Valurt er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som reseptpliktig legemiddel.

Et grøtomslag eller en salve med valurt kan brukes ved seneskjedebetennelse, leddsmerter, urinsyregikt og andre giktsmerter, leddbetennelser, benbrudd, blåmerker, åreknuter, årebetennelser, liktorner, hemoroider, såre brystvorter, leggsår, forstuinger, vrikkinger, brukne tær, rynker, muskelsmerter og brannsår. Avkok av roten, eller uttrekk av bladene, er brukt som øyenvann for såre, betente øyne, og som hudvann ved hudproblemer som psoriasis, eksem og kviser.

Valurtslekta (Symphytum) består av 25-35 arter av flerårige planter, som har sin utbredelse gjennom Europa og fra Middelhavet til Kaukasus. Vanlig valurt (Symphytum officinale) og mellomvalurt (Symphytum x upplandicum) dyrkes som flerårige fôrplanter og som kilde for næringsrikt jorddekke, kompost og gjødsel i økologisk jordbruk.

Navnet Symphytum kommer av det greske symfein, som betyr ”å vokse sammen”. Forstavelsen val i det norske navnet er enten avledet av det tyske wallen, som bl.a. kan bety å vokse til (om sår), eller det kan komme fra ”valen”, som er et annet ord for slagmark. Det engelske navnet Comfrey, som også har vært en del brukt på norsk, kommer av herba confirma, som betyr "sårlegende urt".

Historisk bruk av valurt som medisin

Helt siden oldtiden har valurt vært ansett som et av de beste midlene for å få store sår og benbrudd til å gro. Urten var velkjent blant oldtidens leger, og både Plinius og Dioscorides beskriver at hvis et kjøttstykke skjæres i to og kokes sammen med valurt, vil de to bitene vokse sammen igjen(!). Fra 1400-tallet av omtales valurt i nordiske legebøker som et velegnet middel til å lege benbrudd og sår, i tillegg til å være et middel mot både indre og yter kvestelser og blødninger. Carl von Linné nevner at roten er virksom mot blodspytting, beinskader, sårskader og som et astringerende middel. Han ordinerte den ved blod i urinen, blodige opphostninger og blodige diaréer. Hildegard av Bingen brukte valurt på utvortes skader, men også innvortes mot mellomgulvsbrokk ved å ordinere en vin hvor man hadde lagt biter av valurtrot.

Brukt innvortes ble valurt ellers betraktet som et ideelt middel mot sår hals og halskatarr. Urten virker slimløsende ved tørr hoste og bronkitt. I magen kan valurt dempe irritasjon og helbrede magekatarr og sår i magen eller tolvfingertarmen. I urinveissystemet vil den løse opp kramper, lindre blærekatarr og fjerner irritasjoner. Et avkok av roten eller et uttrekk av bladene ble regnet som et godt skyllevann for betente øyne, som gurglevann mot sår hals og som munnvann mot blødende tannkjøtt.

Bruk av valurt i nyere tid

For en del år siden var det svært populært både å dyrke og spise valurt. Det skyldtes et rykte om at planten kunne helbrede en rekke sykdommer, alt fra gikt til kreft. Fra midten av 1970-tallet og utover har en rekke undersøkelser imidlertid vist at innvortes bruk av valurt kan være forbundet med fare for leverskader og kreft, og i 1978 sendte Statens Legemiddelkontroll ut en advarsel mot medisinsk bruk av planten. Bakgrunnen for denne advarselen er at valurt inneholder giftige pyrrolizidinalkaloider, og disse alkaloidenes like giftige nitrogenoksyder. Disse stoffene regnes som svært skadelige for leveren og menes å kunne være årsak til sykdommen Budd-Chiari's syndrom (en leversykdom som skyldes levervenetrombose). Det antas at faren er størst ved lengre tids inntak eller ved inntak av større mengder av valurt. Det er rapportert noen tilfeller av leverskader hos mennesker som er blitt knyttet til inntak av store mengder valurt, men med tanke på at valurt har vært brukt av millioner av mennesker gjennom tidene, synes det ikke å være stor fare forbundet med å bruke valurt i moderate mengder innvortes. Selv om rene pyrrolizidinalkaloider kan være skadelige for leveren, kreftfremkallende og være årsak fosterskader, kan det tyde på at skadevirkningene ikke er så store når man inntar urter som inneholder disse stoffene som helplantepreparater. For valurt sitt vedkommende kan nok nytteverdien av urten være langt større enn risikoen med å anvende den, særlig hvis man bruker unge blad som inneholder svært små mengder med pyrrolizidinalkaloider. Like fullt er det nå ikke tillatt å bruke valurt innvortes.

