Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MARIATISTEL   

MARIATISTEL
Silybum marianum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Maritistel, marietistel, melketistel.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Silybum marianum (L.) Gaertn.
Carduus marianus L.
Mariana mariana (L.) Hill.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Mariatistel.
DANSK:  Marie-tidsel.
FINSK:  Maarianohdake.
ENGELSK:  Milk thistle, Blessed thistle, Blessed milk-thistle, Our Lady's thistle, Marian thistle, Mary thistle, St. Mary's milk thistle, Holy thistle, Variegated thistle.
TYSK:  Mariendistel, Marienkörner.
FRANSK:  Chardon Marie, Chardon-marie commune, Lait de Notre-Dame, Silybe, Silybe de Marie, Silybum marial.
SPANSK:  Cardo Maria, Cardo Mariano, Cardo lechero.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av mariatistel
Mariatistel avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Mariatistel er en ettårig eller toårig tistel med inntil 1,5 m høye blomsterstengler uten vingekanter. De purpurfargete blomsterkurvene sitter enkeltvis, er 4-5 cm brede og har store, utsperrete kurvdekkblad med sylkvasse tornspisser. Bladene er avlange, fjærflikete og bølgete med tornet kant, blankt lysegrønne og hvitmarmorerte, særlig langs nervene oppå. De øvre bladene er stengelomfattende. Et sagn sier at Jomfru Marias brystmelk falt ned på de store bladene og farget nervene hvite.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Naturlig viltvoksende i Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia, men har naturalisert seg lenger nordover i Europa, som i Frankrike, Belgia, Nederland og England. Mariatistel finnes helst langs vegkanter, på brakkmark og kulturjord.

Mariatistel kan gjerne dyrkes i Norge, men bør få en kort forkultur innendørs. Plantes ut når faren for nattefrost er over. I gode strøk av landet kan planten sås direkte på friland. Foretrekker kalkholdig jord og solrik vokseplass.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Cardui mariae fructus: Mariatistelfrø. Det er disse som brukes som medisin. I tillegg kan friske unge blad og stilker spises. Blomsterkurven har blitt brukt som artisjokk. Det homeopatiske middelet Carduus lages ved å bløtlegge modne, tørkede frø av mariatistel i vann en dag eller to, før de trekkes i alkohol.

Mariatistel er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Den viktigste terapeutiske bestanddelen av frøene er stoffet silymarin, som er en blanding av flavonoidene silybin (= silibinin), silychristin, silydianin (= silymonin), silandrin og flere andre flavonoider. Disse stoffene finnes bare i frøskallet og utgjør 4-6 % av mariatistelfrø. Disse flavonoidene var ukjente stoffer i planteriket inntil de ble funnet i mariatistel. I frøene finnes ellers 20-30 % fet olje med høyt innhold av linolsyre (ca. 60 %), oljesyre (ca. 30 %) og palmitinsyre (ca. 9 %). Videre inneholder frøene 25-30 % proteiner, steroler (kolesterol, campesterol og stigmasterol), slimstoffer, sukkerstoffer (arabinose, rhamnose, xylose, glukose), aminer, saponiner og tokoferol (vitamin E).

I bladene finnes flavonoider (apigenin, luteolin og kaempferol og deres glykosider), beta-sitosterol og dets glykosider og et triterpenacetat. Silymarin finnes ikke i bladene til mariatistel.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Leverbeskyttende, forebygger leverskader etter påvirkning av alkohol og andre skadelige stoffer, galledrivende, blodrensende, astringerende (sammentrekkende), svettedrivende, urindrivende og magestyrkende. Har også vært brukt som brekkmiddel.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Leversykdommer som skrumplever, fettlever, hepatitt, leverbetennelse, gulsott, slangebitt, soppforgiftning og andre forgiftninger, og ved kronisk betennelse i galleblæren. Dessuten brukt ved byller, underlivsplager, menstruasjonsproblemer, depresjon, og som støttebehandling ved kjemoterapi.
 
OMTALE AV MARIATISTEL

Mariatistel er en av de beste leverurtene

Mariatistel virker avgiftende på leveren, både forebyggende og terapeutisk, og kan med stort hell benyttes til behandling av akutt og subakutt leverbetennelse. Planten brukes i dag primært til behandling av hepatitt og gulsott, samt ved tilstander der leveren er under belastning, enten på grunn av en infeksjon, belastning av industri- eller miljøgifter, for stort alkoholinntak, medisinforgiftning, eller fra cellegiftbehandling i forbindelse med kreft. Mariatistel kan både avhjelpe de skadene som leveren blir utsatt for ved kjemoterapi, og bidra under rekonvalesensen etter behandlingen.

Leverskader på grunn av alkohol og medisinmisbruk

Misbruk av alkohol er en av de viktigste årsakene til leverskader. Alkoholisme fører etter hvert til metabolsk skade som skyldes utvikling av fettlever. Videre kan det føre til alkoholrelatert hepatitt som gradvis kan gi skrumplever. Ved bruk av mariatistelfrø kan en betydelig regenerering av leveren imidlertid oppnås under alle stadier av alkoholbasert leverskade, under forutsetning av at pasienten fullstendig avstår fra alkohol.

