Hvitløk formeres ved at enkle hvitløksfedd settes ned i jorda, enten om høsten eller tidlig på våren. De settes med 15 cm avstand og ca. 3 cm dypt. Voksestedet må være solrikt, og jorda lett og næringsrik. Hvitløken høstes på seinsommeren etter at bladene har blitt gule.

Hvitløk har i lange tider vært brukt til behandling av en rekke av menneskets plager. Tekster skrevet på sanskrit dokumenterer bruk av hvitløk for omkring 5000 år siden, mens kineserne har anvendt den i minst 3000 år. Skriftene som kalles Papyrus Ebers fra omkring 1550 f.Kr. nevner hvitløk som et effektivt middel ved mange ulike plager, som for eksempel høyt blodtrykk, hodepine, bitt, innvollsorm og svulster.

Hippokrates (ca. 460-377 f. Kr.), Aristoteles (384-322 f. Kr.) og Plinius (23-79 e. Kr.) angir en rekke terapeutiske bruksområder for hvitløk. Generelt har hvitløk vært brukt over hele verden til å behandle så ulike plager som hoste, tannpine, øreverk, flass, høyt blodtrykk, arteriosklerose, hysteri, diaré, dysenteri, difteri og en rekke andre sykdommer.

Hvitløkens fantastiske antibakterielle egenskaper ble påvist av Louis Pasteur i 1858. Albert Schweitzer (1875-1965) brukte hvitløk til behandling av amøbedysenteri i Afrika, og både under første og andre verdenskrig reddet hvitløken tusenvis av liv ved å beskytte sår mot infeksjoner. Når det ikke fantes andre antiseptiske stoffer, ble sårene påsmurt knust hvitløk og bandasjert. Da andre verdenskrig brøt ut var penicillinet oppdaget, men i Russland var det ikke nok penicillin til alle og da ble det brukt hvitløk i stedet. Derfor ble hvitløk kalt for russisk penicillin. I tillegg til å være et antiseptisk middel på sår, ble hvitløk brukt til beskyttelse mot koldbrann.

Også i Norge har hvitløk fra gammel tid vært betraktet som et universalmiddel mot sykdom. Mest effektiv skulle den være når den ble finhakket eller knust og lagt i brennevin. Slikt hvitløksbrennevin kunne være virksomt mot en rekke plager, bl.a. hoste og urinveisinfeksjoner. Uttrekk av hvitløk i vann kunne brukes innvortes mot innvollsorm, og utvortes på hudinfeksjoner, frostskader og liktorner. Mot fotvorter kunne man smøre på hvitløksaft eller legge på en hvitløkkløft og feste den med en plasterlapp. I en gammel legebok fra Ulvik (1500-tallet) nevnes hvitløksvann som råd mot ringorm og byller, og til vask mot hodelus. Oppvarmet og gnidd på leddene, var hvitløk medisin mot revmatiske plager. Selve hvitløksaften ble smurt på svulster og dessuten brukt mot tannverk, hoste, forstoppelse og gulsott. Det er et gammelt råd som sier at hvis man spiser hvitløk, kan man drikke vann fra ukjente steder uten å bli syk.

Hvitløken ble i tidligere tider tillagt magiske egenskaper, noe som er kjent fra hele Europa. Hvis hvitløk ble hengt rundt halsen på mennesker og dyr, ville den verne mot angrep fra onde makter.

Hvitløkens virkning på fordøyelsen

Hvitløk virker appetittvekkende, den øker utskillingen av fordøyelsesvæsker, hemmer gjæring i tarmen og forbedrer næringsopptaket. Hvitløk er anvendelig ved mye tarmgass, kvalme, oppkast, kolikk og generelt dårlig fordøyelse. Små mengder hvitløk stimulerer tarmperistaltikken. Det motvirker at tarmene blir slappe, noe som ellers ofte leder til forstoppelse. Løkens antiseptiske virkning gjør at den bidrar til å rense leveren og fordøyelsessystemet, og hjelper dermed til å bedre den generelle helsetilstanden.

Antimikrobiell virkning

Hvitløk kan framvise en bredspektret antimikrobiell virkning mot en rekke typer bakterier, virus, innvollsparasitter og sopper, noe som er dokumentert i svært mange vitenskapelige arbeider. Nyere forskning har vist at hvitløksaft kan drepe eller dempe veksten av mer enn seksti sopparter og over tjue bakteriearter, deriblant noen av de mest hissige. Disse funnene støtter den historiske bruken av hvitløk til behandling av mange infeksjonssykdommer.

