Nøttene av hestekastanje inneholder bl.a. steroider (stigmasterol, alfa-spinasterol, beta-sitosterol), triterpenglykosider (bl.a. 5 % aescin, som er sammensatt av flere glykosider), flavonoider (quercetin, kaempferol, astragalin, isoquercetin, rutin), kumariner (aesculetin, fraxin, scopolin), allantoin, kolin, fytosterol, aminosyrer, sitronsyre, garvestoffer (bl.a. proantocyanidiner), stivelse og fettsyrer.

Bladene inneholder kumaringlykosider, flavonoider, garvestoffer, samt spor av aescin. Barken inneholder kumaringlykosider (aesculin, fraxin m.fl.), flavonoider, aescin, allantoin og garvestoffer. 

Hestekastanje er et stort tre med vakker blomstring som er høyt verdsatt som prydtre i hager, parker og alléer. Treslaget stammer opprinnelig fra Balkan og områdene videre østover derfra, men ble innført til Mellom-Europa på slutten av 1500-tallet. Et par hundreår seinere kom det også til Norge, og hestekastanje er i våre dager plantet som prydtre over store deler av landet.

Hestekastanje styrker blodårene

Selv om blad, bark og blomster har vært en del brukt i tradisjonell urtemedisin, er det de store, glinsende brune nøttene til hestekastanje som er av størst interesse. Fra dem utvinnes en ekstrakt som er et godt hjelpemiddel for å styrke veggene i blodårene slik at blodgjennomstrømningen fra venene i leggene tilbake til hjertet bedres. Tørkede frø av hestekastanje inneholder 3-6% av en blanding av triterpen-saponiner som med et fellesnavn kalles aescin (noen ganger forkortet til escin). Det er aescin som regnes som hovedvirkestoffet bak ekstraktens evne til å styrke venene og kapillærårene, og standardiserte ekstrakter som lages av frøene har normalt mye høyere konsentrasjoner av aescin (vanligvis 16-20%) enn nøttene i naturlig tilstand.

Det er anslått at 10-15 % av voksne menn og 20-25 % av voksne kvinner lider av svakhet i venene og medfølgende åreknuter og opphovnede ankler. Vanlig behandling ved slike plager er elastiske støttestrømper og vanndrivende medisiner. Å bruke ekstrakt av hestekastanjefrø i tillegg, kan bidra vesentlig til å lindre de plagene som følger med denne tilstanden. Det demper følelsen av å ha tunge legger, nattlige leggkramper, kløe og opphovning. Rundt om i Europa har bruk av hestekastanjeekstrakt blitt den viktigste behandlingen for kronisk venesvakhet, åreknuter og skjøre kapillærårer, og blir noen ganger dessuten brukt for å dempe opphovninger etter kirurgiske inngrep. Selv om også hemoroider er opplistet som en plage der hestekastanje kan brukes, er dette basert på historisk bruk og ikke så mye på moderne kliniske undersøkelser. Preparater for utvortes bruk som inneholder virkestoffet aescin, blir bl.a. brukt til behandling av opphovninger etter skader.

Aescin virker altså først og fremst styrkende på veggene i vener og kapillærårer. Dette fremmer transporten av blodet tilbake til hjertet, og demper ødemer (væskeansamlinger) som ofte ses på anklene og leggene. Denne ødemdempende virkningen fremmes også ved aescinets evne til å hjelpe til med oppsamling av væske fra omkringliggende vev og føre den tilbake til kapillærårene. Hestekastanje kan ellers bidra til å fjerne slaggprodukter fra bindevevet ved at urten gjør lymfevæsken mer lettflytende. Urten løser ikke opp selve slaggproduktene som finnes deponert i bindevevet, det kan andre planter som man foreskriver sammen med hestekastanje gjøre. Eksempler på slike planter er bjørk (Betula sp.), persille (Petroselinum crispum) og løvetann (Taraxacum officinale).

