Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GINSENG   

GINSENG
Panax ginseng
 
ANDRE NORSKE NAVN
Asiatisk ginseng, kinesisk ginseng, koreansk ginseng, ekte ginseng.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Panax ginseng C. Meyer
Aralia ginseng Mey.
Panax schinseng Th. Nees.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Ginseng.
DANSK:  Ginseng, Koreansk ginseng, Orientalsk ginseng, Kraftrod.
FINSK:  Ginseng, Ginsengjuuri.
ENGELSK:  Ginseng, Chinese Ginseng, Asian Ginseng, Korean Ginseng.
TYSK:  Ginsengwurzel, Kraftwurzel.
FRANSK:  Racine de ginseng.
SPANSK:  Ginseng, Ginseng asiático, Ginseng chino, Ginseng coreano.
KINESISK:  Ren Shen, Ren Shen Ye, Jenshen.
 
FAMILIE
Bergflettefamilien (Araliaceae).
Bilder av ginseng
Ginseng avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Ginseng er en flerårig plante som blir 30-70 cm høy, og plantene kan bli så mye som 100 år gamle. Den kjøttfulle, gule roten er normalt 20-25 cm lang og ca. 2 cm i diameter, med to til seks forgreininger. Rotens forgreining minner enkelte ganger om en menneskekropp. Opp fra roten vokser det en enkelt stengel som nær toppen bærer en rosett av tre til fem håndformet sammensatte blad med stilk. Stengelen og bladstilkene er rødfiolette. Fra rosetten fortsetter stengelen som en blomsterstilk som ender i en skjerm av hvitgrønne, uanselige blomster, som springer ut i juli. Fruktene er røde bær som modner i august og september, og dette er også det beste tidspunktet for å samle inn roten.
 
UTBREDELSE
Ginseng er opprinnelig viltvoksende i Nord-Kina, Nord-Korea, Japan og Russland. Planten dyrkes nå i de samme landene. Også i Danmark har de kommet i gang med ginsengdyrking, men dyrking av denne planten anses som omstendelig og vanskelig. Ginseng er i våre dager sjelden å finne viltvoksende.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Ginseng radix: Ginsengrot. Når ginseng dyrkes høstes roten tidligst etter 4 år (etter at den første blomstringen har skjedd), men helst etter 5-7 år. Hvit og rød ginseng er samme art, og for å få rød ginseng dampes den friske roten i flere timer.

Ginseng er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
I ginsengroten finner man omkring 18 hormonaktige triterpensaponiner (av japanerne kalt ginsenosider, av russerne panaxoider), eterisk olje (med limonen, terpinol, citral og polyacetylen), steroler, stivelse, sukkerstoffer, pektin, vitamin B1, B2 og B12, kolin, fettsyrer og mineraler. Ferdigpreparater med ginseng er gjerne standardisert til å inneholde 5 % ginsenosider.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Adaptogen, tonikum (styrkemiddel), sentralstimulerende, afrodisiakum, fruktbarhetsmiddel, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, immunstyrkende, metastasehemmende, antioksidant, leverstyrkende, leverbeskyttende, hjertebeskyttende, motvirker uregelmessige hjerteslag, motvirker blodplatesammenklumping, øker konsentrasjonen og utholdenheten.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Stress, følelsesmessige belastninger, nedsatt motstandskraft, betennelsestilstander, høyt blodtrykk, alderdomssvekkelse, anemi, kreft, menstruasjonsplager, tretthet, hodepine, forkjølelse, influensa, hjertelidelser, angina pectoris, uregelmessig hjerterytme, kvalme, svimmelhet, dårlig hørsel, dårlig hukommelse, konsentrasjonsproblemer, diabetes, alkoholisme, stoffmisbruk og ufruktbarhet hos menn og kvinner.
 
OMTALE AV GINSENG

Ginseng har adaptogen virkning

Ginseng har i østasiatiske land vært brukt i tusener av år til å dempe stress, styrke konsentrasjonen og øke den fysiske og mentale yteevnen. Den fungerer som et generelt tonikum (styrkende middel), og som et adaptogen som kan gjenopprette kroppslig balanse og øke motstandskraften mot stress og sykdommer. Ginseng kan også fungere som et afrodisiakum (middel til å vekke eller forhøye kjønnsdriften), og i følge kinesisk tradisjon skal den kunne gi økt livslengde. Asiatisk ginseng er stimulerende og varmende (yang), i motsetning til amerikansk ginseng (Panax quinquefolius), som betraktes som beroligende og avkjølende (yin).

Ginseng er grundig utforsket i Kina, Japan, Korea, Russland og mange andre land de siste ti-årene, og de bemerkelsesverdige adaptogene egenskapene er blitt godt dokumentert. Forsøk viser at ginseng i utpreget grad øker kroppens kapasitet til å klare sult, ekstreme temperaturer og mentalt og emosjonelt stress. Videre har ginseng en beroligende effekt når kroppen krever søvn. Dessuten forbedrer ginseng immunforsvaret og resistensen overfor infeksjoner, samt at den bedrer leverfunksjonen og er en svak antioksidant. Ginseng kan senke alkoholmengden i blodet, så hvis man inntar ginseng samtidig som man drikker, kan man beskytte seg mot å bli beruset. Aktiviteten til ginseng er basert på en effekt på hele kroppen, snarere enn på en virkning på et bestemt organ eller system.

