Stornesle (brennesle)

Urtica dioica

Ingen annen viltvoksende urt i Norge kan konkurrere med neslen i innhold av vitaminer og mineraler. Og som medisinplante er det ikke måte på hvilke plager og sykdommer brenneslen skal kunne hjelpe på.

Startside > Urtemedisin > Artikler > STORNESLE

 

Stornesle er den planten som i dagligtale kalles brennesle og som for de fleste er et forhatt ugras. Arten er utbredt i de fleste strøk av verden som har temperert klima, og urteleger i mange land har gjennom årene lovprist planten for alle dens gode egenskaper.

Urtebokforfatteren Henrik Smith begynner sin urtebok med neslen. Han skriver: "Vor himmelske Fader har stedse lagt sin Visdom og Storhed for Dagen, fornemmelig i de tilsynelatende ubetydeligste Ting. Herpaa afgive de foragtelige Nelder et tydeligt Exempel. Nelderne ere vel ikke saa smukke som de vellugtende Nelliker, Violer og mange andre Blomster, men ikke destomindre overgaa de dem alle i Kraft og Dyd som Lægeplanter betragtet. Jeg vil derfor sætte denne Plante først i min Urtebog."

Ingen annen viltvoksende urt i Norge kan konkurrere med neslen i innhold av vitaminer og mineraler. Den inneholder ikke mindre enn 2,3 % næringssalter. Neslen kan derfor beskrives som en virkelig "kraftbombe". Te på nesleblad er en utmerket drikke som kan nytes varm eller kald, og som tilfører organismen så godt som samtlige livsviktige mineraler i en vel avstemt mengde.

Det er ikke måte på hvilke plager og sykdommer brenneslen skal kunne hjelpe på. Den kjente oldtidslegen Dioskorides anbefaler nesle mot nesten alle sykdommer, særlig mot kronisk hoste, hudutslett, leddgikt og lungehinnebetennelse. Og det er en rekke andre lidelser der brenneslen i følge den populærvitenskapelig urtelitteraturen skal være velgjørende. Den skal kunne brukes mot urinveisbesvær, sjenerende nattsvette, tuberkulose, forstoppelse, sterk menstruasjon, gulsot, hemorroider, urinsyregikt, nyrestein, neslefeber og epilepsi. Den fremmer melkeydelsen hos ammende kvinner, er blodrensende, og på grunn av det høye jerninnholdet kan den brukes ved blodfattighet. Den virker svakt urindrivende og blodsukkersenkende, og kan derfor være nyttig ved revmatiske lidelser, ødem og milde former for diabetes. Som gurglevann skal brenneslete være uovertruffen mot infeksjoner i munnen, trøske, tannkjøttbetennelse og halsbetennelse. Hvor mange av disse påstandene det er hold i, er ikke godt å si. Men har man en eller flere av disse plagene kan man jo prøve en brenneslekur, den gjør i hvert fall ingen skade. Ved bruk av brennesle blir det nesten aldri påvist bivirkninger, sjøl om planten inntas i store mengder.

Det er imidlertid gjort en rekke vitenskapelige undersøkelser av neslens virkning på en del plager, og det har bl.a. vist seg at den har en viss effekt på revmatiske lidelser, bl.a. ved å løse opp urinsyre i leddene. Avkok av rota er også bekreftet å ha en positiv virkning på forstørret prostatakjertel.

Som en ingrediens i hjemmelagede kosmetiske midler kan brenneslen være fin å bruke, særlig til forskjellige hårmidler. Hårvask med neslevann skal hjelpe mot flass, kløe og håravfall. Til inngnidning og i kompresser er den en skjønnhetsurt som påstås å kunne rense huden og fjerne kviser og eksem.

En pussig anvendelse av brennesle (som man kan tro på - eller la være) finner vi hos den gamle urtebokforfatteren Simon Paulli. Han omtaler hvordan man skal finne ut hvor sykt et menneske er: Kunne brenneslen holde seg frisk lagt i et sykt menneskes urin i 24 timer, ville den syke komme seg, men visnet den, var det tegn på at den syke skulle dø eller at han svevde i den største livsfare.

Og et lite kjerringråd til slutt: Brenner man seg på brennesler kan kløen lindres ved å gni huden med groblad, eller smøre på saften av, ja nettopp, brennesle!


For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om brennesle.

© Rolv Hjelmstad
Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Rolv Hjelmstad