|
GINSENG |
|
Panax ginseng |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Asiatisk ginseng, kinesisk ginseng,
koreansk ginseng, ekte ginseng. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Panax ginseng
C. Meyer |
| Aralia ginseng
Mey. |
| Panax schinseng
Th. Nees. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Ginseng. |
| DANSK: Ginseng,
Koreansk ginseng, Orientalsk ginseng, Kraftrod. |
| FINSK: Ginseng,
Ginsengjuuri. |
| ENGELSK: Ginseng,
Chinese ginseng, Asiatic
ginseng, Korean ginseng. |
| TYSK: Ginsengwurzel, Kraftwurzel. |
|
FRANSK: Racine de ginseng. |
|
SPANSK: Ginseng,
Ginseng asiático, Ginseng chino, Ginseng coreano. |
| KINESISK: Ren Shen,
Ren Shen Ye, Jenshen. |
| |
| FAMILIE |
| Bergflettefamilien (Araliaceae). |
|
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Ginseng er en flerårig
plante som blir 30-70 cm høy, og plantene kan bli så mye som 100 år
gamle. Den kjøttfulle, gule roten er normalt 20-25 cm lang og ca. 2
cm i diameter, med to til seks forgreininger. Rotens forgreining
minner enkelte ganger om en menneskekropp. Opp fra roten vokser det
en enkelt stengel som nær toppen bærer en rosett av tre til fem
håndformet sammensatte blad med stilk. Stengelen og bladstilkene er
rødfiolette. Fra rosetten fortsetter stengelen som en blomsterstilk
som ender i en skjerm av hvitgrønne, uanselige blomster, som springer
ut i juli. Fruktene er røde bær som modner i august og september, og
dette er også det beste tidspunktet for å samle inn roten. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Ginseng er opprinnelig viltvoksende i Nord-Kina,
Nord-Korea, Japan og Russland. Planten dyrkes nå i de samme
landene. Også i Danmark har de kommet i gang med ginsengdyrking, men
dyrking av denne planten anses som omstendelig og vanskelig. Ginseng er i våre
dager sjelden å finne viltvoksende. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Ginseng radix: Ginsengrot. Når ginseng dyrkes høstes roten tidligst etter 4 år (etter at den første blomstringen har skjedd),
men helst etter 5-7 år.
Hvit og rød ginseng er samme art, og for å få rød ginseng dampes den friske roten i
flere timer.
Ginseng er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| I ginsengroten finner man
omkring 18 hormonaktige triterpensaponiner (av japanerne kalt ginsenosider, av russerne panaxoider),
eterisk olje (med limonen, terpinol, citral og polyacetylen), steroler, stivelse, sukkerstoffer, pektin, vitamin B1, B2 og B12,
kolin, fettsyrer og mineraler.
Ferdigpreparater med ginseng er gjerne standardisert til å inneholde
5 % ginsenosider. |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Adaptogen,
tonikum (styrkemiddel), sentralstimulerende, afrodisiakum, fruktbarhetsmiddel, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, immunstyrkende,
metastasehemmende, antioksidant, leverstyrkende, leverbeskyttende,
hjertebeskyttende, motvirker uregelmessige hjerteslag, motvirker
blodplatesammenklumping, øker konsentrasjonen og utholdenheten. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Stress, følelsesmessige belastninger, nedsatt motstandskraft,
betennelsestilstander, høyt blodtrykk, alderdomssvekkelse, anemi, kreft, menstruasjonsplager, tretthet, hodepine, forkjølelse, influensa,
hjertelidelser, angina pectoris, uregelmessig hjerterytme, kvalme, svimmelhet,
dårlig hørsel, dårlig hukommelse, konsentrasjonsproblemer, diabetes,
alkoholisme, stoffmisbruk og ufruktbarhet hos menn og kvinner. |
|
|
|
|
OMTALE AV GINSENG |
|
 |
Ginseng har adaptogen
virkning
Ginseng har i østasiatiske land vært
brukt i tusener av år til å dempe stress, styrke konsentrasjonen og øke
den fysiske og mentale yteevnen. Den fungerer som et generelt tonikum
(styrkende middel), og som et
adaptogen
som kan gjenopprette kroppslig
balanse og øke motstandskraften mot stress og sykdommer. Ginseng kan også
fungere som et afrodisiakum (middel
til å vekke eller forhøye kjønnsdriften), og i følge kinesisk
tradisjon skal den kunne gi økt livslengde. Asiatisk ginseng er
stimulerende og varmende (yang), i motsetning til
amerikansk
ginseng (Panax quinquefolius), som betraktes som beroligende og avkjølende (yin).
|
Ginseng er grundig utforsket i Kina,
Japan, Korea, Russland og mange andre land de siste ti-årene, og de
bemerkelsesverdige adaptogene egenskapene er blitt godt dokumentert. Forsøk
viser at ginseng i utpreget grad øker kroppens kapasitet til å klare
sult, ekstreme temperaturer og mentalt og emosjonelt stress. Videre har
ginseng en beroligende effekt når kroppen krever søvn. Dessuten
forbedrer ginseng immunforsvaret og resistensen overfor infeksjoner, samt at
den bedrer leverfunksjonen og er en svak antioksidant. Ginseng kan senke
alkoholmengden i blodet, så hvis man inntar ginseng samtidig som man
drikker, kan man beskytte seg mot å bli beruset. Aktiviteten til
ginseng er basert på en effekt på hele kroppen, snarere enn på en
virkning på et bestemt organ eller system.
