Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SOLBÆR  

SOLBÆR
Ribes nigrum
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ribes nigrum L.
Ribes pauciflorum Turcz.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Svarta vinbär, Solbär, Tistron.
DANSK:  Solbær.
ISLANDSK:  Svört hlaupber, Sólber.
FINSK:  Mustaherukka, Mustaviinimarja.
ENGELSK:  Blackcurrant, European Black currant.
TYSK:  Schwarze Johannisbeere, Ahlbeere.
FRANSK:  Cassis, Cassissier, Groseillier noir.
SPANSK:  Casis, Grosella negra, Grosellero negro.
 
FAMILIE
Ripsfamilien (Grossulariaceae).

Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av solbær
Solbær avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Solbær er 1-1½ meter høye, bladfellende busker med opprette, tornefrie greiner og alternerende, stilkete blad. Bladene har tre til fem fliker med grove tenner, og har på undersiden små rødgule kjertler som gir solbærbuskene en karakteristisk og sterkt aromatisk duft. De klokkeformede blomstene er relativt små, grønnhvite eller litt rødlige, og sitter i hengende klaser. Bærene, som modnes i juli/august, er svarte og svært aromatiske.

 
UTBREDELSE

Solbær kommer fra de tempererte områdene av Europa, Vest- og Sentral-Asia og Himalaya. I Norge er solbær kanskje opprinnelig viltvoksende i lavlandet på Østlandet og i Finnmark. På andre steder hvor solbær finnes i naturen her i landet, er nok plantene forvillet fra hager. I naturen vokser solbær helst i fuktig og næringsrik skog eller på elvebredder. Solbær dyrkes i stor stil både i privathager og kommersielt, og mange navnesorter er foredlet fram.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Av solbærbusken anvendes både bladene (Ribes nigri folium) og bærene (Ribis nigri fructus) i urtemedisinen. I tillegg kan det fra frøene presses en olje som er rik på flerumettede fettsyrer. Bladene samles tidlig på sommeren før de eventuelt blir angrepet av insekter eller rustsopp, bærene når de er modne på ettersommeren.

Solbær er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Bladene inneholder bl.a. garvestoffer og eterisk olje, hovedsakelig med terpener og flavonoider (rutin og isoquercitrin).

Bærene inneholder vitamin C, B1, B2 og A, kalsium, magnesium, fosfor, kalium, jern, kobber, sink, flere fruktsyrer og pektin. Videre flavonoider, flavonoler, proantocyanidiner, prodelfinidiner og sukkerstoffer (8-15 %). Proantocyanidinene virker som kraftige antioksidanter og er betennelseshemmende. De har en beskyttende virkning på kapillærårene i kroppen, på samme måte som blåbær (Vaccinium myrtillus). Prodelfinidinene virker betennelseshemmende. Innholdet av vitamin C i bærene er svært høyt (omkring 120 mg per 100 g frisk frukt).

Frøene inneholder en olje med 15-20 % gammalinolensyre (GLA) og 9 % stearidonsyre, noe som gjør dem til en rik kilde for omega-6 fettsyrer. Solbærfrøolje inneholder også opptil 20 % av omega-3 fettsyrene alfa-linolensyre (ALA) og linolensyre.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bladene er astringerende, avkjølende, urindrivende, svettedrivende og blodtrykkssenkende.

Bærene er sure, men samtidig søte. De virker immunstyrkende, vitalitetsøkende, urindrivende, astringerende, krampeløsende, betennelsesdempende, feberdempende, blodårebeskyttende, blodårestyrkende, bakteriehemmende og hemmende på influensavirus. Solbær er en kraftig antioksidant.

Solbærfrøolje kan bl.a. motvirke sammenklumpingen av blodplater og har betennelseshemmende virkning. Den er verdifull for blodårene, hud og negler.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Urtete av bladene kan inntas ved feber, diaré, vatersott, betennelser, urinveisinfeksjoner, gikt, revmatisme, hoste, kikhoste, forkjølelse og sår hals. Utvortes i form av gurglevann ved sår hals, heshet og munnsår, og bladene kan brukes på sviende insektstikk og til forbinding på saktehelende sår og byller.

Bærene brukes innvortes mot halsinfeksjoner, tannkjøttbetennelse, forkjølelse, hoste, kikhoste, gikt, revmatisme, urinsyregikt, urinveisinfeksjoner, magesmerter, kolikk, diaré, feber, migrene, høyt blodtrykk og skjøre blodårer.

Solbærfrøolje er gunstig ved revmatisme, svakt forhøyet blodtrykk og hudproblemer som eksem og psoriasis.

 
OMTALE AV SOLBÆR

Både blad og bær har medisinsk virkning

Medisinsk brukes både bladene og bærene av solbær. Bladene ble tatt i bruk som medisin allerede på 1600-tallet som et middel mot blærestein og væskeopphopning i kroppen. Med sitt innehold av eterisk olje, garvestoffer, vitamin C, sukkerstoffer og organiske syrer har de avkjølende, urindrivende og svettedrivende egenskaper. Ved å stimulere væskeutskillelsen, bidrar bladene til å redusere blodvolumet og dermed senke blodtrykket. Fransk forskning har funnet at solbærblad øker binyrenes utskillelse av kortisol og stimulerer på den måten aktiviteten i det sympatiske nervesystemet, noe som kan være nyttig ved behandling av stressrelaterte tilstander.

