Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ISLANDSLAV   

ISLANDSLAV
Cetraria islandica
 
ANDRE NORSKE NAVN
Islandsmose, brødmose, brødlav, matmose, ælsnæver, brestemose, ørelav, dravlemose, fiskemose, grisemose, fjellgras.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Cetraria islandica (L.) Ach.
Lichen islandicus L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Sárvajeagil, Skaaltje.
SVENSK:  Islandslav, Islandsmossa.
DANSK:  Islandsk Mos, Islandslav.
ISLANDSK:  Fjallagras.
FINSK:  Islanninjäkälä, Isohirvenjäkälä.
ENGELSK:  Iceland lichen, Iceland moss.
TYSK:  Isländisches Flechte, Isländisches Moos, Brockenmoos, Heideflechte, Rispel.
 
FAMILIE
Parmeliaceae.
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av islandslav

BOTANISK BESKRIVELSE
Islandslav er en buskformet, opprett eller mer eller mindre nedliggende lav som vokser i matter som blir opp til 10 cm høye. Det vegetative plantelegemet (thallus) er moderat innskåret og grenet, og løst festet til underlaget. Fargen er normalt grågrønn, gråbrun eller mørkt brun, som regel rød ved basis. Lobene er matte eller glinsende, av varierende bredde, mer eller mindre renneformede, og med cilier i kanten. Undersiden med tallrike, hvite, flatestilte pseudocyfeller.
 
UTBREDELSE
Vidt utbredt i nordlige og alpine områder i Europa, Asia, Nord-Amerika, Arktis og Antarktis. I Norge vokser islandslav over hele landet, både i lavlandet og i fjellet, men finnes mer sparsomt nordpå enn i sør. Laven vokser i lyse skoger og på åpen mark, gjerne på mager grunn.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Lichen islandicus, eller Cetrariae lichen: Islandslav. Drogen består av hele laven. Den har en egenartet lukt og bitter smak. Laven kan samles inn når som helst på året, men helst i fuktig vær slik at den ikke smuldrer opp. Omkring 2 kg fuktig lav gir 1 kg tørket vare.

Islandslav er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Inneholder 40-50 % polysakkarider av typen licheniner, som er vannløselige ved oppvarming og gir en slimete gelé ved avkjøling. Laven inneholder dessuten cellulose og lignin, og de bitre lavsyrene usninsyre, protolichestrinsyre og fumarprotosetrarsyre. Ellers vitamin A, forholdsvis mye jod og andre stoffer. Islandslav anses å være den mest jodholdige av de landbaserte plantene. Slimet virker opphostingsbefordrende, bitterstoffene (lavsyrene) stimulerer fordøyelseskjertlene og virker appetittvekkende. Usninsyre og andre lavsyrer har antibiotisk virkning. Polysakkaridene er virushemmende.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bløtgjørende, hostedempende, slimløsende, slimhinnebeskyttende, bitter, appetittvekkende, fordøyelsesstimulerende, mildt avførende, stoffskiftefremmende, allment styrkende, antibiotisk, bakteriehemmende effekt på Streptococcus, Staphylococcus, Mycobacterium og Heliobacter. Islandslav har også vist signifikant aktivitet mot HIV-1 infeksjoner og kreft.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Tørr hoste, forkjølelse, bronkitt, sår hals, betente slimhinner, luftrørskatarr, kikhoste, tuberkulose, struma, fordøyelsesproblemer, magetarmkatarr, irritabel tykktarm, magesår, sår på tolvfingertarmen, innvollsorm, matforgiftning, anoreksi, spenningshodepine, migrene, kreft, HIV-infeksjon. Utvortes ved byller, sår og hudplager som skyldes bakterier (impetigo).
 
OMTALE AV ISLANDSLAV

Islandslav som mat

Islandslav var høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin i eldre tider. I en islandsk lovbok fra 1200-tallet ble islandslav satt i klasse med bær, og man fikk ikke samle den fra annen manns eiendom uten tillatelse. I år med misvekst har befolkningen på Island overlevd ved å spise store mengder islandslav. At laven var verdifull, vises ved at det var mulig å få en tønne rug for to tønner sammenklemt lav. Islandslav kunne være en god erstatning for bark i brøddeigen.

Folkemedisinsk bruk av islandslav

Islandslav var offisinell (kunne kjøpes på apotek) i Norge frem til 1885 og planten ble brukt i urteteer mot hoste og forkjølelse. Laven ble også anbefalt mot astma og tæring (tuberkulose), og den skulle være god for magen. I tillegg til den vanlige bruken som et middel mot hoste og fordøyelsesproblemer, er islandslav også blitt benyttet ved nyre- og blæreproblemer, lungesykdommer, og utvortes for å fremme heling av saktegroende sår. Mot struma la man et grøtomslag med islandslav om halsen og lå med dette om natten. Det er en logisk forklaring på dette, da laven inneholder mye jod.

