Legestokkrose er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

Legestokkrosens vitenskapelig navn skriver seg fra det greske ordet ”althaia”, som betyr "den som helbreder". Planten omtales allerede i det niende århundre f.v.t., og den har vært mye brukt, f.eks. i det gamle Hellas. Den berømte oldtidslegen Dioscorides roser plantens terapeutiske verdi, og Plinius den eldre var så overentusiastisk at han sa om den at "den som tar en skjefull Althea, han skal den dag være fri for alle sykdommer, som måtte komme til ham". 

God for luftveiene

Legestokkrose er en av de klassiske slimdrogene. Når planten inntas, vil slimstoffer kunne dekke slimhinnene med et beskyttende lag, og dermed forhindre mekanisk og kjemisk irritasjon. Smerter som skyldes betennelser i slimhinnene vil lettes, og planten har dessuten en hostestillende virkning når det er irritasjonstilstander i de øvre luftveiene, for eksempel i form av tørr hoste. Dessuten nedsetter den slimavsondringen i luftrør og bronkier.

En vanlig måte å bruke legestokkrose på er å ta én spiseskje av roten og la det trekke i en halv liter kaldt vann i 3-4 timer, for deretter å siles. Etter frasilingen kan uttrekket varmes og eventuelt søtes med honning. Et mer konsentrert uttrekk kan benyttes til fremstilling av hostesaft. ”Kongen av Danmark”-drops inneholder uttrekk av legestokkrose.

Legestokkrose ved fordøyelsesplager

På grunn av det høye sliminnholdet (ca. 35% i roten og 10% i bladene) og ved at legestokkrose er mildt avførende, er den også nyttig ved mange mage- og tarmlidelser. Den lindrer eller helbreder magesår, sår i tynntarmen, betent tynn- eller tykktarm, divertikler og irritabel tykktarm. Roten motvirker også for mye magesyre.

Utvortes bruk av legestokkrose

Mens det er et uttrekk av roten som brukes mot plager som hoste, diaré og søvnløshet, vil et uttrekk av bladene eller blomstene gir et lindrende gurglevann. Utvortes kan den pulveriserte roten eller kokte blader brukes til et legende og uttrekkende grøtomslag på sår, byller og hudbetennelser.

Slimstoffer fra legestokkrose har i lange tider vært brukt i lindrende kremer mot tørr og sprukken hud. Simon Paullii (1648) skriver at hvis kvinner var blitt levende brent [brunet] av solen, kunne de få sitt ansikts skjønnhet tilbake ved å bade det i stokkrosefrø som var oppbløtt i rosenvann. Det kan tyde på at man ikke satte særlig pris på solbrune damer i den tiden.

Folkemedisinsk anvendelse av legestokkrose

I folkemedisinen brukte man te av frøene mot grus- og steindannelser i nyrer og galle. Ellers er det angitt i eldre urtebøker at legestokkrose også er blitt brukt mot sinnssyke, melankoli og epilepsi. Utbløtt i urin skulle planten kunne helbrede byller i hodet. Plantesaften kunne fjerne betennelse fra sår og byller, og få tannverk til å holde opp. Saften fra roten er ellers blitt brukt til å lindre smerter ved bi- og vepsestikk, og skulle nedsette faren for komplikasjoner hvis man ble bitt av giftige dyr.

Legestokkroser som mat

Legestokkrose kan også brukes som mat. Bladene kan anvendes i salater eller kokt i suppe. De nøtteaktige frøene, blomstene og de unge bladene kan brukes i salater. Bladene kan også spises som grønnsak, og røttene kokes eller friteres. Da røttene inneholder et naturlig sukkerstoff, ble de tidligere spist som en søtsak. De kan spises enten rå eller kokt, og regnes for en delikatesse. Den skrellede roten kan også gis som tyggestang til små barn som får tenner.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.