Urtekildens planteleksikon  

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TROLLHEGG   

TROLLHEGG
Frangula alnus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Brakall, trollkjerringhegg, villhegg, gulhegg, gulved, gulbrok, hundabærved, hundhegg, hundved, svarthegg, ormebær.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Frangula alnus Mill.
Rhamnus frangula L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Brakved, Brake.
DANSK:  Almindelig tørstetræ, Tørst.
ISLANDSK:  Hrökkviður.
FINSK:  Korpipaatsama, Paatsama.
ENGELSK:  Alder buckthorn, Black aldertree, Arrowwood, Black dogwood, Glossy buckthorn, Berry-bearing alder.
TYSK:  Faulbaum, Pulverholz, Brechwegdorn, Glatter Wegdorn, Zapfenholz, Zwekenholz.
FRANSK:  Bourdaine, Bourgéne, Nerprun bourdaine.
SPANSK:  Arraclán.
 
FAMILIE
Trollheggfamilien  (Rhamnaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad

BOTANISK BESKRIVELSE
Trollhegg er en busk eller et lite tre, 2-6 meter høyt. De ca. 5 cm lange og 3,5 cm brede bladene er glatte, blankt grønne og helrandet. De er bredt avlange eller omvendt eggformede, og sidenervene er sterkt framtredende på undersiden. De tokjønna blomstene er små og uanselige, grønnhvite, og sitter to eller flere sammen i bladhjørnene. Kronbladene er omvendt hjerteformete og omgir de sittende støvknappene som en kappe. Frukten er en steinfrukt på størrelse med en ert, med 2-3 frø. Den er først røde, men blir svartfiolett når den modnes.
 
UTBREDELSE
Trollhegg er utbredt i Europa, Asia, Nordvest-Afrika. I Norge er arten vanlig i kratt og løvskog i lavlandet i den sørlige delen av landet, og finnes nordover til Nordland. Den vokser særlig rikelig på Sørlandet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Frangulae cortex: Trollheggbark. Barken samles i april/mai (så lenge sevjen løper). Bare bark av unge greiner og uinge stammer høstes, da bark av tykke stammer regnes som mindreverdig. Den tynne barken er mest verdifull. Høstingen bør skje i fuktig vær. Man skreller barken best av ved å snitte rundt grinene i passe avstand (10-25 cm), og skjærer så langsetter greinen mellom tverrsnittene. Barken må løsne helt inne ved veden. Barken har en kvalmende lukt. Den tørkes i solskinn eller kunstig varme opp til 40 °C, og 2-2,5 kg frisk bark gir 1 kg tørket droge. Til farmasøytiske formål brukes bark som er lagret i minst ett år, eller oppvarmet til 100 °C i en time. Vanlig trollhegg kan erstatte sagradabark, som man får fra den nordamerikanske trollheggarten Frangula purshiana (= Rhamnus pushiana).

Trollhegg er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Barken inneholder glukofrangulin, frangulin, emodin og forskjellige andre antrakinonglykosider, foruten bitterstoffer, garvestoffer og andre substanser. Antrakinonglykosidene virker avførende. Et skadelig glykosid, frangularosid, bevirker kvalme, oppkast, heftige kolikksmerter og blodig diaré hvis barken inntas fersk. Giftstoffet ødelegges når barken blir tørket eller oppvarmet. Frøene inneholder blåsyreglykosidet amygdalin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Avføringsmiddel.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Forstoppelse eller treg avføring.
 
OMTALE

Som legeplante har trollhegg vært brukt siden middelalderen. Den inngår nå i avføringsmidler, men hadde tidligere dårlig rykte på grunn av bivirkninger i form av oppkast. Først i nyere tid har man oppdaget at stoffene som forårsaket bivirkningene forsvinner etter ca. ett års lagring. I dag er preparater med trollhegg i bruk som et mildt avføringsmiddel over alt i Europa.

