Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ASTRAGALUS   

ASTRAGALUS
Astragalus membranaceus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kinesisk mjelt.

Planten har så vidt jeg kjenner til ennå ikke fått noe "offisielt" norsk navn. Urten kalles på engelsk bare for Astragalus (etter det vitenskapelige slektsnavnet), og foreløpig er det dette navnet som også brukes i Norge. Navnet "mjelrot", som kan finnes i norskspråklige urtebøker, er sannsynligvis en feilskriving av "mjeltrot", siden mjelt er det norske navnet for slekta Astragalus.

 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Astragalus membranaceus (Fisch. ex Link.) Bunge.
Astragalus propinquus.

Drogen astragalus kan også inneholde varianten Astragalus membranaceus var. mongolicus (syn. Astragalus mongolicus).

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kinaveddel, Kinesisk vedel.
DANSK:  Hindeaktig Astragel, Astragel.
FINSK:  Kurjenherne.
ENGELSK:  Astragalus, Huang Qi, Chinese milkvetch, Chinese astragalus, Yellow vetch, Milk vetch root.
TYSK:  Chinesischer Tragant.
FRANSK:  Astragale.
SPANSK:  Astragálo.
KINESISK:  Huang Qi, Huang-chi.
 
FAMILIE
Ertefamilien  (Fabaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av astragalus

BOTANISK BESKRIVELSE
Astragalus er en flerårig plante som blir opptil 2 m høy, og den har en topp som kan bli opptil 1 m bred. Planten har sammensatte blad som består av 12 til 18 par småblad. De gule erteblomstene er opptil 2,5 cm lange. Planen får frøkapsler som er oppsvulma. Det finnes over 2000 arter i planteslekta Astragalus, og den er dermed trolig den mest artsrike planteslekta i verden.
 
UTBREDELSE
Astragalus membranaceus har sin naturlige utbredelse i Kina og andre land i Øst-Asia (hvor arten også dyrkes kommersielt).
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Astragali radix: Astragalusrot (rot av arten Astragalus membranaceus). Hele planten blir også brukt. Roten av minst 4 år gamle planter graves opp om våren eller høsten, og kuttes i småbiter før tørking.

Astragalusrot er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, og urten eller produkter med den kan derfor være vanskelige å skaffe i Norge.

 
INNHOLDSSTOFFER
Asparagin, calyosin, formonontin, astragaloider, kumetakenin, stroler,  polysakkarider (astragalan I, II og III), saponiner (Astramembrannin I og II) og betanin. Standardiserte produkter inneholder gjerne minimum 0,5 % av et spesifikt kompleks av isoflavoner.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Adaptogen, styrker livsenergien (qi), immunstimulerende, antioksidant, blodtonikum,  blodåreutvidende, virushemmende, bakteriehemmende, fremmer utskillingen av puss fra sår og skader, og fremmer sårhelingen. Dessuten blodsukkersenkende, febernedsettende, svettehemmende, urindrivende, hjertestyrkende og beinmargsoppbyggende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urten brukes ved svært mange og forskjellige lidelser. Her kan nevnes tretthet, kortpustethet, hjertebank, høyt blodtrykk, AIDS, senilitet, nattsvetting, anemi, sukkersyke, kreft, forkjølelse, influensa, infeksjoner, magesår, inkontinens, fremfalt endetarm, nedsunken livmor, livmorblødning, kronisk tretthetssyndrom, og ved sår som har vanskelig for å gro.
 
OMTALE AV ASTRAGALUS

En viktig plante i kinesisk urtemedisin

Astragalus membranaceus, en av de viktigste medisinplantene i tradisjonell kinesisk medisin, er i ferd med å oppnå stor popularitet også i enkelte vestlige land, særlig i USA. På samme måte som ginseng (Panax ginseng) har astragalus i Asia lenge vært kjent som en plante som øker vitalenergien og beskytter kroppen. Det kinesiske navnet huang qi betyr "gul leder", fordi den er en av de fremste tonifiserende (styrkende) urtene i tradisjonell kinesisk medisin. Nylig utførte vitenskapelige undersøkelser har dokumentert den nesten dramatisk gunstige effekten som astragalus har på immunforsvaret, noe som kan ha terapeutisk verdi ved behandling av mange sykdommer, også kreft.

Astragalus har mange nyttige egenskaper

Astragalus brukes altså primært for å øke energien og bygge opp motstand mot sykdommer. Den har varmende egenskaper, og er et tonikum for Milt, Nyrer, Lunger og Blod. Astragalus blir ofte kombinert med andre urter for å øke effekten.

For unge mennesker (under 35 år gamle) er astragalus et klassisk energitonikum, kanskje ennå bedre enn ginseng. I Kina mener man at planten varmer og styrker wei qi (en beskyttende energi som sirkulerer like under huden) og hjelper kroppen med å tilpasse seg ytre påvirkninger, særlig kulde. Selv om planten helst ikke skal brukes ved akutte infeksjonssykdommer, er astragalus et svært nyttig forebyggende middel mot virusinfeksjoner. Astragalus styrker både det spesifikke og det uspesifikke immunforsvaret. Urten synes å øke oksygeninnholdet i kroppen ved å stimulere dannelsen av røde blodlegemer i beinmargen. Astragalus virker også som en antioksidant og beskytter kroppen mot frie radikaler. Laboratorieundersøkelser har vist at astragalus hjelper til å beskytte leveren, kroppens hovedorgan for avgifting.

