Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KJEMPENATTLYS  

KJEMPENATTLYS
Oenothera biennis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Nattlys. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Oenothera biennis L.
Oenothera muricata L.
Onagra biennis (L.) Scop.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Gulltrav, Nattljus, Vanligt nattljus.
DANSK:  Toårig Natlys, Kæmpenatlys.
FINSK:  Helokki, Iltahelokki.
ENGELSK:  Evening primrose, Common evening-primrose, Tree primrose.
TYSK:  Nachtkerze, Echte Nachtkerze, Gewöhnliche Nachtkerze, Grosse Nachtkerze, Rapontika.
FRANSK:  Onagre bisannuelle, Oenothère commune.
SPANSK:  Hierba del asno, Capa de San José.
 
FAMILIE
Nattlysfamilien (Onagraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kjempenattlys

BOTANISK BESKRIVELSE
Kjempenattlys er en toårig urt med lang og spiss rot. Det første året vokser det ut en rosett med lansettformede blad som blir inntil 20 cm lange. Andre året dannes en stivt opprett, opptil 1 m høy, rødlig og håret stengel med spredte blad. Blomstene er gule og blir inntil 8 cm i diameter. De er bolleformede, og har tynne, valmuelignende kronblad. Blomstene åpner seg i skumringen eller i overskyet vær, og hver blomst er utsprunget i mindre enn et døgn. Utover sensommeren holder blomstene seg åpne også om dagen. Støvbærerne er hvite, griffelen utstikkende med firefliket arr. Fruktkapslene er temmelig harde og sitter uskaftet i bladhjørnene. De små, runde frøene inneholder gammalinolensyre. Kjempenattlys blomstrer fra juni til september.
 
UTBREDELSE OG DYRKING

Kjempenattlysplanten er opprinnelig hjemmehørende i Nord-Amerika, hvor den vokser nærmest som ugras i tilknytning til hager, åkrer, søppelplasser og langs vegkanter over hele kontinentet. Arten ble innført til Europa i 1614 av botanikere som syntes at planten var en botanisk kuriositet. Kjempenattlys har lenge vært dyrket som en prydplante i hager og har mange steder spredd seg derfra til naturen, noe som også har skjedd i Norge. Arten er således funnet på en rekke steder på Sørlandet og Østlandet. I våre dager er kjempenattlys naturalisert i mange områder av verden, som i Europa, Afrika, Kina og Australia.

Kjempenattlys er enkel å dyrke. Planten formeres med frø som sås i potter tidlig på våren, eller rett på voksestedet i hagen. Frøene er svært små og må ikke sås for tett. Plantene blomstrer det andre året, men planter som er sådd tidlig og blitt omplantet vil kunne blomstre allerede det første året. Hvis planter tillates å sette moden frø vil de lett kunne så seg selv og komme igjen år etter år. Kjempenattlys trives best i en veldrenert, tørr jord på en solrik vokseplass. Bladene blir ofte angrepet av meldugg.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av kjempenattlysplanten er mange deler blitt anvendt som medisin: Bladene, stammebarken, blomstene, frøstandene, frøene og en olje som utvinnes fra frøene (nattlysolje). Blad, stilkbark, blomster og umodne frøstander samles om sommeren og brukes friske. Frøene samles når de er modne, for utvinning av nattlysolje. Nattlysolje er en klar og gul olje med en nøtteaktig lukt og smak. Lukten og smaken fjernes normalt under raffineringen. Oljen forblir flytende også ved relativt lave temperaturer, og stivner først ved -10 °C. Nattlysolje er lite holdbar (angitt holdbarhetstid kan være alt mellom 3 måneder og 2½ år), og nattlysoljeprodukter oppbevares best i en mørk og lufttett beholder i kjøleskap. Nattlysolje tilsettes vanligvis vitamin E for å hindre oksidering.

