|
KARVE |
|
Carum carvi |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
|
Karvi, krydd, kømming, karving. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Carum carvi L. |
| Carum velenovskyi
Rohlena |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
|
SVENSK: Kummin. |
| DANSK: Kommen,
Almindelig kommen, Vild kommen. |
|
ISLANDSK: Kúmen. |
|
FINSK:
Kumina. |
| ENGELSK: Caraway, Caraway Seed, Carum. |
| TYSK: Kümmel,
Gemeiner Kümmel, Wiesen-Kümmel. |
|
FRANSK: Carvi, Cumin des
pres, Anis des vosges. |
|
SPANSK: Hinojo de prade, Alcaravea,
Comino de prado. |
| KINESISK: Yuan sui. |
| |
| FAMILIE |
| Skjermplantefamilien
(Apiaceae) |
|
 |
|
Foto ©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Karve er en toårig,
20-50 cm høy urt. Stengelen har spredte blader og utsperrede greiner.
Bladene er lysegrønne og to-tre dobbelt finnete, med sittende finner. De
øvre stengelbladene har brede, hinnekantede slirer, som ved basis har to
nedflyttede, frynsete småblader. Stor- og småsvøp varierende med 1-3
trådfine blader. Blomstene er hvite eller rosa. Spaltefrukten er 4-5 mm
lang, og halvparten så bred. Delfruktene er sigdformede og brune med
hvitaktige, trådfine ribber. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Viltvoksende
i Europa, Nord-Afrika og Asia. I Norge følger planten kulturen og finnes
over hele landet. Er mindre vanlig ute ved havet vestpå. Dyrkes i Europa, Russland, Nord-Afrika og USA. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Carvi fructus: karvefrukter (frø).
Carvi aetheroleum: karveolje. Bladene samles
om våren, fruktene utpå sommeren. Når man skal samle karvefrø skjærer
man ned planten når fruktene begynner å modnes (lett brunlig skjær),
helst i litt fuktig vær eller tidlig på morgenen, og lar dem ligge
og tørke før man rister av fruktene. Venter man til alle fruktene er
modne, eller man skjærer ned urten i tørt vær, drysser de lett av.
Karvefrukter er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Karvefruktene inneholder
en eterisk olje med hovedkomponentene karvon og limonen, men også
med mindre mengder dihydrokarvon og karveol. Videre inneholder
fruktene en fet olje med petroselin og linolsyre. Viltvoksende planter inneholder vanligvis mer
eterisk olje enn de dyrkende, og har enda sterkere smak. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Krampeløsende, appetittvekkende, fordøyelsesbefordrende,
magestyrkende, antiseptisk, melkedrivende, urindrivende,
luftrørsutvidende, slimløsende, blodrensende
og styrkende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Dårlig fordøyelse,
forstoppelse,
mye
tarmgass, appetittløshet, oppblåst mage, tarmkolikk, halsbrann, hikke,
galleproblemer, mark i magen, blærekatarr, forkjølelse, hoste, bronkitt, luftrørskatarr, skabb,
liten melkesekresjonen, livmorkrampe, menstruasjonssmerter og
muskelsmerter. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Bruk av karve i
tidligere tider
Frø av karve er blitt funnet på
boplasser fra tiden mellom eldre og yngre steinalder, så man mener at denne urten har
vært brukt av mennesker i minst fem tusen år. I norsk folkemedisin har
anvendelse av karve
lang tradisjon.
En god
urt for fordøyelsen
Karve har lignende
virkning som anis (Pimpinella anisum)
og fennikel (Foeniculum vulgare), og
brukes ofte sammen med eller som erstatning for disse. Den stimulerer
produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker, og sammen med den
krampeløsende virkningen lindrer karve kolikk, mageknipe, oppblåsthet og
luft i magen. Ved muskelspenninger i tynntarmen som er utløst av
acetylkolin eller histamin, har karve en tydelig krampeløsende virkning. Dersom et spedbarn får kolikk, hjelper det at den ammende
moren drikker karvete. Andre gode egenskaper med karve
er at den forbedrer appetitten, demper halsbrann, gir behagelig ånde og kan fjerne
lukten av hvitløk.
Andre urtemedisinske
anvendelsesområder for karve
Karvefrø virker
urindrivende, slimløsende, luftrørsutvidende og styrkende. De brukes
derfor ofte i preparater mot forkjølelse, hoste, luftrørskatarr og
blærekatarr. Den krampeløsende
virkningen gjør at karve også har en gunstig effekt ved
menstruasjonssmerter, og har i tillegg vært benyttet ved nyrestein. I følge norsk farmasøytisk forskning har
karve også en svak antiseptisk
virkning, og stimulerer dessuten melkesekresjonen hos diende mødre. Det
siste er årsaken til at det mange steder i Norge har vært
tradisjon å gi barselkvinner en grøt med karve som første måltid
etter fødselen.
Utvortes bruk av
karve
Siden karve har en viss
antiseptisk virkning, har en urtete av frøene vært brukt som gurglevann
mot infeksjoner i munn og svelg. Dessuten virker det styrkende å ha litt
uttrekk av karvefrø i
badevannet, særlig for syke barn. Massasje med en baseolje som er tilsatt
eterisk olje av karve vil stimulere
blodsirkulasjonen og kunne lindre revmatiske smerter og muskelsmerter.
Anvendelse og
dosering
En stor kopp vann kokes
opp med én teskje nyknuste karvefrø og får deretter trekke i ca. 10
minutter under lokk før frøene siles fra og teen drikkes. En tekopp karvete
drikkes på tom mage en stund før maten eller mellom måltidene, og rett
før sengetid. Man kan også innta karve ved å svelge én teskje karvefrø
rett ned med et glass vann. Virkningen kommer vanligvis i løpet av en times tid.
Karvens gode virkning på tarmkramper og luft i magen er bekreftet ved
forskning.
Her i landet var karvete i lange tider
en vanlig drikk til maten, og karvebrennevin har fra gammelt av vært et anerkjent
middel mot alle slags mageonder. De fleste vet at hovedkrydderet i akevitt
er karvefrø.
Karve som matplante
Med begrepet ”karvekål” mener vi
de unge, bladrike rosettene av karveplanten som sammen med øvre del av
roten stikkes opp med kniv for å brukes til mat. Den er en meget
velsmakende og næringsrik grønnsak, og noe av det første vi om våren
kan høste som mat i naturen. Karvefrø er ellers et velkjent krydder som
bl.a. anvendes i brød, kålretter og annen tungt fordøyelig mat. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Det er ingen kjente
bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med andre medisiner
knyttet til bruk av karvefrukter. Bruk ikke den rene eteriske oljen av
karve uten kvalifisert veiledning. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
| Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
| Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
| Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
| Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
| Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
|
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
| Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
| McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
| Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
| Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
| Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
| |
| Våre Nyttevekster nr.1/1976 og nr. 3/2000. |
| |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 17.02.2010 |
|
|
|
|
|