SOMMERSAR |
Satureja hortensis |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Sar,
hagesar, bønneurt, pepperurt,
fattigmannspepper, fattigmannskrydder, romersaus, kyndel. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Satureja hortensis
L. |
Calamintha hortensis (L.) Hort. |
Clinopodium hortense
Ktze. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Sommarkyndel
/
Kyndel. |
DANSK: Sar. |
FINSK: Kesäkynteli. |
ENGELSK: Summer
savory / Garden savory. |
TYSK: Bohnenkraut
/ Sommer-Bohnenkraut / Garten-Bohnenkraut / Gartenquendel / Pfefferkraut
/ Wurstkraut. |
FRANSK: Sariette / Sariette annuelle /
Savourée / Poivrette / Sadrée. |
SPANSK: Ajedrea de jardin
/ Saboujas / Abrosso. |
KINESISK: Hsiang po ho. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Sommersar er en ettårig,
20-40 cm høy urt med treaktig, rikt forgreinet stengel og smale,
lansettformede, grønne eller nesten svartgrønne blad med små
duftkjertler. De små blomstene er hvite eller lyserøde, og frukten er en
liten nøtt. Sommersar blomstrer normalt fra juni til september. Urten har
en aromatisk og litt pepperlignende smak. |
|
|
UTBREDELSE |
Stammer
fra det østlige middelhavsområdet og områder omkring Svartehavet.
Sommersar er mye dyrket som krydder og medisinplante (for utvinning av eterisk
olje) i Spania, Frankrike, tidligere Jugoslavia og Nord-Amerika. Sar er en
enkel plante å dyrke også i Norge. Den er funnet forvillet rundt Oslo og i
Lier i Buskerud. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Saturejae herba: Sar. Hele den overjordiske delen av planten benyttes,
eventuelt bare bladene. Urten kan brukes både frisk og tørket. Sar
høstes helst før blomstringen begynner, og regelmessig høsting og
beskjæring er gunstig for å forhindre blomstring og stimulere
dannelsen av nye blad. Før frosten kommer om høsten kan man skjære
ned hele planten og tørke den. Tørket urt bør oppbevares på et mørkt
og tørt sted i en lufttett beholder. Hele blad kan lagres i relativt
lang tid, mens pulveriserte blad raskt taper aromaen. Friske blad kan fryses. Det utvinnes en eterisk
olje fra sommersar. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Garvestoffer, slimstoffer,
flavonoider, triterpener, harpikser og eterisk olje
med hovedbestanddelene karavakrol, p-cymen, alfa-thujen, alfa-pinen, beta-myrcen,
alfa- og beta-terpinen, beta-caryofyllen og thymol. Innholdsstoffene
i den eteriske oljen varierer mye, avhengig av hvor planten er
høstet. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, krampeløsende, slimløsende, svettedrivende,
urindrivende, astringerende, varmende, afrodisierende, livmorstimulerende,
menstruasjonsregulerende, antiseptisk,
antibakteriell, sopphemmende, beroligende, antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Dårlig fordøyelse, kvalme,
luftsmerter, kolikk, tarmkrampe, diaré, tarmgass, irritabel tarm, tarmparasitter,
magekrampe, insektstikk, sår hals, astma, luftveiskatarr, og menstruasjonsforstyrrelser. |
|
|
|
SOMMERSAR |
Sommersar er oftest brukt
som en kulinarisk urt, men den har også medisinsk virkning, særlig på
fordøyelsessystemet. Sommersar regnes som mildere enn den nære
slektningen vintersar (Satureja montana). Urten, som ofte bare blir kalt sar, er blitt brukt som smakstilsetning i mat i over 2000 år. I
matlagingen er det de friske eller tørkede bladene som anvendes. Godt tørket
sommersar skal være kraftig grønn, lukte krydret og ha en pepperaktig
smak. Smaken kan også minne litt om salvie (Salvia
officinalis) og merian (Origanum
majorana).
Sommersar kan smaksmessig erstatte
både salt og pepper i maten, noe som kan være til stor hjelp for dem som
lever på en saltfattig diett. Det er en relativt kraftigsmakende urt og
inntil man blir vant til styrken på den, bør den brukes med en viss
forsiktighet. Siden sar mister mye av smaken ved varmebehandling, bør
den tilsettes mot slutten av koketiden.
Som krydder brukes sar særlig
til fett flesk, til bønne- og ertesuppe, til rød- og hvitkål (ofte
sammen med timian), i forskjellige former for salater, til tomatsaus og
tomatsuppe, samt i kålrotstappe og soppretter. I flere av disse
matrettene fungerer sar både som en smaksetter og som et middel for å
hjelpe til med fordøyelsen av tungtfordøyelig mat. Den utstrakte bruken
av sar sammen med bønner gjenspeiles i det norske navnet bønneurt og det
tyske Bohnenkraut. Sar kan også inngå i krydderblandinger beregnet på
supper, kjøtt og grønnsakretter. Urten kan til en viss grad ta bort
fettsmaken i fåre- og svineretter, og derfor har sar mange steder i
Norge blitt brukt i fårikål. Urten er ellers kjent som et viktig
krydder i pølser.