Kjempenattlys og nattlysolje er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Nattlysolje er rik på essensielle fettsyrer, særlig linolensyre og gammalinolensyre, men inneholder også andre stoffer som glyserin, voks og steroler. Oljens medisinske virkning skyldes mest gammalinolensyren (GLA), som er forløperen for prostaglandin E1. Fordelingen av fettsyrer i nattlysolje er angitt å være som følger: Mettede fettsyrer (palmitinsyre og stearinsyre) 8-10 %, enumettede fettsyrer (omega-9) 8-10 %, og flerumettede fettsyrer (omega-3 og omega-6) som linolensyre, linolsyre og gammalinolensyre 80-84 %.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Bladene og stilken virker sammentrekkende (astringerende) og beroligende. Nattlysolje virker styrkende på blodårene, hindrer sammenklumping av blodplater og minsker dermed faren for blodpropp, senker kolesterolnivået og blodtrykket, virker mildt beroligende, betennelseshemmende ved revmatiske lidelser og hormonregulerende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Urten brukes innvortes mot sår hals, hoste, kikhoste, astma og fordøyelsesproblemer som oppblåst mage (bladene, stammebarken og blomstene). Utvortes på sår, revmatiske smerter og hemoroider (bladene, stammebarken og blomstene).

Nattlysolje brukes innvortes ved diabetesnevropati, mastalgi (smerter i brystkjertlene), premenstruelle plager (PMS), klimakterieplager, endometriose, atopisk eksem, tørr hud, tørre øyne knyttet til Sjögrens syndrom, psoriasis, multippel sklerose (MS), astma, høysnue, hyperaktivitet, artritt, leddgikt, alkoholisme, alkoholrelaterte leverskader, anoreksi, parkinsonisme, sirkulasjonsproblemer, claduicatio intermittens (dårlig blodomløp i benene), åreforkalkning, godartet forstørrelse av prostatakjertelen (BPH), prostatitt, depresjon, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, endometriose, HIV, Raynauds syndrom (”likfingre”) og sprø negler.

Oljen kan brukes utvortes på tørr hud, flassende og kløende hudsykdommer og sprø negler.

 
OMTALE AV KJEMPENATTLYS

Eldre tiders bruk av kjempenattlys

Kjempenattlys er opprinnelig hjemmehørende i Nord-Amerika, og var tidligere viktig plante for mange stammer av innfødte, både som mat og medisin. I Utah og Nevada ble frø og unge blad inntatt som mat av indianerne. Cherokee-indianerne lagde en te av blomstene og bladene som et hjelpemiddel for å gå ned i vekt. Ojibwa-indianerne påførte hele planten utvortes for å dempe opphovninger og betennelser i tilknytning til skrubbsår. Roten ble inntatt mot hoste og hemoroider, og påført utvortes i den tro at den hjalp til å bygge opp musklene. Det fantes også en tradisjon for å lage en te av frøene for å lindre magesmerter og sår hals. De innfødte fortalte de europeiske nybyggerne hvordan de skulle legge bladene på skader. På 1600-tallet introduserte nybyggerne planten til England, hvor den ble en vanlig vekst i hager.

Kjempenattlys som mat

Røttene, stilkene, bladene og blomsterknoppene kan spises, og er blitt en del brukt av nordamerikanske indianere. Røttene kan kokes og spises, de har en nøtteaktig smak som minner om pastinakk, og brukes i supper og stuinger. Unge blad kan tilsettes salater eller kokes som en grønnsak. Også blomstene er spiselige. Umodne frøstander kan kokes eller wokes, og frøene kan brukes som erstatning for valmuefrø på brød.

Medisinsk bruk av nattlysolje et relativt nytt fenomen, og har utviklet seg etter at forskning på 1980-tallet og utover viste at den hadde en effekt ved en rekke plager. Nattlysolje selges nå i over 30 land som kosttilskudd, medisin eller ingrediens i mat, og er et av de mest anvendte kosttilskuddene fra planteriket. I USA lå produkter med nattlysolje i år 2000 på tiendeplass over de mest solgte kosttilskuddene.

