Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MATREM   

MATREM
Tanacetum parthenium
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Tanacetum parthenium (L.) Sch. Bip.
Chrysanthemum parthenium (L.) Bernh.
Chrysanthemum praeltum Vent.
Leucanthemum parthenium (L.) Gren & Godron
Matricaria parthenium L.
Matricaria odorata Lamarck
Pyrethrum parthenium (L.) Sm.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Mattram.
DANSK:  Matrem, Kvindeurt, Moderurt, Jomfruurt, Pigeurt, Lugtefis.
FINSK:  Reunuspäivänkakkara.
ENGELSK:  Feverfew, Midsummer daisy, Featherfew, Featherfoil, Bachelor's buttons, Bridesmaids' button, Flirtwort.
TYSK:  Mutterkraut, Falsche Kamille.
FRANSK:  Camomille grande, Grande camomille, Espargoutte, Herbe a vers, Malherbe, Matricaire, Tanaisie parthénium.
SPANSK:  Altamisa, Piretro.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av matrem

BOTANISK BESKRIVELSE
Matrem er en flerårig urt (ofte bare ettårig i Norge) som blir ca. 60 cm høy. Stilkene er stive og opprette, rikt forgreinet og med lysegrønne blad. Det finnes sorter av matrem med gule eller gylne blad. Blomstene ligner små prestekrageblomster. Både bladene og blomstene har sterk duft.
 
UTBREDELSE
Matrem er opprinnelig viltvoksende på Balkan, i Lilleasia og Kaukasus. Dette er en svært vanlig prydplante i hager, og den frøsår seg lett slik at den gjerne kommer opp også på uønskede steder. Arten har i utstrakt grad naturalisert seg i Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Tanaceti parthenii herba: Matrem urt. Tanaceti parthenii folium: Matrem blad. Drogene dufter sterkt og smaker bittert. Helst benyttes friske blad, eller ferdigpreparater. Ved tørking mister bladene mye av sin virkning, og te trukket på tørkede matremblad har liten medisinsk effekt. Det påstås at bladene på grønnbladete matremplanter har langt bedre medisinsk virkning enn bladene fra gulbladete eller gylne sorter av matrem.

Planten matrem er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Av innholdsstoffene i matrem kan nevnes seskviterpene laktoner (hovedsakelig parthenolid), flavonoider, eterisk olje (med camphor, chrysanthenylacetat mm.), pyrethirin og garvestoffer. Konsentrasjonen av parthenolid varierer mye, og er avhengig av plantens geografiske opprinnelse, høstingstidspunkt, tørkeprosess og lagring.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Matrem er en bitter, styrkende og avkjølende urt med skarp duft og en noe kvalmende smak. Den er angitt å ha følgende egenskaper: Migrenedempende, feberdempende, blodåreavslappende, krampeløsende, smertestillende, betennelsesdempende, antirevmatisk, nerveberoligende, fordøyelsesfremmende, svettedrivende, urindrivende, avførende, livmorstimulerende og menstruasjonsregulerende. Kan være et effektivt middel mot fluer og møll.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Migrene, hodepine, feber, øresus, forkjølelse, revmatiske plager, gikt, leddgikt, leddbetennelse, bindevevsbetennelse, ustabilt humør, depresjon, melankoli, svimmelhet, hevelser, smertefulle menstruasjoner, smerter, kolikk, tarmgass, tannpine, astma, allergier, dermatitt, psoriasis, fregner og anemi. Dessuten fin til å gni på kløende insektstikk.
 
OMTALE AV MATREM

Innledning

Matrem har de siste ti-årene vært gjenstand for mange vitenskapelige undersøkelser. Det begynte med at flere engelske aviser i 1978 brakte en beretning om en kvinne som hadde kurert seg selv for alvorlig migrene ved hver dag å spise blad av matrem. I oktober samme året kom den første av en serie artikler om matrem i det prestisjefylte engelske medisintidsskriftet Lancet, og siden er det gjort mange undersøkelser som kan bekrefte virkningen av matrem.

Hvordan virker matrem ved hodepine og migrene?

Da matrem i folketradisjonen var blitt brukt som et middel til å senke feber, og fordi planten altså hadde rykte for å være et effektivt middel mot hodepine og leddbetennelser, trodde forskerne at virkningsmekanismen ved bruk av matremblad måtte ligne den vi finner hos aspirin. Aspirin, som inneholder det virksomme stoffet acetylsalisylsyre, er en medisin som har vist seg å virke effektivt ved behandling av de nevnte plagene. Siden det er kjent at aspirin virker ved å hemme produksjonen av de stoffene i kroppen som kalles prostaglandiner, syntes det naturlig at matrem kunne ha en lignende virkning.

Prostaglandiner er kjemiske substanser som er tilstede i svært små mengder i kroppen. Det er mange typer prostaglandiner, og de har flere forskjellige funksjoner. Blant annet er de involvert ved betennelsesprosesser. På samme måte som salisylater, virker de kjemiske stoffene i matrem (særlig stoffet parthenolid) hemmende på produksjonen av prostaglandiner. Dette reduserer betennelsesreaksjoner i kroppen bl.a. ved å avgjøre hvor mye blod som skal strømme til det aktuelle vevet. Da det er kjent at migrene skyldes sammentrekninger og utvidelser av blodårene i hjernen, er dette viktig å kjenne til. Innsnevringen av blodårer reduserer blodtilførselen til hjernen, for eksempel til synssenteret, og forårsaker symptomer som tåkesyn. Utvidelse av blodårene kan gi en følelse av press og banking i hodet, noe de fleste med migreneplager har erfart.