Så langt tilbake som i 1944 ble det påvist at hvitløksaft og allicin i lave konsentrasjoner hemmet veksten av ulike arter i bakterieslektene Staphylococcus, Streptococcus, Bacillus, Brucella og Vibrio. I nyere studier er hvitløk sammenlignet med vanlige antibiotiske midler som penicillin, streptomycin, tetracyclin med flere, og disse undersøkelsene kunne bekrefte hvitløkens velkjente antibakterielle virkning. Hvitløk var også effektiv overfor bakteriestammer som var blitt resistente mot et eller flere av de vanlige antibiotiske stoffene. Bakterier er smarte og utvikler raskt resistens mot farmasøytiske antibiotika. Men de har større problemer med å beskytte seg selv mot de mange aktive innholdsstoffene i hvitløk. Vær også oppmerksom på at hvitløk kan fremme virkningen av vanlige antibiotika og en rekke andre farmasøytiske medisiner.

Slik forklares hvitløkens antibiotiske virkning

En forholdsvis ny forskningsrapport fra 1997 forklarer hvordan den antibiotiske virkningen til hvitløk fungerer. Når bakterier angriper friske celler, trenger de å produsere en rekke enzymer for å kunne formere seg. De fleste konvensjonelle antibiotiske midlene dreper bakteriene, men påvirker i liten grad produksjonen av disse enzymene. I hvitløken er det allicinet som hindrer dannelsen av de skadelige enzymene og som på den måten uskadeliggjør de angripende bakteriene. Dette kan forklare hvitløkens brede virkningsfelt når det gjelder både grampositive og gramnegative bakterier.

Hvitløk virker også på sopp og virus

Når det gjelder soppinfeksjoner, er hvitløk ofte mer effektiv enn vanlig brukte soppmidler, som for eksempel nystatin. Særlig har hvitløk god effekt på Candida albicans. Frisk hvitløksaft er ellers et effektivt middel mot en rekke virusinfeksjoner. Av kommersielle produkter var det de med høyest innhold av allicin og andre thiosulfinater som hadde best virkning overfor virus. Også mot ulike former for innvollsparasitter har hvitløk vist seg effektiv.

Anvendelse av hvitløk i praksis

Fortynnet hvitløksaft kan dynkes på sterilisert gasbind og legges på sår for å sterilisere dem. Noen anbefaler også knuste hvitløksfedd brukt som grøtomslag på såre steder, men da hvitløksoljen er sterkt etsende kan dette fremkalle hudirritasjoner eller sår som ligner brannsår. Hvis man tygger rå hvitløk, forhindrer det infeksjoner i munn, hals og mage, og hemmer formeringen av skadelige bakterier og parasitter i fordøyelsessystemet.

Rå hvitløk er også bra mot hoste, forkjølelse og bronkitt. Spiser man hvitløk regelmessig, kan det forebygge forkjølelse og influensa, og er man allerede syk hjelper hvitløken til at sykdommen raskt forsvinner igjen. På grunn av den slimløsende virkningen vil hvitløk kunne bidra til å åpne luftveiene og dermed lindre pustebesvær hos astmatikere. Man kan hakke flere fedd i småbiter, dekke det med honning og la det stå to-tre timer. Av denne blandingen tar man en teskje med korte mellomrom utover dagen, en kur som raskt kan lindre luftveisinfeksjoner. På enkelte kan hvitløk dessuten virke kraftig feberdempende.

Mot brystbetennelse hos ammende kvinner foreslår biopaten Chris Deathridge å blande noen dråper solhatt-tinktur med tre fedd knust hvitløk og 4-6 kopper gulrotsaft, og drikke en kopp av denne blandingen hver annen time. Brystbetennelsen forsvinner da i mange tilfeller raskt og fullstendig. Dessuten gjør hvitløk babyen mer sugeivrig. Undersøkelser har vist at hvis ammende kvinner spiser et par fedd hvitløk om dagen, vil babyen ligge lenger ved brystet, suge bedre og spise mer. Også ved bekjempelse av andre infeksjoner, kan hvitløk gjerne kombineres med solhatt (Echinacea spp.).

Immunstyrkende og krefthemmende virkning

Hvitløk kan framvise en viktig immunstyrkende og krefthemmende virkning. Dette er vist ved dyreforsøk. Når det gjelder mennesker, er disse virkningene for en stor del basert på befolkningsstudier. I slike studier framgår det at det er nær sammenheng mellom forekomst av kreft og inntak av hvitløk, ved at det er færre krefttilfeller der man har et stort inntak av hvitløk. I Kina har man for eksempel påvist at det er langt færre dødsfall fra kreft i fordøyelsessystemet i de delene av landet hvor de spiser mye hvitløk, sammenlignet med områder med moderat inntak. Ved studier på mennesker, har man funnet at hvitløk hemmer dannelsen av nitrosaminer, sterkt kreftfremkallende stoffer som ofte utvikles i fordøyelsessystemet. Den reduserte risikoen for kreft kommer også av at hvitløk øker aktiviteten til de naturlige drepecellene i blodet, og styrker dermed kroppens naturlige forsvar. Hvitløk fungerer som en kraftig antioksidant og bidrar til å hindre at kroppens celler blir skadet av frie radikaler.

Hvitløk er en kraftig antioksidant og den øker produksjonen og stimulerer aktiviteten av T-lymfocytter hos mennesker med AIDS. Spiser man 3-5 fedd frisk hvitløk om dagen, er det til god hjelp for immunforsvaret og bidrar til å beskytte mot infeksjoner. Kliniske undersøkelser har vist at hvitløk er effektivt til å bekjempe mange av de infeksjoner som oppstår i kjølvannet av HIV-infeksjon, f.eks. herpes, cytomegalovirus og lungebetennelse. Forskere har funnet ut at det muligens er stoffet ajoen i hvitløk som forhindrer delingen av HIV i kroppen.

Blodsukkersenkende virkning

Både hvitløk og kepaløk (Allium cepa) har vært brukt til behandling av diabetes. Allicin er vist å ha betydelig blodsukkersenkende virkning. Dette kan skyldes økt levervirksomhet og økt frigjøring av insulin, eller en insulinsparende virkning.

Hvitløkens virkning på blodåresystemet

Allicin er det innholdsstoffet i hvitløk som oftest blir angitt som hovedvirkestoffet, men løken inneholder omkring 70 aktive stoffer med et bredt spekter av terapeutiske virkninger, noe som er vist i mer enn 2000 vitenskapelige studier. Den kraftig luktende planten er kanskje vår fremste urt for nær sagt alle plager knyttet til hjerte og blodårer. Hvitløk senker blodtrykket, reduserer dannelsen av plakk i blodårene, demper sammenklebingen av blodplater og virker blodfortynnende.

Hvitløk er et godt alternativ til den farmasøytiske industriens kolesterolsenkende midler (statiner), som gir en rekke bivirkninger. Kliniske undersøkelser har vist at hvitløk kan senke verdiene av LDL kolesterol med 10-12 %, og triglyseridene med omkring 15 %, mens mengden av det gode kolesterolet øker. Ni ulike stoffer i hvitløk er funnet å virke fortynnende på blodet og dempende på tendensen til sammenklebing av blodplater. Bl.a. hindrer hvitløk at det blir dannet fibrin i blodet. Det er blant annet dette stoffet som har skylden for at blodplatene kleber seg sammen. Mennesker som lider av åreforkalkning, har hatt hjerteinfarkt eller plages av konstant høyt blodtrykk, har normalt for høyt fibrininnhold i blodet. Ved at hvitløk bidrar til å hemme sammenklebingen av blodplater, minsker risikoen for hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer.

Både i Kina og Tyskland blir hvitløk brukt til behandling av høyt blodtrykk. Gjennom studier både på dyr og mennesker har hvitløk vist seg å kunne senke blodtrykket. Det hvitløken gjør, hevdes det, er at den får glatt muskulatur i blodkarene til å slappe av og dermed utvider blodkarene seg. Ved å innta en viss mengde hvitløk, har man kunnet senke det systoliske trykket med 20-30 mm Hg, og det diastoliske trykket med 10-20 mm Hg hos mennesker med høyt blodtrykk. I en undersøkelse av 100 personer som spiste hvitløkstabletter tilsvarende 300-900 mg tørket hvitløkspulver om dagen, kunne man etter to år måle en betydelig mindre åreforkalkning enn hos de som ikke hadde spist hvitløk. Forskjellen var faktisk så stor at de som hadde spist hvitløk hadde blodårer som så 15 år yngre ut enn hos de aldersmessig tilsvarende som ikke hadde spist hvitløk. Siden åreforkalkning har betydning for utvikling av høyt blodtrykk, taler det virkelig for å sørge for å spise hvitløk hver dag. Hvitløk som medisin virker ikke særlig raskt, så den må brukes i det daglige kostholdet over lang tid før man får de store positive virkningene.

Ferdigprodukter med hvitløk

Siden allicin er det innholdsstoffet i hvitløk som er ansvarlig for den lett kjennelige og ofte forhatte lukten, har noen produsenter av hvitløkspreparater utviklet svært sofistikerte metoder for å lage "luktfrie" produkter med høyt innhold av alliin. Det gjøres fordi alliin er relativt luktløst inntil det omdannes til allicin i kroppen. Produkter med høyt innhold av alliin og andre svovelforbindelser har alle de gunstige virkningene som vi kjenner fra frisk hvitløk, men er sosialt mer akseptable. Preparater som er standardisert på alliin-innhold regnes å ha høy kvalitet. Kommersielle hvitløksprodukter bør kunne gi en daglig dose på minst 10 mg alliin, eller et totalt allicin-potensial på 4 mg. Dette tilsvarer omkring ett fedd (ca. 4 g) frisk hvitløk. Skal man bruke hvitløken naturell, er det verdt å merke seg at frisk hvitløk er mye mer medisinsk effektiv enn lagrede løker, da langvarig lagring av løken reduserer den antibakterielle virkningen betydelig.

I stedet for, eller i tillegg til å bruke hvitløkspreparater, bør man øke inntaket av frisk hvitløk i maten hvis man lider av høye kolesterolverdier, hjertekarsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes, Candida albicans, astma, infeksjoner (særlig i luftveiene) og plager i fordøyelsessystemet. Med sine mange medisinske egenskaper er hvitløken vanskelig å erstatte med noen annen enkelturt, men ramsløk (Allium ursinum) og vanlig kepaløk (Allium cepa) kan framvise lignende egenskaper.

Hvitløk som homeopatmedisin

Homeopatmiddelet Allium sat. lages av frisk hvitløk som trekkes i alkohol. Middelet brukes primært ved fordøyelsesbesvær forårsaket av mektig mat eller endret kosthold. Allium sat. anvendes også til å behandle smerter i hofteområdet og mage-tarmregionen.

Kjerringråd og andre bruksområder for hvitløk

For å dempe en "hvitløksånde", kan man spise noen friske blad av persille eller koriander, tygge kaffebønner eller spise et revet eple blandet med honning etter at man har inntatt hvitløk. Man kan eventuelt drikke litt grønn te, noe som også sies å dempe lukten av hvitløk fra kroppen.

Hvis man arbeider mye ute i sterk sol, vil man kunne beskytte lepper og nese ved å gni dem inn med hvitløk.

Inntak av hvitløk kan medføre at tobakksrøyk smaker dårlig. Derfor kan hvitløk brukes i røykeavvenningsprodukter.

Liktorner kan man fjerne ved å gni dem inn med presset hvitløk, eller legge en skive hvitløk på liktornen og dekke til med bandasje. Dette skal byttes hver dag helt til liktornen faller av.

Hvitløk demper svien og kløen av insektstikk. Knus et par hvitløksfedd og bland dem med 1½  dl varmt vann. Dette smøres på insektstikket. Hvitløksaft kan brukes som et insektavskrekkende middel (på grunn av den kraftige lukten foretrekker imidlertid noen heller å bli bitt!). Hvitløksvann kan også anvendes som et insektmiddel på planter. En ekstrakt av hvitløk kan videre brukes som et sopphemmende middel på tomater og poteter.

Det sies at man kan kurere tannpine ved å holde en hvitløk i håndflaten, men det er nok mer effektivt å legge opphakket hvitløk rundt den vonde tanna.

Noen dråper hvitløksolje dryppet i øret 2-3 ganger om dagen kan hjelpe til å bekjempe en øreinfeksjon.

Hvitløk er rik på svovel. Mange mener derfor at den virker stimulerende på veksten av andre planter. Spesielt skal utsondringen fra roten være bra for planter som gulrot og roser. Unntak fra dette er erter og bønner, som ikke skal vokse i nærheten av hvitløk.

Det sies at insekter ikke angriper plantene hvis det strøs hvitløk rundt dem. Dusjing med sterk te laget av hvitløk skal også være et godt middel til å holde insekter borte.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er sjelden bivirkninger av hvitløk når den inntas i fornuftige doseringer. Man får unektelig hvitløksånde og kanskje lukter det hvitløk også av huden. Noen uvanlig sensitive personer kan erfare en allergisk hudreaksjon og få astmaanfall (til og med av bare å puste inn hvitløkspulver fra en krydderhylle). Andre kan bli kvalme eller de får diaré. Hvis man inntar mer enn fem hvitløksfedd om dagen kan man oppleve halsbrann eller mye tarmgass. Massive doser hvitløk kan medføre svimmelhet, oppblåsthet, hodepine eller økt svetting. Påført utvortes kan hvitløk irritere huden.

Hvitløk må brukes med forsiktighet av pasienter som går på antikoagulerende midler (unngå inntak av mer enn 5 g hvitløk per dag). Økt blødningstendens er registrert hos personer som har inntatt mye hvitløk over lang tid. På grunn av mulighet for økt blødning, bør inntak av hvitløk opphøre 10 dager før en eventuell operasjon. Hvitløk bør dessuten unngås av personer som er sensitive for svovelholdige planter.

Både hvitløk og kepaløk (Allium cepa) kan utgjøre en dødelig risiko for både hunder og katter, selv i ganske små mengder. De skarpt smakende komponentene i løk består av svovelforbindelser som ødelegger det oksygentransporterende hemoglobinet i de røde blodlegemene hos hunder og katter, noe som fører til akutt og potensielt dødelig anemi. Heldigvis er det menneskelige hemoglobinet mye mindre sensitivt for disse stoffene i løk.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.