Produksjon av nattlysolje

Nattlysolje utvinnes fra fruktene til planten, som inneholder en mengde frø. Det trengs så mange som 5000 slike frø for å få nok olje til en eneste kapsel med nattlysolje. Under fremstillingsprosessen blir frøene renset og knust for å få fram oljen. Et løsningsmiddel, som for eksempel heksan, tilføres før frøene presses for å få ekstrahert oljen raskt og billig. Oljen separeres fra løsningsmiddelet og forsegles i kapsler. Nyere forskning har vist at ikke alle nattlysprodukter er like virksomme. I en undersøkelse har man funnet at en spesiell type uforedlet jomfruelig, organisk nattlysolje som kalles qarma er bedre for helsa enn konvensjonelle preparater med nattlysolje. Undersøkelsen viste at qarma, som er uten kunstige kjemikalier og løsemidler, var rik på triterpener, i motsetning til i noen av de foredlete nattlysoljeproduktene som ble testet, som ikke inneholdt triterpener. Triterpenene angriper frie radikaler og beskytter dermed cellene, og de hemmer betennelsesrelaterte enzymer.

I våre dager kommer mesteparten av den kommersielt dyrkede kjempenattlys fra Canada og USA. Mange av de kommersielle dyrkerne har også utstyr for å viderebehandle planten, for på den måten å sikre en rask prosess og et optimalt sluttprodukt. Dyrkerne har foredlet kjempenattlysplanten for å få fram planter med frø som inneholder mye gammalinolensyre (GLA).

Hva er spesielt med nattlysolje?

Hva gjør nattlysolje forskjellig fra vegetabilske oljer som f.eks. olivenolje? Nattlysolje er en kilde til lett opptakbar gammelinolensyre (GLA), et temmelig uvanlig stoff som finnes bare i noen få planter, og som fungerer som byggestein for betennelseshemmende prostaglandiner (hormonlignende forbindelser). De fleste nattlyspreparatene er laget med 7-10 % GLA. Oljer fra frøene til solbær (Ribes nigrum) og agurkurt (Borago officinalis) gir generelt større mengder GLA til en lavere pris, men den vitenskapelige forskningen omkring disse to artene er mindre. Solbærfrø inneholder 14-19 % GLA, og agurkurtfrø 20-26 % GLA.

Helsetilstander hvor nattlysolje kan anvendes

Nattlysoljens er spesielt verdifull på grunn av følgende virkninger:

  • Bedrer i noen tilfeller diabetesnevropati ved å sørge for en direkte kilde til GLA, som styrker overføringen av nerveimpulser og flyten av blod og oksygen.

  • Kan lette brystsmerter (mastalgi) ved å dempe brystcellenes sensitivitet til for østrogen.

  • Kan lindre kronisk eksem hos barn og voksne ved å minske mengden prostaglandiner og utvide kapillærårer i huden.

  • Kan være til hjelp i tilfeller av PMS når disse plagene er knyttet til unormal fettsyreprofil.

I tillegg har det vært gjennomført mange studier der nattlysolje er blitt brukt mot en rekke andre helsetilstander, inklusive alkoholavvenning, leddgikt, multippel sklerose (MS), åreforkalkning, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, cyster i brystene, ADD (attention deficit disorder), dysleksi, siccasyndrom (Sjögrens syndrom), endometriose, godartet forstørrelse av prostatakjertelen og Raynauds fenomen. Disse studiene har imidlertid ofte gitt motstridende resultater. I mange tilfeller synes det som om behandling med omega-3 oljer fra fet fisk eller linfrø kan være mer relevant ved mange av de nevnte lidelsene. Revmatisme responderer best på en kombinasjon av nattlysolje og fiskeolje.

Vitenskaplig dokumentasjon av nattlysolje

Forskere har kommet fram til at det primære anvendelsesområdet for nattlysolje er ved diabetesnevropati, en komplikasjon knyttet til diabetes som fører til nerveskader i armer, hender, legger og føtter. Minst en tredjedel av de som har enten type I diabetes (insulinavhengig) eller type II diabetes (ikke insulinavhengig, eller ”aldersdiabetes”) opplever symptomer på nerveskader. Inntil nå har de medisinene som har vært utprøvd som behandling av denne tilstanden vært beheftet med alvorlige bivirkninger. Foreløpige erfaringer tyder på at nattlysolje kan være en lovende alternativ behandling. To randomiserte, dobbelt blinde og placebokontrollerte studier viste en signifikant reduksjon i nummenhet, smerter, svakhet, brennende følelse, unormale følelser av varme og kulde, og nevrologiske symptomer etter behandling med nattlysolje. Resultatene var mest imponerende hos diabetespasienter som hadde god kontroll på blodsukkeret.

