Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SALVIE   

SALVIE
Salvia officinalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kryddersalvie, tesalvie, purpursalvie. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Salvia officinalis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kryddsalvia, Salvia.
DANSK:  Læge-salvie, Salvie.
FINSK:  Salvia, Ryytisalvia, Rohtosalvia.
ENGELSK:  Sage, Garden sage, Common sage, Kitchen sage, Broadleaf sage, Red sage.
TYSK:  Salbei, Echter Salbei, Garten-Salbei.
FRANSK:  Sauge.
SPANSK:  Salvia, Salvia real.
KINESISK:  Tan shân.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av salvie
Salvie avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Salvie er en sterkt forgreinet halvbusk som kan bli 50-60 cm høy. Stenglene er opprette og firkantete. Eldre greiner er gråbrune, de unge årsskuddene er grønne og hvitlodne. Bladene er motsatte på stenglene, langstilkete, nettnervete og noe rynket. De er hvitlodne, avlangt ovale, sølvgrå på undersiden med grågrønn overside. De store, blåfiolette blomstene er velduftende og nektarrike, og danner akslignende samlinger av blomsterkranser øverst på stengelen. Salvie blomstrer normalt i perioden juli til september. Urten krever en tørr, næringsrik og kalkholdig jord, og liker et solrikt og lunt voksested. Plantene er ømtålige for frost og overvintrer sikkert bare langs kysten i den sørlige delen av landet.
 
UTBREDELSE
Middelhavsområdet regnes som salviens hjemland, hvor den fremdeles er viltvoksende. Dyrket finner vi salvie over hele Europa og i USA.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Salviae folia: Salvieblad. Drogen har sterk krydderduft og smaker bittert snerpende. Blad kan høstes flere ganger gjennom sommeren, men helst før blomstringen. En eterisk olje utvinnes ved dampdestillasjon av urten, men bruk av denne oljen kan forårsake epilepsi og muskelkramper og bør derfor skje med forsiktighet (se under ADVARSLER). En tryggere olje utvinnes av spansk salvie (Salvia lavandulifolia), som hovedsakelig vokser i Spania, og ikke minst fra muskatsalvie (Salvia sclarea).

Salvie er i Norge klassifisert som ikke legemiddel når urten selges som krydder, men som legemiddel når den skal brukes medisinsk i form av f.eks. en urtete.

 
INNHOLDSSTOFFER
Salvieblad inneholder 0,5 - 2,5 % eterisk olje som bl.a. inneholder borneol og salviol (alkoholer), camphor, cineol og thujon (ketoner) og fellandren (terpen). Dessuten finnes bitterstoffet pirkosalvin, flavonoider og garvestoffer, foruten harpiks og organiske syrer. Stoffet thujon kan i større doser (mer enn 10-15 g pr. dag) gi sterke forgiftningssymptomer med brekninger og alvorlige magesmerter.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Fordøyelsesfremmende, leverstyrkende, krampeløsende, avslappende, antirevmatisk, astringerende (sammentrekkende), blodstillende, smertestillende, antiseptisk, rensende, blodsukkersenkende, varmende tonikum, urindrivende, menstruasjonsfremmende, svettedempende, stanser melkeproduksjonen hos ammende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Dårlig fordøyelse, treg mage, diaré, tarmkatarr, svak gallesekresjon, candida, halsbetennelse, munnsår, tannkjøttbetennelse, paradentose, sår hals, betennelser i mandlene, hoste, astma, sår, eksem, utslett, insektstikk, plager i overgangsalderen, hetetokter, nattsvetting, svettetokter, fotsvette, menstruasjonsplager, sterilitet, nervøsitet, tretthet, depresjon, sorg og verkende og stive muskler hos menn.
 