Klinisk forskning har vist at aescin også kan virke beskyttende på skjøre kapillærårer ved å senke aktiviteten til tre enzymer (beta-N-acetylglukosaminidase, beta-glukuronidase og arylsulfatase) som bryter ned proteoglykaner, molekyler som gir styrke til blodåreveggene. Forskere har rapportert at blodverdiene av disse tre ødeleggende enzymene er mellom 60 og 120 % høyere hos personer med åreknuter enn hos de som ikke lider av denne plagen. I tillegg demper aescin virkningen av de ødeleggende enzymene elastase og hyaluronidase, som det er funnet høye verdier av hos personer med kronisk venesvakhet.

Innvortes brukes hestekastanje vanligvis i form av standardiserte ekstrakter som inneholder 16-20 % aescin i en mengde på 300 mg (tilsvarende 50 mg aescin), fordelt på to til tre inntak daglig. Utvortes brukes en gelé eller krem som inneholder 2 % aescin, og som påføres de berørte områdene tre til fire ganger daglig inntil man opplever demping av opphovningene. Aescin har også betennelseshemmende virkning og demper hevelser når det påføres utvortes på forstuinger og strekkskader. Når naturleger foreskriver hestekastanje, kombinerer de ofte middelet med andre styrkemidler for hjerte-karsystemet, som hagtorn (Crataegus monogyna), tempeltre (Ginkgo biloba), vitamin C og druekjerneekstrakt, som alle bidrar til å styrke kollagenet i blodårene. Vær oppmerksom på at forstyrrelser i blodomløpet kan være tegn på alvorligere forhold, f.eks. et svakt hjerte. Det er derfor viktig at man konsulterer lege for å finne ut hva som er problemet før man begynner med selvmedisinering med hestekastanje eller andre urter.

Anvendelse og dosering av blomster, blad og bark av hestekastanje

Avkok av blad og bark av hestekastanje kan brukes mot diaré og hemoroider, og som et hosteremedium til behandling av bronkitt og kikhoste. Man bruker én teskje finhakkede blad til en kopp kokende vann, og siler fra urten etter 5-10 minutter. Som et hostemiddel kan man drikke én kopp mellom måltidene 2-3 ganger daglig. Ved diaré tar man ½ teskje finhakket eller grovmalt bark per kopp kaldt vann, koker det opp og siler etter 5-10 minutter. Drikk én kopp mellom måltidene 2-3 ganger om dagen. En te laget av bladene eller barken har også vært brukt innvortes til behandling av feber som kommer og går, malaria og dysenteri, og utvortes til behandling av lupus og hudsår. På samme måte som nøttene, anvendes barken også som styrkemiddel for blodårenes vegger og for dermed å minske kapillærårenes permeabilitet (gjennomtrengelighet). Avkok av bark og blad virker sammentrekkende, og kan derfor brukes utvortes på åreknuter. Et slikt avkok kan også brukes som gurglevann ved munnsår og tannkjøttbetennelse. Friske blad som ble dampet i kokende vann, er blitt brukt som omslag på kvestelser. Også ekstrakter eller avkok laget på blomstene har astringerende egenskaper. Et alkoholekstrakt av blomstene, ofte med tilsetning av vinrute (Ruta graveolens) og rosmarinblad (Rosmarinus officinalis), er blitt brukt til inngnidning mot revmatisme, isjias og gikt. Stoffet aesculin i hestekastanje har en evne til å absorbere skadelige UV-stråler, og urten kan derfor anvendes som en bestanddel i solbeskyttelsesmidler.

Hestekastanje har tradisjonelt et godt ry som middel for å dempe smerter og betennelser ved artritt og revmatisme. Noen mener at bare det å ha en hestekastanjenøtt i lomma kan beskytte mot og helbrede revmatisme og gikt. Man kan også ligge med kastanjen i hånda om natta eller ha den under hodeputa.

