Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > OLJEPLANTE  

OLJEPLANTE
Ricinus communis
 
ANDRE NORSKE NAVN PÅ PLANTEN
Risinus, ricinus, kristpalme, lakseroljeplante, kastorbønne. 
NORSKE NAVN PÅ OLJEN
Ricinusolje, ricinolje, amerikansk olje, lakserolje, castorolje.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ricinus communis L. 
 
NAVN PÅ PLANTEN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Ricinträd / Ricinbuske / Ricin.
DANSK:  Ricinus / Amerikansk oljeplante / Kristpalme.
FINSK:  Risiini.
ENGELSK:  Castor oil plant / Castor bean plant / Castorbean / Palma cristi / Ricinus.
TYSK:  Rizinus / Christuspalme / Palma christi / Wunderbaum.
FRANSK:  Ricin / Ricin commun.
SPANSK:  Ricino.
 
NAVN PÅ RICINUSOLJE PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Ricinolja / Castorolja / Palma christiolja / Amerikansk olja / Laxerolja.
DANSK:  Rincinusolie / Amerikansk olie.
ENGELSK:  Castor oil / Ricinus oil / American oil / Palma Christi oil / Tangan-tangan oil.
TYSK:  Ricinusöl / Rizinusöl / Rhinocerosöl / Castoröl.
FRANSK:  Huile de ricin
SPANSK:  Aceite de ricino
 
FAMILIE
Vortemelkfamilien (Euphorbiaceae).
Ricinus communis 'Carmencita'
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av oljeplante

BOTANISK BESKRIVELSE

Oljeplante (i floraer gjerne kalt risinus) er en svært variabel plante som i tropene kan bli et inntil 12 m høyt tre. I middelhavsområdet danner den to- eller treårige busker, mens oljeplante i Nord- og Mellom-Europa dyrkes som en ettårig plante. Det er staselige planter med kraftig vekst, og det finnes mange vakre varianter av arten. Planten har en lang, tykk rot og en tykk, innhul stengel som er grønn, rød eller fiolett og normalt lett voksaktig. Stengelen inneholder en fargeløs plantesaft. De opptil 20 cm store, langstilkete, skjoldformete, dypt håndflikete og grovtannete bladene sitter skruestilt. De har ribber med samme farge som stengelen. Blomstene er gulhvite, enkjønnete og med fem hinneaktige dekkblad. De sitter i lange blomsterstander der nederste del består av hannblomster med mange forgreinete støvbærere, og øvre del har hunnblomster med trerommet fruktemne og tre store, røde arr. Fruktene er store, kuleformete kapsler med myke tagger. Hver frukt inneholder tre rom og i hvert rom ligger et 12 mm langt, ovalt, bønneformet, gråbrunt marmorert og glinsende frø med et kjøttaktig vedheng og en hvit og fet frøkjerne. Ofte dyrkes en rød kultivar som heter ‘Carmencita’, som har rødlige blad og høyrøde frukter. 

 
UTBREDELSE

Planten stammer trolig fra Nordøst-Afrika og India, men har siden oldtiden blitt dyrket i tropiske og subtropiske områder og i varme deler av den tempererte sonen, og i disse områdene har planten også naturalisert seg. På våre breddegrader dyrkes oljeplante som en ettårig prydplante, og i vårt klima rekker ikke oljeplantens frø å modnes hvis plantene står utendørs. Hvis plantene får stå frostfritt om vinteren kan de dyrkes som flerårige også hos oss.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Det er i første rekke en olje som presses ut av frøene som benyttes som medisin, men i enkelte land anvendes også bladene på planten. Ricinusfrø (Ricini semen) forekommer i to former, der store frø innsamlet fra busker og trær gir olje for teknisk bruk, mens små frø høstet fra ettårige planter gir olje til medisinsk bruk. Ricinusolje fremstilles ved kaldpressing av frøene, som først blir oppvarmet slik at eggehvitestoffene koagulerer, og så blir frøene skrelt. Hvis man ikke varmer opp frøene før pressingen, må oljen varmes opp etterpå, da det på et eller annet stadium må varme til for å få omgjort det giftige stoffet ricin. Ved bruk av høye temperaturer får man olje av dårlig kvalitet som går til teknisk bruk. Ricinusolje er en fet, tyktflytende og stabil olje som harskner sakte og derfor holder seg lenge. Det er den eneste oljen som er løselig i etanol. De største produsentene av ricinusolje er Brasil, India og Kina. På verdensbasis produseres det rundt to millioner tonn ricinusfrø per år.

