|
ANIS |
|
Pimpinella anisum |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Pimpinella anisum
L. |
|
Anisum vulgare Gaertner |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Anis. |
| DANSK: Anis. |
|
FINSK:
Anis,
Anisruoho. |
| ENGELSK: Anise, Aniseed, Sweet Cumin, Pimpinel
seed. |
| TYSK: Anis. |
|
FRANSK: Anis,
Anis vert. |
|
SPANSK:
Anis, Anís comun. |
| KINESISK: Huai-hsiang,
Huei-hsiang, Pa-yueh-chu. |
| |
| FAMILIE |
| Sjermplantefamilien (Apiaceae). |
|
 |
 |
|
Anisfrø |
|
Foto
©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| En
ettårig skjermplante som har vært dyrket i mange hundre år. Blir 30-60 cm høy. Basisbladene er nyreformede eller runde med tannet kant. De
øverste bladene er findelte og fjærformede. Små, hvite, stjerneformede
blomster i en skjerm. Blomstringen skjer på sensommeren, og det kreves en
solrik sommer for å få modne frø i Norge. Hele planten er svært
aromatisk. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Det opprinnelige hjemstedet for anis er ukjent, men var trolig i Asia eller rundt det østlige Middelhavet.
Arten dyrkes nå mange steder i verden, men mest i India og Kina. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Anisi fructus (syn.
Anisi semen): anisfrø (egentlig
anisfrukter). Anisi aetheroleum: Eterisk olje av anis. Drogen har aromatisk duft og en søt, sterk kryddersmak.
Fruktene modner sjelden i kjøligere områder av landet. Anisolje er en
eterisk olje som utvinnes ved dampdestillasjon av fruktene. Oljen kommer
hovedsakelig fra Kina, Spania og Guatemala.
Anis
er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Anisfrukter inneholder
2-6% av en flyktig olje (anisolje), som foruten anetol (opptil 90%) består av
bl.a. metylavikol, anisaldehyd, anissyre og
dianetol. Ellers finnes kumariner, lipider, fettsyrer, steroler, proteiner og karbohydrater. Det er mange forskjellige kjemotyper av anis, avhengig av opprinnelseslandet.
Oljen fra stjerneanis (Illicium verum) ligner oljen fra
anisfruktene, men inneholder også spor av safrol og myristicin. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Krampeløsende, beroligende,
slimløsende, hosteløsende, melkedrivende, urindrivende,
menstruasjonsfremmende, svettedrivende, stimulerer lysten til sex hos både
kvinner og menn,
bakteriedrepende og soppdrepende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Dårlig ånde, heshet, hoste, bronkitt,
astma, luftveiskatarr, feber,
hodepine, kolikk hos spedbarn, dårlig fordøyelse, tarmgass, kvalme, dårlig appetitt,
galleproblemer, leverplager, dårlig melkesekresjon hos ammende, hodelus, skabb, lopper, nervøse plager,
tannpine og menstruasjonssmerter. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Anis i mat og medisin
Av anisplanten er det primært frøene
(eller fruktene, sett med en botanikers øyne) og den eteriske oljen som
utvinnes fra dem som benyttes, både som medisin og krydder. I matlagingen
blir anis brukt for å sette smak på f.eks. brød, kaker og kremer, men
er også smaksingrediens i mange alkoholholdige drikker som Ouzo, Pernod,
Pastis og Arrak. Dessuten kan blomstene og bladene benyttes i fruktsalater
og andre salater, eller som garnityr.
