Den helbredende virkningen til storborre var kjent allerede i oldtiden. Bladene ble brukt utvortes på infiserte sår og til behandling av forskjellige hudsykdommer. For innvortes bruk lagde man avkok av oppmalt rot. Man kan nesten si at storborre var de gamle romernes penicillin. I dag vet vi at storborre inneholder et bakteriedrepende stoff som blant annet virker på farlige bakterier som stafylokokker.

Medisinsk er storborre først og fremst en blodrenser som virker avgiftende på blod og vev, og som kan løse opp forstoppelser i hjerte-karsystemet, lymfesystemet, åndedrettssystemet og urinveissystemet. Den kan hjelpe til med å fjerne overskudd av væske i kroppen og den stimulerer utskillingen av giftige avfallsstoffer, noe som letter belastningen på leveren. Storborrerot virker avgiftende på nyrene og galleblæren, i tillegg til at den øker svettingen, noe som også bidrar til å fjerne giftige avfallsstoffer. I denne sammenhengen er storborrerot brukt til å behandle lidelser som har oppstått etter overbelastning av giftstoffer, f.eks. infeksjoner og hudlidelser som kviser, byller og furunkler. Slimstoffer og garvestoffer i planten gir en oppbløtende, kløestillende og sårhelende effekt. Storborrens bitre smak gjør at urten virker generelt stimulerende på fordøyelsen, og bladene hevdes å kunne fremme utskillingen av galle.

Man kan ha nytte av storborre ved mange forskjellige helseplager. Langvarig bruk av en te laget av roten eller frøene kan lindre urinsyregikt, leddbetennelser, gikt og isjias ved å stimulere utskillingen av urinsyre gjennom nyrene, redusere opphovning rundt leddene og hjelpe kroppen med å løse opp forkalkninger. De antimikrobielle egenskapene sammen med den vanndrivende effekten, gjør at storborre også kan være en virksom urt ved behandling av blærebetennelse.

Urteleger i både Asia og Europa har lenge brukt rot og frø av storborre ved behandling av kroniske hudsykdommer, særlig eksem. Europeiske urtekyndige bruker storborrerot fordi den synes å hindre kroppens eget immunforsvar i å angripe huden. Japanske urteleger bruker storborrefrø som et antibiotikum som kan drepe streptokokkbakterier og sykdomsfremkallende sopper som kan infisere skadet hud.

Storborrerot for hår og hodebunn

Olje av storborrerot har i tradisjonell europeisk urtemedisin vært populær til behandling av hår og hodebunn. Den styrker håret, øker glansen og motvirker håravfall, og har blitt brukt mot kløe og flass i hodebunnen. I Frankrike brukes storborre mot seborré, en hudsykdom i hodebunnen som fører til for tidlig håravfall. Studier i nyere tid har vist at olje fra storborrerot er rik på fytosteroler og essensielle fettsyrer, stoffer som trengs for å få en frisk hodebunn og naturlig hårvekst.

Bruk av storborrerot i anbefalte doser regnes som trygt. Det er ingen kjente giftvirkninger ved bruk av urten i anbefalt dosering. Store mengder storborrerot kan imidlertid stimulere livmoren og urten er derfor anbefalt brukt med forsiktighet av gravide. Bruk av storborre kan gi noe løs avføring.

I kinesisk urtemedisin frarådes det å bruke frøene av storborre på åpne streptokokkinfeksjoner, eller under seine stadier av meslinger. I Kina brukes heller ikke urten ved diaré, eller når det foreligger underskudd på qi (chi).

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.