Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TROLLHEGG   

TROLLHEGG
Frangula alnus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Brakall, trollkjerringhegg, villhegg, gulhegg, gulved, gulbrok, hundabærved, hundhegg, hundved, svarthegg, ormebær.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Frangula alnus Mill.
Rhamnus frangula L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Brakved, Brake.
DANSK:  Tørst, Almindelig Tørstetræ.
ISLANDSK:  Hrökkviður.
FINSK:  Korpipaatsama, Paatsama.
ENGELSK:  Alder buckthorn, Black aldertree, Arrowwood, Black dogwood, Glossy buckthorn, Berry-bearing alder.
TYSK:  Faulbaum, Pulverholz, Brechwegdorn, Glatter Wegdorn, Zapfenholz, Zwekenholz.
FRANSK:  Bourdaine, Bourgéne, Nerprun bourdaine.
SPANSK:  Arraclán.
 
FAMILIE
Trollheggfamilien (Rhamnaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av trollhegg

BOTANISK BESKRIVELSE
Trollhegg er en busk eller et lite tre som blir 2-6 meter høyt. Barken er først grønn, men blir seinere blygrå eller gråbrun med gråhvite tverrstriper. Veden er sprø og lett å knekke, noe som gjenspeiles både i det svenske navnet brakved og det latinske slektsnavnet Franglua, som kommer av verbet frangare, som betyr å bryte. De ca. 5 cm lange og 3,5 cm brede bladene er glatte, blankt grønne og helrandete. De er bredt avlange eller omvendt eggformede, og de 7-9 parene med sidenerver er sterkt framtredende på undersiden. De tokjønna blomstene er små og uanselige, grønnhvite, og sitter to eller flere sammen i bladhjørnene. Kronbladene er omvendt hjerteformede og omgir de sittende støvknappene som en kappe. Frukten er en steinfrukt på størrelse med en ert, med 2-3 frø. Den er først rød, men blir svartfiolett når den modnes og har en snerpende smak. Både fruktene og den friske barken er giftig.

En nærstående art til trollhegg er geitved (Rhamnus cathartica), som også er viltvoksende i Norge. Trollhegg skiller seg fra geitved ved å mangle greintorner og ved å ha spredtstilte blad uten tenner i kanten. Geitved har svartaktig bark, parvise blad med sagtannet kant og greiner som ender i en torn.

 
UTBREDELSE
Trollhegg er utbredt i Europa, Asia og Nordvest-Afrika. I Norge er arten vanlig i kratt og løvskog i lavlandet i den sørlige delen av landet, og finnes nordover til Nordland. Den vokser særlig rikelig på Sørlandet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Frangulae cortex: Trollheggbark. Barken samles i april/mai (så lenge sevjen løper). Bare bark av unge greiner og unge stammer høstes, da bark av tykke stammer regnes som mindreverdig. Den tynne barken er mest verdifull. Høstingen bør skje i fuktig vær. Man skreller barken best av ved å snitte rundt greinene i passe avstand (10-25 cm), og skjærer så langsetter greinen mellom tverrsnittene. Barken må løsne helt inne ved veden. Barken har en kvalmende lukt. Den tørkes i solskinn eller kunstig varme opp til 40 °C, og 2-2,5 kg frisk bark gir 1 kg tørket droge. Til farmasøytiske formål brukes bark som er lagret i minst ett år, eller oppvarmet til 100 °C i én time. Vanlig trollhegg kan erstatte sagradabark, som man får fra den nordamerikanske trollheggarten Frangula purshiana (= Rhamnus pushiana).

Trollhegg er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel og har omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Barken inneholder glukofrangulin, frangulin, emodin og forskjellige andre antrakinonglykosider, foruten bitterstoffer, garvestoffer og andre substanser. Antrakinonglykosidene virker avførende. Et giftig glykosid, frangularosid, gir kvalme, oppkast, heftige kolikksmerter og blodig diaré hvis barken inntas frisk. Giftstoffet ødelegges når barken blir tørket eller oppvarmet. Fruktene inneholder saponin og blåsyreglykosidet amygdalin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Alt etter dosering, virker tørket og pulverisert trollheggbark mildt eller kraftig avførende, med virkning på tykktarmen etter 6-8 timer.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Forstoppelse eller treg avføring.
 
OMTALE AV TROLLHEGG

Innledning

Som legeplante har trollhegg vært brukt siden middelalderen. Den inngår nå i avføringsmidler, men hadde tidligere dårlig rykte på grunn av bivirkninger i form av oppkast. Først i nyere tid har man oppdaget at stoffene som forårsaket bivirkningene forsvinner etter ca. ett års lagring. I dag er preparater med trollhegg i bruk som et mildt avføringsmiddel over alt i Europa.

