Ormetelg er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel.

Et middel mot innvollsorm

Et ekstrakt av roten ble, sammen med et avføringsmiddel, tidligere brukt til å fjerne bendelorm, både hos mennesker og dyr. Ekstraktet ødelegger overflaten på bendelormen og lammer musklene som ormene bruker for å holde seg fast i tarmveggen. Avføringsmidlet gjør at den blir drevet ut. For å oppnå vellykket behandling, kreves det imidlertid en nøyaktig tilpasset dose som kan være vanskelig å fastsette. Derfor er denne ormekuren i våre dager erstattet med bruk av andre legemidler.

Utvortes bruk av ormetelg

Til utvortes bruk kan planten fremdeles finne sin anvendelse, og det finnes mange råd om slik bruk i litteraturen. For å behandle leggkramper og skrivekramper anbefales et varmt fotbad eller håndbad med et avkok av roten. Kok to kopper med frisk eller tørket rot i ca. 5 liter vann, sil det og bruk avkoket når temperaturen er passende. Dette fotbadet kan også brukes ved åreknuter og krampeaktig hodepine, men da anbefales det hyppigere behandlinger.

Bladene til ormetelg har også helsebringende egenskaper. Både Künzle og Kneipp anbefaler å bruke pute og madrass som er stoppet med bregneblad hvis man lider av revmatisme eller gikt. Bregneblad til slikt bruk bør samles på høysommeren når sporene er modne, og midt på dagen når luften er tørr. Rasp småbladene av stilkene og stapp dem inn i en pute til den blir ca. 5 cm tykk og legg den under pasientens smertefulle steder. Dette rådet mot gikt og revmatisme er også kjent fra Norden. Et eksempel på det er en beskrivelse fra Sverige. Fra Hässjö og Häggdånger i Ångermanland forteller Berglund at: ”Någon gång under sommaren borde man också ta hem till gården en eller ett par mansbördor stora skogsormbunkar, om man hade någon för reumatism känslig medlem i familjen. Fick man ett anfall av reumatismen, skulle man laga, att man fick sin madrass stoppad med dessa ormbunkar, så lindrades smärtorna”.

Annen anvendelse av ormetelgblad

Bregneblad kan beskytte frukt mot å råtne, noe som skyldes at bregneblad er kraftig antiseptiske. Derfor kan frukt og grønnsaker holde seg lenger hvis de lagres i kasser hvor det også legges bregneblader. Legger man blader av ormetelg mellom plantene av jordbær og tomater, skal det kunne styrke plantenes motstandskraft mot sykdommer. Dessverre er denne kunnskapen om bregnens styrkende og konserverende egenskaper nå for en stor del glemt.

Historiske tradisjoner knyttet til ormetelg

Bortsett fra den medisinske bruken av ormetelg, betraktet man i den europeiske folkelige tradisjonen planten som et av de sikreste midler mot hekseri, en oppfatning som kjennes fra det landlige Tyskland helt inn i det 19. århundre. Fra middelalderen er det særlig den hellige Hildegard av Bingen som omtaler ormetelgens gunstige virkninger. Et sitat fra hennes bok Phyisca forteller hvor høyt denne planten ble verdsatt:

”Ormetelgen er svært varm og tørr, og har en middels grad av safter i seg. Men den har mye kraft, og det av en slik art at djevelen unngår den. Og den har visse krefter som minner om de kreftene som er i solen, for på samme måte som solen lyser opp det mørke, så driver den fantasifostre, og derfor liker de onde maktene den ikke. Og på steder der den vokser, utøver djevelen sjelden sitt narrespill, og det sted eller det hus der djevelen er, unngår og avskyr den. Lyn og torden slår sjelden ned der [den gror], og på den åker der den vokser, hagler det sjelden.

Og djevelen står ikke etter den som bærer bregne på seg, og han er trygg for alle onde anslag mot liv og legeme. På samme måte som både godt og ondt bor i menneskets sinn, er det også skapt gode og onde urter for det. Bregnens safter er rettet mot det gode og det hellige, derfor viker alt ondt og trolldomsaktig fra den, og den lar derfor heller ikke virkningen av gift og forgjørelser forekomme i det hus”.

Videre er det beskrevet hvordan ormetelg kan brukes som legemiddel: ”Den som lider av gikt skal ta bregne når den er grønn, og han skal koke den i vann, og i dette vannet skal han bade ofte, og gikten vil bli borte. Om sommeren, når den er grønn, skal han også legge bregnens blader på øynene og tinningene, og den vil rense øynene og fjerne all tåke fra dem. Men den som er døv, slik at han ikke hører, han skal binde bregnefrø i et lite knytte og stikke det i øret, men passe på at frøene ikke trenger gjennom øret og inn i hodet, og han vil få hørselen tilbake. Den som har gikt i tungen slik at han ikke lenger kan snakke, skal legge bregnefrø under tungen, og gikten i den vil opphøre, og han vil kunne snakke igjen. Det mennesket som har svak hukommelse og lite forstand, skal bære bregnefrø i hånden, og han vil igjen kunne erindre, og han vil få sin forstand tilbake. Slik vil den som intet forstår bli forstandig”.

Hildegard sier dessuten at ormetelg i sengen beskytter både nyfødte og barselkvinner mot det onde.

Også i gamle nordiske legebøker finnes det kurer der ormetelg er benyttet, f.eks. mot håravfall og hodepine. Da skulle urten kokes sammen med fennikel eller malurt, og den frasilte lågen skulle gnis inn i hodebunnen. Mot vorter skulle ormetelgblader legges på i tre netter. Hvorvidt de mange folkemedisinske kurene virker, går det jo an å prøve selv, men unngå innvortes bruk mot innvollsorm. Å stappe ormetelgblad i madrassen mot gikt og revmatisme er beskrevet i så mange kilder, at det er sannsynlig at rådet har noe for seg.

Ormetelgrot må ikke inntas av gravide, da den kan virke abortfremkallende. Urten må heller ikke brukes innvortes av ammende og barn. På grunn av innholdet av giftstoffer, brukes ikke ormetelg lenger innvortes i urtemedisinen, verken som avkok eller tinktur. Utvortes bruk av bladene bør imidlertid ikke medføre noen risiko.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.