BACOPA |
Bacopa monnieri |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Brahmi.
Vær oppmerksom på at navnet brahmi også brukes om planten
gotu kola (Centella asiatica). |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Bacopa monnieri
(L.) Wettst. |
Herpestis monnieria
(L.) H.B. & K |
Gratiola monnieri
(L.) L. |
Lysimachia monnieri
L. |
Moniera cuneifolia
Michx. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Litet
tjockblad. |
DANSK: Brahmi. |
FINSK: Pikkubakopa. |
ENGELSK: Bacopa
/ Water hyssop / White hyssop / Brain plant / Herb-of-grace / Indian pennywort / Thyme-leaved
gratiola / Brahmi. |
TYSK: Kleine fettblatt
/ Wasserysop. |
FRANSK: Bacopa de monnier / Hyssope d’eau. |
SPANSK:
Bacopa / Brahmi / Hisopo de agua / Culebra. |
SANSKRIT: Brahmi / Nira-brahmi. |
HINDI: Brahmi. |
|
FAMILIE |
Kjempefamilien
(Plantaginaceae), |
tidligere ført til
maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae). |
|
 |
Bildet er hentet fra Wikipedia |
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Bacopa er en liten,
krypende vannplante som kan bli 50 cm høy. De små glatte og
sukkulente bladene er nyre- eller eggformede, og har en litt skarp
smak. Blomstene er blå eller hvite med purpurfargete årer og sitter
enkeltvis på lange blomsterstilker. Frukten er en oval kapsel. |
|
|
UTBREDELSE |
Bacopa er
hjemmehørende i Sørøst-Asia, i landene India, Bangladesh, Sri Lanka,
Kina, Taiwan og Thailand, men dyrkes både i disse landene og i andre
land med varmt klima. Planten trives i myrer og ved tjern, og danner
tette matter på mudderbanker og inntil mangrovesumper. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele den
overjordiske delen av planten benyttes, frisk eller tørket. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Triterpenoide
saponiner basert på bacogeniner og jujubogeniner, kjent som
bacosidene A og B og bacospaoninene A-E, hersaponin, monnierin,
betulinsyre, bacosin og andre. Videre finnes alkaloidene brahmin og
herpestin, flavonoider basert på luteolin og apigenin, aminosyrer,
d-mannitol, stigmasterol, beta-sitosterol, hydrokarboner (octacosan
mm.) og mineraler (særlig kalium). Stoffene som man mener er
ansvarlige for virkningene på det kognitive, er bacosidene A og B. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter og søt / Kjølig og fuktig. |
Adaptogen, rasayana
(gjenopprettende tonikum), yang-stimulerende, immunstyrkende,
styrkemiddel for nyrene, urindrivende, nervestyrkende, beroligende,
angstdempende, antidepressiv, foryngende, krampeløsende,
magestyrkende, mildt avførende, tarmgassdempende, bronkieutvidende,
betennelsesdempende, smertestillende, antiseptisk, sopphemmende,
antioksidant, antirevmatisk og mildt hjertestyrkende. Urten har
nootropisk virkning (= bedrer de kognitive funksjonene) og fremmer
dermed intellektuell kapasitet, skarphet, tankeklarhet,
konsentrasjon og korter ned innlæringstiden, i tillegg til å bedre
hukommelsen, særlig hos eldre. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Dårlig hukommelsen,
dårlig konsentrasjon, lære- og atferdsproblemer, psykiske lidelser,
Alzheimers sykdom, mentale sykdommer, rastløshet, nervøs utmattelse,
stress, søvnløshet, angst, depresjoner, hyperaktivitet, ADD (attention
deficit disorder) og ADHD (attention deficit hyperactivity disorder),
filariasis (en tropesykdom som skyldes en parasittisk rundorm),
epilepsi, nevralgi, blærekatarr, steiner i urinveiene, nyresmerter,
impotens, for tidlig sædavgang, ufrivillig barnløshet, uregelmessig
menstruasjon, gikt, revmatiske plager, hoste, forkjølelse,
halsbetennelse, bronkitt, astma, betente sår, lavt stoffskifte,
dårlig fordøyelse, tarmgass, lette forstoppelser, stressrelatert
diaré og irritabel tarm syndrom. |
|
|
|
BACOPA |
I Indias
tradisjonelle medisinske system Ayurveda er bacopa en svært viktig
urt og anses som et rasayana, et gjenopprettende tonikum som
styrker både kroppen og sinnet. Moderne forskning har vist at bacopa
har så mange gode effekter på helsen at indiske forskere anser urten
som et adaptogen, en urt som fremmer generelt velvære, på
lignende måte som ginseng (Panax
ginseng), ashwagandha (Withania
somnifera) og rosenrot (Rhodiola
rosea). Urten er blitt brukt til å bedre
læringsevnen, konsentrasjonen og hukommelsen. Den blir også anbefalt som
behandling av angst og mentale sykdommer. I tillegg til å bli anvendt
ved plager knyttet til nervesystemet, har urten historisk også blitt
brukt som et hjertetonikum, et fordøyelsesmiddel og et middel ved
urininkontinens og luftveisplager.