Et effektivt avføringsmiddel

Trollheggbark brukes oftest i teblandinger. Den har vist seg virksom ved treg avføring og kronisk forstoppelse. Glykosidene i barken virker bare på tykktarmen. De opptas via tynntarmen og utskilles dels gjennom nyrene og dels gjennom tykktarmen, og de virker ikke før de har vært en tur rundt i kroppen innen de ender i tarmen. På grunn av denne omstendelige veien, varer det 6-8 timer før virkningen merkes. Emodinene i trollheggbark virker lett irriterende på slimhinnene i tykk- og endetarm. Hermed stimuleres tarmbevegelsene, og opptaket av vann fra tykktarmen minsker. Avføringen får dermed en bløtere konsistens. Dette fører til at tarminnholdet fyller mer og dermed trykker på tarmveggen, noe som utløser uttømmingsrefleksene. Virkningen kan vare i flere dager.

Vi må altså bare bruke trollheggbark som har vært lagret i minst ett år, da frisk bark forårsaker kvalme med oppkast og sterke kolikksmerter. Dette kommer av at den friske barken inneholder antranol- og antronforbindelser, stoffer som etter hvert omdannes til antracenforbindelser som har kraftig, avførende virkning, uten å være giftige. Man kan bruke uttrekk (urtete) av trollheggbark alene som avføringsmiddel, eller i en kombinasjon med et middel mot oppblåsthet (f.eks. anis, fennikel eller karve). Trollhegg brukes også når man vil oppnå en lett og bløt avføring, f.eks. ved sår i endetarmsåpningen, hemoroider (forbigående) og etter kirurgiske inngrep. Drogen må ikke brukes over lang tid, da den vil svekke den naturlige tarmfunksjonen og man blir enda mer forstoppet! Og som med andre avføringsmidler, må trollhegg ALDRI BRUKES VED TARMSLYNG!

Anvendelse og dosering

Tilberedning: Man kan lage et kaldt uttrekk (kaldmaserat) ved å la to teskjeer tørket og lagret bark trekke i to tekopper kaldt vann i 12 timer. Dette siles fra og drikkes i småslurker utover dagen. Man kan også legge én teskje bark i én tekopp kaldt vann, koke det sakte opp, sile fra og drikke varmt. La aldri dagsrasjonen overstige 15 g bark, og kok den aldri lenge.

Trollhegg er giftig

Trollhegg er en giftig plante, og ved forsøk med dyr har det vist seg at doser over en viss størrelse er dødelige. Det har også vært tilfeller der barn har dødd etter å ha spist trollheggfrukter.

Anvendelse i folkemedisinen

I folkemedisinen har trollheggbark, i tillegg til bruken som avføringsmiddel, også vært brukt til andre formål. Sammen med andre urter ble den anvendt som blodrensende middel, og kokt med eddik og brukt til munnskyllinger mot munnskold. Av den avskallede innerbarken ble det tidligere laget et uttrekk til utvendig bruk mot skurv og skabb. Den greske legen Galen mente trollhegg hadde kraft til å beskytte mot hekseri, demoner, gift og hodepine.

Trekull av trollheggved brukes til fremstilling av de fineste kvaliteter krutt. Barken brukes til farging, og gir forskjellige nyanser i rødbrunt.
 
ADVARSLER / BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER
Bruk bare bark som har vært lagret i minst ett år, da den friske barken er voldsomt avførende og giftig. La aldri dagsrasjonen overstige 15 g bark, og kok den aldri lenge. Det kan forårsake store magesmerter og kraftig diaré. Gravide må ved bruk av trollhegg utvise den største forsiktighet. Det kan også være skadelig å spise fruktene, særlig de umodne. 2-3 frukter er nok til å gi barn forgiftningssymptomer.
 
LITTERATUR
Bjertnæs, Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig behandling i 1000 år.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1997.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
 
ANDRE SIDER MED INFORMASJON OM ARTEN
http://www.pfaf.org/database/plants.php?Rhamnus+frangula
 
ANDRE SIDER MED BILDER AV ARTEN
Trollhegg i Bildegalleri medisinplanter
Trollhegg fotografert av Egil Michaelsen
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 30.07.2009