Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FILTKONGSLYS   

FILTKONGSLYS
Verbascum thapsus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Lungegras, lungerot, lungerokk, lungesottgras, sanktolavsljos, keiserlys, gullrokk.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Verbascum thapsus L.

PRYDKONGSLYS (Verbascum densiflorum, syn. Verbascum thapsiforme) er en annen art som har tilsvarende innholdsstoffer og som ofte brukes i stedet for filtkongslys.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kungsljus, Vanligt kungsljus.
DANSK:  Filtbladet Kongelys, Filtet Kongelys, Lysebrand.
FINSK:  Ukontulikukka, Tulikukka.
ENGELSK:  Mullein, Great mullein, Aaron's rod, Bunny's ears, Candlewick, Flannel-leaf, Adam's flannel, Flannel plant, Jacob's-staff, Beggar's blanket,  Jupiter's staff, Velvet dock, Velvet plant.
TYSK:  Wollkraut, Königskerze, Kleinblütige Königskerze, Echte Köhnigskreze.
FRANSK:  Bouillon blanc.
SPANSK:  Gordolobo.
 
FAMILIE
Maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av filtkongslys

BOTANISK BESKRIVELSE
Filtkongslys er en toårig plante som dør etter blomstring. Første året kommer en bladrosett med lansettformede blad. Andre året utvikles blomsterstengelen, som kan bli opp til 2 meter høy, men den er som oftest noe lavere. Hele planten er dekket av filthår som både hindrer sterk fordampning ved intens soleksponering og beskytter mot lave nattetemperaturer. Blomstene er gule, 12-35 mm i diameter, og de sitter noen få sammen i små knipper, som igjen sitter i en tett, lang, spydformet klase som kan være greinet nederst.
 
UTBREDELSE
Filtkongslys er opprinnelig viltvoksende i Mellom- og Sør-Europa, samt i Vest-Asia. Arten er innført til Nord-Amerika og er stedvis naturalisert der. I Norge finnes filtkongslys på Østlandet nord til Alvdal og Skjåk, og i kyst- og fjordstrøk nordover til Nord-Trøndelag. Planten er imidlertid sjelden på Vestlandet. Filtkongslys vokser på tørre steder, og man finner den på steinete, solåpne bakker, i ur og kratt, i bergrevner og grustak.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er primært blomstene (Verbasci flores) som benyttes, men bladene har også anvendelse. Lukten av blomstene er som av honning, og smaken er søtlig. De gule blomsterkronene samles inn i solskinnsvær når de er nyutsprungne, og tørkes først et par timer i solen, så i skygge og oppbevares deretter mørkt. Brukes planten til te, må denne siles godt for å fjerne eventuelle irriterende hår.

Verbascum-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Ca. 3 % slimstoffer, saponiner, sapogenin, flyktig olje, verbasterol, 1,5-4 % flavonoider (bl.a. apigenin, kaempferol, luteolin og rutin), gule fargestoffer (bl.a. betakroten, alfacroceten og xantofyll), foruten sukker og andre stoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Slimløsende, opphostingsfremmende, krampestillende, sårhelende, bløtgjørende, virushemmende (vist i in vitro forsøk), lindrende, utvortes betennelseshemmende og antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, bronkitt, halsbetennelse, sår hals, halskatarr, betente slimhinner, forkjølelse, lungesykdommer, emfysem, astma, tuberkulose, forkjølelse, sår, verkefinger, hemoroider, urinveisinfeksjoner, mellomørebetennelse, eksem i øregangen, melkeutslett og flass.
 
OMTALE AV FILTKONGSLYS

Innledning

Filtkongslys tilhører planteslekta Verbascum, som totalt inneholder ca. 250 arter. Av disse er to arter viltvoksende i Norge, filtkongslys (Verbascum thapsus) og mørkkongslys (Verbascum nigrum), mens 7-8 andre arter er funnet tilfeldig på avfallsplasser og lignende steder. Når vi finner disse utenlandske artene, er nok disse for en stor del planter som har spredt seg fra kongslysplanter som har vært dyrket som hageplanter. Kongslys er kraftige planter med stor prydverdi og derfor attraktive hageplanter, til tross for at de er toårige og dør etter blomstringen.

