|
TROLLHEGG |
|
Frangula alnus |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Brakall, trollkjerringhegg, villhegg,
gulhegg, gulved, gulbrok, hundabærved, hundhegg, hundved, svarthegg, ormebær. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Frangula alnus
Mill. |
| Rhamnus frangula
L. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Brakved,
Brake. |
| DANSK: Almindelig
tørstetræ, Tørst. |
|
ISLANDSK: Hrökkviður. |
| FINSK: Korpipaatsama, Paatsama. |
| ENGELSK: Alder
buckthorn,
Black aldertree, Arrowwood, Black dogwood, Glossy buckthorn, Berry-bearing
alder. |
| TYSK: Faulbaum, Pulverholz, Brechwegdorn, Glatter
Wegdorn, Zapfenholz, Zwekenholz. |
|
FRANSK: Bourdaine, Bourgéne, Nerprun
bourdaine. |
|
SPANSK: Arraclán. |
| |
| FAMILIE |
| Trollheggfamilien
(Rhamnaceae). |
|
 |
|
Foto
©: Rolv Hjelmstad |
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Trollhegg er en busk
eller et lite tre, 2-6 meter høyt. De ca. 5 cm lange og 3,5 cm brede bladene
er glatte, blankt grønne og helrandet. De er bredt avlange eller
omvendt eggformede, og sidenervene er sterkt framtredende på
undersiden. De tokjønna blomstene er små og uanselige, grønnhvite,
og sitter to eller flere sammen i bladhjørnene. Kronbladene er
omvendt hjerteformete og omgir de sittende støvknappene som en
kappe. Frukten er en steinfrukt på størrelse med en ert, med 2-3
frø. Den er først røde,
men blir svartfiolett når den modnes. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Trollhegg er utbredt i Europa, Asia, Nordvest-Afrika.
I Norge er arten vanlig i kratt og løvskog i lavlandet i den sørlige
delen av landet, og finnes nordover til Nordland. Den vokser særlig
rikelig på Sørlandet. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Frangulae cortex: Trollheggbark. Barken
samles i april/mai (så lenge sevjen løper).
Bare bark av unge greiner og uinge stammer høstes, da bark av tykke
stammer regnes som mindreverdig. Den tynne barken er mest verdifull. Høstingen bør skje i fuktig vær.
Man skreller barken best av ved å snitte rundt grinene i passe
avstand (10-25 cm), og skjærer så langsetter greinen mellom
tverrsnittene. Barken må løsne helt inne ved veden. Barken har en
kvalmende lukt. Den tørkes i solskinn eller kunstig varme opp til 40
°C, og 2-2,5 kg frisk bark gir 1 kg tørket droge. Til farmasøytiske formål brukes bark som er lagret i minst ett år, eller oppvarmet til 100
°C
i en time. Vanlig trollhegg kan erstatte sagradabark, som man får fra den
nordamerikanske trollheggarten Frangula purshiana (=
Rhamnus pushiana). Trollhegg er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Barken inneholder glukofrangulin, frangulin, emodin og forskjellige andre antrakinonglykosider, foruten bitterstoffer, garvestoffer og andre substanser.
Antrakinonglykosidene virker avførende. Et skadelig glykosid,
frangularosid, bevirker kvalme, oppkast, heftige kolikksmerter og
blodig diaré hvis barken inntas fersk. Giftstoffet ødelegges når
barken blir tørket eller oppvarmet. Frøene inneholder
blåsyreglykosidet amygdalin. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Avføringsmiddel. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Forstoppelse
eller treg avføring. |
|
|
|
| OMTALE |
|
Som legeplante har trollhegg vært
brukt siden middelalderen. Den inngår nå i avføringsmidler, men hadde
tidligere dårlig rykte på grunn av bivirkninger i form av oppkast. Først
i nyere tid har man oppdaget at stoffene som forårsaket bivirkningene
forsvinner etter ca. ett års lagring. I dag er preparater med trollhegg i
bruk som et mildt avføringsmiddel over alt i Europa.
