|
Gå til
engelske ord som begynner på:
A B C
D E
F G
H I
L M
N O
P R
S T
V
|
|
A |
|
Abortifacient: Abortfremkallende. Se også Emmenagogue. |
| Urter som forårsaker eller bidrar til spontanabort.
Dette er gjerne urter med en kraftig sammentrekkende (astringerende)
eller stimulerende virkning på musklene i livmoren. Noen urter er
også så giftige at de kan ta livet av fosteret. |
Eksempler på urter med
mulig abortfremkallende virkning:
Vinrute (Ruta graveolens),
reinfann (Tanacetum
vulgare), persille (Petroselinum
crispum), abrodd (Artemisia
abrotanum), ormetelg (Dryopteris
filix-mas), pors (Myrica
gale), einer (Juniperus
communis), ryllik (Achillea
millefolium) og sitronmelde
(Chenopodium ambrosioides).
|
|
Adaptogenic: Adaptogen |
| Adaptogener er urter som øker kroppens motstand mot stress, og fremmer en
balanserende effekt på ulike systemer i kroppen, inkludert immunforsvaret,
nervesystemet og hjerte-karsystemet. De hjelper levende organismer å
tilpasse seg miljømessig, fysisk og/eller psykisk stress. Videre har
adaptogener en nærende og styrkende virkning. Adaptogener virker bl.a.
ved å støtte funksjonen til binyrene. Les mer om adaptogener her. |
Eksempler på adaptogener:
Rosenrot (Rhodiola rosea),
schisandra (Schisandra chinensis),
russisk rot (Eleutherococcus
senticosus), ashwaganda (Withania somnifera),
astragalus (Astragalus
membranaceus), chaga (Inonotus
obliquus) og reishi (Ganoderma lucidum).
|
|
Alterative:
Blodrensende |
| Dette er urter som gjennom en gradvis prosess
retter opp en forstyrret kroppsfunksjon og dermed stimulerer
helbredelsesprosessene. De brukes til å rense ut giftstoffer i blodet, ved
infeksjoner, leddbetennelser, kreft og utslett. Noen stimulerer fordøyelsen og
har en antimikrobiell virkning, de hjelper kroppen å
oppta matens næringsstoffer på en bedre måte og å skille ut
avfallsprodukter fra stoffskiftet gjennom nyrer, lever, lunger og hud. Valget av urt avhenger av dens spesifikke
egenskaper i forhold til det som skal behandles. |
Eksempler på blodrensende urter:
Purpursolhatt (Echinacea purpurea),
rødkløver (Trifolium pratense),
storborre (Arctium lappa),
sarsaparilla (Smilax spp.),
klengemaure (Galium aparine),
brennesle (Urtica dioica) og
løvetann (Taraxacum officinale).
|
|
Amphoteric:
Amfoterisk (middel med dobbel eller todelt virkning) |
| Urter som normaliserer funksjonen eller
aktiviteten til et organ eller vev. F.eks. kan et immun-amfoterisk
middel enten styrke en svekket immunreaksjon, eller dempe en overaktiv
immunreaksjon ved allergier og autoimmune sykdommer. |
Eksempler på amfoteriske urter:
Blåkoll (Prunella
vulgaris) og de medisinske soppene maitake (Grifola frondosa) og
reishi (Ganoderma
lucidum).
|
|
Analgesic: Smertestillende |
| Urter som kan inntas for å dempe smerter uten å forårsake tap av bevisstheten. Noen smertestillende midler er også krampeløsende, og disse demper smerten ved
å redusere kramper i musklene. Eksempler på slike urter er
korsved (Viburnum
opulus)
og kinesisk kvann (Angelica sinensis) som brukes ved menstruasjonskramper med tilhørende smerter.
Andre, som kryddernellik (Syzygium aromaticum) og kava kava (Piper
methysticum), påvirker nervene direkte og
hemmer smertesignalene som sendes til hjernen. Disse kan blant annet påføres
for å redusere tannpine. Urter som virker smertestillende kalles også Anodyne. |
Andre eksempler på smertestillende urter:
Legevendelrot (Valeriana officinalis),
kaliforniavalmue (Eschscholzia
californica) og pasjonsblomst (Passiflora
incarnata). En god smertestillende urt som bare skal brukes utvortes er
solblom (Arnica montana).
|
|
Anaphrodisiac: Middel som demper
seksuallysten |
Eksempel på urter som påstås å dempe
kjødets lyster:
Kyskhetstre (Vitex agnus-castus),
humle (Humulus lupulus)
og vinrute (Ruta graveolens).
|
| Anodyne:
Smertestillende. Se Analgesic. |
|
|
Antacid: Syrenøytraliserende |
| Urter som har evnen til å nøytralisere
overskudd av syre i magen og tarmene. I de fleste tilfellene er disse
urtene også slimholdige slik at de beskytter magens slimhinner. |
Eksempler
på syrenøytraliserende midler:
Mjødurt (Filipendula ulmaria),
løvetann
(Taraxacum officinale),
fennikel (Foeniculum vulgare),
kamille (Matricaria recutita),
rødalm (Ulmus rubra), rødalgen
krusflik
(Chondrus crispus) og tangarter som
blæretang (Fucus vesiculosus).
|
|
Anthelmintic: Ormemiddel. Se også Vermicide / Vermifuge. |
| Urter som bidrar til å drepe og fjerne
innvollsorm. |
Eksempler på ormemidler:
Malurt
(Artemisia absinthium), reinfann (Tanacetum vulgare),
aloe vera (Aloe
vera), hvitløk (Allium sativum),
tuja (Thuja
occidentalis) og vill-lin (Linum catharticum).
|
|
Antiabortive: Aborthindrende |
| Urter som hjelper til med å redusere
tendenser til abort. Disse tas i små mengder tidlig i svangerskapet. Urtene vil ikke ha innflytelse på en naturlig abort
hvis fosteret f.eks. er skadet. |
Eksempler på aborthindrende urter:
Korsved (Viburnum opulus) og
bringebærblad (Rubus idaeus).
|
|
Antiallergic:
Allergidempende |
| Urter som demper allergiske reaksjoner.
Kan fungere som støtteterapi ved allergi ved å fremme kroppens naturlige
antihistaminproduksjon og ved å stabilisere mastcellene. |
Eksempler på antiallergiske urter:
Brennesle (Urtica dioica),
praktskjoldbærer (Scutellaria baicalensis),
kamille (Matricaria recutita) og
matrem (Tanacetum parthenium).
|
|
Antiasthmatic: Astmadempende |
| Urter som demper symptomene ved astma.
