Lakrisrot vokser bra i dyp, fuktig, sandblandet jord, men er relativt lite hardfør så det kan være vanskelig å overvintre lakrisrotplanter på friland i Norge. Plantene formeres med frø eller ved deling av roten.

Lakrisrot er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan selges fritt.

Danske Henrik Harpestreng anbefalte lakrisrot mot brystsyke, og Linné anbefalte urten mot astma, gikt, hoste og nyrebetennelse. Det latinske slektsnavnet Glycyrrhiza kommer fra gresk, og betyr ”søt rot”. Lakrisrot er fremdeles opptatt i farmakopéene.

Lakrisrot i kinesisk urtemedisin

I kinesisk urtemedisin er vanlig lakrisrot, sammen med den kinesiske lakrisroten (Glycyrrhiza uralensis) svært mye brukt. Roten anses der for å være en søt og mild urt som hjelper til med å regulere magefunksjonen, styrke vitalenergien (qi eller chi), stimulere aktiviteten til milten, og generelt harmoniserer de urteblandingene som den tilsettes. Hovedbruken i Kina er mot hoste, magesår, hjertebank, hudsår og magesmerter.

Slik virker lakrisrot

Lakrisrot er altså en av de mest brukte medisinplantene, både i vestlig og østlig urtemedisin. De ulike innholdsstoffene i urten har ulike virkningsmekanismer. Saponinene virker bakterie- og virushemmende, slimfortynnende og slimløsende. Den virushemmende virkningen skyldes at stoffet glycyrrhizin øker interferondannelsen, og den bakteriehemmende virkningen skyldes isoflavonoidene hispaglabridin A og B og glabridin. Glycyrrhizinsyre har en krampeløsende virkning på magetarmkanalen, hvor det av bakteriefloraen i tarmene omdannes til et stoff som virker leverbeskyttende gjennom å nøytralisere frie radikaler.

Forskning viser at når glycyrrhizin brytes ned i magesekken, får det en betennelses- og leddgikt-lindrende effekt som minner om hydrokortison og andre kortikosteroide hormoner. Det balanserer produksjonen av hormoner (kortison og adrenalin) i binyrene og minsker nedbrytingen av steroider i leveren og nyrene. Japansk forskning utført i 1985 viser at glycyrrhizin kan brukes i behandlingen av kronisk hepatitt og skrumplever. Siden lakrisrot kan stimulere binyrene, kan urten være til hjelp bl.a. ved Addisons sykdom (svikt i binyrebarkens hormonproduksjon).

Lakrisrot ved fordøyelsesplager

Lakrisrot senker syrenivået i magesekken og lindrer halsbrann og dårlig fordøyelse, samtidig som urten er mildt avførende. Den demper utskillelsen av fordøyelsessafter og bidrar til å lage et beskyttende slimlag i magesekken. Dette gjør lakrisrot til et godt middel ved sykdommer i mage- og tarmsystemet, alt fra irritasjon, kramper og betennelser, til magesår og sår på tolvfingertarmen. Det er foretatt undersøkelser av lakrisens effekt på magesår hos pasienter der vanlig medisin ikke hadde noen virkning. Etter seks ukers behandling med lakrisrot ble det rapportert positive virkninger i 90% av tilfellene. Hos 22 av 86 pasienter var magesåret forsvunnet og hos 28 var det mindre (undersøkt ved hjelp av røntgen). Bivirkninger (bl.a. halsbrann, ødemer, hodepine og høyt blodtrykk) ved inntak av ren lakrisrot forekom imidlertid hos 20 % av pasientene. Ved sin velgjørende innvirkning på leveren, øker lakrisrot dessuten galleutskillelsen og senker kolesterolnivået.

Lakrisrot ved prostataproblemer

Lakris inneholder et stoff som forhindrer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron. Dihydrotestosteron er det stoffet som stimulerer celledelingen i mannens prostatakjertel. Inntak av lakrisrot kan derfor være nyttig for å redusere veksten av kjertelen og bidra til å forhindre plagene som er knyttet til godartet forstørrelse av prostata.

Lakrisrot mot andre plager

I tillegg til å være et fint middel ved fordøyelsesplager, brukes lakrisrot innvortes ved sår hals, astma, bronkitt, hoste, artritt, allergiske plager og virusinfeksjoner, og for å styrke immunforsvaret. Glycyrrhizin er et av de best dokumenterte antivirale stoffene fra planteriket, og det er vist å ha virkning mot en rekke virus, inklusive influensa- og forkjølelsesvirus. Lakrisrotens virusbekjempende virkning er knyttet til at urten fremmer kroppens motstandskraft mot virus.