Matrem virker ikke på alle migrenepasienter

I en klinisk undersøkelse erklærte syv av ti pasienter som hadde fått matrem at deres migreneanfall var blitt både mindre hyppige og mindre smertefulle. I gjennomsnitt fikk en av tre pasienter som deltok i undersøkelsen aldri flere anfall. Men planten virker altså ikke på alle migrenepasienter, og følgende tommelfingerregel kan gis: Noen menneskers migrene blir bedre av kalde omslag, andres av varme. De personene som hjelpes av varme, vil ha nytte av planten. De mennesker som hjelpes av kulde, bør unngå den. Det er en rasjonell forklaring på dette, da kalde omslag får de små blodårene på hodets ytterside til å trekke seg sammen, og varme får dem til å utvide seg. Matrem har en utvidende effekt på disse blodårene.

Matrem må inngå i en langsiktig behandling av migrene og kan bare i liten grad være til øyeblikkelig hjelp ved et migreneanfall. Kliniske erfaringer viser at det trengs fire til seks ukers bruk av matrem for å merke noen effekt, men hvor lenge det tar før virkningen melder seg, vil variere mye fra person til person. Hvis du er en migrenepasient som matrem virker på, vil du kunne merke virkningen ved at anfallene kommer sjeldnere og at styrken og varigheten av anfallene blir mindre. Man bør ikke bruke matrem under svangerskap og amming, og hvis man bruker annen migrenemedisin bør man konsultere med lege før man begynner med matrem.

Andre anvendelsesområder for matrem

Det er interessant å merke seg at stoffet parthenolid i matrem ikke bare hemmer prostaglandinene, men også andre funksjonsregulerende substanser i kroppen. Forskere antar at dette kan forklare en rekke av de andre nyttevirkningene som er knyttet til matrem. Kliniske undersøkelser har nemlig avslørt at planten også kan hemme kvalme og giktsmerter, fremme en fredfylt søvn, stimulere fordøyelsen og dempe styrken av astmaanfall. Noen brukere hevder at matrem har hjulpet dem over depresjoner, noe som er i overensstemmelse med den tradisjonelle bruken av planten. Nicholas Culpeper (1616-1654) skrev nemlig at matrem i vin kunne hjelpe den som ”led av melankoli og tungsinn eller dårlig humør”.

Anvendelse og dosering av matrem

Det beste er å bruke friske blad, men de smaker ikke godt. Anbefalt daglig dose er beregnet til 125 mg tørkede blad, forutsatt et minimum parthenolid-innhold i bladene på 0,2 %. Dette tilsvarer mengden av innholdsstoffer som finnes i to middelstore, friske blad. Mengden av de viktige innholdsstoffene i matrem kan imidlertid variere mye, avhengig av hvor planten dyrkes, når den høstes og hvordan bladene behandles. Kapsler, tabletter eller tinktur kan også benyttes. Ofte fremstilles kapsler og tabletter av frysetørret matrem, og da trengs en daglig dose på 50 til 100 mg. Slike preparater er blitt brukt med suksess i en dobbelblindtest med migrenepasienter, og reduserte hodepinen og andre ubehaglige migrenesymptomer like effektivt som friske blad. Frysetørket matrem i kapsler eller tabletter har også den fordelen at det er enkelt å innta og greit å ta med seg når man er på farten, og er dessuten lett tilgjengelig hele året. Forsiktig tørking av matremblad på vanlig måte kan også være effektivt, men hvis de brukes i urtete og dermed blir varmet opp, kan den gunstige virkningen av matrem utebli.

Å bruke matrem ved behandling av migrene og leddgikt har en stor fordel. Til forskjell fra aspirin, som er en vanlig medisin ved slike plager og som kan forårsake blødende magesår, så har matrem få bivirkninger. Selv etter bruk av matrem gjennom seks år, har man ved undersøkelser ikke funnet forandringer i blodtrykket, leverfunksjonen eller andre viktige kroppsfunksjoner.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Matrem må ikke tas under graviditet og amming. Urten må heller ikke brukes av pasienter som tar noen form for antikoagulerende midler, da plantens noe blodfortynnende egenskaper kan samvirke med disse midlene og i sjeldne tilfeller forårsake blødninger. Det er av den grunn også et godt råd å ta en pause i matreminntaket hvis du skal gjennomgå en operasjon, så minsker risikoen for blødning fra operasjonssåret. Siden matrem er en bitter urt som virker på fordøyelsessystemet, kan den gi smerter i galleblæreområdet hos personer med gallestein eller galleblæreproblemer, noe som skyldes at matrem stimulerer galleblæren til å tømme seg. En økt produksjon av magesyre kan medføre forverring av symptomene hos personer med magesår eller halsbrann. Ellers er det få generelle bivirkninger knyttet til bruk av matrem, og de som måtte forekomme, er vanligvis milde. Det kan dreie seg om mindre munnsår, mage- og tarmbesvær (hos rundt 8 % av brukerne, ifølge en undersøkelse). Det er også rapportert om sjeldne allergiske reaksjoner og rask puls hos noen få brukere. Ved direkte kontakt med friske planter kan følsomme personer oppleve hudirritasjoner eller eksem.

 
Les også en artikkel om matrem, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av matrem
LITTERATUR
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Carper, Jean: Mirakelkurer.  Oslo, Hilt & Hansteen / Energica 1998.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Chevallier, Andrew: Legende urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn 2001.
Dragland, Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling av medisinplanter.  Ås, Forskningsparken i Ås 1996.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Hancock, Ken: Feverfew, Your Headache may be over.  New Canaan, Keats Publishing 1986.
Hoffmann, David: Natural Relief from Headaches, Insomnia & Stress. Safe, Effective Herbal Remedies.  Los Angeles, Keats Publishing 1999.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 23.10.2016