Navnet brahmi kommer
fra sanskrit Brahman, som viser til liv og er tatt fra
navnet på hindu-guden Brahma, skaperen. En annen ayurvedisk urt,
asiatisk skjoldblad / gotu kola (Centella asiatica), er blitt
brukt på samme måte som bacopa. Derfor har begge disse urtene samme navn
på sanskrit, nemlig brahmi. Dette har ført til forvirring, og for
å unngå sammenblanding har de fleste urteleger derfor sluttet å bruke
navnet brahmi om bacopa.
Bacopa forbedrer de
kognitive evnene
Mange av de tradisjonelle
anvendelsesområdene for bacopa har blitt bekreftet av moderne forskning,
særlig den positive virkningen på hjernen. Bacopa har ry for å ha en
nootropisk virkning (= bedrer de kognitive funksjonene), noe som
tilskrives de innholdsstoffene som kalles bacosider, men
tilstedeværelsen av kalium og små mengder nikotin og 3-formyl-4-hydroksy
α-pyran kan også spille en viktig rolle. I India og Kina brukes bacopa
derfor mye for å bedre hjernefunksjonen og læringsevnen, forbedre
hukommelsen og konsentrasjonen, og til å virke beroligende ved angst og
mental turbulens. Bacosidene er vist å fremme impulsoverføringen mellom
nervecellene i hjernen, i tillegg til at de regenererer synapsene og
reparerer nervene, noe som gjør det lettere å lære og å huske ny
informasjon. En studie fra 1966 viste at bacopa økte mengden av de
nevrotransmitterne (signalsubstansene) i hjernen som er involvert i
læring og resonering. Seinere har mange dyrestudier og noen kliniske
studier på mennesker vist at urten generelt styrker hjernefunksjonen.
Urten øker i tillegg serotoninproduksjonen og hjernecelleaktiviteten,
noe som kan være nyttig ved lære- og atferdsproblemer, hyperaktivitet,
Alzheimers sykdom, epilepsi, mentale sykdommer, rastløshet, søvnløshet
og angst. Urten øker motstandskraften mot stress, motvirker nervøs
utmattelse og lindrer depresjoner. I India drikker yogiene ofte
bacopa-te når de mediterer for å roe ned hjernen og komme inn i en
dypere, mer avslappet bevissthetstilstand.
I flere studier har australske
og indiske forskere gitt middelaldrende personer enten bacopa (300 mg
per dag) eller placebo, og så gjennomført en serie standard tester av
den kognitive funksjonen. I en av studiene økte urten etter fem uker
læringshastigheten og andre mål på mental funksjon. I en annen studie
viste bacopa-gruppen etter 12 uker en signifikant forbedring i
læringshastigheten og bedre hukommelse. Siden man ikke så noen
forbedring i kognitiv funksjon kort tid etter inntak, er ikke bacopa en
hurtigløsning for studenter som ønsker å gjøre det best mulig til
eksamen. Det tar flere uker før man kan måle forbedringer i den
kognitive funksjonen. Indiske studier har også vist at tre til ni
måneders daglig bruk av bacopa bedret barns IQ-score.