I urtemedisinen brukes et uttrekk av solbærblad ellers ved vatersott, betennelsestilstander, urinveisinfeksjoner, gikt, revmatisme, hoste, kikhoste, feber og diaré. Solbærblad anvendes derfor ofte som en ingrediens i ulike urteteer. Slike urteteer virker også som et styrkemiddel og kan brukes som en smakfull erstatning for vanlig te. Når man kjøper svart te med solbærsmak kommer imidlertid smaken av tilsatte aromastoffer. En ekte urtete av solbær lages ved å la 2-4 g tørkede blad trekke i en stor kopp kokende vann i ca. 10 minutter før bladene siles fra og teen eventuelt søtes litt med honning. Denne urteteen kan drikkes flere ganger om dagen.

Utvortes bruk av solbærblad

Utvortes kan uttrekk av solbærblad (evt. av tørkede solbær) brukes som et gurglevann ved sår hals, heshet og munnsår. Ellers vil man kunne dempe svien fra insektstikk ved å gni friske solbærblad mot stikket. Bladene kan også legges på saktehelende sår og byller.

Solvær har næringsrike bær

Solbær er en velkjent hageplante i Norge, og bærene er av mange høyt skattet når de brukes til syltetøy, saft, leskedrikker, vin eller likør. En kjent likør av solbær kalles Crème de cassis. Denne blir tradisjonelt blandet med hvitvin eller champagne, og man får en drikk som kalles Kir.

Bærene inneholder svært mye vitamin C, videre vitamin B kompleks, organiske syrer, sukkerstoffer, pigmenter og pektin. De er næringsrike og derfor verdifulle også som mat. Solbær og solbærsaft kan bidra til å øke motstandskraften mot infeksjoner, og er et velsmakende og effektivt middel ved forkjølelse og influensa. Bærene angis som like gode eller bedre enn sitronsaft til pasienter med lungebetennelse, influensa og lignende. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, har solbær tidligere vært brukt som middel mot skjørbuk. For å beholde mest mulig av vitaminene, bør man imidlertid ikke koke solbærsaften når man lager seg varm solbærtoddi. Det er bedre å varme vannet først og blande det med saftkonsentrat.

Maurice Mességué lovpriser solbær

En av dem som har lovprist solbærenes mange gode egenskaper, er den franske urtelegen Maurice Mességué. Han skriver bl.a. at solbær er fantastisk styrkende og fremmer funksjonen til alle fordøyelsesorganene. De kan stanse kronisk diaré, lindrer kolikk og mageknipe, effektivt bekjempe migrene, dempe feber og kurere ulike infeksjoner i munn og hals (halsbetennelse, vondt i halsen, betennelse i mandlene, tannkjøttbetennelse etc.). Men fremfor alt, sier Mességué, er solbær et fremragende vanndrivende middel og et utmerket middel mot revmatisme. Han påstår at hvis man fråtser i solbær, vil tretthet, leversmerter, artritt og sykdommer i urinveiene bare forsvinne. Den lett stoppende virkningen av solbær skyldes innholdet av garvestoffer, som virker sammentrekkende på slimhinnene i tarmen.

Solbær har blodårebeskyttende og betennelseshemmende virkning

Antocyanine flavonoider som finnes i solbær har årebeskyttende og betennelseshemmende virkning, i tillegg til at de virker mildt krampeløsende og hemmer prostaglandinsyntesen. Stoffene kan også bekjempe den bakterien som vanligvis gir matforgiftning og urinveisinfeksjoner. Fruktekstrakter av solbær har i in vitro forsøk dessuten vist seg å ha en hemmende virkning på influensavirus. Solbær styrker veggene i de tynne kapillærårene i kroppen, og er en kraftig antioksidant. At man gjennom maten får i seg nok antioksidanter, er viktig for redusere mulighetene for å få bl.a. hjertelidelser, hjerneslag, grå stær og kreft.

Solbærfrø som kilde for gammalinolensyre

En olje som presses ut av solbærfrø er en rik kilde for umettede fettsyrer, særlig gammalinolensyre (GLA). Denne fettsyren, som også finnes i frøene til kjempenattlys (Oenothera biennis) og agurkurt (Borago officinalis), virker bl.a. betennelseshemmende. Den er gunstig å innta av personer som lider av revmatisme, svakt forhøyet blodtrykk og hudproblemer som eksem og psoriasis. En skotsk studie viste at solbærfrøolje er svært bra for negleveksten. Svake og sprø negler kan bli styrket av gammalinolensyren som finnes i denne oljen. Et tilskudd på 500 mg to ganger daglig blir anbefalt, og man bør kunne se resultater i løpet av et par måneder. Ved siden av i kosttilskudd, brukes solbærfrøolje også i hudpleiemidler og kosmetikk. Olje tilsettes ofte vitamin E for å hindre at den harskner.

Andre anvendelsesområder for solbær

En skarp, men verdifull eterisk olje destilleres fra bladskuddene av solbær. Den er kjent som cassis, og brukes i parfymer. Solbærblad kan brukes til plantefarging og gir en gul farge. Fra fruktene får man en blå eller fiolett farge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Av solbær kan man spise så mye man orker uten at det medfører noen fare. Jeg har ikke funnet noen advarsler mot bruk av solbærblad som urtete. 

 
Les også artikkelen Planter med GLA, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av solbær
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Carlberg, Birgitta: Nyttevekster i ny og gammel tid.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1981.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Cousin, Pierre Jean: Mat er medisin, en praktisk guide til helsebringende mat.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2002.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Li, Thomas S. C.: Chinese and Related North American Herbs. Phytopharmacology and Therapeutic Values. Boca Raton, CRC Press 2002.
Mességué, Maurice: Mine Lægeplanter.  Borgen 1982.
Polunin, Miriam: Mat for god helse.  Oslo, N.W. Damm & Søn A.S 1998.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.

Ulltveit, Gudrun: Hagens frukt og bær. Oslo. N.W. Damm & Søn AS 2004.

van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 12.10.2016