Nyttig ved kreft og andre alvorlige sykdommer

Urten blir anbefalt til personer som lider av tretthet, lav vitalitet og gjentatte infeksjoner. Dette gjør den til et verdifullt remedium ved behandling av alvorlige sykdomsforhold som HIV / AIDS, diabetes, immunsvekkelse etter stråle- og cellegiftbehandling ved kreft, lupus og myastenia gravis. Den øker stamcelletallet i både benmarg og lymfeknuter, og stimulerer omdannelsen av disse til aktive immunceller når de frigjøres i organismen. I en studie ved University of Texas Medical Center i Houston var konklusjonen at man kunne oppnå en fullstendig rehabilitering av immunsystemet ved å anvende en fraksjonert ekstrakt av astragalus. Preparater av planten ble også vist å stimulere produksjonen av interferon og øke effekten av dette stoffet. En studie av plantens innvirkning på makrofager (”eteceller” som opptar og fjerner vev) viste at deres aktivitet økte vesentlig innenfor seks timer etter behandlingen, og denne økningen varte i minst 72 timer. Det er vist at livslengden hos kreftpasienter øker signifikant når astragalus brukes som en komplementær medisin ved kjemoterapi eller strålebehandling. Astragalus har de siste 20-30 årene vært i utstrakt bruk ved kreftbehandling i Kina.

Astragalus ved andre lidelser

De fleste bruker astragalus til å behandle og forebygge forkjølelse, influensa og andre lettere tilstander. Kinesisk forskning viser da også at forekomsten av forkjølelse hos mennesker som bruker astragalus er kraftig redusert, og de varer bare halvparten så lang tid. Astragalus styrker ellers milten, og dette utnyttes i kinesisk medisin ved appetittmangel, tretthet og diaré. Stimuleringen av mage- og milt-qi utnyttes i kinesisk medisin ved nedsunket livmor, mage og endetarm. Astragalus virker i det hele tatt balanserende på energien i alle innvendige organer.

Astragalus normaliserer også funksjonen til hjerte og nyrer, og kombineres ofte med kinesisk kvann (Angelica sinensis) til et blodtonikum for behandling av anemi. Urten er mest effektiv når den tas daglig over en viss periode.

Anvendelse og dosering av astragalus

Den optimale dosen med astragalus er ifølge nyere forskning mellom 4 og 6 gram tørket rot daglig til en person på 70 kg, eller ferdigpreparater i tilsvarende dose. I visse kinesiske oppskrifter brukes det imidlertid opptil 30 gram om dagen. Det er ikke rapportert om giftighet selv etter lang tids bruk av store doser. Astragalus er i Østen betraktet som en sikker føde som blir svært godt tolerert av kroppen. Astragalus-rot blir i Norge imidlertid betraktet som "legemiddel", og kan derfor være vanskelig å få tak i.

Dyrk gjerne planten selv

Arten er bra hardfør og kan dyrkes i Norge. Plantene krever en veldrenert, sandholdig og svakt alkalisk jord. Astragalusplanter tåler dårlig at røttene blir forstyrret, og de bør derfor plantes på det blivende voksestedet mens plantene ennå er små. Frøformering er det vanlige, og spiring skjer vanligvis på 4-9 uker. Frøplantene har lett for å råtne hvis jorda ikke er svært godt drenert.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen alvorlige bivirkninger er rapportert ved bruk i anbefalte doseringer. Inntatt i store mengder kan astragalus imidlertid medføre økt dannelse av tarmgass. Urten bør ikke brukes under akutte infeksjoner som influensa eller blærekatarr. I tradisjonell kinesisk medisin blir astragalus ikke anbefalt til folk med yin-underskudd eller tegn på "varme-overskudd". I vestlige, medisinske termer indikerer dette at astragalus ikke passer ved akutte sykdommer med feber og tørste. Folk som anvender blodfortynnende midler som Warfarin (Marevan), bør ikke bruke astragalus. Urten regnes som trygg å bruke under graviditet og amming.

 
Les også en artikkel om astragalus, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av astragalus
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Chopra, Deepak & David Simon: The Chopra Center Herbal Handbook.  New York, Three Rivers Press 2000.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Sturdivant, Lee & Tim Blakley: The Bootstrap Guide to Medicinal Herbs in the Garden, Field & Marketplace.  Friday Harbour, San Juan Naturals 1999.
Teeguarden, Ron: The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.  New York, Warner Books 1998.
Tierra, Lesley: The Herbs of Life.  Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print).
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
Weed, Susun S.: Breast Cancer? Breast Health!. The Wise Woman Way.  Woodstock, Ash Tree Publishing 1996.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.03.2016