OMTALE AV SALVIE

Salvie har vært brukt i århundrer

Salvie er en av de aller eldste legeplantene vi kjenner til. Den omtales visstnok for første gang på 6000 år gamle leirtavler fra den sumeriske kultur, og har vært benyttet og omtalt opp gjennom århundrene helt til vår egen tid. Planten ble spredt rundt i Europa, først av romerne og siden av munkene. Arten regnes som hjemmehørende i middelhavsområdet, men dyrket finner vi den nå over hele Europa og i Nord-Amerika. Som ettårig kan den dyrkes på solvarme steder over store områder også i Norge. I våre dager er det nok salviens kulinariske egenskaper som ligger til grunn for dyrkingen, men i tidligere tider var den en høyt skattet legeplante.

Salviens vitenskapelige navn kommer av det latinske ordet salvare, som betyr "å helbrede". Det finnes flere klassiske utsagn som forteller at salvien var høyt verdsatt og kunne brukes til det meste. Eksempler på slike sitater er: ”Cur muriatum homo, cui salvia crescit in horte?” (Hvorfor skal mennesket dø når det vokser salvie i hagen?). Eller: ”Mot dødens makt finnes intet middel i hagen, men salvien styrker nervene, fjerner hendenes rysting, og med dens hjelp tas den heftig brennende feber bort”. Og englenderne sa: "Den som vil leve evig, skal spise salvie i mai".

Det var også knyttet mange forestillinger til salvie som i våre dager gjerne blir sett på som overtro. Det ble sagt at den var en god motgift mot slangebitt, og der hvor det vokser rikelig med salvie i hagen, er det kvinnen som rår. Og hvis salvien din kollapser og dør, vil også forretningsdriften din kollapse.

I det gamle romerriket ble salvie ansett som en hellig plante og ble behandlet som det. De som samlet urten skulle være kledd i hvitt og gå barbeint, og bare spesielle redskaper av sølv eller bronse skulle benyttes.

Medisinsk brukes salvie i dag blant annet mot halsonde, treg mage, uregelmessig menstruasjon, nattsvetting, og som mildt varmende tonikum. Urten har en litt varm, bitter og astringerende smak.

Salvie mot luftveisplager

Salviens kombinasjon av antiseptiske, avslappende og astringerende egenskaper gjør planten ideell ved nesten alle typer halsbetennelser. En halsinfeksjon kan stanses i starten hvis man straks de første tegn viser seg gurgler med salviete, og virkningen forsterkes hvis teen i tillegg drikkes. Både salvie og timian (Thymus vulgaris) er sterkt antiseptiske og kan brukes i et effektivt gurglevann ved sår hals, herunder også bakteriell betennelse i halsmandlene som skyldes streptokokker. Begge disse urtene kan derfor tas innvortes ved luftveisinfeksjoner.

God for fordøyelsen

Den astringerende virkningen gjør salvie god til behandling av diaré. Den stimulerer fordøyelsen og det generelle velværet. Forskning har vist at stoffet thujon i den eteriske oljen har sterk antiseptisk og fordøyelsesfremmende virkning. Gallesekresjonen stimuleres, slik at salviete er gunstig for de som plages med galleproblemer og tarmkatarr.

Et godt kvinnemiddel

Salvie har en kraftig virkning på det kvinnelige kjønnssystemet, og var blant de midlene som "kloke koner" (som ofte ble brent på bålet under heksejakten i middelalderen) brukte til å hjelpe kvinner under fødselen, for å fremme menstruasjonen når denne var uregelmessig, sparsom eller uteblitt, og for å normalisere den under menopausen. Selv om den hormonelle virkning ikke er helt forstått, og for øvrig betviles av mange forskere og urteleger, er det ingen tvil om at planten reduserer svettesekresjonen, som sammen med plantens styrkende virkning gjør den til et fremragende klimakteriemiddel. Den demper hetetoktene og hjelper kroppen med å tilpasse seg de hormonelle forandringene. Da salviete hemmer sekresjonen av både spytt og svette, egner den seg derfor som kveldste for de som er plaget av nattsvette. Også melkeproduksjonen hemmes, og ammende kvinner bør derfor drikke salviete bare ved avvenning av spedbarnet.