En av de mest populære anvendelsene av nattlysolje har vært mot premenstruelt syndrom (PMS) og smerter i brystkjertlene (mastalgi), særlig når plagene er knyttet til kvinnens menstruasjonssyklus. Forskning har vist at metabolismen av essensielle fettsyrer ofte er nedsatt hos kvinner med PMS og periodiske brystsmerter. Å få rettet opp metabolismen av essensielle fettsyrer kan virke bra for kvinner med disse plagene. I en studie hvor nattlysolje ble brukt som primærterapi førte behandlingen til positivt resultat for 58 % av kvinnene med brystsmerter knyttet til menstruasjonen, og for 38 % av de som hadde smerter som var uavhengig av menstruasjonen. I en større dobbelt blind, placebokontrollert studie av 291 kvinner med alvorlige brystsmerter ble det funnet at nattlysolje var like effektiv som medisinen bromocriptin til å lindre brystsmerter i tilknytning til menstruasjonen, uten de alvorlige bivirkningen som medisinen ga.

Når slimhinnene i livmoren blir betente, kan man få smerter i korsryggen og underlivet, forstoppelse og utflod fra vagina. En klinisk studie viste at 90 % av kvinner med slike betennelser som ble behandlet med gammalinolensyre erfarte bedring. Dette kan tyde på at kvinner, i tillegg til ved PMS, også kan ha nytte av nattlysolje ved endometriose (en tilstand der det foreligger slimhinnevev fra livmoren andre steder enn i livmoren), men her trengs det mer forskning.

Noen forskere er også entusiastiske til nattlysolje som middel til å lindre allergisk eksem hos barn og voksne. En analyse av ni placebokontrollerte studier viste en statistisk signifikant reduksjon i mange av symptomene ved eksem, særlig kløe og vandig sekret. Forskerne noterte også bedring av overflateskader og i noen tilfeller fortykning av huden. Behandling med nattlysolje medførte at noen også kunne minske bruken av antihistaminer eller steroider. Tyske myndigheter tillater en daglig dose på 500 mg nattlysolje som behandling av atopisk eksem, for å dempe symptomer som betennelser og tørrhet, og for å fremme den generelle tilstanden til huden. Nattlysolje er også godkjent som middel mot eksem i England. Det går an å lage sin egen nattlysoljekrem ved å blande innholdet i nattlysoljekapsler med en nøytral fuktighetskrem.

Brukt utvortes i hudpleieprodukter virker nattlysolje oppmyknende, men ikke så beskyttende som fetere oljer. Den er en bra bæreolje for andre stoffer som skal tas opp av huden, og kan derfor brukes i hudpleieprodukter som lotion og magre kremer. Oljen lindrer seborré hos småbarn, og brukes på eksem, psoriasis, tørr og flassete hud med kløe. Preparter med nattlysolje selges som naturmiddel for å lindre kroniske og kløende eksem, og sies også å kunne forebygge rynker. Nattlysolje er best for normal til fet hud, men ren nattlysolje blir tørr og grov på huden og er derfor lite anvendbar til helkroppsmassasje. Best er den som næringsrik ingrediens (1-5 %) i blanding med en fetere olje som apriskoskjerneolje eller makadamiaolje til ansiktsmassasje og cellulittbehandling.

Blant andre plager synes leddgikt og siccasyndrom å være de mest aktuelle å behandle med nattlysolje. Pasienter med leddgikt plages av kroniske betennelser, smerter og stivhet i muskler og ledd. I en klinisk studie hvor leddgiktpasienter ble gitt nattlysolje viste de betydelig bedring og opplevde mindre smerter og stivhet om morgenen. Ved leddgikt kan man både innta nattlysoljekapsler og smøre på oljen utvortes. Dette kan gjøres daglig, da det ikke er knyttet noen risiko til bruk av slik ”medisinsk mat”. Siccasyndrom er en autoimmun sykdom som gir nedsatt funksjon i tåre-, spytt- og skjedekjertler. Dette gir irritasjon i øynene og tørre slimhinner i munnhulen og skjeden.

