Det homeopatiske middelet Plantago lages av den friske grobladplanten med rot.

Allerede i antikken omtales groblad av greske og romerske leger, som både benyttet og lovpriste urten. Siden groblad kan karakteriseres som en "hersker over veikantene" vokste urten nøyaktig der den trengtes mest. Mye skjedde på veiene, bl.a. ulykker, overfall, skader, blødninger og bitt av giftige dyr. Alt dette var plager hvor de gamle legene foreslo å bruke groblad. For eksempel anbefalte Dioskorides groblad ved blødninger og blodtap, hundebitt og brannsår, og Plinius kalte groblad et ufeilbarlig middel etter bitt av ville dyr. Veifarende som gikk til fots plagdes ofte av tunge, såre føtter, men et friskt groblad i hver sko har styrket føttene til mange trette vandrere. Til sistnevnte formål kunne man også bruke burot (Artemisia vulgaris).

Groblad hadde i eldre tid også andre anvendelser. For eksempel laget man et varmtvannsuttrekk eller avkok som ble brukt utvortes som munnvann og til gurgling ved munnbetennelser og halsinfeksjoner, på øyet ved hornhinnebetennelse og i ørene ved øreverk. Slik grobladte kunne drikkes mot vatersott, astma og epilepsi, og ved ulike plager knyttet til fordøyelsessystemet. Effekten av groblad ved innvortes bruk kan forklares med at groblad er urindrivende, slimløsende og katarrhemmende.

Groblad som sårmiddel

Det er som sårmiddel at groblad er blitt mest kjent og har fått størst ry. Groblad kan legges direkte på huden for å stanse blødninger. Man sier om bladet at "framsiden leger og baksiden trekker". Med det menes at undersiden av bladet drar ut verk og renser såret. Når såret er blitt rent, blir nye blad lagt på, men nå med oversiden ned mot såret. Noen steder i Norge mente man at det skulle stikkes mange hull i bladet for at det skulle trekke ut verk, og enkelte påsto også at man måtte trekke ut nervene i bladet før det ble lagt på, men ikke noe av dette er trolig nødvendig for å oppnå den sårhelende effekten av groblad. Også på såre brystvorter, og ved såre jur og spener hos melkekyr, skal groblad ha god sårhelende virkning. Saften av bladene vil kunne lindre smertene etter bitt av giftige insekter og hudirritasjoner oppstått etter nærkontakt med brennesler. Blir man bitt av hoggorm, bør man snarest lete opp groblad og legge et blad med undersiden ned på bittstedet. Dette hjelper til å trekke ut giften og minske ubehaget av bittet. Groblad kan også anvendes ved rosen, eksem, forbrenninger og skurv i hodebunnen. Da brukes urten i form av en sterk urtete til å bade de aktuelle områdene gjentatte ganger. Også ved revmatiske plager kan slik te anvendes som omslag, eller tilsatt i badevannet, for å lindre smertene.

Effekten ved den tradisjonelle bruken som et omslag på sår er nå vitenskapelig bekreftet. Studier har vist at groblad inneholder kjemiske stoffer som desinfiserer skader, dreper sykdomsfremkallende organismer, hindrer betennelser og fremskynder helingen av sår, svulster, betente brystvorter, insektstikk og infeksjoner. De friske bladene er vist å være de mest effektive.

Groblad ved luftveisplager

Groblad reduserer slimutsondringen i luftveiene, noe som er nyttig ved forkjølelse, katarr, bihulebetennelse, tette bronkier og allergiske tilstander som høyfeber og astma. Urten kan brukes ved mellomørebetennelse, tette øreganger og øreinfeksjoner. Groblad har også antiseptiske egenskaper, noe som gjør urten ekstra velegnet ved åndedrettsproblemer som sår hals, betente mandler og brystbetennelse. Innholdet av kiselsyre virker gunstig på skadde lunger.

Hvis man har tilgang på tinktur av groblad, kan det brukes i stedet for te av bladene ved plager i munn og hals. Når man kjenner at en forkjølelse er på vei tar man et par pipetter med grobladtinktur i munnen og lar det gli sakte ned i halsen, og da klarer man kanskje å stanse forkjølelsen i starten. Tinkturen kan også ha svært god virkning hvis man har sår i munnen. Da lar man innholdet fra et par pipetter med tinktur gli rundt i munnen, og hvis man gjør dette flere ganger daglig vil såret ofte være leget i løpet av et par dager.

