Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TEMPELTRE   

TEMPELTRE
Ginkgo biloba
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ginkgo.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ginkgo biloba L.
Salisburia adiantifolia Sm.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Ginkgo / Tempelträd / Kinesiskt tempelträd..
DANSK:  Ginkgo / Tempeltræ.
FINSK:  Neidonhiuspuu.
ENGELSK:  Maidenhair tree / Ginkgo / Duck's foot tree.
TYSK:  Ginkgo / Fächerblattbaum.
FRANSK:  Arbre aux quarante écus.
SPANSK:  Ginkgo.
KINESISK:  Bai guo (frø) / Yin guo ye (blad).
 
FAMILIE
Tempeltrefamilien  (Ginkgoaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av tempeltre

BOTANISK BESKRIVELSE
Tempeltre er et inntil 40 m høyt, bladfellende tre som har en konisk form mens det er ungt. Treet har grå, furete bark. Bladene er vifteformede, 2 (-4) lappete, 5-8 (-12) cm lange, spiralstilte på langskudd, tettsittende (3-6 blad) på sidestilte kortskudd med 2-5 cm langt bladskaft. Bladnervene er gaffelgreinete. Bladene får en gull-gul høstfarge før de faller av i oktober. Tempeltre har separate hann- og hunn-trær. Både bladsprett og bladfall kommer ca. 2 uker tidligere hos hann-trærne enn hos hunn-trærne. Blomstringen skjer samtidig med eller like etter bladsprett, men først når trærne er 30-40 år gamle. Hann-blomstene sitter i tykke, gule, hengende rakler som blir inntil 8 cm lange, mens hunn-blomstene er runde og sitter enkeltvis på lange stilker. Fra hunn-blomstene utvikles plommelignende, ca. 3 cm lange frukter som lukter ubehagelig når de er modne. Lukten skyldes at det dannes smørsyre når fruktkjøttet rundt frøene råtner, noe som medfører at det sprer seg en odør som minner om oppkast eller harskt smør. Frøet minner om en steinfrukt og er 2-3 cm langt, ovalt og består av et hardt indre lag som er omgitt av et kjøttaktig, grønngult ytre lag. Kjernen er myk, søt og spiselig. Etter modning skifter den kjøttaktige ytre del av frøet farge til brunt. 'Mother Load' er en hunnlig klon som gir store avlinger av luktfrie frukter. Det finnes flere kultivarer av tempeltre, og noen av de viktigste er Ginkgo biloba 'Aurea' med gule blad fra vår til høst, 'Fastigiata' med søyleform, 'Laciniata' med flikete, 20-30 cm brede blad, og 'Pendula' med mer eller mindre hengende greiner.
 
UTBREDELSE
Bestand av tempeltrær som i nyere tid er funnet i Zhejiang og Guizhou provinsene i det sentrale Kina er antatt å være opprinnelig viltvoksende. Treet har lenge vært dyrket som et hellig tre i Kina og Japan. Frø av tempeltreet nådde Europa omkring 1727 og tempeltrær ble raskt populære i kultur. Tempeltrær dyrkes nå i hager, parker og som gatetre i tempererte og subtropiske strøk over hele verden, og man finner det i nesten alle større byer i USA. Det er vindsterkt og tåler forurenset byluft bedre enn andre trær. Tempeltre kan vokse utendørs også i Norge, men klarer seg best i de mildeste strøkene av landet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene og fruktene benyttes. Bladene (Ginkgo bilobae folium) samles rett før de skifter farge om høsten og tørkes for bruk i destillerte ekstrakter, uttrekk, pulver, tinkturer og tabletter. Frøkjernene fra modne frukter kokes for bruk i avkok. Frøene kan ristes og spises som snacks, eller de kan tørkes eller hermetiseres for bruk i supper og stuinger. Fra frøene kan det også utvinnes en olje som er spiselig. Mesteparten av bladene kommer fra plantasjer i South Carolina i USA, Frankrike og Kina.
 