Ved alkoholavvenning har inntak av nattlysolje vist seg å kunne lette abstinenssymptomene de tre første ukene, sannsynligvis fordi alkoholikere har for lite gammalinolensyre. Pasientene trenger færre beroligende midler og leveren begynner å fungere igjen noe raskere. Nattlysolje har ingen effekt på å hindre alkoholikere i å få tilbakefall.

Multippel sklerose (MS) er en kronisk autoimmun betennelsessykdom som påvirker sentralnervesystemet, og forårsaker nerveskader, synsproblemer og muskelsvakhet. Den engelske urtelegen David Hoffmann anbefaler nattlysolje ved MS.

Når kolesterol, lipider og kalsium avleirer seg i arteriene slik at de blir harde, er åreforkalkning et farlig resultat. Nattlysolje kan, sammen med en omlegging av kostholdet, redusere risikoen for åreforkalkning, muligens på grunn av at oljen inneholder stoffer som hindrer sammenklebing av blodplater. Det er rapportert at nattlysolje også kan redusere høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier.

Nattlysolje kan også være nyttig for menn. Når prostatakjertelen blir betent og vokser seg større hos aldrende menn, kan det medføre flere plager, som problemer med urineringen og impotens. Forskning har vist at omkring 50 % av alle menn over 50 år har en viss forstørrelse av prostatakjertelen. Videre vil minst 90 % av alle menn mellom 70 og 90 år plages med godartet forstørrelse av prostatakjertelen (benign prostata hyperplasi). Nattlysolje virker på prostatakjertelen fordi den er en kraftfull 5-alfa-reduktase type II hemmer, noe som kan bidra til å redusere en forstørret prostata. Nattlysolje kan gjerne kombineres med dvergpalme (Serenoa repens) som forebyggende middel mot godartet forstørrelse av prostatakjertelen.

Raynauds fenomen er anfall av blodåresammentrekninger som forårsaker mangel på blodtilførsel til fingrer, tær, nese og ører. De påvirkede områdene blir hvite ("likfingrer") på grunn av den manglende blodsirkulasjonen, så blå og kalde, og til slutt følelsesløse. Når angrepet går tilbake kan de påvirkede områdene bli røde, kriblende og pulserende, eller de hovner opp. Forskning antyder at inntak av GLA kan lindre disse symptomene. I en studie masserte forskerne fingrene på folk med denne sykdommen med nattlysolje, og omkring halvparten ble bedre. Man kan ikke gi nattlysoljen all æren i dette forsøket da massasjen også kunne hjelpe til å stimulere sirkulasjonen.

Tryptofan, et kjemisk stoff som finnes i nattlysfrø, kan hjelpe til å lindre depresjoner, kanskje like godt som, og i hvert fall sikrere enn syntetiske alternativer som for eksempel Prozac. Tryptofan er en forløper for hjernens serotonin, et stoff som er kjent for sin stemningsregulerende virkning. Kjempenattlys har ”glade” blomster, og bare å dyrke dem kan redusere stress og virke oppløftende på sinnet, i tillegg til at opphold utendørs i solskinn gjør underverker for det mentale velværet.

Hvordan virker nattlysolje?

Kjempenattlys er en direkte kilde for gammalinolensyre (GLA), en omega-6 fettsyre. Kroppen bryter ned GLA til dihomogammalinolensyre (DGLA) og til slutt til gunstige prostaglandiner (PGE1) som har virkning på betennelser, og som mykner opp blodårene og forhindrer unormal sammenklumping av blodplater.

