ROSMARIN |
Rosmarinus officinalis |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Rosmarinus
officinalis L. |
Salvia
rosmarinus Spenn. |
[Ifølge nyere taksonomi
er rosmarin nå plassert i salvieslekta, og det vitenskapelige navnet
skal være Salvia rosmarinus. Det vil nok ta tid før denne
endringen får gjennomslag i botanikken og hagebruket, derfor er
Rosmarinus officinalis brukt som vitenskapelig navn på planten
på dette nettstedet.] |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Rosmarin. |
DANSK: Rosmarin. |
ISLANDSK: Rósmarin. |
FINSK:
Rosmariini. |
ENGELSK: Rosemary
/ Compass
plant /
Compass weed / Incensier / Dew of the
sea / Old man / Polar plant. |
TYSK: Rosmarin
/ Meerthau. |
FRANSK: Rosmarin. |
SPANSK:
Romero. |
KINESISK: Mi-tieh-hsiang. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Rosmarin er en
alltidgrønn, lyngaktig busk som normalt blir 60-100 cm høy. Planten har motsatte,
smale, læraktige blad med nedrullet kant og der oversiden er mørkegrønn
mens undersiden er dekt av en hvit filt. Blomstene er blekt blå eller
hvite og sitter i bladhjørnene i en fåblomstret klase. Hele planten har
en kraftig, kamferlignende duft. |
|
|
UTBREDELSE
OG DYRKING |
Rosmarin er opprinnelig viltvoksende
ved kysten av Middelhavet, men planten dyrkes i våre dager over hele verden
som krydder og medisinplante. Rosmarin er en lite
vinterherdig art som kan ha problemer med å overvintre utendørs i Norge. I
de klimatisk beste områdene av landet vil den kunne overleve vinteren ute,
men det tryggeste er å dyrke rosmarin i potter som settes inn om
vinteren. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Rosmarini folia (syn.
Folia Anthos): Rosmarinblad. Drogen har en kamferlignende duft og en bitter, aromatisk smak.
En eterisk olje,
Rosmarini oleum, utvinnes ved vanndampdestillasjon av blad og
blomster. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bladene
inneholder 1-2,5 % eterisk olje med kamfer, linalol, karyofyllen, pinen,
kamfen, borneol, borneolacetat,
cineol, dipeptidet rosmarinsyre og karnosinsyre (spaltes i rosmarisin og
pikrosalvin). Dessuten flavonoider (luteolin, apigenin, diosmetin m.fl.),
garvestoffer og saponiner. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Appetittstimulerende,
galledrivende, leverstyrkende,
fordøyelsesfremmende, magestyrkende,
krampeløsende
på mage og tarm, luftdrivende,
urindrivende, svettedrivende,
smertestillende, sirkulasjonsfremmende,
menstruasjonsøkende, blodtrykksøkende,
antiseptisk, rensende, bakteriedrepende, soppdrepende,
forfriskende, oppkvikkende, stimulerende, nervestyrkende, antidepressiv,
astringerende, sårlegende, hudirriterende,
fremmer
arrdannelse, betennelseshemmende,
hjertestyrkende, hårstyrkende, antirevmatisk
og antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Fordøyelsesbesvær
(særlig
når de er knyttet til angst), forstoppelse,
diaré, oppblåsthet, kolikk,
tykktarmsbetennelse, leverproblemer,
hepatitt, gulsott, gallesteinsproblemer, revmatisme,
gikt,
artritt, isjias, podagra,
muskelspenninger, muskelsmerter, leddsmerter,
forstuvinger, aldrende hud, fet
hud, akne, flass, fett hår, åreknuter, dårlig
blodomløp, besvimelser, væskeansamlinger i kroppen,
ødem,
cellulitt,
hodepine,
migrene, sparsommelige
menstruasjonsblødninger, menstruasjonssmerter, lavt blodtrykk,
høyt
kolesterolinnhold, Alzheimers
sykdom,
grå
stær, hoste, forkjølelse,
bronkitt,
bihulebetennelse, astma,
stress, dårlig hukommelse,
dårlig konsentrasjonsevne, forvirring,
depresjon, apati,
nervøs utmattelse,
tretthet, ubesluttsomhet og utbrenthet. |
|
|
 |
|
ROSMARIN |
Rosmarin brukes som
krydder i matlagingen, som medisin og som duft og virkestoff i kosmetikk
og hudpleieprodukter. Romerne kalte planten ros marinus, som
oversatt til norsk betyr "havets dugg", og viser til det dugglignende
utseendet på de lyseblå blomstene når planten ses på litt
avstand. I romertiden ble
rosmarin sett på som et universallegemiddel, noe også legene i
middelalderens Europa gjorde. Rosmarin inngikk i de eldste parfymer
vi kjenner og den aromatiske rosmarinoljen vet vi ble fremstilt
allerede på 1300-tallet.
Kulinarisk og
medisinsk bruk av rosmarin
Som krydder i matlagingen
virker rosmarin i små mengder appetittstimulerende, galledrivende og
krampeløsende på mage og tarm. Urten passer særlig godt til fete
matretter og kan anvendes i mange forskjellige krydderblandinger. Friske
skudd kan anvendes i eddik, vin eller olivenolje, for å gi rosmarinsmak
til sauser og marinader. Brukt som te,
har urten i tillegg til sin fordøyelsesfremmende virkning også en
urindrivende og krampeløsende effekt, den styrker hjertet og kapillærårenes
vegger og høyner et lavt blodtrykk. Rosmarinte kan også brukes til å
bade betente og vanskelig helende sår. Te til utvortes bruk må
gjerne være noe sterkere enn den som skal drikkes.
