|
ORMETELG |
|
Dryopteris filix-mas |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Blom, bakkeblom, steinblom,
ormegras, mollfôrrot (om
rotstokken). SAMISK: Jeiske, gáiski. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Dryopteris
filix-mas (L.) Schott |
| Aspidium
filix-mas (L.) Swartz |
| Dryopteris abbreviata auct. |
|
Polypodium filix-mas L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Träjon,
Ormkagge. |
| DANSK: Almindelig mangeløv. |
|
ISLANDSK:
Stóriburkni. |
| FINSK: Kivikkoalvejuuri. |
| ENGELSK: Male Fern,
Male shield fern, Shield fern,
Aspidium, Bear's Paw Root, Knotty Brake, Sweet Brake,
Basket fern. |
| TYSK: Wurmfarn,
Gemeiner Wurmfarn,
Wurm-Schildfarn,
Natternfarn, Schnackenkraut, Teufelsleiter,
Wanzenkraut. |
|
FRANSK: Fougère mâle, Fougère mâle du
chêne. |
|
SPANSK: Helecho
macho. |
| |
| FAMILIE |
| Stortelgfamilien
(Dryopteridaceae). |
|
 |
|
Foto
©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Ormetelg er en flerårig,
meterhøy, kraftig bregne som vokser i enkle tuer. Bladene er grønne med avlangt,
lansettformet omriss. Bladskaft og midtribbe har brune skjell. Finnene er
jevnbrede og avtar i lengde nedover skaftet. Bladflikene har sagtenner. På
undersiden av bladets øvre halvdel sitter 4-10 sporehoper på hver flik.
De er nyreformet med helrandet, tynt slør. Jordstengelen er brun utvendig
og
grønnaktig inni. Den vokser på skrå oppover i jorden. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Ormetelg finnes på den nordlige halvkule, unntatt i arktiske strøk.
I Norge er arten vanlig i det meste av landet opp til snaufjellet, men sjelden i
Øst-Finnmark. Vokser gjerne i skoglier på steinrik grunn. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Filices rhizoma: Ormetelgrot. Den friske rotstokken med ca. 3 cm lange deler av bladstilkene samles om høsten (om sommeren er den
visstnok uten virkning). Materialet tørkes ved opptil 35 °C uten at det skrelles eller skjæres i stykker. Drogen mister sin verdi ved lengre tids lagring.
Et ekstrakt av de friske røttene (Extractum filicis) ble til
langt ut på 1900-tallet solgt på apotek som et middel mot
innvollsorm.
Ormetelg er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
legemiddel. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Floroglucinolderivater med to ringsystemer (flavaspidsyre, desaspidin) og med tre ringsystemer (filixsyre),
garvestoffer, fet olje, sukkerstoffer og stivelse. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Middel mot
innvollsorm, antibakteriell, antiviral, smertestillende, blodstillende,
betennelseshemmende og febersenkende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Innvollsorm (særlig
bendelorm), gikt, revmatisme, leggkramper,
skrivekramper, hekseskudd og åreknuter. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Et middel mot
innvollsorm
Et ekstrakt av roten ble, sammen med
et avføringsmiddel, tidligere brukt til å fjerne bendelorm, både hos
mennesker og dyr. Ekstraktet ødelegger overflaten på bendelormen og
lammer musklene som ormene bruker for å holde seg fast i tarmveggen. Avføringsmidlet
gjør at den blir drevet ut. For å oppnå vellykket behandling, kreves det
imidlertid en nøyaktig tilpasset dose som kan være vanskelig å
fastsette. Derfor er denne ormekuren i våre dager erstattet med bruk av
andre legemidler.
Utvortes bruk av
ormetelg
Til utvortes bruk kan planten
fremdeles finne sin anvendelse, og det finnes mange råd om slik bruk i
litteraturen. For å behandle leggkramper og skrivekramper anbefales et
varmt fotbad eller håndbad med et avkok av roten. Kok to kopper med frisk
eller tørket rot i ca. 5 liter vann, sil det og bruk avkoket når
temperaturen er passende. Dette fotbadet kan også brukes ved åreknuter
og krampeaktig hodepine, men da anbefales det hyppigere behandlinger.
Bladene til ormetelg har også
helsebringende egenskaper. Både
Künzle og
Kneipp anbefaler å bruke pute
og madrass som er stoppet med bregneblad hvis man lider av revmatisme eller gikt.
Bregneblad til slikt bruk bør samles på høysommeren når sporene er
modne, og midt på dagen når luften er tørr. Rasp småbladene av
stilkene og stapp dem inn i en pute til den blir ca. 5 cm tykk og legg den
under pasientens smertefulle steder. Dette rådet mot gikt og revmatisme
er også kjent fra Norden. Et eksempel på det er en beskrivelse fra
Sverige. Fra Hässjö og Häggdånger i Ångermanland forteller
Berglund at: ”Någon gång under sommaren borde man också ta hem
till gården en eller ett par mansbördor stora skogsormbunkar, om man
hade någon för reumatism känslig medlem i familjen. Fick man ett anfall
av reumatismen, skulle man laga, att man fick sin madrass stoppad med
dessa ormbunkar, så lindrades smärtorna”.
Annen anvendelse av
ormetelgblad
Bregneblad kan beskytte frukt mot å råtne,
noe som skyldes at bregneblad er kraftig antiseptiske. Derfor kan frukt og
grønnsaker holde seg lenger hvis de lagres i kasser hvor det også legges
bregneblader. Legger man blader av ormetelg mellom plantene av
jordbær og tomater, skal det kunne styrke plantenes motstandskraft mot
sykdommer. Dessverre er denne kunnskapen om bregnens styrkende og
konserverende egenskaper nå for en stor del glemt.