Nyttig ved ADD og ADHD
Det er påvist at denne planten
kan være til stor hjelp for mange barn, da den er et utmerket tonikum å
ta med i urteblandinger for barn med diagnosene ADD (attention deficit
disorder) og ADHD (attention deficit hyperactivity disorder). Indiske
psykiatere ga bacopa (50 mg to ganger daglig) eller placebo til 36 barn
med ADHD. Etter 12 uker viste bacopa-gruppen forbedringer når det gjaldt
både læring og hukommelse.
Antioksidantvirkning
Bacosidene i bacopa styrker
hjernekraften gjennom sin antioksidantvirkning. Antioksidanter beskytter
mot og reverserer celleskader forårsaket av reaktive oksygenmolekyler,
kjent som frie radikaler, og hvis kroppen har tilstrekkelig med
antioksidanter reduseres risikoen for bl.a. hjertesykdommer og kreft. Av
årsaker som ennå ikke er kjent, synes bacosidene å fokusere sin
antioksidantvirkning på de delene av hjernen som er involvert i
resonering og hukommelse, nemlig frontallappen og hippocampus. Det er
kjent at antioksidantene i bacopa også beskytter leveren mot skader som
skyldes medisinbruk. Urten hjelper dessuten til å binde og skille ut
tungmetaller fra kroppen.
Angst og andre psykiske
lidelser
I India brukes bacopa
hovedsakelig ved plager som nevralgi, epilepsi og psykiske lidelser.
Bacopa kan framvise en kraftig antidepressiv effekt, og en betydelig
betennelsesdempende og smertestillende virkning som kan sammenlignes med
morfin. Bacopa er også rapportert å være effektiv ved behandling av
nevropatiske smerter, og kan være til hjelp ved avvenning av opioider
ved å redusere ubehagelige symptomer. Bacopa har også en kraftig
beskyttende effekt mot giftvirkningen av opiater på viktige organer som
hjernen, nyrene og hjertet. I en indisk studie tok 35 personer som led
av alvorlig angst store doser av urten (12 g om dagen), og etter to uker
var de betydelig mindre engstelige.
Betennelseshemmende
virkning
Urten har også
betennelseshemmende virkning. En studie antyder at bacopa er like
effektiv som standard ikkesteroide betennelseshemmende medisiner
(NSAID), men uten å gi de mageproblemene som er vanlige ved bruk av
NSAID. Bacopa stimulerer også produksjonen av skjoldkjertelhormoner, noe
som kan være av verdi ved lavt stoffskifte.
Epilepsi og
luftveisplager
Tradisjonelle ayurvediske
leger bruker bacopa til behandling av epileptiske anfall. Dyrestudier
viser at bacopa har krampeløsende virkning, men bare i svært høye doser.
I andre dyrestudier har bacopa vist seg å kunne åpne luftveiene inn til
lungene og således virke som et bronkieavslappende middel. Av den grunn
kan urten være til hjelp ved hoste, forkjølelse, halsbetennelse med
heshet, bronkitt og astma. Ved bronkitt og kronisk hoste kan man også
legge omslag med den kokte planten på brystet.
Urtens virkning på
fordøyelsessystemet
Bacopa kan virke som
beroligende middel på magen. Pilotstudier antyder at bacopa har en
avslappende virkning på fordøyelseskanalen og kan være til nytte ved
dårlig fordøyelse, luftplager, lette forstoppelser, stressrelatert diaré
og irritabel tarm syndrom. Når bacopa brukes sammen med varmende
fordøyelsesurter som ingefær (Zingiber
officinale) og kardemomme (Elettaria
cardamomum), virker den undertrykkede på appetitten. Bacopa
undertrykker også Heliobacter pylori, en bakterie som er
involvert når det dannes magesår. Det er også vist at bacopa kan hemme
visse kreftceller.