Salvie til munn- og tannpleie

Ved dårlig ånde kan man gurgle munn og hals med salviete. Salvie har i denne sammenhengen tilsvarende egenskaper som peppermynte og persille. Selv om salvie ikke hører med blant de rikeste kildene til garvestoffer, er det mange urtekyndige som taler varmt for salviete ved betennelser i munn, munnviker og svelg. Bruk 2 teskjeer tørket plante i en kopp kokende vann og la det trekke til teen er avkjølt. Skyll munn og gurgle halsen med denne teen noen ganger i løpet av dagen.

Et salvieblad lagt inn til en dårlig tann lindrer tannpinen, men helbreder selvsagt ikke årsaken. I den europeiske folkemedisinen har man gjennom århundrer gnidd tenner med salvieblad for å rense og desinfisere tannkjøttet. Det hjelper, antagelig takket være salviebladenes innhold av oppstrammende garvestoffer og atskillige aromatiske oljer. Bladene er i det hele tatt et utmerket hjelpemiddel til å rengjøre tennene. Gni kort og godt oversiden av bladet over tennene og tannkjøttet. Den purpurfargede formen av salvie har hardere blad og er den beste til tannrensing. Salvietinktur er et klassisk middel til munnpenslinger ved tannkjøttbetennelse, og noen tannkremer tilsettes også salvieuttrekk.

Salvie som insektmiddel

Friske salvieblad er et nyttig førstehjelpsmiddel ved insektstikk og bitt. Et blad gnis på det aktuelle stedet. Frisk eller tørket salvie blir sagt å skremme vekk insekter, noe som man kan nyttiggjøre seg i hagebruket. Det skal være spesielt effektivt å plante salvie mellom gulrot og hodekål, eller drysse ut tørket salvie i grønnsakfeltene.

Utvortes bruk av salvie

Et uttrekk av salvie brukt som fotbad gjør godt for føtter og ankler. Som tilsats til fotbad virker den også hemmende på dannelsen av fotsvette. Utvortes brukes salvie til vask og rengjøring av eksem og utslett, og til omslag på sår som gror seint. Salvie inneholder antioksidanter som er gagnlige for huden når urten inntas i form av te. Salvie inneholder også en blanding av anti-candida-substanser, så ved candida kan man drikke salviete, eller bruk uttrekk av salvie eller friske salvieblad i badekaret.

Salvie kan brukes ved psykiske plager

Også mot nervøsitet sies salviete å gjøre godt. I kinesisk medisin er salvie et yin-tonikum med velfortjent ry som et nervemiddel som både beroliger og stimulerer nervesystemet. Det syttende århundrets urtespesialist John Gerard skrev om salvie: ”Den er særdeles god for hodet og hjernen, den kvikker opp sansene og hukommelsen”. Engelske forskere har vist at de aktive stoffene i salvien forhindrer nedbrytingen av acetylkolin på samme måte som rosmarin.

Eterisk olje av salvie

USA, England, Tyskland og flere østeuropeiske land produserer kryddersalvie både for tørking og for produksjon av eterisk olje. Hvert år blir det omsatt 30-40 tonn eterisk olje av salvie. Det trengs om lag 500 kg frisk eller 50-100 kg tørr salvie for å produsere én liter eterisk olje. Oljen blir brukt i næringsmiddelindustrien, parfymeindustrien og i farmasøytisk industri.

Siden den eteriske oljen inneholder rikelig med stoffet thujon som kan fremkalle epileptiske anfall, må den brukes med stor omtanke i aromaterapien. I små doser kan den eteriske oljen ha en beroligende virkning på nervene gjennom å roe ned det parasympatiske nervesystemet. Oljen kan derfor brukes med forsiktighet ved tretthet, depresjon og sorg. Salvieolje har et godt rykte for sin virkning ved sterilitet, og kan bidra til å fremme unnfangelsen.