Ricinusolje er klassifisert som ikke legemiddel ved utvortes bruk, men som legemiddel ved innvortes bruk. Alle andre deler av oljeplanten er klassifisert som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Frøene inneholder ca. 55 % av en fet olje med følgende fettsyresammensetning: Ricinolsyre (ca. 88 %), linolsyre (3-6 %), oljesyre (2,5-5 %), palmitinsyre (1 %) og stearinsyre (<2 %). I frøene finnes også to ulike giftstoffer, det svært giftige stoffet ricin (en blanding av fire lektiner) og alkaloidet ricinin. Disse stoffene blir igjen i frøkaken etter pressing og dampbehandling, og da de ikke er løselige i olje finnes de ikke i frøoljen. Et enkelt frø inneholder omkring 1 mg ricin.

Bladene inneholder flavonoider, kumariner og fenolsyrer (inklusive corilagin-, epikatekin-, gallin- og klorogen-syrer), hyperosid, rutin og annet. Videre finnes alkaloider (ricinin og N-demetylricinin) og steroler (inkl. brassicasterol, campesterol, lupeol og andre).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Innvortes bruk av ricinusolje: Avførende, purgativ (i store doser), avgiftende, smørende, fødselsfremmende, øker morsmelkproduksjonen, menstruasjonsdrivende og befruktningshindrende.

Utvortes bruk av ricinusolje: Mykgjørende og lindrende.

Bladene er leverbeskyttende og antimikrobielle, og har ulike andre effekter. 

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Innvortes bruk av ricinusolje: Forstoppelse, forgiftninger og tarmbetennelse.

Utvortes bruk av ricinusolje: Håravfall, flass, aldersflekker, hard hud, liktorner, vorter, saktehelende sår, byller, åreknuter, ringorm, hemoroider, kink i ryggen, isjias, kolikk, bihulebetennelse, revmatisme, blærekatarr og dårlig melkesekresjon,

 
OMTALE AV OLJEPLANTE

Historisk bruk av oljeplanten

Oljeplante er en gammel kulturplante som vi vet ble dyrket i Egypt allerede 4000 år f.Kr. for utvinning av ricinusolje. Ifølge Ebers-papyrusen (fra ca. 1550 f.Kr.) ble den brukt som et rensende middel, til lampeolje og til å lage salver. Som et avføringsmiddel (laksativ) kom oljen i bruk på 1770-tallet. Oljen ble også brukt utvortes mot hudsykdommer som ringorm, og mot spedalskhet. Omslag med røtter og blad av oljeplante er i folkemedisinen blitt brukt til behandling av skader, sår og byller. I Egypt sår man oljetre nær boligene da det sies at planten holder mygg borte.

Ricinusolje som avføringsmiddel

Ricinusolje (lakserolje) kan være et nyttig middel til å få tømt magen og tarmene. Oljen anvendes ved akutt forstoppelse og for å fjerne irriterende eller giftige stoffer fra fordøyelseskanalen, f.eks. ved forgiftninger eller når man har svelget noe etsende. Den ubehagelige lukten og smaken gjør det vanskelig å svelge oljen og den kan gjerne tas sammen med noe som demper smaken, som peppermynteolje eller sitronsaft. Lakserolje er svært nyttig fordi den tømmer magen og tarmene helt med bare én dose, og gir en halvmyk avføring i løpet av to til åtte timer etter at den er inntatt. Det er i utgangspunktet en mild og lindrende olje, men når den kommer ned i tolvfingertarmen brytes den ned av enzymet lipase og frigjør ricinolsyre, som fremmer dannelsen av prostaglandin E2, endogent NO og frigjøringen av serotonin og histamin. Disse egenskapene reduserer reabsorberingen av væsker og elektrolytter fra tarminnholdet, og stimulerer peristaltikken. Oljen virker smørende slik at man får en lett avføring uten de voldsomme krampene som andre og mer kraftigvirkende avføringsmidler kan gi. Ricinusoljens milde virkning gjør den til en nyttig medisin for alle aldersgrupper. Som avføringsmiddel ved forstoppelse er normal dosering 5-15 ml for voksne og 5 ml for barn. Hvis oljen skal brukes for å lindre en tarmbetennelse, kan doseringen være lavere. De angitte doseringene bør ikke overstiges, da det kan gi kvalme, oppkast, kolikk og en purgativ (svært kraftig avførende) virkning. I våre dager brukes helst mer skånsomme avføringsmidler enn ricinusolje ved forstoppelse.