Urinveisplager
Bacopa har en avkjølende og
urindrivende virkning og brukes ved betennelser i urinveiene
(blærekatarr mm.), steiner i urinveiene som ikke tilstopper urinlederne,
og for å forebygge gjentatte urinveisinfeksjoner. Den urindrivende
effekten mener man for en stor del skyldes innholdet av kalium og
mannitol, og ekstrakter av bacopa kan brukes som et kaliumtilskudd ved
bruk av urindrivende terapier som tapper kroppen for kalium. Urten
regnes som et nærende styrkemiddel for nyrene og kan brukes hvis man har
nyresmerter som er lokalisert til ryggen.
Andre anvendelsesområder
for bacopa
I Indonesia blir bacopa tatt
ved filariasis, en tropesykdom som skyldes en parasittisk rundorm. I
Kina foreskrives bacopa som en yang-styrkende urt ved impotens, for
tidlig sædavgang, ufrivillig barnløshet og uregelmessige menstruasjoner.
På Cuba brukes bacopa som utrensende middel, og avkok av hele planten
tas som et vanndrivende og avførende middel. Den blir også brukt,
vanligvis sammen med andre urter, ved kroniske revmatiske plager.
Utvortes bruk av bacopa
Utvortes brukes saft presset
fra bladene som en våt kompress ved revmatiske smerter. Urten kan ellers
legges på hodet for å klarne sinnet og lindre hodepine.
Anvendelse og dosering
En tradisjonell voksendose av
baocpa er 5-10 g av pulverisert urt (eller 5-12 ml flytende ekstrakt)
per dag, fordelt på flere inntak. For bacopaekstrakter som er
standardisert til 50 % bacosid A og B, er doseringen 200 til 400 mg
daglig fordelt på flere doser for voksne, og 100 til 200 mg daglig
fordelt på flere doser til barn. Dosering av en 1:2 flytende ekstrakt er
5 til 12 ml per dag for voksne og 2,5 til 6 ml per dag for barn mellom 6
og 12 år. Når man bruker kommersielle bacopapreparater følger man
produsentens anbefalinger. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Bacopa er en trygg og effektiv urt for folk i
alle aldre, og den inneholder ikke noen avhengighetsskapende
stoffer. Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller
bivirkninger når bacopa brukes forskriftsmessig og urten har vært
brukt trygt i ayurvedisk medisin i over tusen år. Gravide og ammende
bør imidlertid ikke bruke bacopa og man skal heller ikke gi bacopa
til barn under to år. Til eldre barn kan man tilpasse dosen til
barnets vekt. For eksempel gir man et barn på 25 kilo en tredjedels
dose i forhold til en voksen person på 75 kilo. Hvis man er over 65
år, bør man starte med en lav dose og øke den bare hvis det er
nødvendig. Problematiske interaksjoner mellom bacopa og
farmasøytiske produkter kan forekomme. Bacopa kan i sjeldne
tilfeller forårsake allergiske reaksjoner eller ander uønskede
effekter, og hvis slike oppstår bør man redusere dosen eller slutte
å bruke urten. Uansett er det best å anvende bacopa slik den
foreskrives av en erfaren terapeut, og som kaliumtilskudd bør urten
brukes bare etter råd fra en terapeut. |
|
 |
Bildet er hentet fra Wikipedia |
|
KILDER |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Castleman, Michael: The New Healing
Herbs. Emmaus, PA, Rodale 2009. |
Chevallier, Andrew:
Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm &
Søn 2003. |
Edwards, Sarah E., Ines da Costa Rocha,
Elizabeth M. Williamson & Michael Heinrich: Phytopharmacy. An
evidence-based guide to herbal medicinal products. West
Sussex, John Wiley & Sons Ltd. 2015. |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
McIntyre, Anne: The Complete Herbal
Tutor. London, Octopus Publishing Group Ltd. 2010. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's
Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003. |
Yance, Donald R.: Adaptogens in
Medical Herbalism. Rochester, Vermont, Healing Arts Press
2013. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 07.01.2019 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|