Ginseng i kinesisk medisin

I Kina brukes ginseng mest som stimulans, en styrkende legeplante for atleter og andre som er utsatt for fysisk stress. Videre brukes urten som et mannlig elskovsmiddel og som styrkende middel for eldre og gamle. Den tas for å gjenopprette vitalkraften (qi eller chi). I det nordlige og sentrale Kina brukes ginseng tradisjonelt av mennesker fra de er middelaldrende, og hjelper dem til å holde ut en lang og kald vinter. I tradisjonell kinesisk medisin blir ginseng vanligvis foreskrevet sammen med andre urter, og inntatt som et avkok.

Bruk av ginseng i Vesten

I Vesten betraktes ikke ginseng så mye som medisin, men i større grad som et livsforsterkende tonikum. De vanligste bruksområdene for ginseng i vestlige kulturer er:

  • Til revitalisering når man føler seg trett eller fysisk og mentalt svekket.
  • Som stressdemper.
  • Som hjelp ved rekonvalesens etter operasjoner og langvarige sykdommer.
  • For regulering av og blodsukkerverdiene hos personer med diabetes II (aldersdiabetes).
  • For å styrke de som gjennomgår strålebehandling og kjemoterapi.
  • Atleter og kroppsbyggere bruker det som et styrkeoppbyggende middel.
  • Til hjelp ved behandling av mannlig infertilitet.

Anvendelse og dosering

Det finnes mange ferdigpreparater med ginseng på markedet. Disse brukes i henhold til doseringen som er angitt på pakningen, eller man starter med en lav dose, f.eks. 200 mg daglig, og øker etter hvert til 600 mg daglig. Av ginsengtinktur kan man bruke 30-60 dråper tre ganger daglig.

Har man tilgang på frisk eller tørket ginsengrot, kan urten inntas som urtete. En teskje (ca. 3,5 g) finhakket ginsengrot brukes til en stor kopp kokende vann. Dette får trekke under lokk i 10-15 minutter før urten siles fra. Man kan drikke en kopp ginsengte mellom måltidene 1-3 ganger daglig i inntil én måned. Deretter bør det gjøres et opphold i inntaket på minst to måneder før man eventuelt starter på en ny omgang med ginsengte. Ginseng bør aldri brukes i mer enn tre måneder sammenhengende, en forholdsregel som også gjelder for ferdigpreparater.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Unngå koffein og andre stimulerende midler samtidig som du tar ginseng, da det kan gi overstimulering hos sensitive personer. Bruk urten bare i kortere perioder, ikke mer enn 2-3 måneder hvis du er ung, robust og aktiv. Generelt anbefales ginseng primært til personer som er 45-50 år eller eldre. I tradisjonell kinesisk medisin advares det mot å bruke ginseng hvis en person har underskudd på yin, noe som ofte oppleves som varmeoverskudd i kroppen. Ginseng skal heller ikke brukes ved akutt sykdom, akutt astma, neseblod eller kraftig menstruasjonsblødning, og må dessuten unngås hvis man har svært høyt blodtrykk. Urten regnes ikke for trygg å bruke av barn, og må unngås av gravide og ammende. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av ginseng og warfarin (Marevan).

Ved langvarig bruk av ginseng, særlig med doser på mer enn 3 g daglig, bør man være oppmerksom. Gutter i oppvekstfasen og andre som tok megadoser av ginseng for å bygge opp styrke og utholdenhet, erfarte østrogenlignende virkning, bl.a. ved smertefull opphovning av brystene. Andre alvorlige bivirkninger er også registrert ved bruk av store doser, f.eks. høyt blodtrykk, hjertebank, søvnvansker, utslett, diaré, irritabilitet, opphisselse, forvirring og depresjon.

 
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Brown, Richard P. & Patricia L. Gerbarg: The Rhodiola Revolution. Transform Your Health with the Herbal Breakthrough of the 21st Century. Rodale 2004.
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven and Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Fulder, Stephen: The Book of Ginseng and other Chinese Herbs for Vitality.  Rochester, Healing Arts Press 1993.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lucas, Richard: Secrets of the Chinese Herbalists. (Revised edition).  Englewood Cliffs, Prentice Hall 1987.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Prinzenberg, Ernst D.: Ginseng. Stay Young & Vital.  New York, Sterling Publishing Co., Inc. 1999.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Rätsch, Christian: The Encyclopedia of Psychoactive Plants. Ethnopharmacology and its Applications.  Rochester, Vermont, Park Street Press 2005.
Rotblatt, Michael & Irwin Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine.  Philadelphia, Hanley & Belfus Inc., 2002.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Thomsen, Michael: Håndbog i lægeplanter. Første udgave.  Hobart, Tasmania 2008. Kompendium.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 10.10.2010