Anis, fennikel og
karve
I skjermplantefamilien har vi to andre
planter med lignende egenskaper som anis, nemlig
fennikel (Foeniculum
vulgare) og karve (Carum carvi). Alle
tre er kjente og kjære krydder og medisinplanter som stort sett brukes
mot de samme plagene, men som også kan utfylle hverandre. Alle tre har et
rikt innhold av eteriske oljer av ulik sammensetning. Disse er krampeløsende
og desinfiserende, og kan lindre plager knyttet til luft i magen og
tarmsystemet, og dempe kolikksmerter hos småbarn. Dessuten virker frøene
av disse plantene slimløsende, noe som forklarer anvendelsen av dem ved
plager knyttet til luftveiene. De bidrar til å øke flimmerhårenes
aktivitet i luftveiene og dermed også deres slimutdrivende evne. Som
middel ved oppblåsthet i fordøyelsessystemet er karve best, med
henholdsvis fennikel og anis på andre- og tredjeplass. Som slimløsende
hostemiddel er anis best av de tre, med fennikel på en god andreplass og
karve sist. Disse tre plantene virker også gunstig på kjertelsekresjonen
og har (sammen, eller hver for seg) bl.a. vært brukt til å stimulere
melkeproduksjonen hos ammende kvinner.
Seksualstimulerende
virkning
Anis kan fremme både den feminine og
maskuline seksualiteten. Med bakgrunn i at anis inneholder fytoøstrogene
stoffer, virker det kanskje ulogisk at kvinnelige kjønnshormoner skulle
kunne ha noen virkning på den mannlige ereksjonen, men slik er det
faktisk. Planteøstrogener er befordrende for mange av de fysiologiske
forholdene som påvirker seksualiteten, f.eks. slimhinnenes fuktighet.
Anis kan derfor også være et godt supplement til kvinner som sliter med
tørre slimhinner.
Anis ved
luftveisplager
Med bakgrunn i den slimfortynnende og
bakteriehemmende virkningen, brukes anis og anisolje i hostesafter og
halspastiller. Den eteriske oljen i anisfrøene inneholder stoffet anetol,
som i oppbygning ligner dopamin, adrenalin, noradrenalin og efedrin, alle
stoffer som har bronkieutvidende egenskaper. Den krampeløsende virkningen
kan ellers utnyttes ved menstruasjonssmerter, astma, kikhoste og bronkitt.
Anvendelse og
dosering
Ofte brukes anisfrø i form av te. Da
heller man en kopp kokende vann over 1-2 teskjeer knuste anisfrø, lar det
trekke i 10-15 minutter før frøene siles fra og teen kan nytes.
Vanligvis drikkes en kopp om morgenen og en om kvelden, eller man drikker
en kopp mellom hvert måltid. Teen virker bra
ved appetittløshet og dårlig fordøyelse. Den skal kunne øke
melkeproduksjonen hos ammende mødre og synes også å kunne drive ut småmark
hos barn. Aniste kan ellers brukes til å behandle hodepine og magesmerter
som skyldes stress. Man kan også bruke en tinktur (sprituttrekk) laget på
anisfruktene. Da brukes ½ - 1 teskje av tinkturen i vann tre ganger daglig.
Andre
anvendelsesområder for anisfrø
Malte anisfrø blandet med
honning i varm melk har i Tyskland og Russland vært et middel mot
søvnløshet i generasjoner. Man kan ellers tygge på anisfrø for å få bedre
ånde, noe folk i sydligere strøk har stor tradisjon for å gjøre. Også i
våre dager er det vanlig å se en skål med anisfrø på indiske restauranter. Anisfrøene smaker som lakris.
Noen få personer kan reagere
allergisk på anis, særlig med reaksjoner på hud, i luftveiene og fordøyelsessystemet,
men i normal dosering vil de aller fleste tåle anis godt. Ved bruk av den
rene eteriske oljen fra anis må man være forsiktig. Så lite som 1-5 ml
kan forårsake kvalme, oppkast og væskedannelse i lungene. Fortynnet
anisolje har vært brukt utvortes som et godt middel mot lus og skabb. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Ved
normal bruk av anisfrø kan man ikke forvente å oppleve noen form for
bivirkninger. Bruk av den rene eteriske oljen
må bare skje under kvalifisert veiledning. Ufortynnet olje kan forårsake
betennelser. Ta ikke anis under graviditet, unntatt i de mengder som normalt brukes i kjøkkenet. Kontraindikert ved allergiske reaksjoner på anis og
stoffet anetol. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
| Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
| Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
| Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
| Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
| Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
| Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.
New Canaan,
Keats Publishing, Inc., 1997. |
| Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
| Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
| Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
| Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
| Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
| Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
| |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 07.08.2009 |
|
|
|
|
|