Noen er sterke krampeløsende midler som virker avslappende på bronkiene,
mens andre hjelper til med å løse opp slim. Noen urter kan røykes for å
gi hurtig lindring. |
Eksempler på astmadempende urter:
Hestehov (Tussilago farfara)
og filtkongslys (Verbascum thapsus).
|
|
Antibacterial:
Antibakteriell |
| Urter som hemmer veksten av bakterier (bacteriostatic)
eller ødelegger bakterier (bactericidal). |
Eksempler på urter med
antibakterielle virkning:
Timian (Thymus
vulgaris), berberis (Berberis vulgaris) og
hydrastinurt (Hydrastis
canadensis).
|
|
Antibiotic: Antibiotisk |
| Urter som hemmer veksten av, eller ødelegger bakterier.
Selv om mange urtebaserte antibiotika har en effekt som dreper bakteriene
direkte, er den primære funksjonen å stimulere kroppens eget immunforsvar.
Overdreven bruk av slike antibiotika vil eventuelt ødelegge de nyttige
bakteriene i tarmene. Ved bekjempelse av hardnakkede infeksjoner, er det en god
ide å prøve å opprettholde en sunn tarmflora ved å innta melkesyrebakterier. |
Eksempler på urter med antibiotisk virkning:
Purpursolhatt (Echinacea
purpurea), hvitløk (Allium sativum),
strylav (Usnea spp.) og
timian (Thymus vulgaris).
|
|
Anticatarrhal: Katarrdempende |
| Urter som fjerner eller motvirker dannelsen av slim i
luftveiene (f.eks. i bihulene) eller andre steder i kroppen. Katarrer er ikke
nødvendigvis et problem i seg selv, men hvis det produseres for mye slim
er det vanligvis en reaksjon på en infeksjon, eller det er en måte å
fjerne et overskudd av karbohydrater fra kroppen. En
behandling mot katarrer bør også inkludere bruk av urter som øker
utskillelsen gjennom svetten (diaphoretic), urinen (diuretic) og avføringen (laxative). |
Eksempler på katarrdempende urter:
Svart pepper (Piper nigrum),
kayenne (Capsicum
frutescens), ingefær (Zingiber officinale),
hvitløk (Allium
sativum), salvie (Salvia officinalis),
solhatt (Echinacea spp.),
kanel (Cinnamomum verum),
anis (Pimpinella anisum),
gullris (Solidago
virgaurea), filtkongslys
(Verbascum thapsus), øyentrøst (Euphrasia officinalis)
og valurt (Symphytum officinale).
|
|
Anticoagulant: Antikoagulerende |
| Urter som hindrer blodet i å klumpe seg. Man
bør være forsiktig med å bruke slike urter hvis man samtidig anvender
blodfortynnende og antikoagulerende medisiner, som f.eks. Marevan. |
Eksempler på
antikoagulerende urter:
Hvitløk (Allium sativum),
ingefær (Zingiber
officinale), blåbær (Vaccinium
myrtillus), blæretang
(Fucus vesiculosus) og
fingertare (Laminaria digitata).
|
|
Antidepressant:
Antidepressiv |
| Urter som lindrer depresjoner. De kan
brukes som støtteterapi ved milde til moderate depresjoner.
Antidepressive urter er ofte også adaptogener. |
Eksempler på antidepressive urter:
Prikkperikum / johannesurt (Hypericum perforatum),
lavendel (Lavandula
angustifolia), rosenrot (Rhodiola rosea) og
schisandra (Schisandra
chinensis).
|
|
Antidiabetic:
Middel
mot diabetes.
Se
også Hypoglycemic. |
Urter som lindrer diabetes eller
virkningene av diabetes.
|
|
Antidiarrheal:
Stoppende |
| Urter som hindrer løs avføring. Dette
dreier seg hovedsakelig om urter med høyt innhold av garvestoffer. |
Eksempler på stoppende urter:
Tepperot (Potentilla
erecta), gåsemure (Potentilla anserina),
bringebærblad (Rubus
idaeus) og storkenebb-arter (Geranium spp.).
|
|
Antiemetic:
Kvalmedempende |
| Urter som demper kvalme og forhindrer
oppkast. |
Eksempler på kvalmedempende urter:
Ingefær (Zingiber officinale),
dill (Anethum graveolens),
fennikel (Foeniculum vulgare),
sitronmelisse (Melissa
officinalis) og peppermynte
(Mentha x piperita).
|
|
Antifungal:
Sopphemmende |
| Urter som hemmer veksten av eller dreper
sopp. |
Eksempler på sopphemmende urter:
Ringblomst (Calendula officinale),
tetre (Melaleuca
alternifolia) og timian (Thymus vulgaris).
|
|
Antihepatotoxic:
Leverbeskyttende. Se
også Hepatic / Hepatoprotective |
Urter som beskytter levercellene mot å bli ødelagt av kjemiske
stoffer.
|
|
Anti-inflammatory: Betennelseshemmende |
| Urter som demper eller fjerner
betennelser. De virker på mange forskjellige måter og vil sjelden hemme
betennelsesreaksjonen direkte, men i stedet støtte og fremme kroppens
naturlige prosesser. |
Eksempler på
betennelsesdempende urter: Kamille (Matricaria recutita),
ringblomst (Calendula
officinalis), mjødurt (Filipendula
ulmaria), trollhassel (Hamamelis virginiana) og
ryllik (Achillea
millefolium).
|
|
Antilithic:
Steinhindrende |
| Urter som brukes til behandling eller
forebygging av nyrestein, gallestein eller andre kalsiumsteiner. |
Eksempler på steinhindrende urter:
Maissilke (Zea mays) og
vierhortensia (Hydrangea arborescens)
|
|
Antimicrobial:
Antimikrobiell. Se
også Antibacterial, Antifungal, Antiparasitic og Antiviral |
| Urter som hemmer veksten av eller dreper
sykdomsfremkallende mikroorganismer. De hjelper kroppen til å bygge opp
motstandskraft mot disse organismene. Noen urter inneholder antiseptiske
stoffer eller virker som en spesifikk gift på bestemte organismer, men
generelt styrker de kroppens naturlige immunitet. |
Eksempler på
antimikrobielle urter:
Purpursolhatt (Echinacea
purpurea), ramsløk (Allium
ursinum) og hvitløk (Allium
sativum).
|
|
Antioxidant: Antioksidant |
Urter som reduserer mengden av frie
radikaler i kroppen. Frie radikaler kan spille en viktig rolle ved mange
sykdommer. Spesiell oppmerksomhet har vært rettet mot aldersrelaterte plager
som åreforkalkning, Alzheimers sykdom og aldersbetinget synsnedsettelse
(makuladegenerasjon). Svært mange urter har mer eller mindre kraftig
antioksidantvirkning. Les mer om antioksidanter her.
|
|
Antiparasitic:
Antiparasittisk. Se også
Anthelmintic og
Vermicide / Vermifuge. |
| Urter som hemmer aktiviteten til, eller
dreper parasitter. |
Eksempel på en antiparasittisk urt:
Malurt (Artemisia absinthium).
|
|
Antiperiodic:
Feberhindrende.
