Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SITRONMELISSE   

SITRONMELISSE
Melissa officinalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Hjertensfryd, moderurt, melisse.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Melissa officinalis L.
Melissa cordifolia Pers.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Citronmeliss, Hjärtansfröjd, Honungsblomma, Melissört, Modergräs.
DANSK:  Citronmelisse, Hjertensfryd, Melisse.
FINSK:  Sitruunamelissa.
ENGELSK:  Lemon balm, Melissa, Common balm, Bee balm, Sweet balm, Heart's delight, The de France, Cure-all.
TYSK:  Melisse, Zitronen-Melisse, Garten-Melisse, Frauenkraut, Mutterkraut.
FRANSK:  Mélisse, Mélisse officinale, Citronelle, Citragon.
SPANSK:  Meliza, Melisa, Toronjil.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av sitronmelisse

BOTANISK BESKRIVELSE
Sitronmelisse har en firkantet, forgreinet stengel med kortstilkete, motsatte blad. Bladene er egg- eller hjerteformet, mykt håret med grovtannet bladkant. Planten blir opp til 60 cm høy og blomstrer fra juni til september med små, hvitaktige blomster. Gnis noen av plantedelene mellom fingrene, fremkommer en sterk, sitronaktig duft. Sitronmelisse er en utmerket legeplante, i tillegg til å være en velsmakende, duftende krydder- og te-plante. Blomstene er rike på nektar og urten er derfor en ypperlig biplante. Sitronmelisse krever dyp, tung og næringsrik jord, og et lunt, solrikt voksested.
 
UTBREDELSE
Stammer fra Orienten, og har derfra spredt seg over hele middelhavsområdet. I Norge finnes kke sitronmelisse viltvoksende, men den kan dyrkes som ettårig plante helt nord til Finnmark. I kyststrøk der vintrene er milde, opptrer den som staude, men bør uansett fornyes med noen års mellomrom.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Melissae herba: Sitronmelisseurt. Melissae folia (syn. Citronellae folia): Sitronmelisseblad. Melissae aetheroleum: Eterisk olje av sitronmelisse. Drogene har sitronlukt og en bitter smak. Bladene samles inn før plantene blomstrer, og tørkes hurtig ved inntil 35 ºC. Beste tid for innsamling er midt på dagen.

Sitronmelisse er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Friske og tørkede skudd og blad inneholder en eterisk olje (0,01 - 0,25 %) med vitral, vitronellol, citral, citronellal, m.fl. som gir sitronduften. Videre finnes triterpensyrer (ursol-, oleanolsyre), ravsyre, kaffesyre, garvestoff og et bitterstoff.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Avslappende, beroligende, krampeløsende, hudrensende, bløtgjørende på huden, sårhelende, svettedrivende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, galledrivende, skjoldbruskkjertelhemmende, virushemmende, bakteriehemmende og sopphemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Nervøsitet, uro, utmattelse, lettere depresjoner, lettere angst, søvnproblemer, nervøs hjertebank, dårlig fordøyelse, mye tarmgass, tarmkramper, kolikk, diaré, hodepine, migrene, svangerskapskvalme, smertefull menstruasjon, hoste, forkjølelse, forkjølelsessår (herpes simplex), sår, insektstikk og feber. 
 
OMTALE AV SITRONMELISSE

En gammel og høyt skattet urt

Sitronmelisse er en gammel legeplante som Karl den Store lot plante i enhver klosterhage fordi den hadde god legende virkning på de forskjelligste sykdommer. Planten har til alle tider vært høyt skattet, og den var en av yndingsplantene til Paracelsus. Han skriver: ”Av alle de urter som jorden frambringer, er melisse den beste for hjertet”, og betegnet sitronmelisse som en ”livseliksir” som kunne fornye hele mennesket. Dette synet ble støttet av et apotek i London som i 1696 skrev: ”Sitronmelisse hver morgen virker foryngende, styrker hjernen og gir nytt liv til kraftløse personer”.

Prinsen av Glamorgan, som ble 108 år og levde på 1200-tallet, skal etter sigende ha drukket te av sitronmelisse hver morgen. En annen engelskmann, John Hussey, levde til han ble 116. De siste 50 årene drakk han sitronmelissete med honning til frokost hver dag.