Historiske tradisjoner
knyttet til ormetelg
Bortsett fra den medisinske bruken av
ormetelg, betraktet man i den europeiske folkelige tradisjonen planten som
et av de sikreste midler mot hekseri, en oppfatning som kjennes fra det
landlige Tyskland helt inn i det 19. århundre. Fra middelalderen er det særlig
den hellige Hildegard av Bingen som omtaler ormetelgens gunstige
virkninger. Et sitat fra hennes bok Phyisca forteller hvor høyt denne
planten ble verdsatt:
”Ormetelgen er svært varm og tørr,
og har en middels grad av safter i seg. Men den har mye kraft, og det av
en slik art at djevelen unngår den. Og den har visse krefter som minner
om de kreftene som er i solen, for på samme måte som solen lyser opp det
mørke, så driver den fantasifostre, og derfor liker de onde maktene den
ikke. Og på steder der den vokser, utøver djevelen sjelden sitt
narrespill, og det sted eller det hus der djevelen er, unngår og avskyr
den. Lyn og torden slår sjelden ned der [den gror], og på den åker der
den vokser, hagler det sjelden.
Og djevelen står ikke etter den som
bærer bregne på seg, og han er trygg for alle onde anslag mot liv og
legeme. På samme måte som både godt og ondt bor i menneskets sinn, er
det også skapt gode og onde urter for det. Bregnens safter er rettet mot
det gode og det hellige, derfor viker alt ondt og trolldomsaktig fra den,
og den lar derfor heller ikke virkningen av gift og forgjørelser
forekomme i det hus”.
Videre er det beskrevet hvordan
ormetelg kan brukes som legemiddel: ”Den som lider av gikt skal ta
bregne når den er grønn, og han skal koke den i vann, og i dette vannet
skal han bade ofte, og gikten vil bli borte. Om sommeren, når den er grønn,
skal han også legge bregnens blader på øynene og tinningene, og den vil
rense øynene og fjerne all tåke fra dem. Men den som er døv, slik at
han ikke hører, han skal binde bregnefrø i et lite knytte og stikke det
i øret, men passe på at frøene ikke trenger gjennom øret og inn i
hodet, og han vil få hørselen tilbake. Den som har gikt i tungen slik at
han ikke lenger kan snakke, skal legge bregnefrø under tungen, og gikten
i den vil opphøre, og han vil kunne snakke igjen. Det mennesket som har
svak hukommelse og lite forstand, skal bære bregnefrø i hånden, og han
vil igjen kunne erindre, og han vil få sin forstand tilbake. Slik vil den
som intet forstår bli forstandig”.
Hildegard sier dessuten at ormetelg i
sengen beskytter både nyfødte og barselkvinner mot det onde.
Også i gamle nordiske legebøker
finnes det kurer der ormetelg er benyttet, f.eks. mot håravfall og
hodepine. Da skulle urten kokes sammen med fennikel eller malurt, og den
frasilte lågen skulle gnis inn i hodebunnen. Mot vorter skulle
ormetelgblader legges på i tre netter. Hvorvidt de mange folkemedisinske
kurene virker, går det jo an å prøve selv, men unngå innvortes bruk
mot innvollsorm. Å stappe ormetelgblad i madrassen mot gikt og revmatisme
er beskrevet i så mange kilder, at det er sannsynlig at rådet har noe for
seg. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Planten er giftig og bør,
til tross for sin lange tradisjon som middel mot innvollsorm, ikke brukes
innvortes. Giften som finnes i bregnen kalles
filicin. Den er farlig i for store doser, og tallrike tilfeller av
forgiftninger, noen med fatale konsekvenser, er rapportert etter inntak av
ormetelg selv i terapeutiske doser. Observerte symptomer har vært
synsforstyrrelser, blindhet, hodepine, kvalme, tarmkramper, diaré,
åndenød, svimmelhet, forvirring og hjerteproblemer. Bivirkningene kan
forsterkes ved samtidig inntak av fett og oljer, og som avføringsmiddel må
man derfor ikke bruke lakserolje. Den største konsentrasjonen av
giftstoffer finnes i rhizomene og de nederste delene av stilkene på
planten. Ormetelgrot må ikke inntas av gravide, da den kan virke
abortfremkallende. Urten må heller ikke brukes innvortes av ammende og barn.
På grunn av innholdet av giftstoffer, brukes ikke ormetelg lenger
innvortes i urtemedisinen, verken som avkok eller tinktur. Utvortes
bruk av bladene bør imidlertid ikke medføre noen risiko. |
|
|
|
| LITTERATUR |
| Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
| Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
| Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
| Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine
of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants.
Portland, Rudra Press 1996. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
| Gunderson
Genz, Randi: Hildegard
av Bingens urtehage. Oslo, Pax Forlag
A/S 1998. |
| Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
| Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
|
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
| Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
| Nielsen, Harald: Giftplanter.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag 1979. |
|
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New
Jersey, Herbacy Press 2003. |
| Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis, Mosby 2001. |
| Stary, Frantisek & Zdenek Berger: Poisonous Plants. Leicester,
Magna Books 1995. |
| Svanberg, Ingvar: Människor
och växter. Stockholm, Bokförlaget
Arena 1998. |
|
|
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 06.01.2010 |
|
|
|
|
|