INNHOLDSSTOFFER
Bladene er meget rike på flavonoider. De viktigste er kaempferolglykosid, quercetinglykosid, de bitre diterpenlaktonene ginkgolid A, B, C, J og M, samt bilobalid. Dessuten inneholder bladene garvestoffer, fenoler, bilobol og noen skadelige stoffer, bl.a. ginkgol og ginkgolsyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Søt og bitter / Nøytral temperatur (bladene), varm (frøene) og tørr.
Bladene og produkter laget av dem stimulerer og styrker blodkretsløpet ved å myke opp og utvide blodårene. Dessuten virker de bronkieutvidende, antiastmatisk, antiallergisk, krampeløsende, betennelseshemmende og er en antioksidant. Frøene er sopphemmende og bakteriehemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kalde hender og føtter (Raynauds sykdom), claudicatio intermittens ("vindustittersyndrom"), hodepine, svimmelhet, øresus (tinnitus), dårlig hørsel, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker, senil demens, Alzheimers sykdom, åreforkalkning, Parkinson's sykdom, åreknuter, vitiligo, impotens, redusert sexlyst, uregelmessige hjerteslag, hjerteinfarkt, slag, multippel sklerose, astma, angst, depresjon, diabetes og øyeproblemer knyttet til diabetes, grå stær, grønn stær, makuladegenerasjon, schizofreni, ADD (Attention deficit disorder), høydesyke, tretthet, kreft, PMS og hoste. Frøene har vært brukt ved inkontinens.
 

 
TEMPELTRE

Ginkgo biloba er trolig den plantearten som har eksistert uendret i lengst tid på jorden. Fossile avtrykk av blad som ser ut som de vi finner på nålevende trær er datert til å være ca. 230 millioner år gamle. Charles Darwin kalte derfor treet et levende fossil. Tempeltrær var en gang i tiden vanlig gjennom hele Europa og Nord-Amerika, men ble her utryddet før eller under den siste istiden. Treslaget har i Kina vært plantet som et hellig tre, særlig i tilknytning til templer, og er derfor blitt kalt tempeltre. At tempeltre er en svært hardfør plante er vist gjennom at treslaget var det eneste som overlevde atombomben i Hiroshima 6. august 1945. En måned etter bombingen sto det fremdeles seks tempeltrær ved episenteret for sprengningen. Disse satte knopper kort tid etterpå og skal fremdeles være i live. I omtalen av planten på denne siden er navnene tempeltre og ginkgo brukt om hverandre.

Tempeltreet kommer til Europa

Tempeltrær kan bli opptil 30-40 m høye og svært gamle. I Kina er det eldste tempeltreet anslått å være ca. 3500 år gammelt. Treslaget ble tidlig innført og dyrket i Japan, hvor det i dag finnes eksemplarer som er rundt tusen år gamle. I den vestlige verden ble treet kjent gjennom den tyske legen og reisende Kämpfer. Han var med i en nederlandsk delegasjon til Japan i 1690 og oppdaget treslaget på øya Nippon. Kämpfer publiserte sin skildring av treet i 1712 og døpte det Ginkgo, og det tok bare 15 år før de første plantene ble innført til Utrecht i Nederland. Tempeltre ble innført til England i 1754, til Østerrike i 1768 og til Frankrike i 1780. Til Norden nådde treet først til Sverige i 1771 i form av en gave til Linné, men dessverre døde denne planten ganske raskt. I Norge ble det første tempeltreet plantet i botanisk hage i Christiania i 1839 ved en østvendt vegg. Ved veksthuset i Botanisk hage på Tøyen står det i dag et hunn-tre som skal være det største eksemplaret av arten her i landet. Det har flere stammer og rundt 1980 var det 13 m høyt og hadde en omkrets ved bakken på 280 cm.

Historien bak treets vitenskapelige navn

Carl von Linné (1707-1778) adopterte treets slektsnavn Ginkgo fra Kämpfer og beskrev planten med artsepitetet biloba, som betyr tolappet og viser til bladets form. 26 år seinere kom det en kraftig protest fra den engelske botanikeren Smith som rasende forkastet Linnés navn. Han mente at navnet Ginkgo biloba var "uskjønt og rått" og kalte planten Salisburia adiantifolia, oppkalt etter Salisbury som var venn og kollega av Smith. Han måtte ha hatt stor respekt både for vennen og planten når vennens navn ble foretrukket som slektsnavn. Men Smith var lite fornøyd også med artsepitetet biloba og "foredlet" det med et nytt navn, nemlig adiantifolia (blad som hos Adiantum). Bladet hos Ginkgo er med sitt gaffelgreinete nervesystem temmelig likt et forstørret småblad hos bregnen Adiantum.

Andre botanikere var verken enig med Linné eller Smith. Både Mayr i 1906 og Moul i 1944 påpeker at navnet Ginkgo er ukorrekt og er en forvanskning av det riktige kinesiske navnet. De mente at planten skulle hete Ginkgyo eller Ginkyo, men til tross for at det nåværende slektsnavnet Ginkgo egentlig ikke er riktig skrevet, ble Linnés navn akseptert og godtatt, og anses i dag som det gyldige navnet.