Se også Antipyretic |
Urter som beskytter mot tilbakevendende
febertilstander, f.eks. malaria.
|
Antiphlogistic:
Antiflogistika = Betennelsesdempende midler. Se
Anti-inflammatory.
|
|
Antiprostatic:
Prostatamiddel |
| Urter som reduserer symptomer knyttet
til forstørret prostatakjertel. |
Eksempler på gode prostataurter:
Dvergpalme (Serenoa repens),
dunmjølke (Epilobium parviflorum) og
brenneslerot (Urtica dioica)
|
|
Antiprotozoal:
Protozohemmende |
Urter som dreper protozoer, eller hemmer deres vekst
og aktivitet. Protozoer kalles også urdyr, og er encellete organismer som regnes
til dyreriket.
|
|
Antipruritic:
Kløedempende |
| Urter som lindrer følelsen av kløe og
beskytter mot at kløe skal oppstå. |
Eksempler på kløedempende urter:
Vassarve (Stellaria media).
Også kava (Piper
methysticum) og peppermynte (Mentha x piperita) kan ha slik
virkning når de brukes utvortes.
|
|
Antipyretic: Febernedsettende.
Se også Refrigerants. |
Avkjølende urter som brukes til å dempe eller forebygge feber.
Stoffer med sterkt avkjølende egenskaper kalles refrigerants. Avkjøling
kan være å nøytralisere skadelige syrer i blodet (overskudd på varme) i
tillegg til å redusere kroppstemperaturen.
|
|
Antirheumatic:
Antirevmatisk |
| Urter som beskytter mot eller lindrer
revmatisme. |
Eksempler på urter med antirevmatisk
virkning:
Kamille (Matricaria recutita)
djevleklo (Harpagophytum procumbens),
brennesle (Urtica dioica),
sellerifrø (Apium graveolens),
sarsaparilla (Smilax spp.) og
yamsrot (Dioscorea villosa).
|
|
Antiscrobutic: Middel
som motvirker skjørbuk |
Dette dreier seg om urter som er rike på
vitamin C.
|
|
Antiseptic: Antiseptisk.
Se også Antimicrobial. |
Urter som kan smøres på huden for å beskytte mot vekst av bakterier. Disse
stoffene inkluderer de astringerende midlene.
|
|
Antispasmodic: Krampeløsende.
Se også Spasmolytic. |
| Urter som beskytter mot, eller virker
avslappende på kramper og spenninger i muskler, nerver eller organer.
Noen krampeløsende urter virker på hele kroppen, andre på spesifikke
organer. Urtene kan enten
påføres utvortes, eller tas innvortes. |
Eksempler på krampeløsende urter:
Korsved (Viburnum opulus),
legevendelrot (Valeriana officinalis),
kamille (Matricaria recutita),
ringblomst (Calendula officinalis),
lavendel (Lavandula angustifolia) og
yamsrot (Dioscorea villosa).
|
|
Antitumor:
Svulsthemmende |
| Urter som virker mot ondartede svulster. |
Eksempel på svulsthemmende urt:
Rødkløver (Trifolium
pratense). Flere
medisinske sopper er også vist å kunne virke svulsthemmende.
|
|
Antitussiv: Hostedempende |
| Urter som bidrar til å redusere hosting. |
Eksempler på hostedempende urter:
Lakrisrot (Glycyrrhiza glabra),
hestehov (Tussilago
farfara), anis (Pimpinella anisum) og
islandslav (Cetraria
islandica).
|
|
Antiviral:
Virushemmende |
| Urter som hemmer veksten av eller tar knekken
på
virus. Slike urter virker gjerne også immunstyrkende. |
Eksempler på
virushemmende urter (mange av disse urtene virker primært når de
brukes utvortes): Tuja
(Thuja occidentalis), neem (Azadiracta indica),
prikkperikum /
johannesurt (Hypericum perforatum),
aloe vera (Aloe vera),
ringblomst (Calendula officinalis),
sitronmelisse (Melissa officinalis)
og svaleurt (Chelidonium majus).
|
|
Anxiolytic:
Angstdempende |
| Urter som lindrer angst. |
Eksempler på angstdempende urter:
Havre (Avena sativa),
kaliforniavalmue (Eschscholzia californica),
kava (Piper
methysticum), lavendel (Lavandula angustifolia),
legevendelrot (Valeriana
officinalis) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata).
|
| Aperient:
Avførende. Se også Cathartic,
Laxative og Purgative. |
Urter som stimulerer peristaltikken og
dermed fremmer den naturlige bevegelsen i tarmene.
|
|
Aphrodisiac: Afrodisiakum |
| Urter som stimulerer seksuell lyst og evne. |
Eksempler på afrodisiaka:
Rosenrot (Rhodiola rosea),
ginseng (Panax ginseng),
damiana (Turnera diffusa),
rosmarin (Rosmarinus officinalis)
og maté (Ilex paraguayensis).
|
|
Aromatic: Duftende
og/eller velsmakende urter. Se også Carminative. |
| Disse urtene brukes ofte i matlaging, men
anvendes også til å gi bedre smak til blandinger av andre medisinplanter som kan
ha en bitter eller sterk smak. Mange av disse aromatiske urtene virker fremmende
på fordøyelsen (Aromatic digestive). |
Eksempler på aromatiske urter:
Anis (Pimpinella
anisum), karve (Carum carvi),
dill (Anethum graveolens),
fennikel (Foeniculum vulgare),
kardemomme (Elettaria cardamomum),
kanel (Cinnamomum verum), kryddernellik (Syzygium aromaticum),
koriander (Coriandrum sativum),
ingefær (Zingiber officinale),
rosmarin (Rosmarinus officinalis) og
peppermynte (Mentha x piperita).