De medisinske
egenskapene til sar
Når man skal nyttiggjøre
seg de medisinske egenskapene til sar, anvendes ofte hele urten. Sar er svært
aromatisk og virker bl.a. appetittvekkende, slimløsende, fordøyelsesfremmende,
svettedrivende og menstruasjonsregulerende. Tatt innvortes kan urten være
et godt middel mot kvalme, diaré, kolikk, mye tarmgass og andre fordøyelsesplager,
og den brukes også til å behandle sår hals, halskatarr, astma og
menstruasjonsforstyrrelser. Urtete av sar kan brukes som et antiseptisk
gurglevann.
De viktigste stoffene i
sar er garvesyre og eterisk olje, og urten brukes noe i kosmetikk på
grunn av den astringerende og betennelseshemmende virkningen. Et liniment
av urten kan anvendes utvortes for å lette plagene med betente ledd. I
likhet med persille (Petroselinum crispum), kan sar brukes mot sviende insektstikk. Hvis man
presser en frisk plante mot stikket, dempes svien og hevelsen går
raskere tilbake.
Eterisk olje av sar
Den eteriske oljen i sar
utvinnes ved dampdestillasjon. Oljen er fargeløs eller svakt gul, og har
en frisk, krydret duft. Den har mange av de sammen egenskapene som frisk
eller tørket urt, og virker bl.a. katarrdempende, krampeløsende,
astringerende, fordøyelsesfremmende, menstruasjonsfremmende og slimløsende.
Den er både bakterie- og soppdrepende,
og kan brukes som middel mot innvollsorm. Oljen anvendes ikke i
aromaterapien, men benyttes enkelte ganger i parfymer på grunn av sin
friske, urteaktige duft.
Sar som
kjærlighetsurt
Et uttrekk av sar
betraktes også som et oppkvikkende middel, og skal allerede blant de
gamle egypterne ha vært ettertraktet som afrodisiakum. Urten ble
tidligere kalt for "kjærlighetens urt", og den ble forbundet med
overnaturlige vesener som utstrålte en spesiell erotisk kraft. I
klosterhagene ble det forbudt for munkene å dyrke den, da den kunne
fordrive kyskheten. Skal man bruke sar som et afrodisiakum, kan man lage en
urtete ved å trekke 2-3 teskjeer med tørket urt i en kopp kokende vann
og drikke én kopp av dette om dagen.
Høsting av sar
Sar kan høstes gjennom
hele sommeren, men regnes å ha best smak rett før blomstring. Da bør
den plukkes både for tørking og dypfrysing. Det er greit å vite at unge
blad av sar med fordel kan dypfryses og på den måten brukes som
"friskt" krydder året rundt. Da den eteriske oljen ikke er særlig
flyktig, egner sar seg også godt til tørking. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Basert på eksisterende data foreligger det
ingen fare for akutt eller kronisk forgiftning ved jevnlig bruk av
sommersar som krydder. Sar bør imidlertid ikke brukes terapeutisk sammenhengende over lange perioder. Eterisk olje
av sar kan brukes som krydder i en dose på inntil 15 dråper daglig. Oljen
kan irriterer hud og slimhinner, og selv om det ikke er funnet noen
opplysninger i litteraturen om sikkerheten knyttet til bruk av den
eteriske oljen under svangerskap, bør man unngå å bruke den på
gravide. |
|
|
Flere bilder av
sommersar |
|
KILDER |
Borgen, Liv: Urtegleder.
Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage. Oslo, Naturhistorisk
Museum, Universitetet i Oslo 2006. |
Boxer,
Arabella: Urter.
Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Gardner, Zoë & Michael McGuffin
(editors): American Herbal Products
Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition. Boca
Raton, FL, CRC Press 2013. |
Green,
Sven: Kryddervekster. Historie og folketro. Dyrking og bruk.
Oslo, Landbruksforlaget 1976. |
Gruenwald, Joerg, et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Hafskjold,
Unni: Våre friske krydderurter. Landbruksforlaget 1996. |
Hlava,
B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.
København,
Komma A/S 1979. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Høeg-Larsen,
Kirsten: Krydderurter og krydderier.
Haslev, Gyldendals Oktavbøker 1970. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Lee, William H. & Lynn Lee: Herbal Love Potions.
New Canaan, Keats Publishing Inc. 1991. |
Leth,
Magna: Hagens kryddervekster for mat og drikke.
Oslo, Grøndahl & Søns Forlag / Hageselskapet 1973. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Teuscher, Eberhard: Medicinal Spices. A Handbook of Culinary Herbs, Spices,
Spice Mixtures and Their Essential Oils. Stuttgart, Medpharm GmbH
Scientific Publisher 2006. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 02.10.2019 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|