Ricinusolje bør ikke brukes ved forgiftninger forårsaket av fettløselige stoffer eller etter inntak av fettløselige medisiner som må passere gjennom fordøyelseskanalen uten å bli tatt opp, f.eks. ekstrakt av ormetelg (Dryopteris filix-mas) som tidligere ble brukt mot innvollsorm.

Utvortes bruk av ricinusolje

Ricinusolje har en mykgjørende og lindrende virkning på hud og øyne. Oljen er forskjellig fra andre vegetabilske oljer ved at den inneholder bare omkring 10 % vanlige fettsyrer. For øvrig finner man ricinolsyre, som er en uvanlig, svært stabil og holdbar fettsyre. Oljen har svært lang holdbarhet, og ricinusolje regnes som en fet olje som absorberes langsomt av huden. Da den er relativt spritløselig, brukes den en del i kosmetikkbransjen. Man har derfor stor anvendelse av oljen i ansiktsrengjøringsprodukter, leppepomade, leppeglans, leppestift, sårsalver og andre produkter der det er viktig at oljen ikke suges altfor raskt opp av huden.

Når oljen dryppes i øyet, lindrer den irritasjon og sårhet som skyldes fremmedlegemer i øyet. Det er også en ypperlig olje for å bruke i håret, da den stimulerer hårveksten og gjør håret sterkere, og den tåles godt av huden i hårbunnen. En spiseskje ricinusolje i håret før sjamponeringen vil gi håret nytt liv. Når den masseres inn i hodebunnen, stopper den dannelsen av flass og reduserer håravfall.

Mange mennesker har oppdaget at ricinusoljen kan være grei å bruke til egenbehandling for å redusere det som kalles skjønnhetsflekker og aldersflekker, altså brune pigment- og leverflekker. Man smører flekkene regelmessig to eller flere ganger om dagen i flere måneder. Ricinusolje mykner hard hud på hender og føtter, foruten liktorner og vorter, som blir lettere å fjerne. Man pensler eller gnir inn vortene med oljen flere ganger daglig, og de vil da etter hvert falle av.

Varmt omslag med lakserolje

Til et varmt omslag med ricinusolje brukes olje av farmasøytisk kvalitet som kjøpes på apotek. Mange naturterapeuter bruker omslag med ricinusolje som en terapi for leveren. Det er en enkel, men tidkrevende prosedyre, og den virker avslappende. Bruk et bomullsklede som mettes med ricinusolje og legg det på buken over leverområdet, dekk med plastikk for å holde det på plass og legg på en varmepute eller en varmeflaske. Ligg i ro i en times tid mens oljen gjør sin virkning. Tøystykket kan oppbevares i en plastpose og brukes på nytt flere ganger.

Et omslag med ricinusolje styrker og helbreder også andre organer og systemer enn leveren. I klinisk praksis har varme omslag med ricinusolje vist seg å bidra til økt utskilling gjennom tarmsystemet og urinveiene, stimulere peristaltikken, opprettholde slimhinnene, øke næringsopptaket, balansere magesyresekresjonen, stimulere lever-, bukspyttkjertel- og gallesekresjonen, stimulere nervesystemet, regulere metabolismen, bedre lymfesirkulasjonen og trekke syre og infeksjoner ut av kroppen.

Ricinusoljen brukes innen ayurvediske medisin ved kink i ryggen, isjias og revmatisme, og oljen blir da oftest oppvarmet før man smører den på huden. Det finnes også en viss bruk av ricinusolje i Vesten ved de ovennevnte plagene, samt ved saktehelende sår, byller, blærekatarr, åreknuter, ringorm og hemoroider. Vanligvis lager man da et varmt omslag med oljen, som beskrevet over.

Andre bruksområder for ricinusolje

Det har vært vanlig å gi fødende kvinner ricinusolje (lakserolje) for å sette i gang fødselen. Vanlig dosering har vært 5-10 ml, som man svelger ned med litt vann eller saft. Det påstås at lakserolje inneholder stoffer som stimulerer hormonene og dermed får fart på veene. Den er også et menstruasjonsdrivende middel, og et prosessert frøekstrakt skal ha en befruktningshindrende virkning. Ricinusolje kan bidra til å øke melkeproduksjonen hos ammende mødre. Det skjer ved å smøre brystene med oljen, men man bør unngå å få oljen på brystvortene da det gir en avførende virkning på babyen.

Ved kolikk kan det hjelpe å smøre lakserolje på magen, og ved bihulebetennelse kan oljen smøres over pannen, kinnbeina og langs neseroten, og så massere lett.

