Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SOMMERSAR   

SOMMERSAR
Satureja hortensis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Sar, hagesar, bønneurt, pepperurt, fattigmannspepper, fattigmannskrydder, romersaus, kyndel.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Satureja hortensis L.
Calamintha hortensis (L.) Hort.
Clinopodium hortense Ktze.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Sommarkyndel / Kyndel.
DANSK:  Sar.
FINSK:  Kesäkynteli.
ENGELSK:  Summer savory / Garden savory.
TYSK:  Bohnenkraut / Sommer-Bohnenkraut / Garten-Bohnenkraut / Gartenquendel / Pfefferkraut / Wurstkraut.
FRANSK:  Sariette / Sariette annuelle / Savourée / Poivrette / Sadrée.
SPANSK:  Ajedrea de jardin / Saboujas / Abrosso.
KINESISK:  Hsiang po ho.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av sommersar
Tegninger av sommersar

BOTANISK BESKRIVELSE
Sommersar er en ettårig, 20-40 cm høy urt med treaktig, rikt forgreinet stengel og smale, lansettformede, grønne eller nesten svartgrønne blad med små duftkjertler. De små blomstene er hvite eller lyserøde, og frukten er en liten nøtt. Sommersar blomstrer normalt fra juni til september. Urten har en aromatisk og litt pepperlignende smak.
 
UTBREDELSE
Stammer fra det østlige middelhavsområdet og områder omkring Svartehavet. Sommersar er mye dyrket som krydder og medisinplante (for utvinning av eterisk olje) i Spania, Frankrike, tidligere Jugoslavia og Nord-Amerika. Sar er en enkel plante å dyrke også i Norge. Den er funnet forvillet rundt Oslo og i Lier i Buskerud.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Saturejae herba: Sar. Hele den overjordiske delen av planten benyttes, eventuelt bare bladene. Urten kan brukes både frisk og tørket. Sar høstes helst før blomstringen begynner, og regelmessig høsting og beskjæring er gunstig for å forhindre blomstring og stimulere dannelsen av nye blad. Før frosten kommer om høsten kan man skjære ned hele planten og tørke den. Tørket urt bør oppbevares på et mørkt og tørt sted i en lufttett beholder. Hele blad kan lagres i relativt lang tid, mens pulveriserte blad raskt taper aromaen. Friske blad kan fryses. Det utvinnes en eterisk olje fra sommersar.
 
INNHOLDSSTOFFER
Garvestoffer, slimstoffer, flavonoider, triterpener, harpikser og eterisk olje med hovedbestanddelene karavakrol, p-cymen, alfa-thujen, alfa-pinen, beta-myrcen, alfa- og beta-terpinen, beta-caryofyllen og thymol. Innholdsstoffene i den eteriske oljen varierer mye, avhengig av hvor planten er høstet.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, krampeløsende, slimløsende, svettedrivende, urindrivende, astringerende, varmende, afrodisierende, livmorstimulerende, menstruasjonsregulerende, antiseptisk, antibakteriell, sopphemmende, beroligende, antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Dårlig fordøyelse, kvalme, luftsmerter, kolikk, tarmkrampe, diaré, tarmgass, irritabel tarm, tarmparasitter, magekrampe, insektstikk, sår hals, astma, luftveiskatarr, og menstruasjonsforstyrrelser.
 
 
SOMMERSAR

Sommersar er oftest brukt som en kulinarisk urt, men den har også medisinsk virkning, særlig på fordøyelsessystemet. Sommersar regnes som mildere enn den nære slektningen vintersar (Satureja montana). Urten, som ofte bare blir kalt sar, er blitt brukt som smakstilsetning i mat i over 2000 år. I matlagingen er det de friske eller tørkede bladene som anvendes. Godt tørket sommersar skal være kraftig grønn, lukte krydret og ha en pepperaktig smak. Smaken kan også minne litt om salvie (Salvia officinalis) og merian (Origanum majorana).

Sommersar kan smaksmessig erstatte både salt og pepper i maten, noe som kan være til stor hjelp for dem som lever på en saltfattig diett. Det er en relativt kraftigsmakende urt og inntil man blir vant til styrken på den, bør den brukes med en viss forsiktighet. Siden sar mister mye av smaken ved varmebehandling, bør den tilsettes mot slutten av koketiden.

