Startside > Urtemedisin > Artikler > GROBLAD - VERDENS BESTE UGRAS

Mye trolldomstro og magi har vært knyttet til bruken av groblad. Et sagn forteller om en hoggorm som var blitt slått fordervet, og som tullet seg inn i groblad og ble ”god igjen på timen". I norrøn folkemedisin anså man ormen for å ha legende krefter, og mange trodde derfor at de bladene som hoggormen hadde ligget på, hadde størst legekraft.

Groblad beskrives av greske og romerske leger allerede i antikken. De både benyttet og priste urten. Siden groblad nærmest er en ”hersker over veikantene”, vokste urten nøyaktig der den trengtes mest. De som ferdes langs veiene, var ofte utsatt for ulykker, overfall, skader, bitt og blødninger. Veifarende som gikk til fots, plagdes ofte av tunge, såre føtter. Alt dette var plager hvor de gamle legene foreslo å bruke groblad. Blant annet anbefalte Dioskorides groblad ved blødninger og blodtap, hundebitt og brannsår, og Plinius kalte groblad et ufeilbarlig middel etter bitt av ville dyr.

Får sår til å gro

Groblad (Plantago major), og dens nære slektning smalkjempe (Plantago lanceolata), er altså velkjente legeplanter som helt siden antikken bl.a. er blitt brukt som sårhelende middel. Også i nordisk folkemedisinsk tradisjon har man i århundrer kjent til anvendelsen av groblad på infiserte sår. Det ble sagt at ”baksiden trekker og framsiden leger”. Med det mente man at baksiden av bladet var best til å trekke ut verk og forurensinger fra såret, mens oversiden av bladet fikk såret til å gro. Noen mente at man fikk best virkning hvis man stakk små hull i bladet med en nål, og ofte trakk man ut nervene, som enkelte mente var giftige. Også som avkok kunne groblad brukes ved mange forskjellige slags plager, slik som øreverk, astma, magebesvær, halsesyke, epilepsi, ødemer og hoggormbitt. Bladene kunne dessuten henges i en snor rundt halsen og skulle da beskytte mot lopper og lus.

Sebastian Kneipp, som er kjent for sine vann- og urtekurer, beskriver hvordan groblad i folkemedisinen har vært brukt på sår: ”Når folk på landsbygda har skadet seg på arbeid, leter de raskt opp blad av groblad og gir seg ikke før de får ut noen dråper plantesaft fra de heller harde bladene. Denne plantesaften drypper de enten direkte på det ferske såret, eller de fukter en liten fille med saften og plasserer den på det skadete stedet. Hvis bladene nekter å gi fra seg sin medisinske plantesaft og bare blir myke og litt fuktige når de gnis, blir bladene selv plassert på såret”. Er det fare for blodforgiftning med denne metoden, spør Kneipp, men svarer at denne behandlingen heller vil beskytte mot denne sørgelige komplikasjonen. ”Planten syr det gapende såret sammen med en gyllen tråd, og på samme måte som at rust aldri angriper gull, vil all råttenskap og grohud flykte fra grobladet”.

En ”uttrekkende” urt

Groblad er altså en urt som kan trekke ut forurensninger fra kroppen. Selv om man innen konvensjonell medisin knapt kan forestille seg at det finnes midler med en slik evne, kjenner vi fra urtemedisinen flere planter som kan hjelpe til å trekke ut splinter, lort, puss og infeksjoner fra sår, og groblad er sannsynligvis den viktigste i så måte. Groblad kan med hell legges på insektstikk og slangebitt for å trekke ut giften.

Eksakt hvilke kjemiske stoffer som er årsak til denne egenskapen, er lite kjent, men vi kan på en måte skjønne hvorfor det er slik når vi ser hvordan planten vokser. Dette er i følge den amerikanske urtelegen og homeopaten Matthew Wood et godt eksempel på ”signaturlæren”. Groblad vokser nemlig på hard og tett jord, noe som viser at den har evnen til å trekke ut de næringsstoffene den trenger fra en hardpakket jord. ”Hva den kan gjøre for seg selv, kan den også gjøre for mennesker”, sier Wood.