Et annet område hvor eterisk olje av salvie kan brukes trygt, er i gurglevann til munnvask, og i lave konsentrasjoner i massasjeblandinger for menn med godt utviklet, men verkende muskulatur. Og på mannlige idrettsutøvere og kroppsbyggere som har fått for harde muskler, kan salvie brukes uten at man trenger å tenke på oljens virkning på det kvinnelige forplantningssystemet. Men også her finnes det gode erstatningsoljer, som lavendel (Lavandula angustifolia), merian (Origanum majorana) og rosmarin (Rosmarinus officinalis).

Salvie som krydder

I middelalderen var salvie en viktig krydderplante, og den ble brukt i f.eks. ost, brød, sylte og pølse. Det ble også lagd vin og syltetøy basert på salvie. Brukt som krydder vil salvie kunne eliminere noe av fettsmaken i maten, og gjøre det lettere å fordøye fete eller oljete matvarer. Urten brukes derfor ofte til slik mat, f.eks. i fete fiskeretter (ål, makrell), fete kjøttretter (svin, gås) og i fyllfarse til kalkun. Man kan også lage en god pastasaus av salvie ved å forsiktig varme opp noen få blad i smør. Salvie er en krydderurt med sterk smak, så bruk den i små mengder! Salvie har en konserverende virkning på matvarer, og det er nok også en grunn til at urten ble mye brukt i matlagingen i eldre tider. Flere steder i Europa, også i Norge, har salvie dessuten vært brukt som erstatning for humle (Humulus lupulus) ved ølbrygging.

Anvendelse og dosering av salvie

Salviete blir normalt tilberedt på denne måten: 1-2 teskjeer knuste salvieblad overhelles ¼ liter kokende vann og får trekke noen minutter før den siles. Denne teen brukes til å drikke, samt som gurglevann og til sårbehandling. Ved sterk svette brukes 3 til 4 teskjeer salvieblad til ¼ liter vann, tilberedt som over.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ikke innta medisinske doser salvie under graviditet, ved diabetes eller ved epilepsi. Urten bør ikke brukes av ammende kvinner, da den virker hemmende på melkesekresjonen. Bivirkninger kan forekomme ved bruk av mer enn 15 g salvieblad pr. dose, eller ved lengre tids bruk. Det anbefales at man ikke drikker salviete i mer enn 1-2 uker sammenhengende. Symptomene ved overdosering, spesielt av den eteriske oljen, er svetteutbrudd, høy puls, tørrhet i munnen, og i alvorlige tilfeller kramper. Det skyldes thujonets hemmende virkning på enzymet acetylkolin-esterase.

Den eteriske oljen av salvie inneholder en høy andel av ketonet thujon, som kan fremkalle epileptiske anfall og kramper, og kan være giftig ved overdreven bruk. Oljen bør i aromaterapien derfor bare brukes av kvalifiserte aromaterapeuter, og salvieolje skal ikke brukes på barn og gravide eller ammende kvinner. Olje av muskatsalvie (Salvia sclarea) har lignende terapeutisk virkning som salvie, men inneholder bare små mengder thujon, og er derfor et tryggere alternativ.

 

Flere bilder av salvie
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998. 
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Borgen, Liv: Urtegleder. Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage.  Oslo, Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo 2006.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Davis, Patricia: Aromatherapy. An A-Z.  London, Vermilion 2005.
Dragland, Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling av medisinplanter.  Ås, Forskningsparken i Ås 1996.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Goerlich, Rikke: Kend din urt! Det gode kvindeliv med naturens medicin.  Klynggaard Forlag 2014.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
McKenna, John: Alternativer til antibiotika.  Oslo, Noras Ark as 1999.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Price, Shirley & Len Price: Aromatherapy for Health Professionals.  Philadelphia, Elsevier Ltd. 2007.
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols.  Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999.
Salvesen, Anna: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande, Del 2.  Artaromaförlaget AB 2002.
Sellar, Wanda: The Directory of Essential Oils.  London, Vermilion 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 12.03.2015