|
|
Astringent: Sammentrekkende
(astringerende) |
| Urter som har en sammentrekkende eller bindende
virkning på slimhinner, huden og annet vev. De brukes vanligvis for å begrense sekresjon og blodtap, og til å behandle opphovnede mandler og hemoroider. Slike urter bidrar
til at proteinmolekyler koagulerer og danner en barriere mot
infeksjoner, samtidig som det reduserer irritasjoner og betennelser, noe
som er særlig viktig ved sår og forbrenninger. De viktigste
astringerende urtene inneholder garvestoffer, stoffer som det finnes mye
av særlig i barken på enkelte trær. Les mer om astringenter her. |
Eksempler på astringerende urter:
Trollhassel
(Hamamelis virginiana), hestekastanje (Aesculus hippocastanum),
eikebark (Quercus
spp.), gjetertaske (Capsella bursa-pastoris),
ryllik (Achillea millefolium),
åkersnelle / kjerringrokk (Equisetum arvense),
bringebærblad (Rubus
idaeus), åkermåne (Agrimonia
eupatoria), tepperot (Potentilla erecta) og
gåsemure (Potentilla anserina).
|
|
Til toppen
av siden |
|
B |
|
Bitter / Bitter tonic:
Bitterstoffer. |
| Urter som inneholder bittert smakende stoffer som
stimulerer appetitten, fremmer næringsopptaket og øker utskillingen av
avfallsstoffer. Bitterstoffene stimulerer
fordøyelsen via smaksløkene i munnen eller ved direkte påvirkning av vevet i
fordøyelseskanalen, eller ved begge deler. Bitre urter har en fremmende effekt
på alle delene av fordøyelsessystemet. I munnen stimuleres spyttsekresjonen, magen øker saltsyreproduksjonen, leveren
skiller ut mer galle, sekresjonen fra
bukspyttkjertelen og tynntarmen øker, samtidig som tykktarmsperistaltikken
bedres. I tillegg til å virke på appetitten og fordøyelsen, bidrar
bitterstoffene til å bedre immunfunksjonen, støtte leverens avgiftning og
stimulere tarmene selvreparerende mekanismer. |
Eksempler på bitre urter:
Bukkeblad (Menyanthes trifoliata),
søterot (Gentiana
purpurea), gulsøte (Gentiana
lutea), skjermgylden (Centaurium erythraea),
malurt (Artemisia
absinthium), ryllik (Achillea millefolium),
løvetann (Taraxacum
officinale), humle (Humulus lupulus) og
artisjokk (Cynara scolymus).
|
|
Bronchospasmolytic:
Bronkieavslappende |
| Urter som demper kramper i de nedre
luftveiene. |
Eksempler på bronkieavslappende urter: Koleus (Coleus forskohlii),
alantrot (Inula
helenium) og grindelia (Grindelia camporum / Grindelia robusta).
|
| |
|
C |
Calmative:
Beroligende. Se Sedative.
|
|
Cardioprotective:
Hjertebeskyttende |
| Urter som beskytter hjertevevet mot for
lite oksygen og dermed minsker risikoen for hjerteskade. |
Eksempler på hjertebeskyttende urter:
Hagtorn (Crataegus
monogyna / Crataegus laevigata) og
ginseng (Panax ginseng).
|
|
Cardiotonic:
Hjertestyrkende |
| Urter som gir styrke til hjertemuskelen slik at
sammentrekningene blir kraftigere. |
Eksempler på hjertestyrkende urter:
Hagtorn (Crataegus
monogyna / Crataegus laevigata),
astragalus (Astragalus
membranaceus), løvehale (Leonurus cardiaca) og
ginseng (Panax
ginseng).
|
|
Carminative:
Vinddrivende middel som fjerner tarmgass og beroliger
fordøyelsessystemet |
| Urter og krydder med høyt innhold av
eteriske oljer som inntas for å fjerne tarmgass (vinddrivende) og dempe smerter og infeksjoner i tarmene. Disse urtene tilsettes ofte til urteblandinger for å
lette tarmkramper (kolikk) eller smerter fra avførende urter. De smaker gjerne
godt og kan få en urolig mage til å roe seg. |
Eksempler på karminative
(vinddrivende) urter:
Anis (Pimpinella
anisum), karve (Carum carvi),
dill (Anethum graveolens),
fennikel (Foeniculum vulgare),
einer (Juniperus
communis),
ingefær
(Zingiber officinale), gurkemeie (Curcuma longa),
kamille (Matricaria recutita),
sitronmelisse (Melissa officinalis),
rosmarin (Rosmarinus officinalis) og
peppermynte (Mentha x piperita).
|
| Cathartic:
Avførende / laksativ. Se
også Aperient, Laxative og Purgative. |
Midler som brukes til å rense kroppen gjennom å
tømme tarmene. De har altså en kraftig avførende virkning, og kalles også for purgativer.
|
|
Cholagogue: Galledrivende.
Begrepene Choleretic og Cholagogue brukes ofte om
hverandre. |
| Urter som fremmer strømmen av galle fra galleblæren og ut i tynntarmen. Slike
urter vil vanligvis også
virke avførende. |
Eksempler på galledrivende urter:
Artisjokk (Cynara
scolymus), peppermynte (Mentha x piperita),
løvetannrot (Taraxacum
officinale), krushøymol (Rumex
crispus), svaleurt (Chelidonium majus) og
gulsøte (Gentiana lutea).
|
|
Choleretic:
Galleproduserende. Begrepene
Choleretic og Cholagogue brukes ofte om hverandre. |
| Urter som øker galleproduksjonen i leveren.
|
Eksempler på galleproduserende urter:
Løvetann (Taraxacum
officinale), mariatistel (Silybum marianum),
artisjokk (Cynara
scolymus), hydrastinurt (Hydrastis canadensis),
svaleurt (Chelidonium
majus) og gurkemeie (Curcuma longa).
|
|
Circulataory stimulant:
Sirkulasjonsfremmende |
| Urter som bedrer blodstrømmen i kroppsvev.