Brukt i hostemedisin vil slimstoffene i lakrisrot legge seg som en tynn hinne over slimhinnene og beskytte dem mot irritasjon. Både glycyrrhizin og glycyrrhetinsyre er stoffer med betennelseshemmende og antiallergisk virkning, og dette kan forklare urtens virkning ved høyfeber, allergiske nesekatarr, konjunktivitt og astmabronkitt. Sangere tygger dessuten den søte roten for å få fortgang i spyttproduksjonen i munnhule og svelg. Urten virker i tillegg febernedsettende og lindrende, f.eks. ved hodepine. Utvortes er lakrisrot blitt brukt mot eksem, herpes og helvetesild.

Hiv og aids

Glycyrrhizinet i lakris kan hemme en rekke av de prosesser som får virus til å dele seg i kroppen, og i laboratorieforsøk er det vist at glycyrrhizin også kan hemme veksten av hiv-virus. Det finnes noen kliniske studier på mennesker som har vist bemerkelsesverdige resultater. I en japansk undersøkelse deltok mennesker som var hiv-positive, men som ikke var aids-syke. Forskerne viste at glycyrrhizin forsinket utviklingen av aids-symptomer hos disse menneskene. I en annen undersøkelse av bløderpasienter som var blitt hiv-smittet gjennom blodoverføringer, viste det seg at glycyrrhizin minsket mengden hiv i blodet. Dette er funn som kan tyde på at det i lakrisrot finnes stoffer som kan hemme formeringen av hiv. Glycyrrhizin ser dessuten ut til å minske bivirkningene av konvensjonelle antivirale medisiner som i dag brukes mot aids. Lakrisrot kan også hjelpe til å gjenskape ødelagte leverceller. Personer som er hiv-positive, kan tygge på roten eller bruke pulverisert rot i ulike urteteer. Drikk opptil tre kopper te om dagen. Hvis man tar mer, kan man risikere å få hodepine, forstyrrelser i blodets saltbalanse og væskeopphopninger i kroppen. Ikke bruk mye lakrisrot hvis du har høyt blodtrykk.

Glycyrrhizin

Siden bivirkningene ved bruk av lakrisrot knyttes til stoffet glycyrrhizin, blir mesteparten av den kliniske forskningen med lakrisrot nå utført med modifisert lakrisrotekstrakt der mesteparten av glycyrrhizinet er fjernet. Deglycyrrhizinert lakris (DGL) er vanligvis standardisert til å ikke inneholde mer enn 3 % naturlig glycyrrhizin. Innholdet av glycyrrhizin i ren lakrisrot kan være mellom 1 % og 24 %, men det normale er et sted mellom 6 % og 14 %. Den tyske Commission E godkjenner inntak av en gjennomsnittlig daglig dose på 200-600 mg glycyrrhizin, noe som tilsvarer 5-15 g ren lakrisrot. Ved magesår anbefales en dose på 1,5-3 g lakrisrot daglig. Den maksimale dosen av glycyrrhizin når lakris brukes som smakingrediens i mat og nytelsesmidler, bør ikke overstige 100 mg per dag.

Lakrisrot som smaksstoff

Lakrisekstrakt og pulver av lakrisrot brukes mye i godteri og til smaksetting av tobakk, snus, øl, sjokolade, leskedrikker og farmasøytiske produkter (særlig avføringsmidler). Sammen med anis (Pimpinella anisum) eller salmiakk er lakrisrot en viktig bestanddel i mange av apotekenes hostemiksturer. Lakrisrot slukker tørsten når den tygges, noe som ikke skyldes at den er søt, men at det i rotens bark finnes en liten mengde bitterstoffer som stimulerer spyttutskillelsen.

Lakrisrot bør ikke gis til personer med anemi, høyt blodtrykk, nyresykdommer eller som tar digoxin-basert medisin. Urten bør heller ikke brukes ved hypokalemi, skrumplever, hypertoni og alvorlig nyreinsuffisiens. Lakrisrot blir frarådd under graviditet, men ingen studier er gjort med hensyn til bruk av lakrisrot under amming.

Inntak av store mengder lakrisrot over lengre tid kan forstyrre natrium/kalium-balansen og gi væskeansamlinger i kroppen (ødemer), for høyt blodtrykk, hodepine, svimmelhet og hjerteproblemer. Derfor bør hjertepasienter være forsiktige med stort inntak av lakris, da de i forveien vil være følsomme overfor endringer i Na+/K+ -balansen. Uten under oppsyn av kvalifisert helsepersonell, må man ikke bruke lakrisrot terapeutisk i mer enn 4-6 uker.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.