Mange forfattere har berømmet plantens evne til å fjerne melankoli, og den brukes fortsatt i aromaterapi mot depresjon. Hildegard av Bingen skriver: ”Sitronmelisse er varm, og et menneske som spiser den smiler gjerne, da dens varme berører milten og deretter gleder hjertet. Men hos den hvor det hvite i øyet vokser, han skal gni seg med roten fra jorden, og planten som nettopp har fått fjernet roten, skal legges om natten i vann i en sprudlende kilde og deretter oppvarmer han planten i en gryte hvoretter den tas ut av vannet. Og således varm legger han den på øyet. Og dette gjør han i tre netter, og det hvite i hans øye vil bli helbredet og forsvinne”. I middelalderen var det ikke bare Hildegard som roste sitronmelissen, men også den kjente Mattioli. Han skriver: ”Sitronmelissen renser blodet og vender melankoliens sorg og bedrøvelse”. Plinius anbefalte en blanding av sitronmelissesaft og honning, og mente at det var det beste legemiddelet til øynene, en påstand som det neppe finnes belegg for. Den store muslimske legen Avicenna anbefalte sitronmelisse fordi ”den fryder hjertet”, og dette kan være opphavet til navnet hjertensfryd, som er et mye brukt navn på planten.

Sitronmelisse som beroligende middel

Sitronmelisse har alltid vært brukt for å styrke humøret. Tatt regelmessig mente man at den fremmet et langt liv. Dessuten er den tradisjonelt blitt brukt til å hele sår, lindre hjertebank, roe hjertet og behandle tannverk. Sitronmelisse er i våre dager mest kjent som et avslappende og styrkende middel ved angst, mild depresjon, rastløshet, irritabilitet og søvnløshet. Den minsker følelsen av nervøsitet og panikk, og vil ofte berolige et galopperende hjerte.

Det er ikke godt å si hva den virker best for, men at planten har en beroligende virkning ved nervøst hjerte, søvnproblemer og nervøst betingete mageproblemer, er sikkert. Dette skyldes nok primært den eteriske oljen i planten. Et menneske som plages av uro og nervøsitet og ikke greier å falle til ro om kvelden, vil ha godt av en kur med sitronmelisse-te.

God for fordøyelses- og forplantningssystemet

Sitronmelissens beroligende virkning viser seg også ved magebesvær, da spesielt ved nervøs mage. Det skyldes drogens sedative komponenter, ved siden av den krampeløsende og lett luftdrivende virkningen som urten har. Sitronmelisse roer fordøyelsessystemet og lindrer kvalme, oppkast, dårlig appetitt, kolikk, dysenteri og stressrelaterte fordøyelsesproblemer. Bitterstoffene virker mildt stimulerende på lever og galleblære, og styrker fordøyelsen og næringsopptaket.

I forplantningssystemet løser sitronmelisse kramper som resulterer i menstruasjonssmerter, og lindrer irritabilitet og depresjon i forbindelse med PMS. Den medvirker også til å regulere menstruasjonen, og har tradisjonelt vært brukt for å styrke og berolige kvinner under fødselen. Både ved fødselsdepresjon og under overgangsalderen kan sitronmelisse lindre depresjoner.

Som varmt uttrekk er sitronmelisse svettedrivende og febernedsettende, og er derfor et utmerket middel ved barneinfeksjoner, forkjølelse og influensa, hoste og katarrer. De avslappende og slimløsende egenskapene kan være til hjelp ved akutt og kronisk bronkitt, så vel som ved voldsom, irriterende hoste og astma.

Sitronmelisse mot forkjølelsessår

Nyere forskning har vist at sitronmelisse er effektiv til behandling av forkjølelsessår. Polyfenolene som finnes i planten er virushemmende, og de er spesielt virksomme når det gjelder å bekjempe herpes simplex-viruset, som forårsaker forkjølelsessår. I en undersøkelse ble den gjennomsnittlige helbredelsestiden for forkjølelsessår halvert til ca. 5 dager, og tidsrommet mellom utbruddene var fordoblet. I Tyskland brukes sitronmelisse som ingrediens i en salve mot herpes simplex.

Te av sitronmelisse er ellers god mot feber, migrene, svimmelhet og øresus. Urten kan også være gunstig ved for høyt blodtrykk, og inntas da gjerne sammen med lindeblomst. Når sitronmelisse tilsettes andre urteteer, kan den i mange tilfeller gjøre søtningsmidler overflødige.

Sitronmelisse i aromaterapien

Fra sitronmelisseplanten kan det destilleres ut en eterisk olje som har mange anvendelsesområder innen aromaterapien. Ekte melisseolje (Aetherol melissae) er imidlertid en sjeldenhet. På grunn av det lave oljeinnholdet i planten, er sitronmelisseolje en av de dyreste oljene man kan få kjøpt. Oljen forfalskes derfor ofte, eller den blandes med de billigere sitrongress- eller sitronolje.

