Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MERIAN   

MERIAN
Origanum majorana
 
ANDRE NORSKE NAVN
Merianoregano, meriankung.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Origanum majorana L.
Majorana hortensis Moench
Majorana majorana (L.) Karst.
Origanum majoranoides Willd.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Mejram, Kloka gumman, Myrrah, Origano.
DANSK:  Havemerian, Majoran, Merian, Spansk Humle.
FINSK:  Maustemeirami, Meirami.
ENGELSK:  Sweet marjoram, Marjoram, Knotted marjoram, Knotted marjoram.
TYSK:  Majoran, Mairan, Wurstkraut.
FRANSK:  Marjolaine, Marjolaine des jardins, Marjolaine cultivée.
SPANSK:  Mejorana, Mejorana cultivada, Orégano europeo, Amáraco.
KINESISK:  Ma-yueh-lan-hua.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av merian
Merian avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Merian er i utgangspunktet en flerårig urt med vedaktig stengel, som kan bli 50 cm høy. Når den dyrkes så langt nord som i Norge, er den bare ettårig og blir sjelden mer enn 20 cm høy. Urten har runde eller ovale, blekgrønne, svakt behårete og meget aromatiske blad. De små, rosafargede eller hvite blomstene sitter samlet i små, ovale aks som er omgitt av mørkere dekkblad. Frukten er en liten, nøtteaktig spaltefrukt.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Merian stammer fra det østlige middelhavsområdet, men har siden 1500-talet vært dyrket overalt i Europa. I våre dager dyrkes merian særlig i Mellom-Europa, Sør-Europa og Nord-Afrika. I områder med kjøligere klima dyrkes merian som en ettårig krydderplante.

Merian vokser sakte, og selv om en kan så urten direkte på friland, anbefales det å gi plantene en forkultur innendørs eller i en kaldbenk. I begynnelsen av juni settes plantene ut på et åpent og solrikt voksested, med 30 cm mellom radene og 15 cm mellom plantene i raden.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De overjordiske delene av urten benyttes som krydder og til medisin. Før blomstringen starter på slutten av sommeren, skjæres hele planten av, buntes i små knipper og henges til tørk på et tørt og luftig sted. Der kan du henge til krydderet skal brukes, men bladene kan også knuses og oppbevares i glass med tett lokk. Smaken beholdes selv ved langvarig lagring. Det destilleres en eterisk olje fra planten som er mye brukt i aromaterapien.

Det blir framstilt et homeopatisk middel av merian. Det kalles Origanum og lages av den friske, overjordiske delen av urten, som finhakkes og trekkes i alkohol før den potenseres.

Merian er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Hovedvirkestoffet i merian er en eterisk olje med bl.a. følgende innholdsstoffer: Borneol og terpeniol (alkoholer), kamfer (keton), karyofyllen (seskviterpen), pinen, sabinen og terpinen (terpener). Videre inneholder urten slimstoffer, bitterstoffer og garvestoff.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Merian virker varmende og beroligende. Urten, eller den eteriske oljen som utvinnes fra den, virker oppkvikkende, krampeløsende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, luftdrivende, nerveberoligende, blodåreavslappende, blodtrykksenkende, menstruasjonsfremmende, livmorstimulerende, slimløsende, svettedrivende, urindrivende, avførende, antiseptisk, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, smertestillende og sårhelende.

Merian har ry for å dempe lysten til sex. Urten og den eteriske oljen kan hjelpe til å rense kroppen for giftstoffer og er en kraftig antioksidant.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urten, eller den eteriske oljen, kan brukes ved forkjølelse, influensa, bronkitt, astma, luftveiskatarr, bihulebetennelse, søvnløshet, hodepine, migrene, høyt blodtrykk, dårlig blodomløp, kramper, muskelspenninger, muskelsmerter, revmatisme, artritt, stive ledd, lumbago, forstuvinger, blåmerker, frostknuter, fordøyelsesproblemer, tarmgass, kolikk, forstoppelse, uteblitt menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, PMS, menstruasjonssmerter, utflod, nervøsitet, nervesmerter, angst, depresjon, irritabilitet, hysteri, sorg, stressrelaterte tilstander, hyperaktivitet og overdreven libido.
 
OMTALE AV MERIAN

Tradisjonell bruk av merian

Antikkens grekere og romere brukte merian i forskjellige sammenhenger. På samme måte som bergmynte (Origanum vulgare) var den et symbol på ekteskapelig lykke og glede. Nygifte par ble kronet med meriankranser som skulle bringe dem lykke. Den ble plantet på gravlunder og graver for å gi de avdødes sjeler fred. I Egypt var merian helliget Osiris og inngikk i de egyptiske balsameringsoljene, mens urten i India var helliget Vishnu og Shiva. Merian kom til Europa i middelalderen og ble her anvendt både på grunn av duften, smaken og den medisinske virkningen.

 

Bruk av merian i urtemedisinen

Merian er hovedsakelig blitt brukt som en kulinarisk urt, men den har stimulerende og krampeløsende egenskaper som gjør at den også er verdifull som medisin. Den er et generelt styrkemiddel som kan brukes til behandling av ulike forstyrrelser av fordøyelsessystemet og luftveissystemet. Som en aromatisk te, virker merian befordrende på fordøyelsen og hjelper mot tarmgass, forkjølelse og hodepine. Videre kan den lette menstruasjonsplager, bidra til å forhindre sjøsyke og roe ned nervene. Noen dråper eterisk olje av merian på puten gjør at du lettere får sove. Merian-te kan drikkes ved kramper av forskjellig slag, ved nervøse vansker og depresjoner. Lager man et uttrekk av urten og har det i badevannet, gir det et avslappende bad. Merian har en kraftigere virkning på nervesystemet enn den nært beslektede bergmynten (Origanum vulgare). Urten har imidlertid ry for å senke den seksuelle lysten. Da merian kan fremme menstruasjonen, bør den ikke brukes medisinsk av gravide, men med de små mengdene som brukes kulinarisk, regnes urten som trygt også under svangerskap.

Utvortes kan et omslag eller en kompress med merian virke godt på muskelsmerter, revmatiske plager, forstuinger og stive ledd. Tannpine blir midlertidig lindret hvis man tygger på et blad eller gnir en dråpe eterisk olje av merian på tannkjøttet.

Eterisk olje av merian

Merian inneholder en eterisk olje som utvinnes ved vanndampdestillasjon av tørkede blomstrende planter. Et oleoresin blir også laget i mindre kvanta. Oljen er blekt gul eller honningfarget og har en varm, treaktig eller kamferaktig odør. Den er en kraftig antioksidant som kan bidra til å forsinke aldringsprosessen. I aromaterapien kan den gjerne kombineres med lavendel, rosmarin, bergamott, kamille, sypress, sedertre, tetre eller eukalyptus.

Den eteriske oljens beroligende egenskaper gjør den fin mot angst, spenninger, søvnløshet og nervøs uro, men hvis bruken overdrives, kan den virke sløvende på sinnet. Merianoljen kan løfte humøret hos personer som lider av for eksempel sorg, ensomhetsfølelse eller følelsen av å være avvist. Oljen er fin for de som har vanskelig for å vise sine følelser. Merianoljen er, på grunn av dens beroligende virkning, imidlertid også fin til hyperaktive personer.

Oljen hevdes å være et anti-afrodisiakum, altså at den demper den seksuelle lysten. Merianolje reduserer behovet for seksuell kontakt, noe som er en spesifikk effekt ved denne oljen, særlig hvis den blir brukt i kveldsbadet. Oljen har også smertestillende egenskaper og er nyttig mot hodepine og migrene, særlig når smertene er forårsaket av stress. De smertestillende og varmende egenskapene gjør den til en god tilsetning i en oljeblanding mot muskelsmerter, forstuinger, forstrekninger, revmatisme, leddbetennelse, overanstrengelse og lignende plager. Merianolje kan også hjelpe mot åreknuter og hovne kjertler.