Et effektivt avføringsmiddel

Trollheggbark brukes oftest i teblandinger. Den har vist seg virksom ved treg avføring og kronisk forstoppelse. Glykosidene i barken virker bare på tykktarmen. De opptas via tynntarmen og utskilles dels gjennom nyrene og dels gjennom tykktarmen, og de virker ikke før de har vært en tur rundt i kroppen innen de ender i tarmen. På grunn av denne omstendelige veien, varer det 6-8 timer før virkningen merkes.

Emodinene i trollheggbark virker lett irriterende på slimhinnene i tykktarm og endetarm. Hermed stimuleres tarmbevegelsene og opptaket av vann fra tykktarmen minsker. Avføringen får dermed en bløtere konsistens. Dette fører til at tarminnholdet fyller mer og dermed trykker på tarmveggen, noe som utløser uttømmingsrefleksene. Virkningen kan vare i flere dager.

Vi må altså bare bruke trollheggbark som har vært lagret i minst ett år, da frisk bark forårsaker kvalme med oppkast, sterke kolikksmerter og kvelningsfornemmelser. Dette kommer av at den friske barken inneholder antranol- og antronforbindelser, stoffer som etter hvert omdannes til antracenforbindelser som har kraftig, avførende virkning uten å være giftige. Man kan bruke uttrekk (urtete) av trollheggbark alene som avføringsmiddel, eller i en kombinasjon med et middel mot oppblåsthet (f.eks. anis, fennikel eller karve). Trollhegg brukes også når man vil oppnå en lett og bløt avføring, f.eks. ved sår i endetarmsåpningen, hemoroider (forbigående) og etter kirurgiske inngrep. Drogen må ikke brukes over lang tid, da den vil svekke den naturlige tarmfunksjonen og man blir enda mer forstoppet! Og som med andre avføringsmidler må trollhegg aldri brukes ved tarmslyng!

Anvendelse og dosering

Tilberedning: Man kan lage et kaldt uttrekk (kaldmaserat) ved å la to teskjeer tørket og lagret bark trekke i to tekopper kaldt vann i 12 timer. Dette siles fra og drikkes i småslurker utover dagen. Man kan også legge en teskje bark i en tekopp kaldt vann, koke det sakte opp, sile fra og drikke varmt. La aldri dagsrasjonen overstige 15 g bark og kok den aldri lenge.

Annen bruk av trollhegg

I folkemedisinen har trollheggbark, i tillegg til bruken som avføringsmiddel, også vært brukt til andre formål. I Norge kjenner vi til at frukt og bark ble brukt utvortes på sår, betennelser og forstuinger, og innvortes mot plager i urinveiene og mot gulsott (det siste trolig på grunn av barkens gule farge, jfr. signaturlæren). Sammen med andre urter ble den anvendt som blodrensende middel, og kokt med eddik ble den brukt til munnskyllinger mot munnskold. Av den avskallede innerbarken ble det tidligere laget et uttrekk til utvendig bruk mot skurv og skabb. Den greske legen Galen mente trollhegg hadde kraft til å beskytte mot hekseri, demoner, gift og hodepine.

Trekull av trollheggved brukes til fremstilling av de fineste kvaliteter krutt. Barken brukes til farging og gir forskjellige nyanser i rødbrunt.
 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Trollhegg er en giftig plante, men forgiftninger er relativt sjeldne. Ved forsøk med dyr har det vist seg at doser over en viss størrelse er dødelig. Det har også vært tilfeller der barn har dødd etter å ha spist trollheggfrukter. Den friske barken har vært årsak til forgiftninger når den har blitt brukt i større mengder som avføringsmiddel.

Bruk bare bark som har vært lagret i minst ett år, da den friske barken er giftig og virker for voldsomt avførende! Hvis dagsdosen overstiger 15 g bark eller barken kokes for lenge, kan det forårsake store magesmerter og kraftig diaré. Gravide må ved bruk av trollheggbark utvise den største forsiktighet. Bruk ikke trollheggbark som avføringsmiddel over lengre tid, da kroppen raskt venner seg til og blir avhengig av stoffenes virkning. Langvarig bruk kan også gi forstyrrelser i elektrolyttbalansen, særlig tap av kalium.

Det kan også være skadelig å spise fruktene, særlig de umodne. 2-3 frukter er nok til å gi barn forgiftningssymptomer. Forgiftning av trollheggfrukter arter seg som svimmelhet, kvalme, brekninger, kolikk, blodig diaré og i alvorlige tilfeller bevisstløshet.

 

Flere bilder av trollhegg
LITTERATUR
Bjertnæs, Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig behandling i 1000 år.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1997.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Laux, Helga och Hans E.: Örter som medicin och skönhetsmedel.  Stockholm, Informationsförlaget 1986.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Nielsen, Harald: Läkeväxter förr och nu.  Bokförlaget Forum AB 1978.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Örtagubben: Örtagubbens 25 underbara läkeörter. Elfte upplagen.  Stockholm, Litteraturförlaget 1977.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.05.2015