Den eteriske oljen fra sitronmelisse har både en beroligende og oppløftende virkning, og er meget nyttig i behandling av stresshodepine og migrene. Den egner seg spesielt godt når hodepinen er knyttet til spenninger i nakken og skuldrene. Sitronmelisse passer godt sammen med kamilleolje i behandlingen av nevralgi og alle nervesmerter i kroppen. Den kan ellers kombineres med rosmarin eller bergamott for å lindre tanketretthet som kommer av for kraftig konsentrasjon, og den er også fin mot depresjon, hysteri og angst.

De krampeløsende egenskapene til sitronmelisseolje har en beroligende virkning på hjertet. Oljen reduserer hjerteklapp og panikkangst, og egner seg når overarbeid eller overstimulering har svekket hjertet og forårsaket høyt blodtrykk. Kombiner den med eterisk olje av merian og bruk den i badevannet og til massasje. Oljens krampeløsende egenskaper kan også utnyttes ved menstruasjonssmerter.

Olje av sitronmelisse har videre en gunstig effekt på fordøyelsessystemet. Den virker beroligende, og lindrer oppblåsthet, kolikk, dårlig fordøyelse og så videre, og den kan også hjelpe mot kvalme. Sitronmelissens avkjølende virkning lindrer feber, særlig når rastløshet og uro er fremtredende. Sitronmelisse kan også hjelpe på åndedrettsbesvær knyttet til angst, for eksempel astma. Til behandling av åndedrettsplager fortynnes sitronmelisse enten i en baseolje og masseres inn på brystet, eller den brukes i en fordamper eller oljebrenner.

Sitronmelissens betennelseshemmende egenskaper er nyttige ved betent hud og allergiske hudlidelser. Den kan brukes mot sår og eksem, særlig når dette henger sammen med stress. Oljen brukes også mot helvetesild. Da kan man tilsette 5 dråper eterisk olje til 1 teskje olivenolje og gni inn det smertefulle området forsiktig. Det er ellers kjekt å ha sitronmelisseolje for hånden som et førstehjelpsmiddel mot bi- eller vepsestikk. Innvortes bruk av den eteriske oljen må bare skje under kvalifisert veiledning.

Annen bruk av sitronmelisse

Sitronmelisse brukes som smaksetter i likørene Chartreuse og Benedictine, og inngår i den kjente Melissengeist. Det var i 1775 at nonnen Maria Clementine Martin utviklet et brennevin, Klosterfrau Melissengeist, og dette var med på å gjøre sitronmelissen virkelig berømt i Tyskland. Brennevinet er et universalmiddel som anvendes i bestemte fortynninger, dels til innvortes bruk, men også utvortes gjennom massasje mot tretthet og overanstrengelse, mot appetittløshet og som styrkemiddel ved rekonvalesens.

Sitronmelisse er ellers en god krydderurt som kan brukes i salater o.l. Ferske blad passer godt som krydder til fisk. Den kan fungere som smakskorrigens i urteteer, og som ingrediens i duftpotpurrier.

En utmerket plante for biene

Birøktere er glad i sitronmelisse, da den er en av de beste biplanter overhodet, og noen birøktere planter den ved bikubene for å holde biene hjemme. Denne bruken har i England gitt den tilnavnet "Welcome home bees". Hvis bikubene gnis innvendig med sitronmelisse, vil biene være mye roligere. Slektsnavnet Melissa kommer da også fra det greske ordet for bie.

Det finnes flere navnesorter av sitronmelisse. Sorten ’Citronella’ er den sterkest duftende varianten som er å oppdrive. Den har dobbelt så høyt oljeinnhold som andre varianter (opptil 0,4 %) og passer godt for hager, kommersielle potteplanter og for åkerproduksjon. Sorten er resistent mot meldogg.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med medisiner er kjent eller forventet. Urten regnes som trygg å bruke under graviditet og amming.

 

Flere bilder av sitronmelisse
LITTERATUR
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
de Vries, Jan: Melissa Extract: The Natural Herbal Remedy for Herpes.  New Canaan, Keats Publishing 1996.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Rotblatt, Michael & Irwin Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine.  Philadelphia, Hanley & Belfus Inc., 2002.
Schweiger, Anita & Susanne Kammerer: Hildegard af Bingens urtebog. Forebyggelse og helbredelse.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 25.11.2016