Samer har brukt islandslav mot hodepine. Man plukket så mye at når den ble presset sammen fikk man en klump på størrelse med en snøball. En liter vann ble tilsatt, og så fikk det koke under lokk i en time. Etter at laven ble silt fra fortsatte man å koke den avsilte teen uten lokk til det ble igjen en fjerdepart av væskemengden, altså 2,5 dl. Avkoket ble tilsatt en teskje sitron- eller askorbinsyre for å øke holdbarheten. Ved hodepine ble en spiseskje av denne medisinen inntatt i et glass lunkent vann. I følge en mann fra Nord-Trøndelag virker avkoket effektivt mot spenningshodepine og er med hell brukt til å stanse begynnende migreneanfall.

Islandslav inneholder mye slim og bitterstoffer

Moderne vitenskapelige undersøkelser støtter den tradisjonelle bruken av islandslav ved hoste, forkjølelse og luftveisplager, og ved mageproblemer. 40-50 % av laven består av slimdannende polysakkarider. Slimstoffene ekspanderer til en klissete masse når de kommer i kontakt med væske, og denne massen mykgjør og beskytter såre og betente slimhinner som oppstår ved hoste, forkjølelse eller kronisk bronkitt. Slimstoffene kan fordøyes i tarmene, noe som forklarer hvorfor folk instinktivt tydde til islandslav for å fylle magen når de ikke hadde noe annet å spise. Tyske helsemyndigheter har godkjent islandslav for behandling av irritasjoner i slimhinnene i munn og svelg, og mot tørrhosten som ofte følger med.

Den andre gruppen aktive innholdsstoffer i islandslav er bitterstoffene. De stimulerer utskillelsen av spytt og magesyre, noe som styrker magen og appetitten, og islandslav er av den grunn godkjent som et appetittstimulerende middel i Tyskland.

Slik behandles islandslav

Behandlingen av islandslav er avhengig av hva den skal brukes til. For å lage et hosteremedium må mest mulig av bitterstoffene fjernes, da de er mer til skade enn gagn. Det gjøres ved å koke opp laven i vann, for så å helle ut kokevannet, før laven kokes videre i nytt vann. Med denne metoden fjernes uheldigvis også det som måtte finnes av bakteriebekjempende innholdsstoffer. For bruk ved mageproblemer bør ikke laven kokes, men man lager en urtete på vanlig måte ved å la laven trekke i varmt vann. Dette gir en te som inneholder mye bitterstoffer, men lite stivelse. Denne drikken smaker imidlertid meget bittert og mange vil derfor foretrekke å søte teen. Vanlig dosering er å helle en kopp med kokende vann over 1-2 teskjeer knust lav og la dette trekke noen minutter. Denne teen drikkes før måltidene, gjerne flere ganger om dagen. En alkoholbasert ekstrakt av islandslav vil inneholde lite slim og kan være effektivt som et bittertonikum.

Antibiotisk virkning

Protolichesterinsyre fra islandslav er funnet å ha antibakterielle egenskaper mot Mycobacterium tuberculosis, Streptococcus pyogenes og Staphylococcus aureus. Denne lavsyren har i laboratorieforsøk videre vist krefthemmende effekt hos mus og hemmende virkning på HIV-1, viruset som forårsaker aids. Selv om slike studier er interessante, kreves det mye mer forskning omkring disse funnene før man kan konkludere med at laven har potensial til å beskytte mot HIV-infeksjoner. Ekstrakter av islandslav er nylig funnet å hemme veksten av Heliobacter pylori, en bakterie som antas å stå i sammenheng med dannelsen av magesår og sår på tolvfingertarmen. Ellers har laven vist seg å ha en generelt stimulerende effekt på immunforsvaret.

I våre dager blir ekstrakter av islandslav ofte tilsatt hoste- og forkjølelsesmedisiner, slik som drops og instante urteteer.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Islandslav synes å være et trygt middel å bruke over kortere tid. Tyske helsemyndigheter angir ingen kjente bivirkninger, interaksjoner med andre medisiner eller tilstander der laven ikke skal brukes. Finske forskere advarte i 1986 imidlertid mot å bruke store mengder islandslav over en lang periode, for eksempel mer enn to uker. Dette skyldtes at laven, på grunn av industriforurensning, kunne inneholde for høye verdier av bly. FDA har i USA gitt islandslav klassifiseringen GRAS (Generally Recognized As Safe), altså sikker å bruke, også som mat. Inntak av store mengder islandslav kan imidlertid gi irritasjon i fordøyelsessystemet og kvalme. Islandslav blir av enkelte frarådd brukt av gravide og ammende, da man ikke kjenner til om den kan ha negativ virkning. Man vet at noe av bitterstoffene i laven kan gå over i morsmelken.

Siden laver ikke har noe rotsystem, vil all næring og vann bli tatt opp gjennom overflaten. Disse vekstene er derfor utsatt for luftforurensninger, særlig fra tungmetaller og radioaktivitet. Etter Tsjernobyl-ulykken ble mye lav i Europa radioaktivt forurenset, men på Island har islandslaven vist seg å ha svært lave verdier av radioaktivitet.

 

Flere bilder av islandslav
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
Örtagubben: Örtagubbens 25 underbara läkeörter. Elfte upplagen.  Stockholm, Litteraturförlaget 1977.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.03.2016