Eterisk olje av
rosmarin
En eterisk olje av
rosmarin utvinnes ved dampdestillasjon av blomstertoppene og bladene. Selv
om rosmarin nå dyrkes over hele verden, blir det meste av oljen produsert
i Marokko, Frankrike og Spania. Oljen har en sterk, litt kamferaktig,
varm, ren og forfriskende duft, og er kjent for sin sterkt antiseptiske og
stimulerende effekt. Den har også en svakt bedøvende og regulerende
virkning på både kropp og psyke. Psykisk har rosmarinoljen både en
oppkvikkende og antidepressiv virkning. Den gir bedre hukommelse, øker
selvtilliten og er fin ved overdreven tankevirksomhet, eller hvis man
tviler på sine handlinger.
Rosmarinoljen er gunstig
for dem som lider av kroniske lungelidelser. Med sin antiseptiske og
styrkende virkning kan den brukes for å behandle forkjølelse, influensa
og hoste. Den er en av de viktigste giftrensende oljene og kan gjerne
kombineres med lavendel og einer som en massasjeolje for å rense
lymfesystemet. Det kan bidra til å reduserer væskeansamlinger i kroppen,
og lindre cellulitt og åreknuter.
Rosmarin virker svakt
smertestillende uten å virke sløvende. Eterisk olje av urten kan derfor brukes ved
forstuvinger, forstrekninger, revmatiske lidelser og leddgikt, og inngår
ofte i linimenter mot gikt. Rosmarinolje virker menstruasjonsøkende, men
bidrar også til å lindre menstruasjonssmerter og normalisere
menstruasjonssyklusen. Med sin antiseptiske, krampeløsende og
luftdrivende virkning kan rosmarinoljen også være bra ved fordøyelsesplager
som forstoppelse, kolikk, mye tarmgass, mage- og tarmkatarrer og generelle
magesmerter. Oljen stimulerer leveren og galleblæren.
Rosmarin i
hudpleiemidler
Brukt i hudpleiemidler,
virker rosmarinolje rensende og stimulerende. Ved uren hud, eller moden
hud som samtidig er trett og blek, kan en liten mengde rosmarin være til
hjelp. Oljen benyttes også som tilsetning til muskelbalsam og
massasjeoljer hvor den har en fin virkning på stive og ømme muskler.
Rosmarin har tradisjonelt vært viktig for behandling av hår- og
hodebunnsproblemer, og har ry for å gjøre grått hår mørkere. Urten
motvirker flassdannelse og hårtap, og er et parasittmiddel som kan fjerne
lus og skabb. Rosmarin brukes derfor mye i hårprodukter som sjampoer og
skyllevann. Rosmarin var en av de opprinnelige ingrediensene i eau de
cologne.
Rik på antioksidanter
Rosmarin inneholder
omkring et dusin forskjellige antioksidanter som er i stand til å
uskadeliggjøre frie radikaler. Antioksidantene bidrar til å forsinke
aldringsprosessen i cellene. Urten inneholder også stoffer som kan være nyttige
mot grå stær. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Rosmarinblad bør ikke anvendes
behandlingsmessig under graviditet, men det regnes for trygt også for
gravide å bruke rosmarin i
matlagingen.
Ettersom
rosmarin øker blodsirkulasjonen, bør kvinner med allerede rikelig
menstruasjonsblødning bruke urten med forsiktighet.
Eterisk
olje av rosmarin må ikke brukes under svangerskapet eller hvis du har høyt
blodtrykk. Folk
med epilepsi må være forsiktig med rosmarin, da urten inneholder kamfer,
en eterisk olje som er kjent for å kunne forårsake krampetrekninger.
Når
rosmarin brukes i foreskrevne mengder er det en trygg urt å bruke. Ved inntak
av store mengder rosmarin kan urinen farges noe rød, men dette er ikke
noe sykdomstegn hvis det da ikke er blod i urinen. Ved
stor overdosering av den rene eteriske oljen kan det ved innvortes bruk
forekomme nyreskader, krampeanfall og kraftig irritasjon eller betennelse
i slimhinnene i magetarmkanalen.
Når
den er fortynnet, regnes ikke eterisk olje av rosmarin for å være giftig,
og i fortynninger er den heller ikke irriterende eller sensibiliserende. På
samme måte som med mentol og kamfer, frarådes det å bruke rosmarin
sammen med homeopatiske midler. Den
eteriske oljen bør heller ikke oppbevares i nærheten av homeopatiske
midler, da disse kan bli forstyrret av den sterke duften. |
|
Les også en
artikkel
om rosmarin, skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
 |
Flere bilder av
rosmarin |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine.
Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Curtis, Susan: Aromaterapi. Oslo,
Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Mindell,
Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
Ody,
Penelope: Joint Pains. London, Souvenir
Press 2001. |
Price,
Shirley: Aromaterapi for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget
AB Tredje utgåvan 2002. |
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
Walters, Clare: Aromaterapi.
En illustrert håndbok.
Köln,
Könemann 2001. |
Whitton,
Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide
till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann
1999. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 11.10.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|