Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ANIS   

ANIS
Pimpinella anisum
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pimpinella anisum L.
Anisum vulgare Gaertner
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Anis.
DANSK:  Anis.
FINSK:  Anis, Anisruoho.
ENGELSK:  Anise, Aniseed, Sweet cumin, Pimpinel seed.
TYSK:  Anis.
FRANSK:  Anis, Anis vert, Boucage.
SPANSK:  Anis, Anís comun, Matalahuga.
KINESISK:  Huai-hsiang, Huei-hsiang, Pa-yueh-chu.
 
FAMILIE
Skjermplantefamilien (Apiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av anis

BOTANISK BESKRIVELSE
Anis er en ettårig skjermplante som har vært dyrket i mange hundre år. Plantene blir 30-60 cm høye. Den forgreinete stengelen er riflet og innhul. Basisbladene er langstilkete, nyreformede eller runde med tannet kant. De øverste bladene er findelte, fjærformede og mangler bladstilk. De små, hvite, stjerneformede blomstene sitter i skjermer med 7-15 stråler. Blomstringen skjer på seinsommeren. Frukten er et 3-5 mm langt, pæreformet dobbeltfrø som ved modning deler seg i to. Hele planten er svært aromatisk og har anisduft.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Det opprinnelige hjemstedet for anis er ukjent, men var trolig i Asia eller rundt det østlige Middelhavet. Planten ble dyrket og brukt som krydder i oldtidens Egypt, og seinere av grekere og romere. Arten dyrkes nå mange steder i verden med passende klima, men mest i India og Kina. I Norge er sommeren på de fleste steder for kort til å få fram modne frø.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Anisi fructus (syn. Anisi semen): anisfrø (egentlig anisfrukter). Anisi aetheroleum: Eterisk olje av anis. Anisfrukter har aromatisk duft og en søt, sterk kryddersmak. Anisolje er en eterisk olje som utvinnes ved dampdestillasjon av fruktene. Oljen kommer hovedsakelig fra Kina, Spania og Guatemala. Friske blad av anisplanten kan brukes i salater. I våre dager blir stjerneanis (Illicum verum) ofte brukt i stedet for anis for å få den gode anissmaken.

Anis er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Anisfrukter inneholder 2-6 % av en eterisk olje (anisolje), som foruten anetol (opptil 90 %) består av bl.a. metylavikol, anisaldehyd, anissyre og dianetol. Ellers finnes kumariner, lipider, fettsyrer, steroler, organiske syrer, proteiner og karbohydrater. Det er mange forskjellige kjemotyper av anis, avhengig av opprinnelseslandet. Oljen fra stjerneanis (Illicium verum) ligner oljen fra anisfruktene, men inneholder også spor av safrol og myristicin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk, krampeløsende, beroligende, slimløsende, hostedempende, melkedrivende, urindrivende, demper tarmgassproduksjonen, menstruasjonsfremmende, svettedrivende, stimulerer lysten til sex hos både kvinner og menn, bakteriedrepende og soppdrepende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Dårlig ånde, heshet, hoste, bronkitt, astma, luftveiskatarr, feber, hodepine, kolikk hos spedbarn, dårlig fordøyelse, tarmgass, kvalme, dårlig appetitt, galleproblemer, leverplager, dårlig melkesekresjon hos ammende, hodelus, skabb, lopper, nervøse plager, tannpine og menstruasjonssmerter.
 
OMTALE AV ANIS

Anis i mat og medisin

Av anisplanten er det primært frøene (eller fruktene, sett med en botanikers øyne) og den eteriske oljen som utvinnes fra dem som benyttes, både som medisin og krydder. I matlagingen blir anis brukt for å sette smak på f.eks. konfekt, brød, kaker og kremer, men er også smaksingrediens i mange alkoholholdige drikker som Ouzo, Pernod, Pastis og Arrak. Kongen av Danmark-drops er smaksatt med anis, og dessuten opptrer anis i større eller mindre mengde i mange karriblandinger. Blomstene og bladene av anisplanten kan benyttes i fruktsalater og andre salater, eller som garnityr.