I gamle dager kalte kineserne treet Ya-Chio, som betyr "andefot" og viser til bladformen. Seinere dukket Yin-Hsing, som betyr "sølvaprikos", opp som et nytt folkelig navn i Kina. Japanerne kaller treet Yin-kwo, som betyr "sølvfrukt". Utenom Asia blir treet kalt Ginkgo-tre, på engelsk maidenhair tree og på norsk tempeltre.

Både bladene og frøene har medisinsk virkning

Frøene er den delen av planten som er mest brukt i tradisjonell kinesisk medisin, mens det er bladene som er mest ettertraktet i Vesten. I de siste tiårene er det utført hundrevis av vitenskapelige studier som har undersøkt tempeltreets kjemi, farmakologi og kliniske effekter.

Ekstrakt av bladene

Fra bladene på tempeltreet utvinnes en ekstrakt der de aktive virkestoffene er oppkonsentrert og noen uheldige stoffer er fjernet. Ekstrakter som lages er ofte 50:1, dvs. at 50 gram blad gir ett gram ekstrakt. Den standardiserte ekstrakten inneholder vanligvis 24 % flavonoider og 6 % terpenlaktoner, og av denne ekstrakten lages de tablettene vi får kjøpt på apotek og i helsekostbutikker. Tempeltre brukes bare sjelden i form av urtete.

Tempeltrepreparater er blant de aller mest solgte naturpreparatene i verden, og i USA har de vært høyt oppe på bestselgerlistene i flere år. Det er ikke så rart, når man hører om alle de gunstige helseeffektene som er oppnådd ved bruk av tempeltre. Her omtales noen av de sykdommene og plagene som kan behandles med ginkgo.

God virkning på blodårene

Preparater av tempeltre er blant de mest brukte midlene ved behandling av hukommelsestap og degenerative sykdommer i hjernen og sentralnervesystemet. Urten virker primært ved å stimulere blodsirkulasjonen og hemme sammenklebing av blodplater.

Tempeltreet øker kroppens produksjon av adenosintrifosfat (ATP), et stoff som er hovedkilden til energi på cellenivå. ATP er vist å styrke hjernens omsetning av glukose til energi og å øke den elektriske aktiviteten. Ginkgoflavonoidene i tempeltre virker spesifikt ved å myke opp de tynneste kapillærårene, noe som har en god effekt på alle kroppens organer, og særlig på hjernen. Urten virker også som en kraftfull antioksidant i hjernen, i øyets netthinne og i hjerte-karsystemet. Denne egenskapen kan hjelpe til å beskytte mot skader av frie radikaler og aldersrelatert reduksjon av hjernefunksjonen.

Tempeltre og Alzheimers sykdom

Noe av det mest spennende med tempeltreet er knyttet til behandling av Alzheimers sykdom. Denne sykdommen er antatt å delvis skyldes utilstrekkelig tilførsel av blodsukker til hjernen, noe som kan forstyrre funksjonen til hjernecellene. Tempeltre kan både stimulere omsetningen av blodsukker i hjernen og øke blodstrømmen til hjernen. Urten kan også øke hjernens bruk av det kjemiske stoffet som kalles acetylkolin, en transmittersubstans som er viktig ved overføring av impulser fra én nervecelle til en annen. Tyske forskere har studert hvordan bruk av tempeltre virket på pasienter med Alzheimers sykdom eller mental svekkelse på grunn av åreforkalkning. Etter fire ukers behandling med et tempeltreprodukt ble det påvist redusert demens, økt evne til å klare daglige gjøremål og færre depresjoner. Urten kan også hjelpe ved andre typer hukommelsessvikt.

Gunstig virkning på hjernen

Tyske leger har i løpet av de siste 30 årene påvist at tempeltre kan reversere hjerneskader forårsaket av eksponering for giftige kjemikalier. Dette gjør at urten kan ha et potensial i behandling av Parkinsons sykdom. EEG-målinger utført på forsøkspersoner som har Parkinsons sykdom viste at ginkgo har en lengevirkende positiv effekt på metabolismen av sukker og oksygen i hjernen. Ved et daglig inntak av 120 eller 240 mg ginkgo-ekstrakt hos friske forsøkspersoner, er det vist en økt aktivitet av de hjernebølgene som kalles alfabølger og en reduksjon i aktiviteten av thetabølger. Disse hjernebølgeforandringene indikerer at tempeltre har evnen til å styrke hjerneaktiviteten, noe som gir seg utslag i økt mental skarphet, bedret konsentrasjon og hukommelse. Tallrike europeiske studier har vist at tempeltre styrker både korttids- og langtidshukommelsen hos personer med aldersrelatert hukommelsessvekkelse eller svekkelse i innlæringsevnen.

Tempeltre ved depresjon og demens

Tempeltre er blitt brukt til å behandle depresjon hos eldre, da ofte sammen med annen medisin. Forsøk har vist at tempeltre kombinert med ingefær (Zingiber officinale) kan redusere angst. Forskere har foreslått at ginkgo kan være anvendelig for eldre mennesker med depresjon som ikke responderer på vanlige antidepressive midler. I en dobbelblind studie fant man at eldre mennesker som hadde både depresjon og mild demens, og som ikke hadde nytte av medisinering med antidepressiva, responderte godt på tilskudd av ginkgo.

Tempeltre og ADD

Ginkgo er forsøkt brukt til å behandle ADD (Attention deficit disorder) hos voksne, en forstyrrelse som er preget av glemsomhet og manglende evne til å konsentrere seg. Det antas at hos personer med ADD vil deler av hjernen som er viktige for planlegging og konsentrasjon ikke være like aktive som andre deler. Ginkgo tillater at mer oksygen når fram til disse underaktive delene av hjernen.

Godt for øynene

Makuladegenerasjon er assosiert med en overvekst av kapillærårene i makula, den delen av netthinnen som er ansvarlig for det fine synet. Disse små blodårene er ofte skjøre og kan lekke blod ut i det omkringliggende vevet og skade det. Ginkgo kan stoppe denne prosessen, og samtidig øke blodsirkulasjonen i øyet, noe som tilfører mer oksygen til netthinnen. Ved dessuten å fungere som en renovatør, vil bruk av ginkgo kunne bremse utviklingen av grå stær. Urten hjelper også til med å beskytte mot ødeleggelse av synsnerven hos personer med grønn stær.

Tempeltre ved seksualproblemer

En klinisk studie fant at bruk av 240 mg ginkgo-ekstrakt pr. dag i seks måneder resulterte i gjenvinning av tapt potens etter behandling med antidepressive midler. Ginkgo inneholder stoffer som gjør at blodårene slapper av, noe som videre fører til større blodtilførsel til penis og kraftigere ereksjon. En åpen klinisk studie (uten bruk av placebo) fant at 76 % av de mennene som opplevde seksualproblemer forårsaket av bruk av antidepressive midler som Prozac, Zoloft eller Nardil gjenvant seksualfunksjonen etter fire til seks uker når de inntok tempeltre. Ginkgo forårsaket samtidig økt lyst og kraftigere orgasmer hos kvinner som opplevde seksualproblemer etter å ha brukt antidepressive midler.

Motvirker åreforkalkning, hjerteinfarkt og slag

Hjerteinfarkt, slag og claudicatio intermittens (dårlig sirkulasjon som forårsaker smerter i leggene) er alle plager som kan respondere godt på behandling med ginkgo. Den underliggende faktoren bak alle disse plagene er åreforkalkning. Når en blodåre skades, vil det produseres et fiberaktig vev som dekker det skadde stedet. Dette lager en plattform der kolesterol kan akkumuleres og danne åreinnsnevrende plakk. Ginkgo vil kunne redusere farten på dannelsen av dette vevet. I Tyskland, hvor ginkgo blir foreskrevet ved claudicatio intermittens, bringer behandlingen ofte lindring etter seks uker.

Slag kan oppstå når en blodpropp setter seg fast i en blodåreinnsnevring i hjernen. Ved å hemme plakkdannelsen, kan ginkgo bidra til å beskytte mot slag. Urten er også til hjelp etter et slag. Mye av skaden som oppstår etter et slag, skyldes dannelsen av giftige frie radikaler når oksygennivåene øker etter at sirkulasjonen er gjenopprettet. Hjernecellene kan ikke bruke alt det oksygenet som er tilgjengelig for dem og noe oksygen unnslipper sine normale biokjemiske reaksjoner. Ginkgo øker produksjonen av fagocytter som samler opp oksygenets frie radikaler før de kan skade cellemembranene.

Mange studier støtter bruk av ginkgo for å forhindre tilbakefall av multippel sklerose. Disse studiene indikerer at ginkgo er mer nyttig ved langtidsbruk enn når det brukes akutt. Standardiserte tempeltrepreparater må brukes i 6-8 uker før man kan forvente merkbare kliniske resultater.

Tempeltre mot øresus

Ginkgo er ofte effektiv mot tinnitus, eller følelsen av en konstant ringing eller summing i øreområdet. Da må behandlingen helst begynne innen seks til åtte uker etter at plagen oppsto. Tempeltre er også blitt brukt i kliniske forsøk på å behandle plutselig hørselstap. I en studie fikk opptil 40 % av forsøkspersonene tilbake hørselen etter 10 dagers behandling med ginkgo. Bruk av tempeltre må under ingen omstendighet erstatte en medisinsk undersøkelse av tinnitus eller hørselstap, da mange forhold knyttet til slike plager ikke kan behandles med urter eller kosttilskudd.

Vitiligo

Vitiligo er en hudforandring karakterisert av velavgrensede flekker med pigmenttap i huden. I en dobbelblind, placebokontrollert studie hvor det ble gitt en dose på 120 mg/dag av en tempeltre-ekstrakt, stoppet den aktive spredningen av depigmentering ved saktespredende vitiligo og ga repigmentering hos noen av de behandlede pasientene. Selv om virkningsmekanismen bak dette er ukjent, synes antioksidantvirkningen å være viktig.

Produkter og dosering

Ønsker du å bruke et tempeltreprodukt, bør daglig dose av ginkgobladekstrakt være fra 120 til 240 mg. Se etter produkter som er standardisert til 24 % flavonglykosider og 6 % terpenlaktoner med en 50:1 ekstrakt. Standardiserte produkter inneholder mindre enn 5 ppm av den skadelige ginkgolsyren.

Dyrking av tempeltre

Tempeltrær formeres med frø, ved avleggere eller stiklinger. Frøet må kuldebehandles (stratifiseres) for å spire. Kultivarer formeres ved poding. Unge planter er lite hardføre og må beskyttes mot kulde. De trenger dekking om vinteren i flere år. Først når plantene er blitt 1,5-2 m høye, klarer de seg uten omsorg på steder hvor alltidgrønne løvtrær og busker trives og overvintrer uskadd.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ettersom man i standardiserte produkter har fjernet de skadelige og allergifremkallende stoffene fra tempeltrebladene, er tempeltreprodukter svært trygge å bruke når de inntas i anbefalte doseringer. Det er ikke rapportert om økt forekomst av fosterskader ved bruk av urten under graviditet og tempeltre anses som trygg å bruke av gravide og ammende. Urten er kontraindikert hos personer med kjent overfølsomhet for tempeltre, noe som opptrer svært sjelden.

Forsiktighet må utvises ved bruk av tempeltre av pasienter med dårlig blodkoagulering, og siden urten kan gi økt blødningstendens bør man slutte å anvende tempeltrepreparater sju dager innen man skal gjennomgå en planlagt operasjon. Man bør ikke bruke tempeltreprodukter samtidig med blodfortynnende medisiner.

Bruk av produkter med tempeltre er svært utbredt i verden og det er få som opplever noen form for bivirkninger av urten. Mild hodepine som varer en dag eller to og noe oppblåsthet i magen er rapportert hos et svært begrenset antall brukere av tempeltre. Noen som har inntatt ekstremt store doser har erfart å få bivirkninger som diaré, kvalme, oppkast, svimmelhet og søvnløshet. Hvis dette skjer, må man redusere doseringen eller slutte å bruke tempeltre. Ved et par tilfeller er det rapportert om spontan blødning i huden, en bivirkning som ble knyttet til langvarig bruk av tempeltre.

Bruker man et tempeltreprodukt fast over lengre tid, bør man ha et opphold på seks uker for hver sjette måned man har inntatt preparatet.

 

Flere bilder av tempeltre
KILDER
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Basch, Ethan M.: Natural Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line.  St. Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005.
Batta, József: Tempeltre. Artikkel i Norsk hagetidend nr 10-1981, s. 436-438.
Braun, Lesley: Herbs & Natural supplements. An evidence-based guide. 3nd edn.  Chatswood, NSW 2067, Elsevier Australia 2010.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
Carper, Jean: Mirakelkurer.  Oslo, Hilt & Hansteen / Energica 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Hobbs, Christopher: Ginkgo, Elixir of Youth.  Santa Cruz, Botanica Press 1996.
Ji, Sayer: Regenerate. Unlocking Your Body's Radical Resilience Through the New Biology.  London, Hay House, Inc. 2020.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Mathismoen, Ole og Stig B. Hansen: Trettitre norske trær og hva de har vært vitne til.  Oslo, Font Forlag 2019.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Ottariano, Steven G.: Medicinal Herbal Therapy.  Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 10.02.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn