|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Edelkastanje er et
flott, bredkronet, løvfellende tre som kan nå en høyde på 30 meter.
Barken er glatt, olivenbrun med lysere barkporer, og blir ruglet og
sprukket med alderen. Knoppene er 4-5 mm lange, eggrunde, butte,
rødbrune med noen få knoppskjell. De store bladene har 0,5-3 cm
lange bladskaft og 10-25 cm lange bladplater som er avlangt
lansettformede. De har ca. 20 par tydelige, parallelle bladnerver,
og bladkanten er utstyrt med grove, spisse og regelmessige tenner.
Oversiden er varmt grønn og blank som lær, mens undersiden er lysere
grønn eller litt gråaktig, og dunet om våren. Blomstene dannes i
juli, lenge etter
at bladene er fullt utviklet. De sitter i to typer rakler som er
6-12 cm lange og opprette eller utoverhengende. Noen av raklene har
bare hannblomster, der hver enkelt blomst har åtte hvite eller
blekgule støvbærere, og disse blomstene modnes først. Andre rakler har både
hann- og hunnblomster. Også her er hovedmengden hannblomster, mens
det sitter to eller tre hunnblomster sammen ved basis der raklen er
festet til greinen. Fra hunnblomstene, som blir bestøvet av
insekter, dannes det etter hvert to eller tre glatte, brune, blanke
nøtter (kastanjer) som er innesluttet i en hams som er bløt på
utsiden, men dekket av pigger. Den er først grønt, men blir seinere
brunaktig og splittes i fire når den modnes.
Edelkastanje vokser
seint det første tiåret, dernest raskt til treet er 40-50 år
gammelt, så igjen langsommere. Trær som har gode betingelser, kan
blir 600 år gamle, og enkelte kjemper i Sør-Europa antas å være
betydelig eldre. Blomstring skjer, noe avhengig av miljøforholdene,
første gang mellom 20- og 60-årsalderen. Edelkastanje er nært
beslektet med bøk (Fagus sylvatica), men derimot ikke med
hestekastanje (Aesculus hippocastanum),
som har giftige nøtter. |
|
|
UTBREDELSE |
Edelkastanje finnes
naturlig fra middelhavsområdet til Kaukasus. Treslaget danner gjerne
skoger, ofte sammen med eik (Quercus
spp.). Edelkastanje
dyrkes som prydtre rundt om i Europa, og særlig i Frankrike, Italia
og Spania finnes det praktfulle edelkastanjetrær. De medisinske
produktene samles fra trær i plantasjer i Øst-Europa og Vest-Asia.
Edelkastanje kan dyrkes i Sør-Norge, men kastanjene blir sjelden modne
på våre breddegrader. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Castaneae folium:
Blad av edelkastanje. Disse plukkes i juni og juli når de har best
kvalitet. De kan anvendes friske, men tørkes helst for seinere bruk.
Bladene har ingen lukt, men en astringerende smak. Enkelte ganger
brukes også barken som medisin. Nøttene (kastanjene) er et viktig
næringsmiddel, men har også en viss medisinsk virkning.
Blomstermedisinen Sweet Chestnut i serien av Bach-midler er
laget av edelkastanje.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bladene og barken
inneholder garvestoffer i en mengde på omkring 9 %, hovedsakelig ellagitanniner (bl.a. peduculatin, casuaricitin, tellimagrandin I og
II, potentillin, castalagin og vescalagin). Videre finnes
flavonoider (rutin, quercetin, myricetin, hesperetin, kaempferol og
apigenin), triterpener (ursolsyre mm.), fenolsyrer (p-cumaroylquininsyre
mm.) og fytosteroler.
Kastanjer er en av
naturens rikeste kilder til karbohydrater (37,4 %). Karbohydratene
er hovedsakelig sammensatt av stivelse (85 %) og sukkrose (15 %),
mens det nesten ikke finnes glukose eller fruktose. Kastanjene
inneholder også proteiner (2,42 %) og fett (2,26 %), som i hovedsak
er en- eller flerumettet. De er rike på C-vitamin og framfor alt
B-komplekset: B1, B2, B6 og niacin.
Når det gjelder mineraler, utmerker kastanjene seg med sitt høye
innhold av kalium (518 mg/100g) og lave innhold av natrium (3
mg/100g), noe som gjør dem egnet å spise for individer med høyt
blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. De inneholder også en
betydelig mengde jern (1 mg/100 g), så vel som magnesium, kalsium og
fosfor, og sporstoffer som sink, kobber og mangan. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Bladene og barken
virker astringerende (sammentrekkende), betennelsesdempende,
slimløsende, hostedempende og styrkende. Fruktene (kastanjene) er
næringsrike og brukes som mat. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Blad av
edelkastanje brukes innvortes i form av urtete ved mindre
betennelser i fordøyelseskanalen (diaré, blødninger, mm.) og øvre
luftveier (sår hals, luftrørskatarr, bronkitt, irritasjonshoste,
kikhoste), revmatiske lidelser og stive ledd. Utvortes brukes
bladene som uttrekk eller avkok til munnvask og gurglevann mot
tannkjøttbetennelser og andre betennelser i munnens slimhinner og
halsen.
Bach-midlet
Sweet chestnut kan brukes ved følelse av fortvilelse,
oppgitthet, hjelpeløshet, å være forlatt og ved indre smerte. |
|
|
|
EDELKASTANJE |
Dioskorides
noterte seg at dette treet, i tillegg til å gi mat, også var en rik
kilde for medisiner. Bladene, greinene, barken og til og med
blomsterklasene og de tornete frøhamsene virker astringerende
(sammentrekkende) og kan brukes til å stanse blødninger, bidra til
sårheling og stoppe diaréer. Den astringerende virkningen skyldes det
høye innholdet av garvestoffer som får hud og slimhinner til å trekke
seg sammen. Siden bladene også inneholder stoffer som virker mykgjørende
og lindrende på slimhinnene, har de vært brukt i form av urtete for å
dempe symptomene ved forkjølelse, kikhoste, bronkitt og enhver hoste som
skyldes irritasjoner.
Uttrekk av bladene kan ellers brukes til
behandling av revmatiske tilstander, og for å lindre lumbago og stive
ledd og muskler. Avkok av blad eller bark er videre fint å bruke som
gurglevann mot sår hals, tannkjøttbetennelser og andre betennelser i
munnens slimhinner. Avkoket kan også drikkes som middel mot diaré eller
dysenteri.
Edelkastanje i Bachs
blomstermedisin
Dr.
Edward Bach brukte
edelkastanje til å lage blomstermedisinen Sweet Chestnut. Dette
middelet kan brukes av personer som opplever dyp fortvilelse. De som
trenger Sweet Chestnut er kommet til det punktet hvor de føler at
grensene er nådd. De føler seg fullstendig oppgitt, hjelpeløse og
forlatt, og er uten håp for morgendagen og fremtiden. Det er som om de
står med ryggen mot veggen, ute av stand til å gjøre noe som helst for å
bedre situasjonen. Utad viser de ikke hvor fortvilte de er, selv ikke
når de føler at det er rett før de bryter sammen. Sweet Chestnut
kan gis til barn som har fått store problemer etter tapet av en av
foreldrene, etter foreldrenes skilsmisse og lignende situasjoner.
Generelt kan man si at Sweet Chestnut kan hjelpe oss å bryte
grenser, og vise oss at det kan være utviklende.
Du kan lese mer om blomstermedisin generelt ved å klikke
her.
Kastanjer som mat
I eldre tider var
kastanjer en viktig matkilde for de fattige på landsbygda i Sør-Europa,
hvor det fantes tette skoger av edelkastanje. Også i våre dager selges
ristede kastanjer gatelangs i Europa. Mesteparten av nøttene som er i
handelen, kommer fra kulturformer (kultivarer) av edelkastanje som
dyrkes i Frankrike, Italia og Spania. Kastanjer er næringsrik føde, da de er
rike på stivelse (dobbelt som mye som i poteter), olje, B-vitaminer og
C-vitamin.
Kastanjer kan spises
rå, ristet, bakt eller kokt, eller de kan males til et mel som kan
brukes som fortykningsmiddel i supper eller til å bake kaker og brød. De
kan kokes uten skall i 20-30 minutter, og for å gi dem bedre smak kan
kokevannet tilsettes aromatiske urter som spisskummen, fennikel og
timian. Kastanjer kan ristes med skallet på, men det er hensiktsmessig å
lage et hakk i skallet som utløp for trykket. Ristede kastanjer er svært
smakfulle, og de har vært brukt som kaffeerstatning.
Kastanjepuré lages ved
at man moser kokte kastanjer i en morter til det blir en jevn masse. Man
kan tilsette honning eller brunt sukker, eller massen blandes med melk.
Kastanjepuré blir brukt til å smaksette iskrem, krem i kaker og
fromasjer. Nougat var opprinnelig laget av kastanjer, honning og sukker.
Kastanjenes
medisinske effekt
Kastanjer har også en
medisinsk virkning. De virker styrkende på musklene og gir en følelse av
energi og velvære. Kastanjer kan derfor spises ved fysisk tretthet som
følge av intens muskelaktivitet (f.eks. av idrettsutøvere og
kroppsarbeidere), eller som følge av underernæring. De er også fine å
innta i vekstperioden, da de er en god kilde til energi, vitaminer og
mineraler som er nødvendig for utviklingen av muskler og skjellet hos
tenåringer.
Kastanjer, særlig i
form av puré, er velegnet å innta ved diaré, da de har en mildt
sammentrekkende virkning og virker regulerende på tarmfunksjonen. De er
også et anbefalt næringsmiddel ved nyresvikt, ettersom de har en
basedannende virkning som delvis kompenserer for overskudd av syre i
blodet. Kastanjer kan videre bidra til å øke produksjonen av morsmelk og
gir samtidig næring til mødrene.
Andre
anvendelsesområder for edelkastanje
Edelkastanje kan gi et
verdifullt tømmer. Veden er hard og holdbar, og spesielt motstandsdyktig
mot fuktighet. Selv om den splintres lett på langs, har den en lang
rekke anvendelsesområder, f.eks. til bygningstømmer, møbelvirke,
vintønner, redskaper og husgeråd, gjerdepåler, støtteverk for andre
nytteplanter som vinranker og humle, samt til trekull og fyringsved.
På grunn av det høye garvestoffinnholdet, kan barken
brukes til garving av lær. Ekstrakter av de astringerende bladene blir
brukt i skjønnhetsmidler, og sjampo som er laget med uttrekk av blad og frøhamser av edelkastanje gjør håret gyllent. Et varmtvannsuttrekk av
bladene, gjerne kombinert med andre astringerende urter, sies å kunne
være et effektivt hårskyllemiddel mot flass. Blomstene til edelkastanje
er aromatiske, og tilsettes noen ganger som smaksstoff i tobakk.
Anvendelse og
dosering
En te lages ved å la
2-4 g knuste blad trekke i kokende vann i 5-10 minutter, eller man lager
et avkok av den samme mengden av blad ved å koke dem en kort stund.
Uttrekk og avkok kan brukes både innvortes og utvortes. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller
bivirkninger når edelkastanje brukes forskriftsmessig, noe som gjelder både
blad- og barkdrogen. Kastanjer er næringsrik føde som kan inntas av
de fleste uten problemer. |
|
|
Flere bilder av
edelkastanje |
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Fremstad, Eli: Kastanje.
Blyttia 41 (1983) s. 33-36. |
Granrud,
Lill: Bachs blomstermedisin.
Oslo,
Ex Libris 1994. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk
Forlag 1992. |
Könemann: Matvareguiden.
Köln,
Könemann Verlagsgesellschaft
mbH 2000. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Nielsen,
Harald: Planter i folkemedisinen. Oslo, J. W. Cappelens
Forlag A/S 1977. |
Pamplona-Roger, George D.:
Frisk av mat. Din mat kan være din beste medisin. Røyse, Norsk
Bokforlag AS 2006. |
Reader's Digest: Magic
and Medicine of Plants. Reader's
Digest 1986. |
Scheffer,
Mechthild: Bachs Blomsterterapi, teori og praksis.
København. Strubes 1994. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Thomson,
William A.R.: Medisinske urter.
Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.06.2020 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|