|
Flere arter av tranebær
I
Norge vokser det tranebær på torvmyrer og moserike grasmyrer over store deler
av landet. De to artene som finnes her i
landet, stortranebær (Oxycoccus palustris) og småtranebær
(Oxycoccus microcarpus), er begge relativt vanlige, men de er ofte
vanskelige å oppdage på grunn av det anonyme utseendet. Når vi kjøper
tranebærprodukter i helsekostbutikker eller på apotek stammer disse
fra den arten som kalles amerikansk tranebær (Vaccinium
macrocarpon), og som produserer flere og større frukter enn hos
tranebærartene som vokser
i Norge. I tillegg til de fruktene som blir høstet i naturen, dyrkes amerikansk
tranebær i stort omfang i de nordvestlige delene av USA. Fruktene av norske
tranebær kan brukes på samme måten som den amerikanske, men det er som regel
vanskelig å finne så mye av dem at det lar seg gjøre i praksis.
Tradisjonell
anvendelse av amerikansk tranebær
I
Amerika har tranebær tradisjonelt blitt brukt i syltetøy og som
smakstilsetning i mat. Som legemiddel ble tranebær og saften av dem anvendt som
folkemedisin mot urinveisinfeksjoner. I tidlig amerikansk medisin ble knuste bær
påført svulster, og fruktene ble brukt i grøtomslag på sår. Bruk ved
helvetesild er også kjent, og bærene var anerkjent som en kur mot skjørbuk og
dysenteri.
Tranebær mot
urinveisplager
Som
medisinplante brukes tranebær i dag nesten bare til behandling av nyre- og
urinveisinfeksjoner, og da særlig blærekatarr. Tranebær, enten i form av saft
eller som kapsler med tørket ekstrakt, kan brukes både forebyggende og i
behandlingen av en akutt urinveisinfeksjon. Midlet kan gjerne anvendes sammen
med purpursolhatt (Echinacea purpurea) for å styrke immunsystemet, eller i kombinasjon med
melbær (Arctostaphylos uva-ursi) for å rense
urinen og åkersnelle (Equisetum arvense) for å øke urinproduksjonen og tilføre silisium. For
ytterligere å stimulere immunsystemet, kan man i tillegg innta vitamin A,
vitamin C og sink.
Urinveisinfeksjoner
er en plage som særlig rammer kvinner, og de er interessert i enhver mulig kur
mot disse plagene. Også før de medisinske virkningsmekanismene til tranebær
var klarlagt, var det kjent at mange av de som drakk mye saft laget av fruktene
kunne rapportere om meget god virkning ved bl.a. blærekatarr.
I 1923 viste amerikanske forskere at urinen til testpersoner ble surere
etter at de hadde spist store mengder med tranebær. Da bakterier foretrekker
alkalisk miljø for å vokse, konkluderte forskerne med at å spise mat som
inkluderte tranebær både kunne forhindre og kurere urinveisinfeksjoner. En
studie utført i 1967 viste imidlertid at tranebærs effekt på urinens
surhetsgrad var svært midlertidig, og antydet at en senkning av urinens
pH-verdi ikke var hovedvirkemåten til tranebær.
Senere
forskning har vist at effekten av tranebærsaft også er knyttet til en helt
annen mekanisme. Det ble påvist at tranebær begrenser muligheten for
mikroorganismer til å feste seg til slimhinnene i urinveiene. Den mest vanlige
bakterien som forårsaker urinveisinfeksjoner er tarmbakterien Escherichia
coli. Denne bakterien produserer to forbindelser kjent som adhesiner som gjør
at bakteriene kan feste seg til slimhinner i kroppen for deretter raskt å
formere seg. Denne evnen til å feste seg til slimhinnene i urinveiene blir
hemmet av to stoffer i tranebærsaft, og når de ikke klarer å feste seg, blir
det heller ingen infeksjon. En av disse antiadhesinfaktorene er fruktose, den
andre er en polymer forbindelse av ukjent natur med høy molekylvekt. Etter å ha
testet effekten av mange typer av bær og frukter, har det vist seg at det bare
er tranebær og blåbær (Vaccinium myrtillus) som
inneholder det sistnevnte hemmende stoffet.
Andre virkninger
av tranebær
Tranebær
kan også ha andre medisinske effekter. Stoffet arbutin i fruktene bekjemper
ikke bare infeksjoner, det øker også urinutskillelsen og reduserer på den måten
vannansamlinger i kroppen. Enkelte forsøk har vist at tranebær reduserer
mengden ionisert kalsium i urinen med opptil 50%, og kan derfor brukes for å
motvirke dannelsen av nyrestein. Og på samme måte som blåbær, har tranebær
vist seg å kunne senke blodsukkernivået.
De
samme stoffene som hindrer bakterier å feste seg til slimhinnene, kan også
forhindre at bakterier i munnhulen klumper seg sammen og danner plakk (et
gulhvitt eller hvitt, nesten usynlig belegg som stadig dannes på tennene, og
som består av store mengder bakterier). Dette skulle tilsi at tranebærsaft også
kan brukes for å opprettholde en god munnhygiene. Tranebær har ellers ry for
(fortjent eller ikke?) å lindre eller forebygge gikt, en virkning som kan
skyldes forsuringen av urinen. I litteraturen er det angitt at tranebær også
kan gi en Viagra-lignende effekt, noe som de som lider av frigiditet eller
impotens kan prøve ut.
Slik brukes tranebær
Når
man bruker tranebær er vanlig dosering én kapsel med 400 mg konsentrat om morgenen og
én om kvelden. Drikk ellers mye vann i løpet av
dagen. Flere glass med tranebærsaft kan brukes som erstatning for kapslene, men
sørg for å bruke en tranebærsaft som ikke er for mye utblandet med andre
fruktsafter eller som er tilsatt mye sukker. |