Disse urtene virker varmende og gir mer vitalitet til kroppsvevet. |
Eksempler
på sirkulasjonsfremmende urter:
Tempeltre (Ginkgo biloba),
hagtorn (Crataegus
monogyna / Crataegus laevigata),
ingefær (Zingiber
officinale) og rosmarin (Rosmarinus officinalis).
|
| Counterirritant:
Hudirriterende Se også Rubefacient |
| Midler som gir en overflatisk betennelse i huden slik
at en dypere betennelse lindres (f.eks. i muskler, ledd og bånd). |
Eksempel på hudirriterende urter:
Vinrute (Ruta graveolens). Ellers virker mange eteriske oljer
hudirriterende.
|
|
Til toppen
av siden |
|
D |
|
Decongestant:
Slimhinnesammentrekkende |
Urter som brukes til å redusere produksjonen av slim, bl.a. i nesen (snørr).
|
|
Demulcent: Slimholdig middel |
| Beroligende midler, vanligvis slimstoffer, som tas innvortes for å beskytte
skadde eller betente slimhinner, f.eks. i fordøyelseskanalen, luftveiene eller
urinveiene. De reduserer irritasjoner i hele fordøyelseskanalen, demper
overfølsomhet for etsende magesyre, hjelper til å beskytte mot diaré og
reduserer muskelkramper som forårsaker kolikk. Urtene virker lindrende
ved hoste og kramper i bronkiene. Ofte brukes de slimholdige urtene sammen med
urindrivende midler for å beskytte
nyrene og urinveiene, særlig når det foreligger nyrestein eller grus.
|
Eksempler på slimholdige urter:
Aloe vera (Aloe vera), bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum),
lakrisrot (Glycyrrhiza glabra),
valurt (Symphytum officinale),
legestokkrose (Althaea officinalis),
rødalm (Ulmus rubra),
vassarve (Stellaria media),
loppekjempe (Plantago psyllium),
linfrø (Linum usitatissimum),
islandslav (Cetraria
islandica) og
havre
(Avena sativa).
|
|
Depurative:
Avgiftende |
| Urter som fremmer avgiftningen og utskillelsen av
avfallsstoffer slik at de ikke hoper seg opp i kroppen. Disse urtene var
tidligere gjerne kalt Alteratives (eller blodrensende) og blir hovedsakelig
brukt til å behandle kroniske hudplager og muskel-skjelettplager. |
Eksempler på avgiftende urter:
Brennesle (Urtica dioica),
rødkløver (Trifolium pratense),
krushøymol (Rumex crispus),
klengemaure (Galium aparine) og
artisjokk (Cynara scolymus).
|
|
Diaphoretic: Svettedrivende.
Se også Sudorific. |
| Urter som fremmer svetting og dermed hjelper kroppen
med å fjerne
avfallsstoffer gjennom huden. Svettedrivende teer bør brukes varme,
for hvis de drikkes kalde fungerer de som urindrivende midler. Svettedrivende
midler virker også avslappende på hårrørsårene i hudoverflaten og kan
derfor være til hjelp ved dårlig blodsirkulasjon. Man må skille
mellom avslappende svettedrivende midler og stimulerende svettedrivere.
|
Eksempler på
svettedrivende urter: Avslappende svettedrivere omfatter
sitronmelisse (Melissa officinalis) og
kattemynte
(Nepeta cataria).
Stimulerende svettedrivere blir vanligvis brukt sammen med andre stimulerende
urter som ingefær (Zingiber officinale) eller
kayenne (Capsicum
frutescens), og omfatter bl.a. svarthyllblomster (Sambucus nigra),
ryllikblomster (Achillea millefolium),
isop (Hyssopus officinale),
peppermynte
(Mentha x piperita) og benediktinertistel (Cnicus benedictus).
|
|
Digestive: Fordøyelsesfremmende |
| Urter som stimulerer funksjonen til fordøyelsesorganene, og dermed fremmer fordøyelsen av mat.
|
Eksempler på fordøyelsesfremmende
urter: Ingefær (Zingiber officinale),
ryllik (Achillea
millefolium), kalmusrot (Acorus calamus),
peppermynte (Mentha
x piperita) og kamille (Matricaria recutita).
|
|
Diuretic:
Urindrivende |
| Urter som øker urinstrømmen, men betegnelsen
brukes ofte på urter som har en generelt gunstig virkning på urinveiene.
De hjelper kroppen med å skille ut avfallsstoffer og støtter hele
prosessen med en indre rensing. Urindrivende
midler brukes ved væskeansamlinger i kroppen, overvekt, oppsvulmede
lymfekjertler, infeksjoner i urinveissystemet,
utslett og nyrestein. |
Eksempler på urindrivende urter:
Løvetann (Taraxacum
officinale), bjørk (Betula spp.),
brennesle (Urtica dioica),
melbær (Arctostaphylos uva-ursi),
klengemaure (Galium aparine),
ryllik (Achillea millefolium) og
persille (Petroselinum crispum).
|
|
Til toppen
av siden |
|
E |
|
Emetic:
Brekkmiddel |
Urter
som fremkaller oppkast og får magesekken til å tømmes.
|
|
Emmenagogue: Menstruasjonsfremmende |
| Midler som virker normaliserende og styrkende på det
kvinnelig forplantningssystemet. Dette er urter som vanligvis gjør at
menstruasjonen kommer tidligere og blir kraftigere. I eldre tider ble
slike midler brukt til å fremkalle abort, men slik bruk frarådes nå på
det sterkeste. Disse urtene brukes nå vanligvis for å regulere
menstruasjonssyklusen. Ingen slike midler bør tas av kvinner som ønsker å bli
gravide. |
Eksempler på menstruasjonsfremmende
urter: Klaseormedrue (Actaea racemosa),
gurkemeie (Curcuma
longa) og storhjortetrøst (Eupatorium purpureum).
Bringebærblad (Rubus idaeus) virker generelt styrkende på
forplantningsorganene.
|
|
Emollient: Bløtgjørende |
| Urter som påføres huden og som virker oppmyknende, lindrende og beskyttende. De
virker utvortes på samme måte som slimholdige midler (Demulcent) virker
innvortes. |
Eksempler på bløtgjørende midler for utvortes bruk:
Vassarve (Stellaria
media), valurt (Symphytum officinale),
linfrø (Linum usitatissimum),
groblad (Plantago major),
rødalm (Ulmus rubra)
og legestokkrose (Althaea officinalis).
|
|
Expectorant: Slimløsende |
| Urter som fremmer utskillelsen av overflødig slim fra lungene og luftveiene.
De virker enten ved at de endrer viskositeten på slimet, eller ved å stimulere
hosterefleksen. |
Eksempler på slimløsende urter:
Alantrot (Inula helenium),
hestehov (Tussilago
farfara), hvitløk (Allium sativum),
fennikel (Foeniculum vulgare),
lakrisrot (Glycyrrhiza glabra),
eukalyptus (Eucalyptus globosus),
borremynte (Marrubium vulgare),
filtkongslys (Verbascum
thapsus)
og peppermynte (Mentha x piperita).
|
|
Til toppen
av siden |
|
F |
| Febrifuge: Febernedsettende.
Se også Antipyretic. |
| Urter som demper eller fjerner feber.