Merianoljen er svært effektiv mot menstruasjonssmerter og virker best hvis den masseres inn på magen. Den er også en viktig olje ved behandling av premenstruelt syndrom (PMS), særlig hvis man har angst, er sliten og irritabel. Brukt i normale fortynninger, er eterisk olje av merian trygg å bruke utvortes også under svangerskap.

På fordøyelsessystemet har merianoljen en krampeløsende og beroligende virkning, og kan hjelpe ved kolikk, oppblåsthet, diaré og dårlig fordøyelse. Den virker også mildt avførende ved å stimulere og styrke tarmperistaltikken.

På luftveiene virker oljen lindrende og varmende, og kan brukes ved bl.a. bronkitt, bihulebetennelse, forkjølelser, influensa, irriterende hoste og astma. Den styrker kretsløpet og har en generell blodåreutvidende virkning, slik at den kan brukes i behandlingen av høyt blodtrykk og tette arterier. Den er fin å bruke på blåmerker, frostknuter og flått. Videre kan den hjelpe kroppen å rense ut giftstoffer, og kan være gunstig mot sjøsyke.

I tillegg til anvendelse i aromaterapien, brukes den eteriske oljen og oleoresinet fra merian som duftstoff i såper, kosmetikk, hårprodukter og parfymer, eller som smaksstoff i mat og alkoholholdige drikker.

Merian som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Origanum benyttes særlig til kvinner som har seksuelle problemer. Det kan være at de er besatt av seksuelle tanker, eller har konstant trang til å onanere. De er gjerne rastløse og har problemer med å holde seg i ro, og kan være fanatiske når det gjelder å holde seg i form. Bryster og brystvorter kan hovne opp, klø og gjøre vondt. Symptomene bedres ved aktivitet og forverres når man ligger, og om natten.

Merian som krydder

Til Nord-Europa kom merian med munker og nonner i middelalderen, og har siden vært flittig brukt i matlagingen. Det er kanskje den litt beske, aromatiske smaken som har gjort at urten har beholdt sin popularitet.

Merian er et herlig krydder som kan brukes både ferskt og tørket. Bladene har en søtere og mer krydret smak enn både bergmynte (Origanum vulgare) og fransk merian (Origanum onites). Det er en populær krydderurt i salater, supper (særlig ertesuppe) og sauser, og er videre fin å bruke til pizza og pastaretter, kjøtt, innmat, blodmat, leverpostei og hjemmelaget kryddersild. Sammen med sar (Satureja hortensis), timian (Thymus vulgaris) og bergmynte (Origanum vulgare), var merian et av de fire gamle "pølsekrydderene". Merian har en delikat smak, og når den brukes frisk i matlagingen bør den tilsettes ved slutten av tilberedelsen. Fra gammelt av har merian vært mye benyttet ved ølbrygging.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen risiko knyttet til bruk av merian i matlagingen. Den eteriske oljen som utvinnes fra merian må ikke anvendes innvortes, men regnes som ufarlig ved utvortes bruk, bare den fortynnes. Oljen regnes som ikke-irriterende og ikke-sensibiliserende (ikke-allergen). Den må imidlertid ikke brukes de fem første månedene i  svangerskapet og må også unngås brukt på barn.

Store doser av oljen kan føre til døsighet og svekkelse av sansene og følelseslivet. Eterisk olje av merian blir derfor av og til betraktet som et anti-afrodisiakum.

 

Flere bilder av merian
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995. 
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Ody, Penelope: Joint Pains. London, Souvenir Press 2001.
Price, Shirley: Aromaterapi for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Robbins, Christopher: The Household Herbal.  London, Bantam Books 1995.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Walfridson, Marguerite: Vindu med basilikum.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1995.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 09.12.2016