|
SOMMERSAR |
|
Satureja hortensis |
| |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
| Sar, bønneurt, pepperurt,
fattigmannspepper. |
| |
| VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
| Satureja hortensis
L. |
| Calamintha hortensis (L.) Hort. |
| |
| NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
| SVENSK: Sommarkyndel,
Kyndel. |
| DANSK: Sar. |
| FINSK: Kesäkynteli. |
| ENGELSK: Summer Savory, Garden Savory. |
| TYSK: Bohnenkraut. |
|
FRANSK: Sariette, Sarriette des jardins. |
|
SPANSK: Ajedrea de jardin. |
| KINESISK: Hsiang po ho. |
| |
| FAMILIE |
| Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
|
| BOTANISK
BESKRIVELSE |
| Sommersar er en ettårig,
20-30 cm høy urt med treaktig, rikt forgreinet stengel og smale,
lansettformede, grønne eller nesten svartgrønne blader med små
duftkjertler. De små blomstene er hvite eller fiolette, og frukten er en
liten nøtt. Sommersar blomstrer normalt fra juni til september. |
|
|
|
| UTBREDELSE |
| Stammer
fra det østlige Middelhavsområdet og områder omkring Svartehavet.
Sommersar er mye dyrket som krydder og medisinplante (for utvinning av eterisk
olje) i Spania, Frankrike, tidligere Jugoslavia og Nord-Amerika. Sar er en
enkel plante å dyrke også i Norge. |
|
|
|
| DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| Saturejae herba: Sar. Hele den overjordiske delen av planten benyttes,
eventuelt bare bladene. Urten kan brukes både frisk og tørket. Sar
høstes helst før blomstringen begynner. Det kan utvinnes en eterisk
olje fra sommersar. Sar er i følge
Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som
ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. |
|
|
|
| INNHOLDSSTOFFER |
| Garvestoffer, slimstoffer, fenoler, harpikser og eterisk olje
(med hovedbestanddelene carvacrol, beta-pinen, beta-phellandren, limonen
og borneol). |
|
|
|
| URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, krampeløsende, slimløsende, svettedrivende,
urindrivende, astringerende, varmende, afrodisierende, livmorstimulerende, antiseptisk,
antimikrobiell, beroligende og menstruasjonsregulerende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Dårlig fordøyelse, kvalme,
luftsmerter, kolikk, tarmkrampe, diaré, tarmgass, irritabel tarm, tarmparasitter,
magekrampe, insektstikk, sår hals, astma, luftveiskatarr, og menstruasjonsforstyrrelser. |
|
|
|
|
OMTALE AV SOMMERSAR |
|
 |
Sommersar som
krydder
Sommersar er oftest brukt
som en kulinarisk urt, men den har også medisinsk virkning, særlig på
fordøyelsessystemet. Sommersar regnes som mildere enn den nære
slektningen vintersar (Satureja montana). Urten, som ofte bare blir kalt sar, er blitt brukt som smakstilsetning i mat i over 2000 år. I
matlagingen er det de friske eller tørkede bladene som anvendes. Godt tørket
sommersar skal være kraftig grønn, lukte krydret og ha en pepperaktig
smak. Smaken kan også minne litt om salvie (Salvia
officinalis) og merian (Origanum
majorana).
|
Sommersar kan smaksmessig erstatte
både salt og pepper i maten, noe som kan være til stor hjelp for dem som
lever på en saltfri diett. Det er en relativt kraftigsmakende urt, og
inntil man blir vant til styrken på den, bør den brukes med en viss
forsiktighet.
Som krydder brukes sar særlig
til fett flesk, til bønne- og ertesuppe, til rød- og hvitkål (ofte
sammen med timian), i forskjellige former for salater, til tomatsaus og
tomatsuppe, samt i kålrotstappe og soppretter. I flere av disse
matrettene fungerer sar både som en smaksetter og som et middel for å
hjelpe til med fordøyelsen av tungtfordøyelig mat. Den utstrakte bruken
av sar sammen med bønner gjenspeiles i det norske navnet bønneurt og det
tyske Bohnenkraut. Sar kan også inngå i krydderblandinger beregnet på
supper, kjøtt og grønnsakretter. Urten er ellers kjent som et viktig
krydder i pølser.