Svettedrivende urter virker generelt febersenkende. |
Eksempler på
febernedsettende urter: Svarthyllblomster (Sambucus nigra),
ryllik (Achillea
millefolium), mjødurt (Filipendula ulmaria),
peppermynte (Mentha x
piperita) og ringblomst (Calendula
officinalis).
|
| Fungicidal: Sopphemmende |
| Urter som beskytter mot eller bekjemper soppinfeksjoner. |
Eksempel på et soppdrepende middel
er: Tetreolje (Melaleuca
alternifolia).
|
| |
|
G |
|
Galactogogue:
Melkedrivende |
| Urter som øker sekresjonen av morsmelk. |
Eksempler på melkedrivende urter:
Fennikel (Foeniculum vulgare),
anis (Pimpinella
anisum), mariatistel blad (Silybum marianum),
bringebærblad (Rubus
idaeus), geitvikke (Galega
officinalis) og bukkehornkløver (Trigonella
foenum-graecum).
|
|
Til toppen
av siden |
|
H |
|
Haemostatic:
Blodstillende.
Se også Stypic. |
| Stoffer som stopper blødning. De inkluderer astringerende urter og stoffer som
påvirker koaguleringen av blod. |
Eksempler på blodstillende urter:
Ryllik (Achillea
millefolium), tepperot (Potentilla erecta),
hydrastinurt (Hydrastis
canadensis), eikebark (Quercus robur) og
gjetertaske (Capsella
bursa-pastoris).
|
|
Hepatic /
Hepatoprotective:
Leverstyrkende / leverbeskyttende |
| Urter som hjelper til å styrke og
beskytte leveren, og øke sekresjonen
av galle. De er til hjelp når leveren er utsatt for skader eller sykdommer på
grunn av alkohol, løsemidler og virus. |
Eksempler på leverstyrkende urter:
Mariatistel (Silybum marianum),
artisjokk (Cynara scolymus),
gurkemeie (Curcuma longa),
løvetann (Taraxacum officinale),
berberis (Berberis vulgaris),
hydrastinurt (Hydrastis canadensis)
og krushøymol (Rumex crispus).
|
|
Hypertensive: Blodtrykksøkende |
| Urter som kan bidra til å øke for lavt blodtrykk. |
Eksempel på en urt som kan føre til
blodtrykksøkning: Lakrisrot (Glycyrrhiza
glabra).
|
|
Hypnotic:
Søvnfremmende.
Se også Soporific. |
| Urter som fremmer en dypt avslappende søvn (ikke en
hypnotisk transe). |
Eksempler på søvnfremmende urter:
Humle (Humulus
lupulus), legevendelrot (Valeriana officinalis),
pasjonsblomst (Passiflora
incarnata), kaliforniavalmue (Eschscholzia californica),
røsslyng (Calluna
vulgaris) og amerikansk skjoldbærer (Scutellaria lateriflora).
|
|
Hypoglycemic:
Blodsukkersenkende |
| Urter som reduserer blodsukkerverdiene. |
Eksempler
på blodsukkersenkende urter: Bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum),
neem
(Azadirachta indica) og geitvikke (Galega officinalis).
|
|
Hypotensive: Blodtrykkssenkende |
| Urter som kan bidra til å senke et unormalt høyt blodtrykk. |
Eksempler på urter med
blodtrykkssenkende virkning:
Astragalus (Astragalus
membranaceus), korsved (Viburnum opulus),
hagtorn (Crataegus
monogyna / Crataegus laevigata), misteltein (Viscum album),
lindeblomster (Tilia
cordata) og løvehale (Leonurus cardiaca).
|
|
Til toppen
av siden |
|
I |
|
Immune depressant:
Immunundertrykkende |
| Urter som kan redusere immunfunksjonen. Brukes
særlig når deler av immunsystemet er overaktivt, eller ved autoimmune sykdommer. |
Eksempler på immunundertrykkende
urter: Indisk sarsaparilla (Hemidesmus indicus) og asmatika (Tylophora
asmatica).
|
|
Immune enhancing / Immune stimulant:
Immunstyrkende |
| Urter som styrker
immunforsvaret. |
Eksempler på immunstyrkende urter:
Astragalus (Astragalus membranaceus),
chaga / kreftkjuke (Inonotus
obliquus), solhatt (Echinacea
spp.), fargebelg (Baptisia tinctoria),
neem (Azadirachta indica)
og katteklo (Uncaria tomentosa).
|
|
Immune modulating:
Immunregulerende |
| Urter som regulerer eller balanserer aktiviteten
til immunsystemet. |
Eksempler på immunregulerende urter:
Solhatt (Echinacea
spp.),
russisk rot (Eleutherococcus senticosus),
ginseng (Panax ginseng)
og rosenrot (Rhodiola rosea).
|
|
Til toppen
av siden |
|
L |
|
Laxative:
Avførende
(laksativ). Se også Purgative
og Cathartic. |
| Urter som fremmer tarmbevegelsene. Laksativer virker ikke så
kraftig som purgativer (Purgative / Cathartic). Vær oppmerksom på at
avførende urter ikke bør brukes over lang tid da de på sikt kan forverre
problemene med treg mage. |
Eksempler på urter med avførende virkning:
Linfrø (Linum usitatissimum),
trollheggbark (Frangula alnus / Rhamnus purshiana),
sennes (Cassia
senna), rabarbrarot (Rheum officinale / Rheum palmatum) og
krushøymol (Rumex crispus).
|
|
Lithotriptic: Steinknusende |
Urter som hjelper til med å løse opp og fjerne steiner og grus i gallegangene
og urinveiene.
|
| |
|
M |
|
Mucilaginous:
Middel som lindrer betente slimhinner.
Se også Demulcent og
Emollient. |
| Dette er urter som inneholder mye slim
og som derfor virker beskyttende på slimhinnene. |
Eksempler på slike urter:
Bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum),
linfrø (Linum
usitatissimum), islandslav (Cetraria islandica),
legestokkrose (Althaea officinalis) og
rødalm (Ulmus rubra).
|
| |
|
N |
|
Narcotic:
Bedøvende |
Midler som gir sløvhet eller bevisstløshet,
og som fremmer søvnen.
|
|
Nervine / Nervine tonic: Nervestyrkende.