Groblad er en vanlig plante på gårdsplasser.

Munnhygiene

Et annet eksempel på at signaturlæren ”er gyldig” når det gjelder groblad, har vi fra boka ”Adam in Eden”, skrevet av William Coles og utgitt i London i 1657. Coles mente at grobladet hadde stor affinitet til munnhulen fordi bladene ser ut som en tunge. Dette lyder litt fantasifullt, men det stemmer faktisk at groblad er en urt som er svært anvendelig ved plager knyttet til munnen og tennene. Den er et utmerket generelt styrkemiddel for gommene, og urten kan bidra til å trekke ut infeksjoner og styrke vevet. Mange mennesker plages av betennelser i tannrøttene, en tilstand som ikke bestandig bedrer seg ved kirurgiske inngrep. Groblad har en merkverdig evne til å trekke ut slikt betent materiale, noe som er beskrevet flere steder i litteraturen.

Luftveisplager

Groblad synes å kunne ha en virkning på alle slimhinner. Urten har evne til å rense og desinfisere slimhinnene, og av den grunn er groblad brukt ved betennelser i luftveiene. Den demper irritasjonene, virker avkjølende, smører slimhinnene og fjerner slim. Groblad er også nyttig når det finnes en infeksjon som produserer slim. ”Tørkede blad av groblad gir en utmerket te mot innvortes slimopphopninger”, sier Kneipp. Han likte å kombinere groblad med lungeurt (Pulmonaria officinalis), en annen plante som er effektiv ved infeksjoner i lungene.

Avføringsmiddel

Groblad er en slektning til loppekjempe (Plantago psyllium), en urt hvor man bruker frøskallene som avføringsmiddel, fordi de trekker til seg fuktighet og svulmer opp i tarmen. Dette er en egenskap som også frøene til groblad har, men til tross for at groblad stimulerer avføringen, er urten også et opptørkende middel ved diaré og dysenteri.

Urten er altså en regulator som kan virke begge veier. Samtidig vil slimstoffene i frøene beskytte slimhinnene i tarmen. Som en uttrekkende urt vil groblad kunne bidra til å skyve ut stagnert materiale fra endetarmen. I korte trekk har vi et middel som stimulerer aktiviteten i tarmene, beskytter og smører tarmveggene, avgifter blodforsyningen og hjelper til med å få ut avføringen. Hva mer kan man ønske seg hvis man har avføringsproblemer?

Groblad med frøstander. Fra slike planter kan man samle frø og bruke dem som avføringsmiddel

Kjerringråd

I sine bøker om kjerringråd har Miriam Wicklund flere eksempler på bruk av groblad mot ulike plager, bl.a. mot kviser, eksem, psoriasis, hevelser og forstuinger. På kviser kan man legge en bit groblad og sette en plasterlapp over. Dette er et råd som også Annemarta Borgen gir i sin bok Urtehagen på Knatten. Ved eksem og psoriasis lager man et avkok av bladene og vasker huden flere ganger daglig med dette avkoket. Plager med hevelser og forstuinger kan dempes ved å legge knuste groblad på det smertefulle stedet og dekke det til med en bandasje. Mot forkjølelse og bronkitt rådes man til å bruke groblad som urtete eller gurglevann. Urtete av groblad har også hjulpet mot magekatarr, og kløende insektstikk lindres ved å gni stikkene med knuste groblad.

Groblad som homeopatmedisin

Det homeopatiske preparatet Plantago lages av groblad. Plantago kan bruks mot øreverk og tannverk, men gis også ved sengevæting. De som reagerer best på Plantago, er sløve, irritable og utålmodige personer. Karakteristisk er tretthet og utmattelse med behov for å gjespe og strekke seg hele tiden.