Stoffet silymarin i mariatistelfrøene er også vist å være effektivt som støttebehandling ved kroniske leverbetennelser som skyldes underliggende virusindusert hepatitt. En studie viste hvordan silymarin signifikant økte overlevelsestiden for pasienter med alkoholrelatert skrumplever, sammenlignet med placebo. Denne virkningen kan skyldes det faktum at silymarin fremmer proteinsyntesen. Alkoholiserte personer må bruke silymarin i fire til åtte uker før man kan forvente å se tegn til reversering av leverskadene.

Leverskader som skyldes medisin foreskrevet mot ulike sykdommer er også økende. Enkelte medisiner er for noen pasienter livsviktige, og en viss leverskade må derfor godtas. I slike tilfeller er det imidlertid svært lurt å foreskrive mariatistel som et leverbeskyttende middel for å redusere skadene på leveren. Silymarin er gjennom flere studier vist å kunne fremme leverens regenereringsprosess etter at medisininntaket er avsluttet, og i de tilfellene hvor man ikke kan avslutte medisineringen, er det absolutt verdt å samtidig ta tilskudd av silymarin.

Mariatistel ved soppforgiftning

Ekstrakter av mariatistel har vært brukt som en antidot (motgift) etter at folk ved uhell har spist fluesopp eller andre giftige sopper. Studier utført i nyere tid, sammen med erfaringer fra tradisjonell bruk av mariatistel i Europa gjennom lange tider, tilsier at stoffet silymarin i frøene kan spille en vesentlig rolle når det gjelder å beskytte mot akutte leverskader på grunn av giftpåvirkninger. Etter at man i flere ti-år har anvendt mariatistelpreparat ved forgiftninger av hvit fluesopp, har dødeligheten av slike forgiftninger blitt redusert med 80 %. En dose på 20 mg silibinin per kilo kroppsvekt anbefales. Hvis behandlingen settes inn mindre enn 24 timer etter inntaket av soppen, kan dødeligheten reduseres til nesten null. Den maksimalt beskyttende effekten oppnås seks timer etter inntak av silymarin, og deretter avtar virkningen gradvis. Halveringstiden for silymarin er under ett døgn, og i løpet av 24 timer skilles 20-40 % av stoffet ut gjennom gallen, og 3-7 % via nyrene. Man skal vite at det ikke finnes noen gode skolemedisinske alternativer som på samme måte virker leverbeskyttende eller leveravgiftende, så bruk av mariatistel ved leversykdommer anbefales, særlig ved livstruende situasjoner.

Slik virker mariatistel

Mariatistelekstrakt beskytter levercellene både direkte og indirekte. En slikt ekstrakt besitter også evnen til å regenerere leverceller som har blitt skadet, og beskytter mot fibrosis (bindevevsomdannelse). Silymarin, og mer spesifikt stoffet silibinin, støtter levercellene direkte ved å binde seg til utsiden av cellene og blokkerer inngangen for spesielle giftstoffer. Silymarin beskytter også levercellene ved å styrke deres antiokisdant-aktivitet. Når alkoholmisbruk og virusbetinget hepatitt har ført til skader på leverceller, vil silymarin hjelpe cellene til å lage nye proteiner som er i stand til å regenerere de skadde levercellene. Silybin stimulerer produksjonen av ribonukelinsyer (RNA) i levercellenes ribosomer, noe som fører til økt proteinsyntese og økning i dannelsen av nye leverceller. Og det fine er at silymarinets regenerative evne virker bare på normale leverceller, og vil derfor ikke stimulere veksten av kreftceller i leveren.

Silymarin har blodsukker- og kolesterolsenkende virkning

Stoffet silymarin er vist å kunne ha en beskyttende virkning på bukspyttkjertelen mot alloksan, et stoff som normalt forårsaker diabetes, og silymarin kan i denne sammenhengen brukes både forebyggende og behandlende. I en studie av virkningen av silymarin på diabetes type 2 inntok 51 pasienter 200 mg av en 70 % silymarin-ekstrakt eller placebo tre ganger daglig, samtidig som de også brukte sin vanlige blodsukkersenkende medisin. Etter fire måneder hadde det fastende blodsukkeret sunket fra 156 til 133 mg/dl hos de som fikk silymarin, mens det hos placebogruppen var steget fra 167 til 188 mg/dl. Silymarin hadde også en gunstig innflytelse på kolesterol og blodlipider. Hos silymarin-gruppen falt total kolesterol med 12 %, LDL kolesterol med 12 % og triglyseridene med 25 %. Hos placebogruppen var det liten endring i totalkolesterol og LDL, mens mengden triglyserider hadde steget med 12 %.