Anis, fennikel og karve har lignende egenskaper

I skjermplantefamilien har vi to andre planter med lignende egenskaper som anis, nemlig fennikel (Foeniculum vulgare) og karve (Carum carvi). Alle tre er kjente og kjære krydder og medisinplanter som stort sett brukes mot de samme plagene, men som også kan utfylle hverandre. Alle tre har et rikt innhold av eteriske oljer av ulik sammensetning. Disse er krampeløsende og desinfiserende, og kan lindre plager knyttet til luft i magen og tarmsystemet, og dempe kolikksmerter hos småbarn. Dessuten virker frøene av disse plantene slimløsende, noe som forklarer anvendelsen av dem ved plager knyttet til luftveiene. De bidrar til å øke flimmerhårenes aktivitet i luftveiene, og dermed også deres slimutdrivende evne. Som middel ved oppblåsthet i fordøyelsessystemet er karve best, med henholdsvis fennikel og anis på andre- og tredjeplass. Som slimløsende hostemiddel er anis best av de tre, med fennikel på en god andreplass og karve sist. Disse tre plantene virker også gunstig på kjertelsekresjonen, og har (sammen, eller hver for seg) bl.a. vært brukt til å stimulere melkeproduksjonen hos ammende kvinner.

Seksualstimulerende virkning

Anis kan fremme både den feminine og maskuline seksualiteten. Med bakgrunn i at anis inneholder fytoøstrogene stoffer, virker det kanskje ulogisk at kvinnelige kjønnshormoner skulle kunne ha noen virkning på den mannlige ereksjonen, men slik er det faktisk. Planteøstrogener er befordrende for mange av de fysiologiske forholdene som påvirker seksualiteten, f.eks. slimhinnenes fuktighet. Anis kan derfor også være et godt supplement til kvinner som sliter med tørre slimhinner.

Anis ved luftveisplager

Med bakgrunn i den slimfortynnende og bakteriehemmende virkningen, brukes anis og anisolje i hostesafter og halspastiller. Den eteriske oljen i anisfrøene inneholder stoffet anetol, som i oppbygning ligner dopamin, adrenalin, noradrenalin og efedrin, alle stoffer som har bronkieutvidende egenskaper. Den krampeløsende virkningen kan ellers utnyttes ved menstruasjonssmerter, astma, kikhoste og bronkitt.

Anvendelse og dosering

Ofte brukes anisfrø i form av te. Da heller man en kopp kokende vann over 1-2 teskjeer anisfrø, lar det trekke i 10-15 minutter før frøene siles fra og teen kan nytes. Frøene bør knuses før man trekker te på dem, da man fra hele frø bare får frigjort en liten del den virksomme eteriske oljen. Vanligvis drikkes en kopp om morgenen og en om kvelden, eller man drikker en kopp mellom hvert måltid. Teen virker bra ved appetittløshet og dårlig fordøyelse. Den skal kunne øke melkeproduksjonen hos ammende mødre og synes også å kunne drive ut småmark hos barn. Aniste kan ellers brukes til å behandle hodepine og magesmerter som skyldes stress. Man kan også bruke en tinktur (sprituttrekk) laget på anisfruktene. Da brukes ½ - 1 teskje av tinkturen i vann tre ganger daglig. Fortynnet anisolje har vært brukt utvortes som et godt middel mot lus og skabb.

Andre anvendelsesområder for anisfrø

Malte anisfrø blandet med honning i varm melk har i Tyskland og Russland i generasjoner vært et middel mot søvnløshet. Man kan ellers tygge på anisfrø for å få bedre ånde, noe folk i sydligere strøk har stor tradisjon for å gjøre. Også i våre dager er det vanlig å se en skål med anisfrø på indiske restauranter. Anisfrøene smaker som lakris.

Dyrking av anis

Ønsker man å dyrke anis, kan man så frøene innendørs i slutten av april eller begynnelsen av mai. De unge plantene plantes ut med 15 cm avstand når faren for nattefrost er over. Anis er en krevende plante som vil ha en solrik vokseplass og en kalkrik jord. Er jorda kald og mager, vil plantene klare seg dårlig. Det kreves en solrik sommer for at man skal klare å drive fram modne anisfrø i Norge. Modne frø faller lett av, derfor bør man klippe av skjermene før frøene er helt modne og tørke dem på en måte som gjør det enkelt å samle opp frøene når de har falt av.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ved normal bruk av anisfrø kan man ikke forvente å oppleve noen form for bivirkninger. Noen få personer kan reagere allergisk på anis og stoffet anetol, særlig med reaksjoner på hud, i luftveiene og fordøyelsessystemet, men i normal dosering vil de aller fleste tåle anis godt. Ved bruk av den rene eteriske oljen fra anis må man være forsiktig. Ufortynnet olje kan forårsake betennelser på huden, kvalme, oppkast og væskedannelse i lungene. Bruk av den rene eteriske oljen må derfor bare skje under kvalifisert veiledning. Ta ikke anis under graviditet, unntatt i de mengder som normalt brukes i kjøkkenet.

 

Flere bilder av anis
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Laux, Helga och Hans E.: Örter som medicin och skönhetsmedel.  Stockholm, Informationsförlaget 1986.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 30.08.2016