Det er kjent at personer med diabetes har vanskeligheter med å omdanne omega-6 oljer til GLA, noe som gjør at det er nødvendig med et tilskudd av denne fettsyren. På sikt vil mangel på GLA og dens metabolitter redusere flyten av blod og oksygen til nervecellene, og forårsake skade på vevet. Da essensielle fettsyrer er viktige for strukturen i cellemembranene, kan mangel på GLA påvirke evnen som nervecellemembranene har til å regulere flyten av stoffer inn og ut av cellen. Essensielle fettsyrer er også nødvendige for en normal strøm av elektriske impulser. Forskerne tror at folk med diabetes har unormalt lave verdier av enzymet delta-6-desaturase, som styrer omdannelsen av omega-6 til GLA. Nattlysolje er vist å kunne motvirke nerveskader hos personer med diabetes uten å påvirke blodsukkernivåene.

GLA kan bidra til å lindre brystsmerter ved å endre fettsyreinnholdet i cellemembranene og hormonreseptorene i brystene. Noen forskere tror at brystsmerter skyldes at det er for mye mettet fett i disse cellene. Høye nivåer av mettet fett kan gjøre brystvevet overfølsomt for normale verdier av det sirkulerende østrogenet, og forårsake smerter. Behandling med nattlysolje synes å kunne gjenopprette balansen i fettsyrene i brystene og hormonreseptorene, og gjøre dem mindre følsomme for østrogen.

Foreløpig forskning antyder at personer med eksem kan ha vanskeligheter med å omdanne omega-6 oljer til GLA og dets metabolitter. Dette er observert både hos personer med utviklet eksem og hos barn som er født i familier med en genetisk historie med eksem. Behandling med nattlysolje øker nivåene av fettsyrer og hjelper til å lindre symptomene ved eksem. Forskerne tror at dette delvis skyldes reduksjon av betennelsesdannende prostaglandiner (PGE2). Nattlysolje kan også styrke ceramidene, komponenter i epidermislaget i huden som beskytter mot for stort væsketap og uttørking av huden. Det er også noe erfaring for at nattlysolje minsker utvidelsen av kapillærårene i huden og har en styrkende virkning på immunsystemet.

Foreløpig forskning har også vist at enkelte kvinner med PMS kan ha problemer med å omdanne omega-6 oljer til GLA, noe som fører til unormal produksjon av prostaglandiner som forårsaker smerte og andre ubehagelige symptomer. Ubalanser i fettsyrene kan også overdrive virkningen av sirkulerende hormoner på cellereseptorene, noe som kan bidra til symptomer på PMS.

Bør alle bruke nattlysolje?

Til tross for all entusiasme knyttet til GLA, er nattlysolje neppe et nødvendig kosttilskudd for alle. Når man er frisk, omdannes omega-6 fettsyrer i nøtter, frø og vegetabilske oljer lett i kroppen til GLA. Tilskudd av nattlysolje kan være nødvendig når denne omdanningsprosessen fungerer for dårlig på grunn av sykdom, som ved diabetes. Studier viser at tilskudd av nattlysolje signifikant kan bedre symptomene på nerveskade forårsaket av diabetes. Dette er viktig for de med diabetes som blir påvirket av denne komplikasjonen, som kan føre til alvorlige nerveproblemer i armer og bein.

Noen forskere mener at inntak av nattlysolje faktisk kan øke graden av betennelser i kroppen på sikt. En viss mengde nattlysolje brytes ned i kroppen til arachidonsyre, en betennelsesdannende fettsyre som finnes vanlig i kjøtt og meieriprodukter. Nattlysolje er som kjent svært rik på omega-6 fettsyrer. Selv om de er nødvendige for å opprettholde god helse, finnes omega-6 fettsyrer ofte i overskudd i de flestes kosthold. For stort inntak kan gjøre det vanskelig for kroppen å omdanne den sjeldnere omega-3 oljen, som hovedsakelig finnes i linfrø og kaldtvannsfisk. Noen forskere mener derfor at linfrøolje er et viktigere tilskudd enn nattlysolje. Det er også viktig å ha en rett balanse mellom omega-6 og omega-3 oljer. Det ideelle forholdet er 4 ganger så mye omega-6 som omega-3, selv om de fleste av oss nå får 20 ganger mer omega-6 enn omega-3. 

