|
Stornesle
er den planten som i dagligtale kalles brennesle og som for de fleste er et
forhatt ugras. Arten er utbredt i de fleste strøk av verden som har temperert
klima, og urteleger i mange land har gjennom årene lovprist planten for alle
dens gode egenskaper.
Urtebokforfatteren
Henrik Smith begynner sin urtebok med neslen. Han skriver: "Vor himmelske
Fader har stedse lagt sin Visdom og Storhed for Dagen, fornemmelig i de
tilsynelatende ubetydeligste Ting. Herpaa afgive de foragtelige Nelder et
tydeligt Exempel. Nelderne ere vel ikke saa smukke som de vellugtende Nelliker,
Violer og mange andre Blomster, men ikke destomindre overgaa de dem alle i Kraft
og Dyd som Lægeplanter betragtet. Jeg vil derfor sætte denne Plante først i
min Urtebog."
Ingen
annen viltvoksende urt i Norge kan konkurrere med neslen i innhold av vitaminer
og mineraler. Den inneholder ikke mindre enn 2,3 % næringssalter. Neslen kan
derfor beskrives som en virkelig "kraftbombe". Te på nesleblad er en
utmerket drikke som kan nytes varm eller kald, og som tilfører organismen så
godt som samtlige livsviktige mineraler i en vel avstemt mengde.
Det
er ikke måte på hvilke plager og sykdommer brenneslen skal kunne hjelpe på.
Den kjente oldtidslegen Dioskorides anbefaler nesle mot nesten alle sykdommer, særlig
mot kronisk hoste, hudutslett, leddgikt og lungehinnebetennelse. Og det er en
rekke andre lidelser der brenneslen i følge den populærvitenskapelig urtelitteraturen skal være velgjørende. Den skal kunne brukes mot urinveisbesvær,
sjenerende nattsvette, tuberkulose, forstoppelse, sterk menstruasjon, gulsot,
hemoroider, urinsyregikt, nyrestein, neslefeber og epilepsi. Den fremmer melkeydelsen hos ammende kvinner, er blodrensende, og på grunn av det høye
jerninnholdet kan den brukes ved blodfattighet. Den virker svakt urindrivende og
blodsukkersenkende, og kan derfor være nyttig ved revmatiske lidelser, ødem og
milde former for diabetes. Som gurglevann skal brenneslete være uovertruffen
mot infeksjoner i munnen, trøske, tannkjøttbetennelse og halsbetennelse. Hvor
mange av disse påstandene det er hold i, er ikke godt å si. Men har man en
eller flere av disse plagene kan man jo prøve en brenneslekur, den gjør i
hvert fall ingen skade. Ved bruk av brennesle blir det nesten aldri påvist
bivirkninger, sjøl om planten inntas i store mengder.
Det
er imidlertid gjort en rekke vitenskapelige undersøkelser av neslens virkning på
en del plager, og det har bl.a. vist seg at den har en viss effekt på
revmatiske lidelser, bl.a. ved å løse opp urinsyre i leddene. Avkok av rota er
også bekreftet å ha en positiv virkning på forstørret prostatakjertel.
Som
en ingrediens i hjemmelagede kosmetiske midler kan brenneslen være fin å
bruke, særlig til forskjellige hårmidler. Hårvask med neslevann skal hjelpe
mot flass, kløe og håravfall. Til inngnidning og i kompresser er den en skjønnhetsurt
som påstås å kunne rense huden og fjerne kviser og eksem.
En
pussig anvendelse av brennesle (som man kan tro på - eller la være) finner vi
hos den gamle urtebokforfatteren
Simon Paulli. Han omtaler hvordan man skal
finne ut hvor sykt et menneske er: Kunne brenneslen holde seg frisk lagt i et
sykt menneskes urin i 24 timer, ville den syke komme seg, men visnet den, var
det tegn på at den syke skulle dø eller at han svevde i den største livsfare.
Og
et lite kjerringråd til slutt: Brenner man seg på brennesler kan kløen
lindres ved å gni huden med groblad, eller smøre på saften av, ja nettopp,
brennesle!
|
