Groblad er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Groblad er en gammel medisinplante

Allerede i antikken omtales groblad av greske og romerske leger, som både benyttet og lovpriste urten. Siden groblad kan karakteriseres som en ”hersker over veikantene” vokste urten nøyaktig der den trengtes mest. Mye skjedde på veiene, bl.a. ulykker, overfall, skader, blødninger og bitt av giftige dyr. Alt dette var plager hvor de gamle legene foreslo å bruke groblad. For eksempel anbefalte Dioscorides groblad ved blødninger og blodtap, hundebitt og brannsår, og Plinius kalte groblad et ufeilbarlig middel etter bitt av ville dyr. Veifarende som gikk til fots plagdes ofte av tunge, såre føtter, men et friskt groblad i hver sko har styrket føttene til mange trette vandrere. Til det sistnevnte formålet kunne man også bruke burot (Artemisia vulgaris).

Groblad hadde i eldre tider også andre anvendelser. For eksempel laget man et varmtvannsuttrekk eller avkok som ble brukt utvortes som munnvann og til gurgling ved munnbetennelser og halsinfeksjoner, på øyet ved hornhinnebetennelse og i ørene ved øreverk. Slik grobladte kunne drikkes mot vattersott, astma og epilepsi, og ved ulike plager knyttet til fordøyelsessystemet. Effekten av groblad ved innvortes bruk kan forklares med at groblad er urindrivende, slimløsende og katarrhemmende.

Groblad som sårmiddel

Det er som sårmiddel at groblad er blitt mest kjent og har fått størst ry. Groblad kan legges direkte på huden for å stanse blødninger. Man sier om bladet at "framsiden leger og baksiden trekker". Med det menes at undersiden av bladet drar ut materie og renser såret. Når såret er blitt rent blir nye blad lagt på, men nå med oversiden ned mot såret. Saften av bladene vil også kunne lindre smertene etter bitt av giftige insekter, og hudirritasjoner oppstått etter nærkontakt med brennesler. Blir man bitt av hoggorm bør man snarest lete opp groblad og legge et blad med undersiden ned på bittstedet. Dette hjelper til å trekke ut giften og minske ubehaget av bittet. Groblad kan også anvendes ved rosen, eksem, forbrenninger og skurv i hodebunnen. Da brukes urten i form av en sterk urtete til å bade de aktuelle områdene gjentatte ganger. Også ved revmatiske plager kan slik te anvendes som omslag, eller tilsatt i badevannet, for å lindre smertene.

Effekten ved den tradisjonelle bruken som et omslag på sår er nå vitenskapelig bekreftet. Moderne vitenskap har vist at groblad inneholder kjemiske stoffer som desinfiserer skader, dreper sykdomsfremkallende organismer, hindrer betennelser og fremskynder helingen av sår, svulster, betente brystvorter, insektstikk og infeksjoner. De friske bladene er vist å være de mest effektive.

Groblad ved luftveisplager

Groblad reduserer slimutsondringen i luftveiene, noe som er nyttig ved forkjølelse, katarr, bihulebetennelse, tette bronkier og allergiske tilstander som høyfeber og astma. Urten kan brukes ved mellomørebetennelse, tette øreganger og øreinfeksjoner. Groblad har også antiseptiske egenskaper, noe som gjør den ekstra velegnet ved åndedrettsproblemer som sår hals, betente mandler og brystbetennelse. Innholdet av kiselsyre virker gunstig på beskadigede lunger.

Groblad og smalkjempe (Plantago lanceolata) har tilsvarende egenskaper. I Norden er det groblad som brukes mest, mens det lenger sør i Europa er smalkjempedrogen som er mest populær. Begge urtene er virksomme ved bl.a. diaré og urinveisinfeksjoner, foruten til sårbehandling, gurgling ved halsinfeksjoner og skylling ved hornhinnebetennelse. Smalkjempe er imidlertid den mest virksomme av dem ved hoste og astma.

God for fordøyelsen

Grobladets sammentrekkende virkning er nyttig ved behandling av diaré og andre fordøyelsesplager. Etter studier av pasienter med ulike magesykdommer ble det funnet at kroniske sår i fordøyelsessystemet responderte bra på behandling med frisk saft av groblad. Urten kunne også brukes for å gjenopprette syrebalansen og til å regulere utskillelsen fra magen. Mot diaré og hemoroider anbefales det å drikke en urtete laget av 20 g grobladblader som får trekke i en halv liter kokende vann. Denne teen drikkes i store slurker 3-4 ganger daglig, noe som også vil virke appetittstimulerende.

Ved betennelser i magen og tarmene kan også frøene av groblad brukes. De vil kunne lindre sår og redusere magesmerter. Slik bruk sammenfaller med måten våre forfedre anvendte bladene av groblad ved alle slags mageplager, som magekatarr, løs avføring, magesår, tarmsår, svulster og innvortes blødninger. Det russiske helseministeriet anbefaler groblad ved kronisk tykktarmsbetennelse og katarrer både i tynntarm og tykktarm. Groblad kan også være til nytte ved urinveisinfeksjoner, blærekatarr og betennelser i prostata og urinrør.

Man kan også lage en medisinsk olje av groblad og smalkjempe for å lindre kløende hud. Like deler med fint opphakkede blad av de to artene skal ligge og trekke i kaldpresset solsikkeolje. Den kan tilsettes litt eterisk olje av timian (10 dråper til 50 ml av oljen). Dette er et fint liniment ved hoste og bronkitt hos barn.

Groblad i homøopatien

Det homøopatiske middelet Plantago lages av den friske planten med rot. Middelet brukes bl.a. ved tannverk, øreverk og sengevæting.

Groblad kan spises

Unge blad av groblad er spiselige, selv om midtribben og nervene er seige. Også frøene kan spises, enten rå eller kokt, og kan fungere på samme måte som sagogryn. De er svært rike på vitamin B1, men er temmelig tidkrevende å samle inn.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.