De medisinske
egenskapene til sar
Når man skal nyttiggjøre
seg de medisinske egenskapene til sar, anvendes ofte hele urten. Sar er svært
aromatisk, og virker bl.a. appetittvekkende, slimløsende, fordøyelsesfremmende,
svettedrivende og menstruasjonsregulerende. Tatt innvortes kan urten være
et godt middel mot kvalme, diaré, kolikk, mye tarmgass og andre fordøyelsesplager,
og den brukes også til å behandle sår hals, halskatarr, astma og
menstruasjonsforstyrrelser. Urtete av sar kan brukes som et antiseptisk
gurglevann.
De viktigste stoffene i
sar er garvesyre og eterisk olje, og urten brukes noe i kosmetikk på
grunn av den astringerende og betennelseshemmende virkningen. Et liniment
av urten kan anvendes utvortes for å lette plagene med betente ledd. I
likhet med persille (Petroselinum crispum), kan sar brukes mot sviende insektstikk. Hvis man
presser en frisk plante mot stikket, dempes sviingen og hevelsen går
raskere tilbake.
Eterisk olje av sar
Den eteriske oljen i sar
utvinnes ved dampdestillasjon. Oljen er fargeløs eller svakt gul, og har
en frisk, krydret duft. Den har mange av de sammen egenskapene som frisk
eller tørket urt, og virker bl.a. katarrdempende, krampeløsende,
astringerende, fordøyelsesfremmende, menstruasjonsfremmende og slimløsende.
Den er både bakterie- og soppdrepende,
og kan brukes som middel mot innvollsorm. Oljen anvendes ikke i
aromaterapien, men benyttes enkelte ganger i parfymer på grunn av sin
friske, urteaktige duft.
Sar som
kjærlighetsurt
Et uttrekk av sar
betraktes også som et oppkvikkende middel, og skal allerede blant de
gamle egypterne ha vært ettertraktet som afrodisiakum. Urten ble
tidligere kalt for ”kjærlighetens urt”, og den ble forbundet med
overnaturlige vesener som utstrålte en spesiell erotisk kraft. I
klosterhagene ble det forbudt for munkene å dyrke den, da den kunne
fordrive kyskheten. Skal man bruke sar som et afrodisiakum, kan man lage en
urtete ved å trekke 2-3 teskjeer med tørket urt i en kopp kokende vann
og drikke én kopp av dette om dagen.
Høsting av sar
Sar kan høstes gjennom
hele sommeren, men regnes å ha best smak rett før blomstring. Da bør
den plukkes både for tørking og dypfrysing. Det er greit å vite at unge
blad av sar med fordel kan dypfryses og på den måten brukes som
”friskt” krydder året rundt. Da den eteriske oljen ikke er særlig
flyktig, egner sar seg også godt til tørking. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Eterisk olje
av sar må unngås under graviditet. Oljen irriterer huden og slimhinnene.
Sar bør ikke brukes terapeutisk sammenhengende over lange perioder. |
|
|
|
| LITTERATUR |
|
Boxer,
Arabella: Urter.
Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998. |
|
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
|
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
|
Green,
Sven: Kryddervekster. Historie og folketro. Dyrking og bruk.
Oslo, Landbruksforlaget 1976. |
|
Hafskjold,
Unni: Våre friske krydderurter. Landbruksforlaget 1996. |
|
Hlava,
B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.
København,
Komma A/S 1979. |
|
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
|
Høeg-Larsen,
Kirsten: Krydderurter og krydderier.
Haslev, Gyldendals Oktavbøker 1970. |
|
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
|
Lee, William H. & Lynn Lee: Herbal Love Potions.
New Canaan, Keats Publishing Inc. 1991. |
|
Leth,
Magna: Hagens kryddervekster for mat og drikke.
Oslo, Grøndahl & Søns Forlag / Hageselskapet 1973. |
|
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
| |
| Denne siden
ble sist endret 04.12.2010 |
|
|
|
|
|