Se også Tonic. |
| Urter som reduserer angst og nervøse spenninger, og
som styrker nervesystemet. |
Eksempler på nervestyrkende urter:
Peppermynte (Mentha x piperita),
amerikansk skjoldbærer
(Scutellaria lateriflora), legevendelrot (Valeriana officinalis),
kamille (Matricaria recutita),
sitronmelisse (Melissa officinalis),
kattemynte (Nepeta cataria),
havre (Avena sativa) og
pasjonsblomst (Passiflora incarnata).
|
|
Til toppen
av siden |
|
O |
|
Oxytocic:
Veforsterkende |
| Urter som stimulerer livmorsammentrekninger og bidrar til å sette fødselen i
gang. |
Eksempler på veforsterkende urter:
Schisandra (Schisandra chinensis),
hydrastinurt (Hydrastis canadensis),
caulophyllum (Caulophyllum
thalictroides) og gyvel (Cytisus scoparius).
|
| |
|
P |
|
Paraciticide:
Parasittbekjempende |
Urter som bekjemper parasitter i fordøyelsessystemet eller på
huden.
|
|
Pectoral:
Åndedrettsstyrkende |
| Urter som har en generelt styrkende og
helende virkning på luftveiene. |
Eksempler på åndedrettsstyrkende urter:
Hestehov (Tussilago
farfara), hvitløk (Allium sativum),
alantrot (Inula helenium),
filtkongslys (Verbascum thapsus) og
legestokkrose (Althaea officinalis).
|
|
Pediculicide: Lusemiddel |
| Urter som dreper lus, f.eks. hodelus. |
Eksempler på urter med lusdrepende
virkning: Pawpaw (Asimina triloba),
lusegras (Huperzia selago),
reinfann (Tanacetum vulgare),
eukalyptus (Eucalyptus globosus) og
lavendel (Lavandula angustifolia).
|
|
Pungent: Smaker
skarpt |
| Skarpt smakende urter som virker på en
vanlig gruppe nervecellereseptorer, og som har en varmende virkning på
kroppen. De virker normalt fremmende på fordøyelsen og
blodsirkulasjonen. |
Eksempler på skarpe urter:
Pepper (Piper nigrum),
kayenne (Capsicum frutescens) og
ingefær
(Zingiber officinale).
|
| Purgative:
Kraftig
avførende.
Se også Cathartic og Laxative. |
Urter som gjør at kroppen kvitter seg med uønskede eller
giftige stoffer. Et purgativ kan virke som et avføringsmiddel eller som et
brekkmiddel.
|
|
Til toppen
av siden |
|
R |
|
Refrigerant:
Avkjølende |
| Urter som har en avkjølende virkning,
særlig når den påføres på huden. |
Eksempel på en avkjølende urt:
Vassarve (Stellaria media).
|
| Restorative: Styrkemiddel.
Se også Tonic |
Urter som hjelper til med å gjenopprette, styrke og revitalisere
kroppssystemene.
|
|
Rubefacient: Hudirriterende |
| Når de blir påført utvortes, irriterer disse stoffene huden og øker blodtilstrømningen til
de aktuelle hudområdene slik at de forårsaker rødming. Deres funksjon er å dra
ut betennelser og blodansamlinger fra dypere områder. Slike urter er anvendelige ved behandling av
leddbetennelser, revmatisme og andre leddplager, og ved forstuvinger. |
Eksempler på hudirriterende urter:
Kayenne (Capsicum frutescens),
pepperrot (Amoraica rusticana),
ingefær (Zingiber officinale),
timian (Thymus vulgaris) og
sennep (Sinapis alba / Brassica nigra).
|
|
Til toppen
av siden |
|
S |
|
Sedative:
Beroligende |
| Urter som virker beroligende på
nervesystemet og minsker nervespenninger. Det inkluderer krampeløsende (Antispasmodic) og nervestyrkende midler
(Nervine).
Disse urtene kan også lindre smerter og kramper, og fremme søvnen. |
Eksempler på beroligende urter:
Legevendelrot (Valeriana officinalis),
humle
(Humulus lupulus), kamille (Matricaria recutita),
pasjonsblomst (Passiflora
incarnata),
amerikansk skjoldbærer (Scutellaria lateriflora),
sitronmelisse (Melissa officinalis),
lavendel (Lavandula angustifolia) og
kattemynte (Nepeta cataria).
|
|
Sialagogue: Spyttfremmende |
| Midler som stimulerer utskillelsen av spytt, og på den måten fremmer fordøyelsen
av stivelse. |
Eksempler på spyttfremmende urter:
Solhatt (Echinacea purpurea / Echinacea pallida),
svart pepper
(Piper nigrum), kayenne (Capsicum frutescens),
gulsøte (Gentiana
lutea), ingefær (Zingiber
officinale) og lakrisrot (Glycyrrhiza glabra).
|
|
Soporific:
Søvndyssende middel. Se
også Hypnotic. |
| Urter som hjelper en til å falle i søvn. |
Eksempler på søvndyssende urter:
Kamille (Matricaria recutita),
humle (Humulus lupulus) og
legevendelrot (Valeriana officinalis).
|
| Spasmolytic:
Krampeløsende.
Se også Antispasmodic. |
| Urter som beskytter mot, eller virker avslappende på kramper i glatt muskulatur. |
Eksempler på krampeløsende urter:
Kamille (Matricaria recutita),
korsved (Viburnum opulus),
sitronmelisse (Melissa officinalis),
lavendel (Lavandula angustifolia),
rosmarin (Rosmarinus officinalis),
salvie (Salvia officinalis),
timian (Thymus vulgaris),
ryllik (Achillea
millefolium) og legevendelrot (Valeriana officinalis).
|
|
Stimulant: Stimulerende |
|
Urter som styrker funksjonen til et organ eller organsystem. De kan f.eks. øke energien i kroppen, fremme sirkulasjonen, løse opp
forstoppelser og virke varmende. |
Eksempler på urter med stimulerende virkning:
Rosenrot (Rhodiola rosea),
Kayenne (Capsicum frutescens),
ingefær (Zingiber officinale),
peppermynte (Mentha x piperita),
ginseng (Panax ginseng),
rosmarin
(Rosmarinus officinalis) og
salvie
(Salvia officinalis).
|
|
Stomachic / Gastric
stimulant: Magestyrkende.
Se også Tonic. |
Urter som stimulerer funksjonen til
magen. De hjelper til å lindre magesmerter og kramper, og kan også virke appetittvekkende.
|
|
Stypic:
Blodstillende.
Se også Haemostatic. |
|
Urter som stopper eller reduserer blødning når de påføres lokalt. De inkluderer astringerende urter
og urter med stoffer som påvirker koaguleringen av blodet. |
Eksempler på blodstillende urter:
Ryllik (Achillea millefolium),
ringblomst (Calendula officinalis) og
gjetertaske (Capsella bursa-pastoris).
|
|
Sudorific:
Svettedrivende. Se også
Diaphoretic. |
Urter som fremkaller voldsom svetting.
|
|
Til toppen
av siden |
|
T |
|
Taeniacide /
Taenifuge:
Dreper / fjerner bendelorm.