Andre forskere mener at nattlysolje ikke utgjør noen helserisiko når den inntas i moderate mengder mot konkrete tilstander. Dr. David Horrobin, en ledende forsker på nattlysolje, fastslår at mennesker (i motsetning til de fleste dyr) har en unik evne til å omdanne mye av denne skadelige arachidonsyren til betennelseshemmende stoffer som kalles prostacyclin, så risikoen for økt betennelsesaktivitet er ikke noe tema, mener han. Det kan ta år før vitenskapen fullt ut forstår den komplekse rollen av fett i kroppen og den optimale balansen mellom ulike typer fettsyrer.

Dosering

Nattlysolje kan inntas i form av frøene fra kjempenattlys. Da bør frøene knuses før man spiser dem, ellers vil de passere fordøyelsessystemet uten at oljen tas opp i kroppen. Det beste er derfor å ta kapsler med en fastlagt mengde olje. Nattlysoljetilskudd er vanligvis standardisert til å inneholde 7-10 % GLA.

Anbefalt daglig dose avhenger av hvilke tilstander oljen skal virke på. Følgende doseringer er blitt brukt i kliniske studier med godt resultat:

  • Diabetesnevropati: 8 – 12 kapsler om dagen (som inneholder 320 – 480 mg GLA totalt)

  • Brystsmerter: 6 kapsler om dagen (som inneholder 240 mg GLA totalt)

  • Kronisk eksem: 6 kapsler om dagen (noe mindre til barn).

  • PMS: 6 kapsler om dagen.

Ta nattlysoljekapsler sammen med mat for å sikre at oljen tas opp i kroppen. For å oppnå best resultat, bør man redusere inntaket av mettet fett og transfettsyrer, som finnes i produkter som margarin, da disse skadelige fettsyrene konkurrerer med de essensielle fettsyrene om opptak i kroppen. Det anbefales å ta nattlysoljetilskudd sammen med vitamin E, gjerne i form av et multivitamin- og mineraltilskudd av god kvalitet. Vitamin E er en naturlig antioksidant for nattlysolje og vil beskytte den mot skade av frie radikaler. Å ta et slikt sammensatt kosttilskudd daglig vil også tilføre andre stoffer (for eksempel sink, vitamin B6, biotin og magnesium) som trengs for en god omsetning av nattlysolje.

Bruk av nattlysolje gir ingen raske resultater. Pasienter må være forberedt på å innta nattlysolje regelmessig i opp til fire måneder før noen klinisk virkning kan spores. Det synes ikke å være problemer knyttet til langtidsbruk av nattlysolje.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Urten kjempenattlys og frøoljen fra denne arten anses som trygg å bruke når den anvendes forskriftsmessig. I kliniske studier rapporterte mindre enn 2 % av pasientene som tok nattlysolje over lengre tid om milde bivirkninger i form av hodepine og lette fordøyelsesplager som løs mage og kvalme. Når mild hodepine ble rapportert, var ikke frekvensen av denne bivirkningen høyere blant de som inntok nattlysolje enn i de gruppene som fikk placebo. For å unngå, eller dempe, eventuelle bivirkninger, kan man senke dosen eller dele opp det daglige inntaket i mindre doser som inntas flere ganger om dagen.

Nattlysolje er ikke kjent for å påvirke effekten av annen medisin. Det er ingen kjente kontraindikasjoner ved bruk av nattlysolje under graviditet og amming. Nattlysolje anbefales ikke brukt av pasienter som er diagnostisert med schizofreni, da det kan være en sammenheng mellom inntak av nattlysolje og epileptiske anfall hos disse pasientene, en virkning som antas å komme av de flerumettede fettsyrene.

 
Les også artiklene Nattlysolje - en god kilde til GLA og Planter med GLA, begge skrevet av Rolv Hjelmstad
 

Flere bilder av kjempenattlys
LITTERATUR
Blumenthal, Mark (senior editor): The ABC Clinical Guide to Herbs. Austin, American Botanical Council 2003.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Dr. Duke's Essential Herbs.  Rodale Reach 1999.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Santelmann, Kirsten: Naturens beste hjelpere - og gode kurer mot helseplager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1999.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 23.10.2016