Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RAMSLØK  

RAMSLØK
Allium ursinum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ramslauk, rams, kurams, geiterams, ramsegrass, trollstut.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Allium ursinum L. 
Allium latifolium Gilib.
Allium nemorale Salisb.
Ophioscorodon ursínum Wallr.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Ramslök, Rams, Ramsk, St:a Birgittas lök Munklök, Björnlök.
DANSK:  Rams-Løg.
ISLANDSK:  Bjarnarlaukur.
FINSK:  Karhunlaukka.
ENGELSK:  Ramson, Bear's garlic, Bear paw garlic, Broad-leaved garlic, Buckrams, Gypsy onion, Hog garlic, Wild garlic, Wild wood garlic, Wood garlic.
TYSK:  Bärlauch, Bärenlauch, Ramsel, Waldknoblauch, Wilder Knoblauch, Wilder Knofel, Zigeunerlauch, Hexenzwiebel, Hexenzwiefel.
FRANSK:  Ail des bois, Ail des ours.
SPANSK:  Ajo de oso.
 
FAMILIE
Løkfamilien (Alliaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av ramsløk
Ramsløk avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Ramsløk er en flerårig løkart som blir inntil 30 cm høy. Den vokser nesten alltid i store bestand og på vokseplassene kan man kjenne en kraftig løklukt. Lukten er ekstra sterk når bladene er i ferd med å visne, noe som skjer temmelig tidlig i vekstsesongen. Fra hver av de ca 4 cm lange og 1 cm tykke, hvite løkene vokser det opp to tungeformede eller bredt lansettformede, 2-5 cm brede blad med lange bladskaft som er vridd en halv gang. Blomsterstengelen er trekantet og planten blomstrer i mai-juni med ca. 1 cm brede, hvite, stjerneformede og duftende blomster som sitter 6-20 sammen i en flat skjerm. Frøkapselen er 3-4 mm bred, med tre tydelige furer.

Ramsløk kjennes igjen på de brede bladene, de hvite blomstene som sitter i en skjermlignende blomsterstand og den kraftige lukten av hvitløk. Bladene til ramsløk ligner liljekonvallens (Convallaria majalis), og disse to artene må ikke forveksles da liljekonvall er en temmelig giftig plante. Liljekonvallens blad mangler lukten av hvitløk, de er blankere og stivere, og bladskaftet er rødt nederst. Når plantene står i blomst, er det ingen problemer å se forskjell på ramsløk og liljekonvall.

 
UTBREDELSE
Ramsløk er viltvoksende i Europa og Asia, og arten dyrkes som hageplante i Nord-Amerika. I Norge finnes ramsløk i kyststrøk fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden. Planten vokser på skyggefulle, fuktige steder med næringsrik jord, gjerne på steinete grunn i løvskog og under berg.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av ramsløk kan man bruke løkene, bladene og blomstene, og løken regnes som den medisinsk mest virksomme. Urten anvendes helst frisk i mai-juni, for bladene mister raskt sine medisinske egenskaper når de tørkes. Friske ramsløkblad kan brukes i salater og suppe, og ikke minst til pesto.

Ramsløk er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Ramsløk har lignende virkestoffer som hvitløk (Allium sativum), blant annet en eterisk olje som inneholder vinyl- og polyvinylsulfid. Urten inneholder også aldehyder, mineraler, salter og ganske mye vitamin C.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Fordøyelsesfremmende, magestyrkende, galledrivende, krampeløsende, antiseptisk, bakteriedrepende, soppdrepende, blodåreutvidende, blodtrykkssenkende, blodrensende, kolesterolsenkende, triglyseridsenkende, hemmende på sammenklebing av blodplater, forebyggende mot åreforkalkning og blodpropper, svettedrivende, febersenkende, urindrivende, slimløsende, antiastmatisk og ormedrepende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Dårlig fordøyelse, appetittmangel, gjæring i tarmene, mye tarmgass, kolikk, tarmkatarr, magesmerter, diaré, innvollsorm, Candida albicans, åreforkalkning, blodpropp, høyt blodtrykk, astma, bronkitt, forkjølelse, gikt og sår.

 
OMTALE AV RAMSLØK

Folkelige tradisjoner knyttet til ramsløk

Vi kjenner lite til om ramsløk ble brukt i folkemedisinen i Norge i eldre tid. Stedvis på Vestlandet hvor det vokser mye ramsløk, er planten imidlertid velkjent på grunn av sin intense lukt og smak. På gårdene hvor det vokste ramsløk ble planten gjerne dårlig ansett, for hvis kyr og geiter beiter på bladene, får melken, smøret og osten en usmak.

Plantens skarpe løklukt sies å skremme bort smågnagere. Siden ramsløk vokser i tette bestand, kan planten kvele annen vegetasjon og ramsløk skal ha vært brukt i humlehager for å holde ugraset borte.

Ramsløk som medisinplante

Ramsløk blir gjerne kalt for "vill hvitløk", fordi den både lukter og smaker som hvitløk (Allium sativum), og har tilsvarende medisinske egenskaper som denne mer velkjente krydder- og medisinplanten. Både de friske grønne bladene og de små, hvite løkene har antibakterielle og desinfiserende egenskaper, og kan brukes både innvortes og utvortes.