Se også Vermicide. |
Urter som hjelper til å drepe og fjerne bendelorm fra kroppen.
|
|
Tonic: Styrkende middel |
|
Urter som virker styrkende og nærende,
og som fremmer funksjonen til kroppens ulike systemer. De fleste
styrkemidlene har en generell effekt på hele kroppen, men noen kan også
ha en markert effekt på et spesifikt system. |
Eksempler på styrkemidler:
Ginseng
(Panax ginseng), rosenrot (Rhodiola rosea),
kinesisk kvann / dong quai (Angelica sinensis),
astragalus (Astragalus membranaceus),
brennesle (Urtica dioica),
løvetann (Taraxacum officinale),
bringebærblad (Rubus idaeus) og
havre (Avena sativa).
|
|
Trophorestorative: Midler
som gir næring |
|
Urter som gir næring til og styrker
spesifikke organer eller funksjoner. Urten kan betraktes som "mat for
organet". |
Eksempler på slike urter:
Hagtorn (Crataegus monogyna / Crataegus laevigata) som virker på
hjertet og blodsirkulasjonen, havre (Avena sativa) som styrker
nervesystemet, og brennesle (Urtica dioica) som gir
næring til nyrene.
|
|
Til toppen
av siden |
|
V |
|
Vasoconstrictor:
Blodåresammentrekkende |
Urter som virker sammentrekkende på blodårene.
|
|
Vasodilator: Blodåreutvidende |
|
Urter som virker utvidende og
avslappende på blodårene. |
Eksempler på blodåreutvidende urter:
Tempeltre (Ginkgo
biloba), hagtorn (Crataegus monogyna / Crataegus laevigata),
lindeblomster (Tilia cordata) og
ryllik (Achillea millefolium).
|
|
Vermicide /
Vermifuge:
Dreper / fjerner innvollsormer.
Se også Anthelmintic. |
|
Urter som kan drepe og fjerne innvollsparasitter
fra kroppen. |
Eksempler på urter
som dreper innvollsorm:
Malurt
(Artemisia absinthium), reinfann (Tanacetum vulgare),
aloe vera (Aloe
vera), hvitløk (Allium sativum) og
tuja (Thuja
occidentalis).
|
|
Vulnerary: Sårhelende |
|
Urter som brukes for å fremme sårheling
gjennom å stimulere celleveksten. De har som oftest også antibakterielle
og betennelseshemmende egenskaper. Urtene påføres utvortes for å
hele skader og sår. |
Eksempler på sårhelende urter:
Groblad (Plantago major),
aloe vera (Aloe vera),
prikkperikum / johannesurt (Hypericum
perforatum),
valurt (Symphytum officinale),
bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum),
ringblomst
(Calendula officinalis) og legestokkrose (Althaea officinalis).
|
|
Til toppen
av siden |
|
Norske betegnelser på urtenes
egenskaper |
|
Abortfremkallende |
Aborthindrende |
Adaptogen | Afrodisiakum |
Allergidempende |
Amfoterisk | Angstdempende |
Antiafrodisierende |
Antibakteriell |
Antibiotisk | Antidepressiv |
Antidiabetisk (blodsukkersenkende) |
Antiflogistika |
Antikoagulerende |
Antimikrobiell |
Antioksidant | Antiparasittisk |
Antirevmatisk |
Antiseptisk | Astmadempende |
Astringerende |
Avførende (laksativ) | Avgiftende |
Avkjølende | Bedøvende
| Bendelormdrepende |
Beroligende |
Betennelseshemmende |
Bitterstoffer |
Blodrensende | Blodstillende |
Blodsukkersenkende |
Blodtrykkssenkende |
Blodtrykksøkende |
Blodåresammentrekkende |
Blodåreutvidende |
Bløtgjørende |
Brekkmiddel | Bronkieavslappende
| Duftende |
Feberhindrende | Febernedsettende
| Fordøyelsesfremmende |
Galledrivende |
Galleproduserende |
Hjertebeskyttende |
Hjertestyrkende |
Hostedempende |
Hudirriterende | Immunregulerende
| Immunstyrkende |
Immunundertrykkende |
Katarrdempende |
Kløedempende | Krampeløsende |
Kvalmedempende |
Leverbeskyttende |
Leverstyrkende |
Lusemiddel | Magestyrkende |
Melkedrivende |
Menstruasjonsfremmende |
Nervestyrkende
| Nærende | Ormemiddel
| Parasittbekjempende |
Prostatamiddel |
Protozohemmende |
Sammentrekkende |
Sirkulasjonsfremmende |
Skarptsmakende |
Skjørbukshindrende |
Slimhinnebeskyttende |
Slimhinnesammentrekkende |
Slimholdig middel |
Slimløsende | Smertestillende |
Sopphemmende |
Spyttfremmende | Steinhindrende |
Steinknusende |
Stimulerende | Stoppende (stanser diaré)
| Styrkende |
Svettedrivende | Svulsthemmende |
Syrenøytraliserende |
Søvndyssende |
Søvnfremmende | Sårhelende |
Tarmgassreduserende |
Urindrivende |
Veforsterkende | Virushemmende |
Åndedrettsstyrkende |
| |
|
Kilder:
Bone, Kerry: A Clinical
Guide to Blending Liquid Herbs. Herbal Formulations for the Individual Patient.
St. Lous, Missouri. Churchill Livingstone 2003. ISBN: 0-443-06632-9.
Hoffmann, David: The
Information Sourcebook of Herbal Medicine. The Crossing Press, 1994. ISBN 0-89594-671-8.
Hoffmann, David: Herbal
Prescriptions after 50. Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2007. ISBN:
978-1-59477-180-4
Kuhn, Merrily A. & David Winston:
Winston & Kuhn's Herbal Therapy & Supplements. A
Scientific & Traditional Approach. 2nd. edition. Wolters Kluwe /
Lippincott Williams & Wilkins 2008. ISBN: 978-1-58255-462-4.
Phillips, Nancy and Michael: The Herbalist's Way. The Art and Practice of Healing with Plant Medicines.
White River Junction, Vermont. Chelsea Green Publishing Company 2005. ISBN:
1-931498-76-8.
Puotinen, C.J.: Herbal Teas.
New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1996. ISBN
0-87983-707-1.
Squier, Thomas Broken Bear: Herbal
folk medicine. New York, Henry
Holt & Company 1997.
ISBN 0-8050-3724-1.
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. Pocket Books, 1998. ISBN 0-671-02327-6.
|
|
Til toppen
av siden |
| |
