Karvefrukter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Bruk av karve i tidligere tider

Frø av karve er blitt funnet på boplasser fra tiden mellom eldre og yngre steinalder, så man mener at denne urten har vært brukt av mennesker i minst fem tusen år. I norsk folkemedisin har anvendelse av karve lang tradisjon.

En god urt for fordøyelsen

Karve har lignende virkning som anis (Pimpinella anisum) og fennikel (Foeniculum vulgare), og brukes ofte sammen med eller som erstatning for disse. Den stimulerer produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker, og sammen med den krampeløsende virkningen lindrer karve kolikk, mageknipe, oppblåsthet og luft i magen. Ved muskelspenninger i tynntarmen som er utløst av acetylkolin eller histamin, har karve en tydelig krampeløsende virkning. Dersom et spedbarn får kolikk, hjelper det at den ammende moren drikker karvete. Andre gode egenskaper med karve er at den forbedrer appetitten, demper halsbrann, gir behagelig ånde og kan fjerne lukten av hvitløk.

Andre urtemedisinske anvendelsesområder for karve

Karvefrø virker urindrivende, slimløsende, luftrørsutvidende og styrkende. De brukes derfor ofte i preparater mot forkjølelse, hoste, luftrørskatarr og blærekatarr. Den krampeløsende virkningen gjør at karve også har en gunstig effekt ved menstruasjonssmerter, og har i tillegg vært benyttet ved nyrestein. I følge norsk farmasøytisk forskning har karve også en svak antiseptisk virkning, og stimulerer dessuten melkesekresjonen hos diende mødre. Det siste er årsaken til at det mange steder i Norge har vært tradisjon å gi barselkvinner en grøt med karve som første måltid etter fødselen.

Utvortes bruk av karve

Siden karve har en viss antiseptisk virkning, har en urtete av frøene vært brukt som gurglevann mot infeksjoner i munn og svelg. Dessuten virker det styrkende å ha litt uttrekk av karvefrø i badevannet, særlig for syke barn. Massasje med en baseolje som er tilsatt eterisk olje av karve vil stimulere blodsirkulasjonen og kunne lindre revmatiske smerter og muskelsmerter.

Anvendelse og dosering

En stor kopp vann kokes opp med én teskje nyknuste karvefrø og får deretter trekke i ca. 10 minutter under lokk før frøene siles fra og teen drikkes. En tekopp karvete drikkes på tom mage en stund før maten eller mellom måltidene, og rett før sengetid. Man kan også innta karve ved å svelge én teskje karvefrø rett ned med et glass vann. Virkningen kommer vanligvis i løpet av en times tid. Karvens gode virkning på tarmkramper og luft i magen er bekreftet ved forskning.

Her i landet var karvete i lange tider en vanlig drikk til maten, og karvebrennevin har fra gammelt av vært et anerkjent middel mot alle slags mageonder. De fleste vet at hovedkrydderet i akevitt er karvefrø.

Karve som matplante

Med begrepet ”karvekål” mener vi de unge, bladrike rosettene av karveplanten som sammen med øvre del av roten stikkes opp med kniv for å brukes til mat. Den er en meget velsmakende og næringsrik grønnsak, og noe av det første vi om våren kan høste som mat i naturen. Karvefrø er ellers et velkjent krydder som bl.a. anvendes i brød, kålretter og annen tungt fordøyelig mat.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.