Filtkongslys er, som navnet viser, tett besatt av lyse filthår. Disse gir god beskyttelse mot tørke og kan muligens også beskytte mot beitende dyr. Første året danner planten bare en bladrosett, mens blomsterstengelen kommer det andre året. Blomsterstanden er klaselignende, men ikke en ekte klase i botanisk forstand. Hos planter med ekte blomsterklaser vil blomstene normalt springe ut nedenfra og oppover, men hos filtkongslys springer det ut blomster på ulike steder til forskjellig tid, og hele den blomsterbærende delen av stengelen vil således kunne ha nyutsprungne blomster samtidig.

Tro og tradisjoner knyttet til filtkongslys

Fra Sverige er det angitt hvordan man kunne bruke blomstenes fordeling i klasen som et såkalt værmerke. Var den nedre delen av blomsterstengelen mer tettblomstrende enn den øvre, ville det falle mye snø før jul. I motsatt fall kunne man vente de kraftigste snøfallene i januar og februar. I Sverige har det ellers blitt sagt at hvis det vokser opp et kongslys på en grav, var dette et tegn på at den dødes sjel fremdeles befant seg i skjærsilden og at man derfor burde foreta en forbønn for vedkommende.

Fra andre land og verdensdeler kan man finne mange andre tradisjoner knyttet til filtkongslys. Planten kunne for eksempel bæres for å holde ville dyr på avstand når man vandret i villmarka. Den ga også mot til den som bar den, og noen få blad plassert i skoene skulle beskytte mot forkjølelse. Filtkongslys kunne også bæres for å oppnå kjærlighet fra det annet kjønn. Fra Nord-Amerika er det kjent at planten har vært brukt til en enkel spådom om kjærligheten. En mann kan gå ut på en slette hvor det vokser filtkongslys og bøye en blomsterstengel ned slik at den peker mot huset til den han begjærer. Hvis hun elsker ham, vil blomsterstengelen rette seg opp igjen, men hvis hun elsker en annen, vil den dø.

Det er ellers blitt sagt at hvis man stappet filtkongslys i små puter, eller la planten under puten, ville man være beskyttet mot mareritt. I India regnes kongslys som den kraftigste beskytteren mot onde ånder og magi, og planter blir hengt over døren eller i vinduet. Den brukes også til å forbanne demoner og all negativitet.

Filtkongslys ble i eldre tider også brukt til mer praktiske gjøremål. Ullhårene på bladene og stenglene ble gnidd av og tørket, og kunne anvendes som knusk ved opptenning av ild. Av bladene ble det skåret ut strimler som ble tørket og brukt som lampeveker. De høye, hårete stenglene kunne smøres inn med tjære, talg eller nyrefett for så å anvendes som fakler.

Medisinske anvendelse av filtkongslys i eldre tid

Tradisjonelle urteleger fra mange deler av verden har i århundrer brukt filtkongslys som medisin. Urten har til alle tider vært et populært remedium ved luftveisproblemer som hoste, bronkitt og astma. Noen folkeslag røykte bladene for slike problemer, og planten ble dessuten brukt som en tuberkulosemedisin. Filtkongslys har også lenge hatt ry for å dempe diaréer og øke urinproduksjonen, og ble brukt utvortes for å behandle sår og til å lindre smerter og betennelser i forbindelse med hemoroider. De gule blomstene ble dessuten brukt til hårfarging for å gi et blondt hår, og å vaske håret med et uttrekk av kongslys gjorde det langt og fyldig. Jentene brukte ellers de lodne og myke bladene til å gni på kinnene. Den svakt irriterende virkningen forårsaket rødme og fungerte som rouge.

Filtkongslys mot hoste og andre luftveisplager

Filtkongslys tilhører de planteslimholdige legeplantene, og dette gjør den til en av de mest hostelindrende. I kongslys forenes saponinenes slimløsende egenskaper med slimstoffenes lindrende virkning, noe som gjør den til en av de mest effektive urtene ved behandling av heshet, hard hoste, irritasjonshoste, bronkitt, astma og kikhoste. Filtkongslys virker altså gunstig på luftveisplager på to måter. For det første vil slimet lindre skadde områder i munnen og halsen. For det andre inneholder den forbindelser som virker på sentralnervesystemet slik at det sørger for transport av slim ut av kroppen. Filtkongslys stimulerer hosterefleksen, men skader ikke de fine hårene i luftveiene. På denne måten vil filtkongslys minimalisere risikoen for infeksjoner av forkjølelses- og influensavirus som måtte befinne seg i nese og hals.