Som krydder brukes sar særlig til fett flesk, til bønne- og ertesuppe, til rød- og hvitkål (ofte sammen med timian), i forskjellige former for salater, til tomatsaus og tomatsuppe, samt i kålrotstappe og soppretter. I flere av disse matrettene fungerer sar både som en smaksetter og som et middel for å hjelpe til med fordøyelsen av tungtfordøyelig mat. Den utstrakte bruken av sar sammen med bønner gjenspeiles i det norske navnet bønneurt og det tyske Bohnenkraut. Sar kan også inngå i krydderblandinger beregnet på supper, kjøtt og grønnsakretter. Urten kan til en viss grad ta bort fettsmaken i fåre- og svineretter, og derfor har sar mange steder i Norge blitt brukt i fårikål. Urten er ellers kjent som et viktig krydder i pølser.

De medisinske egenskapene til sar

Når man skal nyttiggjøre seg de medisinske egenskapene til sar, anvendes ofte hele urten. Sar er svært aromatisk og virker bl.a. appetittvekkende, slimløsende, fordøyelsesfremmende, svettedrivende og menstruasjonsregulerende. Tatt innvortes kan urten være et godt middel mot kvalme, diaré, kolikk, mye tarmgass og andre fordøyelsesplager, og den brukes også til å behandle sår hals, halskatarr, astma og menstruasjonsforstyrrelser. Urtete av sar kan brukes som et antiseptisk gurglevann.

De viktigste stoffene i sar er garvesyre og eterisk olje, og urten brukes noe i kosmetikk på grunn av den astringerende og betennelseshemmende virkningen. Et liniment av urten kan anvendes utvortes for å lette plagene med betente ledd. I likhet med persille (Petroselinum crispum), kan sar brukes mot sviende insektstikk. Hvis man presser en frisk plante mot stikket, dempes svien og hevelsen går raskere tilbake.

Eterisk olje av sar

Den eteriske oljen i sar utvinnes ved dampdestillasjon. Oljen er fargeløs eller svakt gul, og har en frisk, krydret duft. Den har mange av de sammen egenskapene som frisk eller tørket urt, og virker bl.a. katarrdempende, krampeløsende, astringerende, fordøyelsesfremmende, menstruasjonsfremmende og slimløsende. Den er både bakterie- og  soppdrepende, og kan brukes som middel mot innvollsorm. Oljen anvendes ikke i aromaterapien, men benyttes enkelte ganger i parfymer på grunn av sin friske, urteaktige duft.

Sar som kjærlighetsurt

Et uttrekk av sar betraktes også som et oppkvikkende middel, og skal allerede blant de gamle egypterne ha vært ettertraktet som afrodisiakum. Urten ble tidligere kalt for "kjærlighetens urt", og den ble forbundet med overnaturlige vesener som utstrålte en spesiell erotisk kraft. I klosterhagene ble det forbudt for munkene å dyrke den, da den kunne fordrive kyskheten. Skal man bruke sar som et afrodisiakum, kan man lage en urtete ved å trekke 2-3 teskjeer med tørket urt i en kopp kokende vann og drikke én kopp av dette om dagen.

Høsting av sar

Sar kan høstes gjennom hele sommeren, men regnes å ha best smak rett før blomstring. Da bør den plukkes både for tørking og dypfrysing. Det er greit å vite at unge blad av sar med fordel kan dypfryses og på den måten brukes som "friskt" krydder året rundt. Da den eteriske oljen ikke er særlig flyktig, egner sar seg også godt til tørking.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Basert på eksisterende data foreligger det ingen fare for akutt eller kronisk forgiftning ved jevnlig bruk av sommersar som krydder. Sar bør imidlertid ikke brukes terapeutisk sammenhengende over lange perioder. Eterisk olje av sar kan brukes som krydder i en dose på inntil 15 dråper daglig. Oljen kan irriterer hud og slimhinner, og selv om det ikke er funnet noen opplysninger i litteraturen om sikkerheten knyttet til bruk av den eteriske oljen under svangerskap, bør man unngå å bruke den på gravide.

 

Flere bilder av sommersar
KILDER
Borgen, Liv: Urtegleder. Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage.  Oslo, Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo 2006.
Boxer, Arabella: Urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Green, Sven: Kryddervekster. Historie og folketro. Dyrking og bruk.  Oslo, Landbruksforlaget 1976.
Gruenwald, Joerg, et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hafskjold, Unni: Våre friske krydderurter.  Landbruksforlaget 1996.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høeg-Larsen, Kirsten: Krydderurter og krydderier.  Haslev, Gyldendals Oktavbøker 1970.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Lee, William H. & Lynn Lee: Herbal Love Potions.  New Canaan, Keats Publishing Inc. 1991.
Leth, Magna: Hagens kryddervekster for mat og drikke.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag / Hageselskapet 1973.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Teuscher, Eberhard: Medicinal Spices. A Handbook of Culinary Herbs, Spices, Spice Mixtures and Their Essential Oils.  Stuttgart, Medpharm GmbH Scientific Publisher 2006.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 02.10.2019
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn