet ved hornhinnebetennelse og i ørene ved øreverk. Slik grobladte kunne drikkes mot vatersott, astma og epilepsi, og ved ulike plager knyttet til fordøyelsessystemet. Effekten av groblad ved innvortes bruk kan forklares med at groblad er urindrivende, slimløsende og katarrhemmende.

Groblad som sårmiddel

Det er som sårmiddel at groblad er blitt mest kjent og har fått størst ry. Groblad kan legges direkte på huden for å stanse blødninger. Man sier om bladet at "framsiden leger og baksiden trekker". Med det menes at undersiden av bladet drar ut materie og renser såret. Når såret er blitt rent, blir nye blad lagt på, men nå med oversiden ned mot såret. Saften av bladene vil også kunne lindre smertene etter bitt av giftige insekter, og hudirritasjoner oppstått etter nærkontakt med brennesler. Blir man bitt av hoggorm bør man snarest lete opp groblad og legge et blad med undersiden ned på bittstedet. Dette hjelper til å trekke ut giften og minske ubehaget av bittet. Groblad kan også anvendes ved rosen, eksem, forbrenninger og skurv i hodebunnen. Da brukes urten i form av en sterk urtete til å bade de aktuelle områdene gjentatte ganger. Også ved revmatiske plager kan slik te anvendes som omslag, eller tilsatt i badevannet, for å lindre smertene.

Effekten ved den tradisjonelle bruken som et omslag på sår er nå vitenskapelig bekreftet. Studier har vist at groblad inneholder kjemiske stoffer som desinfiserer skader, dreper sykdomsfremkallende organismer, hindrer betennelser og fremskynder helingen av sår, svulster, betente brystvorter, insektstikk og infeksjoner. De friske bladene er vist å være de mest effektive.

Groblad ved luftveisplager

Groblad reduserer slimutsondringen i luftveiene, noe som er nyttig ved forkjølelse, katarr, bihulebetennelse, tette bronkier og allergiske tilstander som høyfeber og astma. Urten kan brukes ved mellomørebetennelse, tette øreganger og øreinfeksjoner. Groblad har også antiseptiske egenskaper, noe som gjør urten ekstra velegnet ved åndedrettsproblemer som sår hals, betente mandler og brystbetennelse. Innholdet av kiselsyre virker gunstig på beskadigede lunger.

Groblad og smalkjempe (Plantago lanceolata) har tilsvarende egenskaper. I Norden er det groblad som brukes mest, mens det lenger sør i Europa er smalkjempedrogen som er mest populær. Begge urtene er virksomme ved bl.a. diaré og urinveisinfeksjoner, foruten til sårbehandling, gurgling ved halsinfeksjoner og skylling ved hornhinnebetennelse. Smalkjempe er imidlertid den mest virksomme av disse to urtene ved hoste og astma.

God for fordøyelsen

Grobladets sammentrekkende virkning er nyttig ved behandling av diaré og andre fordøyelsesplager. Etter studier av pasienter med ulike magesykdommer ble det funnet at kroniske sår i fordøyelsessystemet responderte bra på behandling med frisk saft av groblad. Urten kunne også brukes for å gjenopprette syrebalansen og til å regulere utskillelsen fra magen. Mot diaré og hemoroider anbefales det å drikke en urtete laget av 20 g grobladblad som får trekke i 1/2 liter kokende vann. Denne teen drikkes i store slurker tre til fire ganger daglig, noe som også vil virke appetittstimulerende.

Ved betennelser i magen og tarmene kan også frøene av groblad brukes. De vil kunne lindre sår og redusere magesmerter. Slik bruk sammenfaller med måten våre forfedre anvendte bladene av groblad ved alle slags mageplager, som magekatarr, løs avføring, magesår, tarmsår, svulster og innvortes blødninger. Det russiske helseministeriet anbefaler groblad ved kronisk tykktarmsbetennelse og katarrer både i tynntarm og tykktarm. Groblad kan også være til nytte ved urinveisinfeksjoner, blærekatarr og betennelser i prostata og urinrør.

Man kan også lage en medisinsk olje av groblad og smalkjempe for å lindre kløende hud. Like deler med fint opphakkede blad av de to artene skal ligge og trekke i kaldpresset solsikkeolje. Den kan tilsettes litt eterisk olje av timian (10 dråper til 50 ml av oljen). Dette er et fint liniment ved hoste og bronkitt hos barn.

Groblad i homeopatien

Det homeopatiske middelet Plantago brukes bl.a. ved tannverk, øreverk og sengevæting. De personene som reagerer best på Plantago er sløve, irritable og utålmodige, og tretthet og utmattelse med behov for å gjespe og strekke seg hele tiden er karakteristisk.

Groblad kan spises

Unge blad av groblad er spiselige, selv om midtribben og nervene er seige. Gamle blad er temmelige seige og ikke særlig velsmakende. Svært unge blad kan brukes i salater, mens eldre blad kan finstrimles, kokes og brukes som spinat. Bladene har en smak som minner om sopp og er svakt bitre, men hvis de kokes og serveres med litt smør smaker det ikke så verst. Det kan imidlertid være lurt å blande dem sammen med mer smakfulle bladgrønnsaker, som f.eks. ramsløk (Allium ursinum). Blomsterknoppene og blomstene kan raspes av aksene og brukes i supper og stuinger. Også frøene kan spises, enten rå eller kokt, og kan fungere på samme måte som sagogryn. De er svært rike på vitamin B1, men er temmelig tidkrevende å samle inn.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Groblad regnes som en svært trygg urt å benytte, både utvortes og innvortes. Som med alle avføringsmidler, må grobladfrø ikke brukes ved tarmslyng. Inntil forskning har vist at urten ikke på noen måte kan være skadelig, anbefales det at gravide og ammende unngår å bruke groblad.

 
Les også følgende artikler, skrevet av Rolv Hjelmstad:
Groblad
GROBLAD - verdens beste ugress
 

Flere bilder av groblad
LITTERATUR
Bjertnæs, Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig behandling i 1000 år.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1997.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants. Portland, Rudra Press 1996.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hjelmstad, Rolv: Groblad. Sopp og nyttevekster, nr. 2 - 2005, s. 5-9.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Hutchens, Alma: Indian Herbalogy of North America.  Boston, Shambhala 1991.
Irving, Miles: The Forager Handbook. A Guide to the Edible Plants of Britain.  Ebury Press 2009.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Torkelsen, Anna-Elise: I den grønne gryte.  Landbruksforlaget 1992.
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget 2003.
Svanberg, Ingvar: Människor och växter.  Stockholm, Bokförlaget Arena 1998.
Tierra, Lesley: The Herbs of Life.  Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print).
Wicklund, Miriam: Kjerringråd for små og store plager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989.
Wicklund, Miriam: Flere kjerringråd for hjem og helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1991.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
Wood, Matthew: The Book of Herbal Wisdom. Using Plants as Medicines.  Berkeley, North Atlantic Books 1997.
Østen, Sverre: Kjerringråd og overtro.  Oslo, Orion Forlag A/S 1994.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 02.05.2016