Slik virker melbærblad ved urinveisplager

Melbær er et utmerket eksempel på en urt hvor den effektive bruken er langt mer komplisert enn bare å lage en urtete. Selv om te av melbærblad ofte drikkes som et urindrivende middel, virker ikke urten spesielt fremmende på vannlatingen, men fungere heller som et antiseptikum for urinveiene. Bladene inneholder arbutin og metylarbutin, som blir omdannet til hydrokinon i tarmene. Etter at dette stoffet er absorbert i kroppen, binder det seg til andre stoffer i urinen (hvis urinen er alkalisk) og danner nye kjemiske forbindelser som dreper eller hemmer bakteriene i urinveiene.

Anvendelse og dosering

En anbefalt metode for å lage urtete av melbærblad, er å bruke ca. 10 g tørkede blad som får trekke i inntil 1 liter kaldt vann i 24 timer. Deretter fjernes bladene, og kaldinfusjonen småkokes til volumet er halvert. Kaldtvannsuttrekk er å foretrekke framfor varmtvannsuttrekk, da man trekker ut mindre mengde med garvestoffer som kan virke irriterende på magen. Lager man en urtete på vanlig måte ved å trekke bladene i varmt vann, bruker man 1-2 teskjeer tørket urt til en stor kopp kokende vann og lar det trekke i 10-15 minutter før urten siles fra. En slik kopp drikkes inntil tre ganger daglig, men husk at den totale mengden tørkede melbærblad som en voksen person anvender daglig ikke bør overstige 12 g, og at man ikke bruker denne teen sammenhengende i mer enn én uke om gangen. For at kuren skal være effektiv, kreves det at urinen er basisk. Det kan oppnås ved at man spiser mye grønnsaker, og/eller tar 1-2 teskjeer natriumbikarbonat (natron) eller et annet basedannende kosttilskudd i et glass vann daglig. I våre dager er bruken av melbær begrenset, men enkelte alternative behandlere anvender urten ved kroniske blærekatarrer der andre midler ikke har virket godt nok, eller for å forebygge urinveisinfeksjoner.

En annen urt som har hydrokinon som hovedvirkestoff og som derfor virker på tilsvarende måte som melbær, er bittergrønn (Chimaphila umbellata). Bittergrønn inneholder mindre garvestoffer, er mindre irriterende på kroppen og er et kraftigere urindrivende middel enn melbær, noe som gjør at den passer bedre for langtidsbruk. Men siden bittergrønn er en sjelden og fredet plante i Norge, slik at den kan være vanskelig å skaffe, tyr vi her i landet oftest til melbærblad som et kraftigvirkende middel ved gjenstridige betennelser i urinveiene.

Melbær som homeopatmedisin

Av melbærplanten framstilles det et homeopatisk preparat som kalles Uva ursi. Dette benyttes i første rekke ved kronisk blæreirritasjon og betennelser og steiner i nyrene, men kan også være aktuelt å bruke ved forstørret prostatakjertel, fordøyelsesproblemer og luftveisplager.