Mariatistel som middel mot andre plager

Folk som er sensitive for mange kjemiske stoffer, og arbeidere som blir utsatt for giftstoffer i sitt daglige virke, kan ha nytte av å inkludere silymarin i sitt daglige inntak av kosttilskudd. Det er også registrert bedringer hos psoriasispasienter, men denne observasjonen er bare basert på enkelttilfeller. Psoriasisen hos disse pasientene syntes å være forbundet med svekket leverfunksjon etter en historie som alkoholmisbrukere, og for dem kan mariatistelekstrakt være til hjelp. Mariatistelfrø inneholder åtte betennelseshemmende forbindelser som kan være til hjelp for å lette hudinfeksjoner og forstyrrelser som psoriasis. Silymarin er videre effektivt som hjelp til å forhindre eller lindre gallestein. Nylig er det også vist at stoffet har gitt lovende resultater som en diabetesbekjemper. Silymarin er ugiftig, og det er ingen fare knyttet til å bruke mariatistelpreparater over lang tid.

Anvendelse og dosering av mariatistel

Da silymarin er svært tungt oppløselig i vann, er det lite lurt å bruke frøene til urtete, men de kan spises som de er. 2-3 teskjeer oppmalte frø kan inntas 3 ganger daglig, og det er særlig viktig å innta leverurter før man legger seg, da leverens aktivitet er størst om natten. Ellers anvendes mariatistel som alkoholisk tinktur eller tørr alkoholisk ekstrakt som lett lar seg standardisere. Det finnes normalt flere ferdigpreparater med mariatistel i helsekostbutikkene. Standard dosering for stoffet silymarin er 70-210 mg tre ganger daglig. Man kan også fremstille mariatisteltinktur selv: Hele eller knuste frø dekkes med 60 % alkohol og står lunt i 2-3 uker. Glasset bør ristes en gang iblant, og når tinkturen er ferdig siles den gjennom filtrerpapir eller kaffefilter. Doseringen av en slik tinktur kan være 15-35 dråper i litt vann eller annet drikke 3-4 ganger daglig.

En kraftig antioksidant

Mariatistel er nå anerkjent som en kraftig antioksidant. I følge James A. Duke er den antioksidative virkningen av silymarin 10 ganger kraftigere enn av vitamin E. For personer med leversykdommer, eller for de som søker ekstra leverbeskyttelse på grunn av alkohol, medisiner eller kjemiske stoffer, bør det daglige inntaket av silymarin tilsvare 420 mg, fordelt på tre inntak gjennom dagen.

Mengde silymarin i frøene kan variere

Mariatistelpreparater er mest brukt i Europa, men mye av frøet som omsettes kommersielt kommer fra Argentina. Planter som dyrkes langt sør inneholder mer silymarin enn planter som dyrkes i nord. Dette er vist ved å sammenligne silymarin-innholdet i planter dyrket i Tyrkia og Tyskland. Faktorer som nedbør, temperatur og den genetiske opprinnelsen av plantematerialet influerer også på innholdet av silymarin. Jo modnere frøene er, desto høyere er silymarininnholdet. Av plantens deler er det bare frøene og frøstanden som inneholder silymarin (4-6 %).

Mariatistel i homeopatien

Det homeopatiske middelet Carduus lages av frøene til mariatistel. Middelet brukes både ved akutte og kroniske leverproblemer. Symptomene kan være kraftige lever- og magesmerter som er tydeligst når man ligger på venstre side, eller det kan dreie seg om smerter i galleblæren og gallesteinskolikk. På grunn av feilfunksjon i leveren, kan avføringen være blek eller misfarget, eller den kan være mørk på grunn av indre blødninger i fordøyelsessystemet. Carduus brukes også ved lungelidelser som astma. Middelet passer best for personer som føler seg fullstendig utkjørt, med både fysisk og psykisk utmattelse, eller når tomhet og likegyldighet skyldes alkoholisme.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ved bruk i anbefalte doser er mariatistelekstrakt praktisk talt uten bivirkninger og kan brukes av en rekke mennesker, også gravide og ammende kvinner. Silymarin har ingen akutt giftvirkning og er ufarlig i svært store doser. Halveringstiden er ca. 24 timer, og stoffet akkumuleres ikke i kroppen. Siden silymarin stimulerer lever og galleblæreaktiviteten, kan stoffet ha en svakt avførende virkning hos noen personer, men dette forsvinner normalt etter to til tre dager.

 
Les også en artikkel om mariatistel, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av mariatistel
LITTERATUR
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Carper, Jean: Mirakelkurer.  Oslo, Hilt & Hansteen / Energica 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy.  Emmaus, Rodale Press 1997.
Duke, James A.: Herbs of the Bible. 2000 Years of Plant Medicine.  Loveland, Interweave Press 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine. Washington D.C., National Geographic 2006.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Hobbs, Christopher: Milk Thistle, the liver herb.  Santa Cruz, Botanica Press 1995.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Lucas, Richard M.: Miracle Medicine Herbs.  Englewood Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition.  London, Little, Brown and Company 1998.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded.  Stuttgart, Thieme 2000.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 13.03.2015