Teknisk bruk av ricinusolje

En teknisk kvalitet av ricinusolje utvinnes av pressrestene gjennom varmpressing og ekstraksjon. Man får da en mørkfarget olje som brukes i såpe-, farge-, lakk- og plastindustrien, og som smøremiddel til motorer med høye omdreiningstall. Omkring 800 000 tonn av oljen brukes nå hvert år som biodiesel, smøremiddel og som utgangspunkt for produksjon av polymerer. Presskakene brukes som dyrefor eller gjødsel.

Giftstoffet ricin

I frø fra oljeplanten finnes stoffet ricin, som er et av de giftigste stoffene man kjenner til. Stoffet blir vanligvis igjen i presskaken ved oljefremstilling, men for sikkerhets skyld blir den medisinske oljen renset ved vanndampbehandling. Dødelig dose av rent ricin for en voksen person er rundt 2 mg ved injeksjon, og 80 mg ved inntak gjennom munnen. Ricin er et kjent terrorvåpen, og det var med dette stoffet en bulgarsk dissident ble myrdet i 1978 i det mye omtalte paraplymordet i London. Det finnes ingen motgift mot ricin.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ricinusolje bør inntas på tom mage. Den bør ikke brukes ved kronisk forstoppelse, hvis gallegangen er blokkert eller ved andre gallesykdommer. Inntak av store doser ricinusolje kan forårsake oppkast og kraftig diaré. Lakserolje må ikke brukes som avføringsmiddel over lengre perioder, da det på sikt kan føre til forstoppelse. Oljen bør heller ikke brukes i forbindelse med en kur mot innvollsorm, fordi det kan føre til at medisinen, som bare er ment å skulle virke lokalt for å fjerne disse parasittene, kan bli tatt opp i kroppen. Lakserolje kan brukes under svangerskap, men bare etter råd fra helsepersonell.

Ubehandlede ricinusfrø må aldri inntas, da de er dødelig giftige! Det er særlig babyer og små barn som kan bli forgiftet. De kan bli fristet til å spise de vakre frøene som ser ut som bønner, og frø som det er stukket hull i for bruk i halskjeder og armbånd. Ricinusfrø er så giftige at så lite som ett frø kan ta livet av et barn, og 3-20 frø av en voksen. Inhalering av støv fra frøene kan gi alvorlige allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk. Dyr blir vanligvis ikke forgiftet, bortsett fra av frøkaker som ikke er blitt varmebehandlet og giften dermed inaktivert. Inntak av 0,2 g av frøene per kilo kroppsvekt er dødelig for hester og gjess, 1-2 g/kg for andre husdyr.

Forgiftningssymptomene oppstår alltid etter en latensperiode på flere timer, og omfatter en brennende følelse i munn og svelg, intens tørste, svimmelhet, kvalme, oppkast, alvorlig diaré med blodig avføring, tarmkrampe etterfulgt av tarmbetennelse (akutt gastroenteritt), alvorlig lever- og nyreskade og svak puls. Død forårsakes av hjerte- og sirkulasjonssvikt eller nyresvikt etter noen døgn. Førstehjelpsbehandling settes i gang hvis man vet at skadde eller tygde frø, f.eks. fra et halskjede, har blitt svelget. Ved forgiftning må man raskt til sykehus. Behandling kan bestå av fremkalling av brekninger, magespyling, inntak av medisinsk kull og et avføringsmiddel, væsketilførsel, behandling mot sjokk og urinkontroll.

 

Frø av oljeplante.

Flere bilder av oljeplante
LITTERATUR
Andersen, Finn: Skapa din egen naturkosmetika.  Artaromaförlaget 1998 / 2005.
Andersen, Finn: Guldet från växterna. Vegetabilska oljor och fetter för hudens skönhet, egenvård och välmående.  Artaromaförlaget AB 2004.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Faarlund, Thorbjørn og Horst Altmann: Naturguide, Giftige planter og dyr.  NKS-Forlaget 1981.
Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Puotinen, C.J.: Herbs for detoxification.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Rodhe, Karl: Våra giftiga växter - är de farliga?.  Stockholm, LTs förlag 1981.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An illustrated guide to important medicinal plants and their uses.  CABI Publishing 2017.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd for små og store plager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
Wink, Michael & Ben-Erik van Wyk: Mind-Altering and Poisonous Plants of the World.   Portland, Oregon, Timber Press 2008.
 
INTERNETTSIDER
http://www.shenet.se/vaxter/ricin.html
http://www.shenet.se/ravaror/ricinolja.html
https://snl.no/ricinusolje

https://no.wikipedia.org/wiki/Ricinus

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 25.08.2018