Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > DUNKJEMPE  

DUNKJEMPE
Plantago media
 
ANDRE NORSKE NAVN
Saublekkje [lokalnavn fra Uvdal].
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Plantago media L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Rödkämpar / Kämpegroblad.
DANSK:  Dunet vejbred.
FINSK:  Soikkoratamo / Keskiratamo.
ENGELSK:  Hoary plantain / Lamb's tounge plantain.
TYSK:  Mittlerer wegerich.
FRANSK:  Plantain intermédiaire.
SPANSK:  Llantén medio.
 
FAMILIE
Kjempefamilien (Plantaginaceae). 
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av dunkjempe

BOTANISK BESKRIVELSE
Dunkjempe er en flerårig, inntil 30 cm høy urt med en rosett med dunhårete, elliptiske til eggformede, friskt grønne blad med korte og brede bladskaft. Bladene har 5-9 tydelige buenerver. Fra hver bladrosett dannes det flere opprette stengler som hver bærer et tett blomsteraks med lange pollenbærere. Blomsten har fire hvitaktige begerblad med grønn kjøl. Pollentrådene og griflene er lyserøde eller lilla, mens pollenknappene hvite. Dunkjempe blomstrer fra mai til juli og pollineres med vind, men de er svakt velluktende og besøkes også av pollensamlende insekter som bier, humler og fluer. Fruktkapslene inneholder vanligvis bare fire frø.
 
UTBREDELSE

Dunkjempe er utbredt i Europa og Vest-Asia. I Norge er planten vanlig på Østlandet, indre Vestlandet og i Trøndelag, mens den er sjeldnere på Sørlandet, ytre Vestlandet og i Nord-Norge, hvor den er funnet helt nord til Varanger.

Dunkjempe trives i tørre bakker og enger, helst på kalkholdig og næringsrik jord. Som følge av gjengroing av slåtteenger og beitemark, har forekomstene av dunkjempe de seinere år blitt færre.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Plantaginis mediae folium: Bladene av dunkjempe, som kan brukes både friske og tørket. De blomstrende stenglene brukes til barneleken å "slå kjempe".

Plantago-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Iridoide glykosider (opptil 2,5 % av tørrvekten). Hovedforbindelsen er aucubin, sammen med catalpol og asperulosid. Videre slimstoffer, sammen med garvestoffer, fenolsyrer (klorogen- og kaffesyre), uidentifiserte saponiner og flavonoider. Dunkjempe inneholder mindre slimstoffer enn smalkjempe.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Astringerende, rensende, blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, antibakteriell, slimløsende, vanndrivende og avførende (frøene).

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Utvortes på hudbetennelser, kutt og sår. Innvortes ved luftveisplager som hoste, luftveiskatarrer, tannpine, betennelser i munn og svelg, fordøyelsesproblemer, leverplager, forstørret milt og hodepine av nervøs opprinnelse.

 
OMTALE AV DUNKJEMPE

Bruk av dunkjempeblad som medisin

Dunkjempe antas å ha tilsvarende medisinske egenskaper som smalkjempe (Plantago lanceolata) og groblad (Plantago major), men lite er kjent om folkemedisinsk bruk av dunkjempe i Norge. 

Utvortes kan bladene brukes på samme måte som groblad til å behandle sår og hudbetennelser. Innvortes kan dunkjempe anvendes som erstatningsurt for smalkjempe ved luftveisplager som hoste, luftveiskatarrer og betennelser i munn og svelg, men også mot fordøyelsesproblemer, leverplager, forstørret milt og hodepine av nervøs opprinnelse. Stedvis har dunkjempe blitt foretrukket framfor smalkjempe, da den vokser på steder med mindre forurensning enn smalkjempe, og bladene er ikke så utsatt for å bli svarte under tørkingen. Dessuten har dunkjempe en behagelig duft, og noen urtekyndige tror derfor at de er mer effektive (i mange planter er tilstedeværelsen av bestemte aktive virkestoffer tilkjennegjort gjennom lukten).

Dunkjempe har astringerende, betennelseshemmende og antibakteriell virkning. Den antibakterielle virkningen er tilskrevet aucubin, eller mer spesifikt dets aglykon, aucubigenin. Iridoide glykosider og deres metabolitter hemmer dannelsen av prostaglandin, noe som kan forklare den betennelseshemmende virkningen.

En te kan lages av 2-4 g av tørket urt til en stor kopp kokende vann, men man kan også lage et avkok av bladene i melk, eller benytte bladene i tinkturer og hostesirup. En urtete av dunkjempeblad kan brukes som munnskyllevann ved tannpine og ved sår og betennelser i munnhulen.

På samme måte som frøene til andre kjempe-arter, inneholder dunkjempefrø opptil 30 % slimstoffer som sveller opp i tarmen og virker som et volumøkende avføringsmiddel og beroligende middel på irriterte tarmslimhinner. Det skal imidlertid godt gjøres å samle så mye frø av dunkjempe at de lar seg anvende i praksis.

Dunkjempeblad kan spises

Svært unge blad kan spise rå i salater og har en ganske mild, men svakt bitter smak. Blomsterstanden har en søt smak og er blitt sugd på av barn.

"Slå kjempe"

Å "slå kjempe" har vært en populær barnelek som er kjent fra flere land. Det er denne leken som har gitt opphav til plantenavnet kjempe, og den kan utføres med både dunkjempe og smalkjempe. De to som skal "kjempe" mot hverandre tar hver sin bunt kjempestilker med akset på og sørger for at det er like mange stilker i hver bunt. Så slår de annenhver gang med sine stilker på den andres bunt, og det gjelder å slå slik at stilkene mister "hodene". Den som først får slått av alle blomsteraksene i motstanderens bunt, har vunnet. Leken kan også lekes ved bare å slå med én stilk om gangen. Å "slå kjempe" het til dels også å "slå svensker", et uttrykk som var mest brukt i de strøk på Østlandet hvor dunkjempen er vanlig.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Dunkjempe er trolig en svært trygg urt å bruke, både utvortes og innvortes. Ingen advarsler mot bruk av urten er funnet i tilgjengelig litteratur. 

 

Flere bilder av dunkjempe
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Forlaget Det Beste: Ville planter i Norge. Annen utgave.  Oslo, Forlaget Det Beste A/S 1993.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Høeg, Ove Arbo og Helga Hjort: Barkebåt og kongleku.  Oslo, Universitetsforlaget 1991.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 8.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature.  Leicester, Blitz Editions 1998.
Ryvarden, Leif (fagredaktrør): Norges planter 3.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1994.

Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An illustrated guide to important medicinal plants and their uses.  CABI Publishing 2017.

 
INTERNETTSIDER

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/plantagina/plant/planmed.html 

https://www.pfaf.org/user/Plant.aspx?LatinName=Plantago+media

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.02.2018