I den tiden det var vanlig å bruke valurt innvortes, ble den også betraktet som et godt hjelpemiddel til å regulere blodsukkerverdiene. Den kunne bidra til å dempe irritasjoner knyttet til galleblæren, nyrene, blæren, tynntarmen og magen. Urten stimulerer sekresjonen av pepsin og kan derfor være et godt fordøyelsesmiddel. Urtens slimdannende egenskap (særlig av roten) er blitt brukt til å lindre lungeproblemer og hoste. Innholdet av slim i valurt er det høyeste man finner i noen vekster.

Utvortes bruk

Med bakgrunn i det som er nevnt over, brukes valurt i våre dager derfor bare utvortes og da først og fremst ved benbrudd og vanskelig helende sår, som f.eks. skinnebensår. Videre kan urten gjøre god nytte ved leddbetennelser, seneskjedebetennelser, giktsmerter, forstuinger og forvridninger. Til omslag kan man koke én del valurtrot eller valurtblad med 10 deler vann til en grøt som legges på det ømme stedet.

Valurt inneholder det vevsdannende stoffet allantoin, et stoff som også kan fremstilles syntetisk. Allantoin har en forbløffende evne til å fremskynde oppbyggingen av nytt vev og reparere skadet vev. Urtens betennelseshemmende virkning skyldes nok mest innholdet av rosmarinsyre og fenolsyrer. Valurt hjelper leddbånd og knokler med å føye seg fast sammen, og et valurtkompress som legges på rett etter at man har vrikket ankelen, kan redusere skadeomfanget betydelig. Kombinasjonen av garvestoffer og slimstoffer får blåmerker og skrubbsår til å heles raskere. Valurtolje eller salve med valurt brukes på kviser, byller og psoriasis, men kan også anvendes på arrvev. Det har dessuten vist seg av valurt er svært effektiv mot små sprekker i huden. Den virker gjenoppbyggende på rynket hud, og er derfor velegnet i ulike hudkremer. Slike kremer kan også brukes ved muskelsmerter.

Det frarådes nå å bruke valurt på åpne sår, da pyrrolizidinalkaloidene kan komme inn i blodbanen. Hvis man ikke anser dette som farlig og likevel vil bruke valurt på sår, må man huske på at såret må være rent før man legger på omslag med valurt. Den raske helingen av såret kan ellers gjøre at urenheter kan gro fast inne i såret. Det som skjer når man bruker valurt på sår, er at garvesyren i urten har en sammentrekkende virkning som bidrar til å stoppe blødningen. Den trekker sammen vevet og hindrer infeksjoner. Videre vil planteslimet lindre, kjøle ned og fukte der det er varme og betennelse.

Homøopatisk bruk av valurt

Selv om valurt nå frarådes brukt innvortes, kan man trygt bruke urten i homøopatisk fortynning. Homøopatmidlet SYMPHYTUM anvendes ved forstuinger og brukne eller feilvokste ben, til å lindre stikkende smerte fra gamle skader i ben, brusk og benhinne, eller ved smerter etter en amputasjon. Det brukes også ved blødende symptomer som blodig opphosting, blødende hemoroider, neseblod og spontant oppståtte blåmerker. Dessuten kan middelet brukes til å behandle smertefulle øyenskader.

Valurt som mat og plantegjødsel

Friske blader og skudd ble før i tiden spist som grønnsak eller salat, men slik bruk av valurt blir på grunn av urtens giftvirkning i våre dager frarådd på det sterkeste. Valurt er en svært næringsrik plante og har i tillegg til sin bruk som mat for både dyr og mennesker, også stor anvendelse som gjødsel. Urten er nyttig å legge i komposten, og man kan lage et gjødselvann av valurt på samme måte som man lager brenneslevann. Valurt er en rik kilde for mange næringsstoffer, særlig kalium, og egner seg derfor godt som gjødsel til bladrike planter. 

Ønsker man å høste valurtblader selv til eget bruk, må man være helt sikker på at man plukker blader fra rett plante. Før plantene kommer i blomst, kan nemlig både revebjelle (Digitalis purpurea) og belladonnaurt (Atropa belladonna) være ganske lik valurt. De to nevnte plantene kan være dødelig giftige, så det kan være fatalt å plukke blad av feil planteart.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.