Islandslav er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Folkemedisinsk bruk av islandslav

Islandslav var offisinell (kunne kjøpes på apotek) i Norge frem til 1885 og planten ble brukt i urteteer mot hoste og forkjølelse. Laven ble også anbefalt mot astma og tæring (tuberkulose), og den skulle være god for magen. I tillegg til den vanlige bruken som et middel mot hoste og fordøyelsesproblemer, er islandslav også blitt benyttet ved nyre- og blæreproblemer, lungesykdommer, og utvortes for å fremme heling av saktegroende sår. Mot struma la man et grøtomslag med islandslav om halsen og lå med dette om natten. Det er en logisk forklaring på dette, da laven inneholder mye jod.

Samer har brukt islandslav mot hodepine. Man plukket så mye at når den ble presset sammen fikk man en klump på størrelse med en snøball. En liter vann ble tilsatt, og så fikk det koke under lokk i en time. Etter at laven ble silt fra fortsatte man å koke den avsilte teen uten lokk til det ble igjen en fjerdepart av væskemengden, altså 2,5 dl. Avkoket ble tilsatt en teskje sitron- eller askorbinsyre for å øke holdbarheten. Ved hodepine ble en spiseskje av denne medisinen inntatt i et glass lunkent vann. I følge en mann fra Nord-Trøndelag virker avkoket effektivt mot spenningshodepine og er med hell brukt til å stanse begynnende migreneanfall.

Islandslav inneholder mye slim og bitterstoffer

Moderne vitenskapelige undersøkelser støtter den tradisjonelle bruken av islandslav ved hoste, forkjølelse og luftveisplager, og ved mageproblemer. 40-50 % av laven består av slimdannende polysakkarider. Slimstoffene ekspanderer til en klissete masse når de kommer i kontakt med væske, og denne massen mykgjør og beskytter såre og betente slimhinner som oppstår ved hoste, forkjølelse eller kronisk bronkitt. Slimstoffene kan fordøyes i tarmene, noe som forklarer hvorfor folk instinktivt tydde til islandslav for å fylle magen når de ikke hadde noe annet å spise. Tyske helsemyndigheter har godkjent islandslav for behandling av irritasjoner i slimhinnene i munn og svelg, og mot tørrhosten som ofte følger med.

Den andre gruppen aktive innholdsstoffer i islandslav er bitterstoffene. De stimulerer utskillelsen av spytt og magesyre, noe som styrker magen og appetitten, og islandslav er av den grunn godkjent som et appetittstimulerende middel i Tyskland.

Slik behandles islandslav

Behandlingen av islandslav er avhengig av hva den skal brukes til. For å lage et hosteremedium må mest mulig av bitterstoffene fjernes, da de er mer til skade enn gagn. Det gjøres ved å koke opp laven i vann, for så å helle ut kokevannet, før laven kokes videre i nytt vann. Med denne metoden fjernes uheldigvis også det som måtte finnes av bakteriebekjempende innholdsstoffer. For bruk ved mageproblemer bør ikke laven kokes, men man lager en urtete på vanlig måte ved å la laven trekke i varmt vann. Dette gir en te som inneholder mye bitterstoffer, men lite stivelse. Denne drikken smaker imidlertid meget bittert og mange vil derfor foretrekke å søte teen. Vanlig dosering er å helle en kopp med kokende vann over 1-2 teskjeer knust lav og la dette trekke noen minutter. Denne teen drikkes før måltidene, gjerne flere ganger om dagen. En alkoholbasert ekstrakt av islandslav vil inneholde lite slim og kan være effektivt som et bittertonikum.

Antibiotisk virkning

Protolichesterinsyre fra islandslav er funnet å ha antibakterielle egenskaper mot Mycobacterium tuberculosis, Streptococcus pyogenes og Staphylococcus aureus. Denne lavsyren har i laboratorieforsøk videre vist krefthemmende effekt hos mus og hemmende virkning på HIV-1, viruset som forårsaker aids. Selv om slike studier er interessante, kreves det mye mer forskning omkring disse funnene før man kan konkludere med at laven har potensial til å beskytte mot HIV-infeksjoner. Ekstrakter av islandslav er nylig funnet å hemme veksten av Heliobacter pylori, en bakterie som antas å stå i sammenheng med dannelsen av magesår og sår på tolvfingertarmen. Ellers har laven vist seg å ha en generelt stimulerende effekt på immunforsvaret.

I våre dager blir ekstrakter av islandslav ofte tilsatt hoste- og forkjølelsesmedisiner, slik som drops og instante urteteer.

Islandslav synes å være et trygt middel å bruke over kortere tid. Tyske helsemyndigheter angir ingen kjente bivirkninger, interaksjoner med andre medisiner eller tilstander der laven ikke skal brukes. Finske forskere advarte i 1986 imidlertid mot å bruke store mengder islandslav over en lang periode, for eksempel mer enn to uker. Dette skyldtes at laven, på grunn av industriforurensning, kunne inneholde for høye verdier av bly. FDA har i USA gitt islandslav klassifiseringen GRAS (Generally Recognized As Safe), altså sikker å bruke, også som mat. Inntak av store mengder islandslav kan imidlertid gi irritasjon i fordøyelsessystemet og kvalme. Islandslav blir av enkelte frarådd brukt av gravide og ammende, da man ikke kjenner til om den kan ha negativ virkning. Man vet at noe av bitterstoffene i laven kan gå over i morsmelken.

Siden laver ikke har noe rotsystem, vil all næring og vann bli tatt opp gjennom overflaten. Disse vekstene er derfor utsatt for luftforurensninger, særlig fra tungmetaller og radioaktivitet. Etter Tsjernobyl-ulykken ble mye lav i Europa radioaktivt forurenset, men på Island har islandslaven vist seg å ha svært lave verdier av radioaktivitet.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.