Så langt har jeg ikke funnet vitenskapelige undersøkelser som understøtter påstandene om virkning av filtkongslys ved kroniske luftveisplager. På grunn av plantens slimløsende egenskaper, er kongslys imidlertid godkjent av den tyske Commission E til bruk ved sykdommer i luftveiene.

Annen bruk av filtkongslys

Filtkongslys inneholder ellers noen garvestoffer, substanser som trekker sammen vev og reduserer blødninger. Skader og hemoroider responderer godt når filtkongslys brukes utvortes i kompresser. En te fremstilt av blomstene sies ellers å være beroligende og kan brukes mot søvnløshet. Kongslys virker dessuten urindrivende, den avhjelper betennelsestilstander i urinveiene og motvirker den irriterende virkningen av sur urin. Tilstedeværelsen av garvestoffer gjør at teen også kan hjelpe ved diaré.

Utvortes bruk av filtkongslys

Kongslysolje (Mullein oil på engelsk) lages ved å la blomstene ligge på et glass med Ekstra Virgin olivenolje som får stå i sola i minst to uker før de siles fra. Denne oljen er utmerket å bruke ved betennelser i mellomøret og eksem i øregangen, og kan ellers gnis inn på giktplagede ledd for å lette smertene.

De store, lodne bladene til filtkongslys ligner noe på bladene til valurt (Symphytum officinale), og har som denne urten blitt brukt utvortes til sårbehandling. Bladene blir lagt på forbrenninger, skader og brekte bein for å fremme heling og lindre nervesmerter. Den engelske urtebokforfatteren Gerard nevner bruk av filtkongslys for å dempe smertene som oppstår etter bein som har vært ute av ledd. Gunstige effekter ved bruk i forbindelse med beinbrudd blir også beskrevet av Matthew Wood (1997), som mener at ”filtkongslys synes å ha en intelligens som bringer brekte bein sammen på en korrekt måte”. Den er spesielt fin å bruke når det er vanskelig å få satt beinbitene korrekt på plass, eller det er problemer med å få dem justert rett.

Anvendelse og dosering

Ved nattlig, tørr hoste kan man få god lindring ved å drikke varm, honningsøtet kongslys-te i småslurker ved hosteanfall. Tilberedning av en slik te gjøres ved å helle en tekopp kokende vann over 0,5-1 g tørkede blomster og la det trekke i 5-10 minutter før drikken filtreres nøye. Det er nemlig nødvendig å filtrere bort det fine slammet som finnes på blomstene (og bladene), da dette ellers kan forårsake irritasjon og betennelse i fordøyelsesorganene. I Europa er blomster av kongslys en vanlig ingrediens i mange av de populære urteblandingene som selges som medisinske teer med lindrende virkning ved hoste og forkjølelser.

Innsamling av filtkongslys

Blad av filtkongslys som skal brukes medisinsk, bør plukkes i plantens første leveår før blomsterstengelen begynner å utvikle seg. Bladene har verdi også gjennom vinteren, og kan være i live under snøen. Når blomsterstilken begynner å utvikle seg det andre året, flytter den medisinske kraften seg til blomstene. Blomstene plukkes en og en for hånd og tørkes raskt på et brett eller i et tørkeapparat.

Hvis man plukker et glass fullt med blomster av filtkongslys, setter på et tett lokk og lar det stå i sollyset, så dannes det snart en oljelignende væske som virker legende og smertestillende på sår og skader. Denne væsken kan tilsettes i sårsalver.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med andre medisiner er påvist ved forskriftsmessig bruk av kongslysblomster. I en del litteratur anbefales det at gravide og ammende ikke bør bruke filtkongslys, men bortsett fra manglende vitenskapelige undersøkelser som bekrefter at filtkongslys ikke er skadelig, synes det ikke å være noen grunn til å advare mot denne urten. Unngå imidlertid å innta frøene av denne planten, da disse er giftige.

 
  
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Cunningham, Scott: Cunningham's Encyclopedia of Magical Herbs.  St. Paul, Llewellyn Publications 2000.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants. Portland, Rudra Press 1996.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Henriksson, Johannes: Växterna i de gamlas föreställningar seder og bruk.  Stockholm, Bokförlaget Rediviva 1975 / 1911.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 8.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Wood, Matthew: The Book of Herbal Wisdom. Using Plants as Medicines.  Berkeley, North Atlantic Books 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 14.04.2015