Slik bruker du groblad

Det er best å plukke friske groblad og presse ut saften fra bladene, både for utvortes og innvortes bruk. Et varmtvannsuttrekk kan lages fra frisk eller tørket urt, ved å helle kokende vann over noen blad. Ved plager i tennene og gummen kan man skylle munnen med slik te. Tinktur kan brukes i en dose fra 1 til 30 dråper. Man kan også lage en medisinsk olje av groblad og smalkjempe for å lindre kløende hud. Like deler med fint opphakkede blad av de to artene skal ligge og trekke i kaldpresset solsikkeolje. Den kan tilsettes litt eterisk olje av timian (10 dråper til 50 ml av oljen). Dette er et fint liniment ved hoste og bronkitt hos barn.

Bladene av groblad er spiselige og kan brukes friske i salater eller kokes for anvendelse i stuinger eller urtekaker. De unge bladene er best, da eldre blad gjerne smaker beskt og har grove og seige nerver som må fjernes før de kan spises. Groblad har generelt lite smak og passer derfor best sammen med andre urter.

Det er lett å tro at kjerringråd er noe man tydde til bare i gamle dager. Men groblad er faktisk en urt som kan ha like stor anvendelse i våre dager. En kvinne fra Lillehammer sendte meg i fjor vår følgende brev etter å ha lest om groblad på mine hjemmesider [www.rolv.no] og fått inspirasjon til å bruke urten på sin samboer:

”Min samboer har vært plaget med hudkreft på føttene. En flekk ble operert bort, men det kom stadig nye. Han har også hatt mye verk i benene. Jeg har i ca. 14 dager lagt på Plantago major. Det utrolige har skjedd. Etter første natt sluttet det å verke i bena, og etter noen dager bleknet føflekkene, og de har minket i størrelse. En er blitt helt borte. Legene på sykehuset er forbauset og har gjort notater. Han har også blærekreft og lungesykdommen kols (han har aldri røkt). Etter at jeg fikk svar av deg om at Plantago major også kan brukes innvortes, har jeg lagd te av den. Det utrolige har også skjedd her. Han er mye, mye lettere i pusten. Dette er nesten for godt til å være sant. Han har også hatt problemer med at han måtte late vannet hver time hele nettene. Denne natten har ikke behovet meldt seg før om morgenen. Det er bare synd at han må ta cellegifttabletter, som han blir veldig kvalm og syk av. Men nå er vi veldig glade for at disse bladene hjelper”.

Det er sjelden vanskelig å finne groblad. Her vokser de i en slitt grasplen på en gårdsplass.

Dette er groblad

Groblad er lett kjennelige på sine ovale til eggrunde blad med læraktig konsistens. Normalt har bladene sju nerver, men antallet kan variere, og alt mellom tre og ni er vanlig. Blomstene sitter tett i tett i smale, stive og opprette aks.

Det latinske slektsnavnet Plantago betyr fotsåle, og viser til at romerne brukte urten på soldatenes såre føtter. Groblad har i løpet av de siste hundreårene spredt seg fra Europa og ut over hele verden. Planten fulgte med våre forfedre over til andre kulturer og kontinenter, og indianerne i Nord-Amerika ga den navnet ”den hvite manns fotspor”.

Grobladfrø har ytterst i skallet et slimlag som gjør at de kleber seg til alt de kommer i berøring med, som fottøy, redskaper og vognhjul. Når vi vet at en enkelt grobladplante kan produsere rundt 20 000 frø, er det lett å forstå at planten har klart å ”erobre” nesten hele verden. En annen egenskap som bidrar til dens store evne til å overleve, er at det knapt finnes noen annen plante som tåler så mye tråkk som groblad. Mange hageeiere betrakter grobladet som et problematisk ugras i plenen, men etter å ha lest om alle de gode egenskapene til denne planten, vil noen kanskje se på den med litt blidere øyne.

Bladene av groblad kan plukkes hele sommeren. De kan brukes friske, eller tørkes for seinere bruk. Frøene samles når de er modne. Det gjøres ved å klippe av blomsterstandene og la dem tørke på et brett eller i en papirpose. Frøene kan deretter ristes ut.

Groblad som hageplante

Det finnes et par kultivarer av groblad som kan dyrkes som rariteter i hagen.

Plantago major 'Rubrifolia' har purpurrøde blad.	Plantago major 'Rosularis' har "misdannete" blomsterstander.