Urtekildens planteleksikon  

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MELBÆR   

MELBÆR
Arctostaphylos uva-ursi
 
ANDRE NORSKE NAVN
Mjølbær, Mildebær, Mjøltryt.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Arctostaphylos uva-ursi (L.) Sprengel
Arbutus uva ursi L.
Arctostaphylos adenotricha (Fern. & J. F. Macbr.) A. & D. Löve & Kapoor
Arctostaphylos officinalis Wimm.
Uva-ursi uva-ursi (L.) Britt.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Mjölon, Mjölbär.
DANSK:  Hedemelbærris. Melbærris, Bjørnebær, Stedsegrøn melbær.
ISLANDSK:  Sortulyng.
FINSK:  Sianpuolukka.
ENGELSK:  Bearberry, Red Bearberry, Bear's Grape, Arbutus, Whortberry,  Rockberry, Mountain Box, Red Box, Uva-ursi, Kinnikinnik, Manzanita, Mountain Cranberry, Hog Cranberry.
TYSK:  Bärentraube, Echter Bärentraube, Gewöhnliche Bärentraube, Immergrüne Bärentraube.
FRANSK:  Busserole, Raisin d'ours.
SPANSK:  Gayuba.
 
FAMILIE
Lyngfamilien (Ericaceaea).
Foto ©: Rolv Hjelmstad

BOTANISK BESKRIVELSE
Melbær er en vintergrønn halvbusk med krypende vekstform. Planten danner ofte store tepper på marken. Melbærbladene er små, læraktige, glatte og omvendt eggformede eller spatelformede. De er opptil 3 cm lange og 1 cm brede, og har utagget kant. Undersiden er lys grønn og fint nettåret (tyttebærblad er ovale og har prikker på undersiden av bladene). I mai blomstrer plantene med hvite eller lys rosa klokkeblomster i små knipper. På høsten modner de tyttebærlignende bærene. De er spiselige, men tørre, smakløse og melaktige.
 
UTBREDELSE
Melbær er utbredt i Nord-Europa, Nord-Asia og det nordlige Nord-Amerika. I Norge finnes melbær over hele landet. Plantene vokser på tørre furumoer og lyngheier, bergknauser og sandmark. 
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Uvae-ursi folium: Melbærblad. Drogen er luktfri og har en snerpende, besk smak. Bladene samles lettest ved å bryte eller skjære av hele greiner og la bladene tørke på greinene. De er da lette å raspe av. Innsamlingen kan foretas fra blomstringstidens begynnelse til bærene begynner å modnes, det vil si fra mai/juni til august/september. Melbær-te bør framstilles som kaldtvannsuttrekk framfor som avkok, da blir det med mindre garvestoffer som kan gi bivirkninger.

Melbær er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Planten inneholder fenolglykosidene arbutin og metylarbutin, med særlig høyt innhold i august. Dessuten inneholder bladene mye garvestoffer, organiske syrer og litt eterisk olje.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Melbærblad har urindrivende, antiseptisk, desinfiserende, mykgjørende og astringerende (sammentrekkende) egenskaper.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urinveisinfeksjon, blærekatarr, nyrebekkenbetennelse, ødemer, nyrestein og andre nyresykdommer.
 
OMTALE

Navnet uva-ursi betyr bjørnedrue, og Arctostaphylos betyr omtrent det samme. Siden middelalderen har melbær vært ganske mye brukt i Norden. Først og fremst har man tydd til tørkede blad av denne planten for å rense urinveiene.

Tidligere tiders anvendelse av melbær

Melbær nevnes i norrøne legebøker mot ”skjørbuk i munnen”. I en islandsk trolldomsbok fra omkring 1400 anbefales det å bære en varm urtepose med melbær på seg mot spøkelser. Etter det vi vet, var de såkalte ”Physicians of Myddfai” fra Wales (1200-tallet) de første som tok i bruk melbærblad mot blærebetennelse. Om dette var kjent også i Norden, vet vi ikke. Først omkring 1760 omtales te av bladene mot urinveisinfeksjoner i tysk og østerriksk skolemedisinsk litteratur. Melbær fikk snart en bred plass i europeiske farmakopéer, og var offisinell i Norge fram til 1963.

Slik virker melbærblad ved urinveisplager

Melbær er et utmerket eksempel på en urt hvor den effektive bruken er langt mer komplisert enn bare å lage en urtete. Selv om den ofte drikkes som et urindrivende middel, virker ikke urten spesielt fremmende på vannlatingen, men fungere heller som et antiseptikum for urinveiene. Bladene inneholder arbutin og metylarbutin som blir omdannet til hydroquinon i tarmene. Etter at dette stoffet er absorbert av tarmene, binder det seg til andre stoffer i urinen (hvis urinen er alkalisk) og danner to nye kjemiske stoffer som dreper eller hemmer bakteriene i urinveiene.

Anvendelse og dosering

Bruk: Vanligvis brukes ca. 10 g tørkede blad som får trekke i kaldt vann i 24 timer. Deretter fjernes bladene, og kaldinfusjonen småkoker ned til halvt volum. Kaldtvannsuttrekk er å foretrekke framfor varmtvannsuttrekk, da det gir mindre mengde garvestoffer som kan irritere magen. Lager man en urtete på vanlig måte ved å trekke bladene i varmt vann, er anbefalt daglig dose for en voksen person 3-12 g tørkede blad. Te av denne mengde drikkes i flere omganger gjennom dagen. For at kuren skal være effektiv, kreves det at urinen er basisk. Det kan oppnås ved å ta et par teskjeer med natriumbikarbonat (natron) i et glass vann hver dag. I dag er bruken av melbær begrenset, men enkelte alternative behandlere bruker urten ved kronisk blærekatarr og for å forebygge urinveisinfeksjoner.

Melbær som homøopatmedisin

Fra melbær framstilles det et homøopatisk preparat som kalles Uva ursi. Dette benyttes ved kronisk blæreirritasjon, betennelser og steiner i nyrene, forstørret prostata med urinveislidelser og ved fordøyelsesproblemer og luftveisplager.

 
ADVARSLER / BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER
Melbær har et høyt innhold av garvestoffer som kan føre til forstoppelse, magesmerter, kvalme og oppkast. Hvis man har en svak mage, bør man ikke bruke melbær, og drogen er generelt ikke anbefalt til barn. Langvarig bruk av melbærblad kan gi leverskader. Melbær må ikke gis under graviditet, da urten kan gi sammentrekninger i livmoren og føre til abort.
 
LITTERATUR
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
 
ANDRE SIDER MED INFORMASJON OM ARTEN
Melbærblad mot blærekatarr. Artikkel skrevet av Rolv Hjelmstad
http://www.pfaf.org/database/plants.php?Arctostaphylos+uva-ursi
 
ANDRE SIDER MED BILDER AV ARTEN
Melbær i Bildegalleri medisinplanter
Melbær fotografert av Egil Michaelsen
Melbær på frimerker
http://pharm1.pharmazie.uni-greifswald.de/allgemei/koehler/koeh-013.jpg
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.04.2010