Groblad og smalkjempe (Plantago lanceolata) har ganske like egenskaper. I Norden er det groblad som brukes mest, mens lenger sør i Europa er det smalkjempedrogen som er mest populær. Begge urtene er virksomme ved bl.a. diaré og urinveisinfeksjoner, foruten til sårbehandling, gurgling ved halsinfeksjoner og skylling ved hornhinnebetennelse. Smalkjempe er imidlertid den mest virksomme av disse to urtene ved hoste og astma.

God for fordøyelsen

Grobladets sammentrekkende virkning er nyttig ved behandling av diaré og andre fordøyelsesplager. Etter studier av pasienter med ulike magesykdommer ble det funnet at kroniske sår i fordøyelsessystemet responderte bra på behandling med frisk saft av groblad. Urten kunne også brukes for å gjenopprette syrebalansen og til å regulere utskillingen fra magen. Mot diaré og hemoroider anbefales det å drikke en urtete laget av 20 g grobladblad som får trekke i 1/2 liter kokende vann. Denne teen drikkes i store slurker tre til fire ganger daglig, noe som også vil virke appetittstimulerende.

Ved betennelser i magen og tarmene kan også frøene av groblad brukes. De vil kunne lindre sår og redusere magesmerter. Slik bruk sammenfaller med måten våre forfedre anvendte bladene av groblad ved alle slags mageplager, som magekatarr, løs avføring, magesår, tarmsår, svulster og innvortes blødninger. Det russiske helseministeriet anbefaler groblad ved kronisk tykktarmsbetennelse og katarrer både i tynntarm og tykktarm. Groblad kan også være til nytte ved urinveisinfeksjoner, blærekatarr og betennelser i prostata og urinrør.

Man kan også lage en medisinsk olje av groblad og smalkjempe for å lindre kløende hud. Like deler med fint opphakkede blad av de to artene skal ligge og trekke i kaldpresset solsikkeolje. Den kan tilsettes litt eterisk olje av timian (10 dråper til 50 ml av oljen). Dette er et fint liniment ved hoste og bronkitt hos barn.

Groblad i homeopatien

Det homeopatiske middelet Plantago brukes bl.a. ved tannverk, øreverk og sengevæting. De personene som reagerer best på Plantago er sløve, irritable og utålmodige, og tretthet og utmattelse med behov for å gjespe og strekke seg hele tiden er karakteristisk.

Bladene kan spises

Unge blad av groblad er spiselige, selv om midtribben og nervene er seige. Gamle blad er temmelige seige og ikke særlig velsmakende. Svært unge blad kan brukes i salater, mens eldre blad kan finstrimles, kokes og brukes som spinat. Bladene har en smak som minner om sopp og er svakt bitre, men hvis de kokes og serveres med litt smør smaker det ikke så verst. Det kan imidlertid være lurt å blande dem sammen med mer smakfulle bladgrønnsaker, som f.eks. ramsløk (Allium ursinum). Blomsterknoppene og blomstene kan raspes av aksene og brukes i supper og stuinger. Også frøene kan spises, enten rå eller kokt, og kan fungere på samme måte som sagogryn. De er svært rike på vitamin B1, men er temmelig tidkrevende å samle inn.

Groblad og andre kjemper til barnelek

Groblad kan brukes til å "dra krok" med. De sterke og seige blomsterskaftene til groblad og dunkjempe (Plantago media) egner seg godt til det. To barn tar hver sin stilk og bøyer den omtrent på midten. Så hekter man løkken inn i motstanderens, holder i rotenden og toppenden og drar til. Den som har den sterkeste stilken vinner. En vanligere barnelek med dunkjempe og smalkjempe (Plantago lanceolata) er imidlertid å "slå kjempe", en lek som er kjent fra flere land. De to som skal "kjempe" tar en bunt kjempestilker med blomsterakset på, og begge buntene må inneholde like mange stilker. Så slår de annenhver gang med sine stilker på den andres bunt, og da gjelder det å slå slik at den andres stilker mister hodene. Den som først får slått av alle den andres blomsterhoder, har vunnet. Denne leken kan også lekes ved bare å slå med én stilk om gangen.

Det har også vært en vanlig lek blant barn å dra stilken på et groblad i to på tvers og se hvor mange bladnerver som stakk ut fra bruddstedet. Dette skulle vise hvor mange barn vedkommende skulle få, eller man kunne ta andre spådommer fra tallet, f.eks. hvor mange år det ville gå før man ble gift.

Groblad regnes som en svært trygg urt å benytte, både utvortes og innvortes. Som med alle avføringsmidler, må grobladfrø ikke brukes ved tarmslyng. Inntil forskning har vist at urten ikke på noen måte kan være skadelig, anbefales det at gravide og ammende unngår å bruke groblad.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.