Hestekastanje som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Aesculus lages av friske, modne, skrelte og finhakkede hestekastanjer som trekkes i alkohol. Middelet virker først og fremst på venene i endetarmen og bekkenområdet, og er derfor fint ved hemoroider. Aesculus D6 brukes hvis sviende og stikkende smerter og kløe i endetarmen plager pasienten. Oppblåsthet i tarmen kan forekomme, med kolikksmerter og illeluktende gass. Andre symptomer kan være en følelse av at man er oppfylt, eller ømhet i leveren. Symptomene kan forverre seg for eksempel under en menstruasjon, og de er alltid sterkere etter en tarmtømming (som er plagsom), en lengre spasertur eller hvis man har stått lenge. Middelet Aesculus D6 brukes også ved åreknuter.

Hestekastanje i blomstermedisinen

Dr. Edward Bach brukte hestekastanje til to forskjellige preparater da han utviklet Bachs blomstermedisiner. Middelet White Chestnut er laget av blomstene med ”solmetoden”, mens middelet Chestnut Bud er laget av bladknoppene med ”kokemetoden”. Du kan lese mer om blomstermedisin generelt ved å klikke her.

White Chestnut er et middel for personer med plagsomme tanker og indre diskusjoner som forstyrrer harmonien og sinnsroen i dagliglivet. Disse personene har ofte uønskede tanker som forfølger dem både dag og natt, og kan holde dem våkne i flere timer. Tilstanden kan på sikt føre til hodepine, svimmelhet, tretthet, depresjon og nedsatt konsentrasjonsevne. De blir også uoppmerksomme, og er derfor lettere utsatt for uhell og ulykker. White Chestnut hjelper oss til å glemme dagens bekymringer og finne fred og tilfredshet i oss selv. Vi får hjelp til å tømme tankene så vi kan oppleve en indre stillhet og dermed la kreativiteten og intuisjonen få flyte fritt.

Chestnut Bud er for dem som gjør de samme feilene om og om igjen. Disse personene sitter fast i det samme, tilbakevendende mønsteret og bruker lang tid på å lære av egne (og andres) erfaringer. Årsaken er som regel hastverk og utålmodighet, eller at de har tankene et helt annet sted. Det er som om de ikke bearbeider erfaringene sine, og slike personer kan ofte virke noe umodne og ubehjelpelige. Barn som kan trenge middelet Chestnut Bud har ofte konsentrasjonsproblemer på skolen og de lærer sent. De glemmer ofte å ta med seg skolesaker de skulle hatt med seg, og kan virke litt klossete. Chestnut Bud hjelper oss å dra lærdom av våre daglige erfaringer og se oss selv slik andre mennesker ser oss.

Annen bruk av hestekastanje

I tillegg til den medisinske bruken, har frøene (kastanjene) blitt anvendt til fremstilling av fôrmel. Nøttene av hestekastanje er nemlig ganske næringsrike. De inneholder opp til 40 % vann, 8-11 % proteiner, men også mye giftige saponiner. Mesteparten av disse saponinene må fjernes før frøene kan brukes til dyrefôr, noe som kan skje ved å koke dem i vann og helle bort kokevannet. Denne prosessen tar imidlertid også bort mye av mineralene og vitaminene, og etterlater stort sett bare stivelse. Under andre verdenskrig forsøkte man i Danmark å blande malte nøtter av hestekastanje i melet som man bakte brød av. Ristede frø av hestekastanje ble dessuten brukt som kaffeerstatning. Siden frøene er såpass giftige (se under advarsler), frarådes det imidlertid å anvende dem som mat.

Før i tiden kokte man et lim av nøttene som ble brukt av bokbindere og salmakere. I mikrobiologien brukes frøene ved tilberedning av næringsstoff til bakteriekulturer. Et fargestoff som kan anvendes til plantefarging, kan utvinnes fra barken eller blomstene. Trevirke av hestekastanje er mykt, lett og lite varig, og har liten kommersiell verdi.

Når saponinene i de ferske kastanjenøttene blir løst i vann, skummer de som såpe og kan brukes som et skånsomt vaskemiddel for kroppen eller til å vaske ull og lin med. Ulempen er at det lukter hestekastanje av vaskemiddelet, en lukt som ikke er spesielt behagelig og som sitter i lenge.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.