Ginseng i kinesisk
medisin
I Kina brukes ginseng mest som
stimulans, en styrkende legeplante for atleter og andre som er utsatt for
fysisk stress. Videre brukes urten som et mannlig elskovsmiddel og som styrkende middel for eldre
og gamle. Den tas for å gjenopprette vitalkraften (qi eller chi).
I det nordlige og sentrale Kina brukes ginseng tradisjonelt av mennesker
fra de er middelaldrende, og hjelper dem til å holde ut en lang og kald
vinter. I tradisjonell kinesisk medisin blir ginseng vanligvis foreskrevet
sammen med andre urter, og inntatt som et avkok.
Bruk av ginseng i
Vesten
I Vesten betraktes ikke ginseng så
mye som medisin, men i større grad som et livsforsterkende tonikum. De
vanligste bruksområdene for ginseng i vestlige kulturer er:
- Til
revitalisering når man føler seg trett eller fysisk og mentalt
svekket.
- Som
stressdemper.
- Som
hjelp ved rekonvalesens etter operasjoner og langvarige sykdommer.
- For
regulering av og blodsukkerverdiene hos personer med
diabetes II (aldersdiabetes).
- For
å styrke de som gjennomgår strålebehandling og kjemoterapi.
- Atleter
og kroppsbyggere bruker det som et styrkeoppbyggende middel.
- Til
hjelp ved behandling av mannlig infertilitet.
Anvendelse og dosering
Det finnes mange ferdigpreparater med
ginseng på markedet. Disse brukes i henhold til doseringen som er angitt
på pakningen, eller man starter med en lav dose, f.eks. 200 mg daglig,
og øker etter hvert til 600 mg daglig. Av ginsengtinktur kan man bruke
30-60 dråper tre ganger daglig. Har man tilgang på frisk eller tørket ginsengrot, kan urten
inntas som urtete. En teskje (ca. 3,5 g) finhakket ginsengrot brukes til
en stor kopp kokende vann. Dette får trekke under lokk i 10-15 minutter
før urten siles fra. Man kan drikke en kopp ginsengte mellom måltidene
1-3 ganger daglig i inntil én måned. Deretter bør det gjøres et opphold i
inntaket på minst to måneder før man eventuelt starter på en ny omgang
med ginsengte. Ginseng bør aldri brukes i mer enn tre måneder
sammenhengende, en forholdsregel som også gjelder for ferdigpreparater. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Unngå koffein og andre stimulerende midler
samtidig som
du tar ginseng, da det kan gi overstimulering hos sensitive personer. Bruk urten bare i kortere perioder, ikke mer enn 2-3 måneder hvis du er ung, robust og aktiv. Generelt
anbefales ginseng primært til personer som er 45-50 år eller eldre. I
tradisjonell kinesisk medisin advares det mot å bruke ginseng hvis en
person har underskudd på yin, noe som ofte oppleves som varmeoverskudd i
kroppen. Ginseng skal heller ikke brukes ved akutt sykdom, akutt astma,
neseblod eller kraftig menstruasjonsblødning, og må dessuten unngås hvis
man har svært høyt blodtrykk. Urten regnes ikke for trygg å bruke av
barn, og må unngås av gravide og ammende. Forsiktighet må utvises ved
samtidig bruk av ginseng og warfarin (Marevan).
Ved langvarig bruk av ginseng, særlig med
doser på mer enn 3 g daglig, bør man være oppmerksom. Gutter i
oppvekstfasen og andre som tok megadoser av ginseng for å bygge opp styrke
og utholdenhet, erfarte østrogenlignende virkning, bl.a. ved
smertefull opphovning av brystene. Andre alvorlige bivirkninger er
også registrert ved bruk av store doser, f.eks. høyt
blodtrykk, hjertebank, søvnvansker, utslett, diaré, irritabilitet, opphisselse,
forvirring og depresjon. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
|
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
|
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
|
Brown, Donald J.: Herbal
Prescriptions for Health and Healing. Roseville,
Prima Health 2000. |
|
Brown, Richard P. & Patricia L. Gerbarg: The Rhodiola Revolution.
Transform Your Health with the Herbal Breakthrough of the 21st Century. Rodale
2004. |
|
Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
|
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
|
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
|
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
|
Foster, Steven and Yue
Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
|
Fulder, Stephen: The
Book of Ginseng and other Chinese Herbs for Vitality.
Rochester, Healing
Arts Press 1993. |
|
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
|
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
|
Lucas, Richard: Secrets
of the Chinese Herbalists. (Revised edition). Englewood Cliffs, Prentice
Hall 1987. |
|
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
|
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.
London, Churchill Livingstone 2000. |
|
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.
St. Louis, Elsevier 2005. |
|
Prinzenberg, Ernst D.: Ginseng. Stay Young & Vital.
New York, Sterling
Publishing Co., Inc. 1999. |
|
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
|
Rätsch, Christian: The
Encyclopedia of Psychoactive Plants. Ethnopharmacology and its Applications.
Rochester, Vermont, Park Street Press 2005. |
|
Rotblatt, Michael & Irwin
Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine. Philadelphia, Hanley & Belfus
Inc.,
2002. |
|
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis, Mosby 2001. |
|
Thomsen, Michael: Håndbog i
lægeplanter. Første udgave. Hobart, Tasmania 2008.
Kompendium. |
|
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.
|
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 10.10.2010 |
|
|
|
|
|