Helt fra oldtiden og fram til våre dager har ramsløk vært brukt som et blodrensende middel, som medisin ved fordøyelsesplager og som et forebyggende middel mot infeksjonssykdommer. Ramsløk bidrar til å balansere tarmfloraen, og å spise frisk ramsløk eller å innta te eller tinktur av urten kan være nyttig ved plager som dårlig appetitt, generelt dårlig fordøyelse, diaré‚ kolikk, mye tarmgass og gjæring i tarmene. Det er også et godt middel ved tilbakevendende tarmbetennelser som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og irritabel tarm syndrom. For å ta knekken på innvollsorm, kan man spise frisk ramsløk, eller man lager en sterk te av ramsløk som brukes som klyster.

Ramsløk har kraftig antibakteriell virkning og er et naturlig antibiotikum som er virksomt mot en rekke bakterier og sopp, bl.a. gjærsoppen Candida albicans. Frisk plantesaft av ramsløk forbedrer blodsirkulasjonen, hemmer sammenklebing av blodplater og har hjertebeskyttende virkning, faktorer som kan være til nytte for å forebygge åreforkalkning og blodpropp. Når urten i tillegg kan hjelpe til å senke et høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier, vil ramsløk kunne bidra til å avverge slagtilfeller og dermed forlenge livet til en del eldre mennesker. At blodsirkulasjonen blir bedre er til nytte også for hukommelsen og synet. Ved luftveisplager som astma, bronkitt, halsbetennelse, forkjølelse og lungeemfysem kan man ha god nytte av ramsløk, og ved å virke blodrensende hjelper urten også ved hudproblemer.

Utvortes bruk av ramsløk

Ved utvortes bruk virker plantesaft fra ramsløkbladene mildt irriterende, den stimulerer det lokale blodomløpet, og hvis den smøres på huden kan den ha verdi ved behandling av revmatisme og giktplagete ledd. Kompresser eller omslag av knuste ramsløkblad som holdes på plass med plastfolie kan legges på betent hud, byller og mindre kutt. Omslaget fornyes et par ganger om dagen til helbredelsen har funnet sted.

Anvendelse og dosering av ramsløk

Hvis man ønsker å bruke ramsløk som en rensende vårkur, kan man putte en neve blad i en blender sammen med et glass kaldt vann. Denne ramsløkjuicen drikkes som den er, eller den blandes med mer vann hvis smaken blir for sterk. Drikk et glass hver dag i noen uker, eller så lenge man har tilgang på friske planter. Også løken av ramsløk kan spises. Den har en kraftig smak av hvitløk, men er temmelig plundrete å samle i større mengder, da løkene helst bør samles etter at de overjordiske delene av plantene har visnet ned, og dermed kan de være vanskelige å finne.

Man kan lage tinktur av friske blad og løker av ramsløk. Finsnittet urt legges på et glass og man fyller opp glasset med 40 % sprit. Blandingen bør stå i 2-3 uker før urten siles fra og tinkturen er klar til å brukes. Av denne tinkturen tar man 20-30 dråper i litt vann flere ganger daglig.

Ramsløk som mat og krydder

Unge ramsløkblad er en god vårgrønnsak og kan kuttes i småbiter og brukes friske som krydder i salater, sauser og supper, eller de kan blandes i kremoster og cottage cheese. Ramsløk er en svært fin urt å bruke til pesto. I varme retter bør bladene tilsettes på slutten av tilberedningen, for da bevarer man bedre den gode smaken. Bladene bør helst være samlet før blomstring, og ramsløk kan være et godt alternativ til hvitløk når man synes hvitløken smaker og lukter for sterkt. Også blomstene på ramsløkplantene kan spises, og de egner seg dessuten godt som dekorasjon i salatbollen. Friske ramsløkblad kan oppbevares et par dager i kjøleskap ved å legge dem i en plastpose med noen dråper vann i. 

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ramsløk har lignende medisinske egenskaper som hvitløk, men har den fordelen at den tåles bedre av personer som har problemer med å spise løk og hvitløk. Ingen helserisiko eller bivirkninger er kjent i forbindelse med forskriftsmessig bruk av ramsløk i moderate doser. Siden ramsløk har lavere konsentrasjoner av aktive virkestoffer enn hvitløk, må urten gjerne brukes i litt store doser for å oppnå terapeutisk effekt. Ved høyere doser enn anbefalt, kan ramsløk imidlertid gi ubehag i fordøyelsessystemet, kvalme og oppkast.

 

Flere bilder av ramsløk
LITTERATUR
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your Own Herbal Remedies.  New York, Skyhorse Publishing 2009.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Gruenwald, Joerg, et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hansson, Marie och Björn: Kryddväxter.  Stockholm, Nordstedts 2010.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Pettersson, Håkan og Christina: Dyrk krydderurter.  Oslo. N. W. Damm & Søn AS 2005.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature.  Leicester, Blitz Editions 1998.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Thomson, William A.R.: Medisinske urter.  Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982.
Torkelsen, Anna-Elise: I den grønne gryte.  Landbruksforlaget 1992.
Treben, Maria: Helse fra Guds apotek.  Steyr, Østerrike, Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993.
Vogel, A.: Den lille doktor.  Teufen, Verlag A. Vogel 1984.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.02.2015