Et effektivt
avføringsmiddel
Trollheggbark brukes oftest i
teblandinger. Den har vist seg virksom ved treg avføring og kronisk
forstoppelse. Glykosidene i barken virker bare på tykktarmen. De opptas
via tynntarmen og utskilles dels gjennom nyrene og dels gjennom
tykktarmen, og de virker ikke før de har vært en tur rundt i kroppen
innen de ender i tarmen. På grunn av denne omstendelige veien, varer det 6-8
timer før virkningen merkes. Emodinene i trollheggbark virker lett
irriterende på slimhinnene i tykk- og endetarm. Hermed stimuleres
tarmbevegelsene, og opptaket av vann fra tykktarmen minsker. Avføringen får
dermed en bløtere konsistens. Dette fører til at tarminnholdet fyller
mer og dermed trykker på tarmveggen, noe som utløser uttømmingsrefleksene.
Virkningen kan vare i flere dager.
Vi må altså bare bruke
trollheggbark som har vært lagret i minst ett år, da frisk bark forårsaker
kvalme med oppkast og sterke kolikksmerter. Dette kommer av at den friske
barken inneholder antranol- og antronforbindelser, stoffer som etter hvert
omdannes til antracenforbindelser som har kraftig, avførende virkning,
uten å være giftige. Man kan bruke uttrekk (urtete) av trollheggbark
alene som avføringsmiddel, eller i en kombinasjon med et middel mot oppblåsthet
(f.eks. anis, fennikel eller karve). Trollhegg brukes også når man vil oppnå
en lett og bløt avføring, f.eks. ved sår i endetarmsåpningen,
hemoroider (forbigående) og etter kirurgiske inngrep. Drogen må ikke
brukes over lang tid, da den vil svekke den naturlige tarmfunksjonen og
man blir enda mer forstoppet! Og som med andre avføringsmidler, må
trollhegg ALDRI BRUKES VED TARMSLYNG!
Anvendelse og
dosering
Tilberedning: Man kan lage et kaldt
uttrekk (kaldmaserat) ved å la to teskjeer tørket og lagret bark trekke i
to
tekopper kaldt vann i 12 timer. Dette siles fra og drikkes i småslurker
utover dagen. Man kan også legge én teskje bark i én tekopp kaldt vann, koke
det sakte opp, sile fra og drikke varmt. La aldri dagsrasjonen overstige
15 g bark, og kok den aldri lenge.
Trollhegg er giftig
Trollhegg er en giftig plante, og
ved forsøk
med dyr har det vist seg at doser over en viss størrelse er dødelige.
Det har også vært tilfeller der barn har dødd etter å ha spist trollheggfrukter.
Anvendelse i
folkemedisinen
I folkemedisinen har trollheggbark, i
tillegg til bruken som avføringsmiddel, også vært brukt til andre formål.
Sammen med andre urter ble den anvendt som blodrensende middel, og kokt
med eddik og brukt til munnskyllinger mot munnskold. Av den avskallede
innerbarken ble det tidligere laget et uttrekk til utvendig bruk mot skurv
og skabb. Den greske legen Galen mente trollhegg hadde kraft til å
beskytte mot hekseri, demoner, gift og hodepine.
Trekull
av trollheggved brukes til fremstilling av de fineste kvaliteter krutt.
Barken brukes til farging, og gir forskjellige nyanser i rødbrunt. |
|
|
|
| ADVARSLER
/ BIVIRKNINGER / KONTRAINDIKASJONER |
| Bruk bare bark som har vært lagret i minst ett år, da den friske barken er voldsomt avførende og giftig.
La aldri dagsrasjonen overstige 15 g bark, og kok den aldri lenge. Det kan
forårsake store magesmerter og kraftig diaré. Gravide må ved bruk av
trollhegg utvise den største forsiktighet. Det kan også være skadelig å spise fruktene, særlig de umodne. 2-3 frukter er nok til å gi barn forgiftningssymptomer. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Bjertnæs,
Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig
behandling i 1000 år. Oslo, Gyldendal
Norsk Forlag ASA 1997. |
|
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
|
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
|
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
|
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
|
Lindemark,
Otto: Giftige blomsterplanter. Oslo, Grøndahl & Søns
Forlag 1972. |
|
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
|
Reader's
Digest: Magic
and Medicine of Plants. Reader's
Digest 1986. |
|
|
|
|
|
| ANDRE
SIDER
MED BILDER AV ARTEN |
| Trollhegg i Bildegalleri
medisinplanter |
|
Trollhegg fotografert av Egil Michaelsen |
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 30.07.2009 |
|
|
|
|
|