Rosmarin brukes som krydder i matlagingen, som medisin og som duft og virkestoff i kosmetikk og hudpleieprodukter. Romerne kalte planten ros marinus, som oversatt til norsk betyr "havets dugg", og viser til det dugglignende utseendet på de lyseblå blomstene når planten ses på litt avstand. I romertiden ble rosmarin sett på som et universallegemiddel, noe også legene i middelalderens Europa gjorde. Rosmarin inngikk i de eldste parfymer vi kjenner, og den aromatiske rosmarinoljen vet vi ble fremstilt allerede på 1300-tallet.

Rosmarin er en Maria-plante

På samme måte som andre planter som inneholder eterisk olje, er rosmarin en Maria-blomst. Den er symbol for den Hellige Ånde som virket i Maria. I følge en legende sluttet rosmarinbusken å vokse i høyden når den hadde nådd samme høyde som Jesus hadde, for deretter å bare vokse i bredden. Rosmarin var en hellig urt lenge før kristendommen og den ble båret fram til gudenes alter som et takkoffer. De fleste hellige urter ble imidlertid overtatt av kristendommen, noe som også skjedde med rosmarin. Munker og nonner plantet busken ved kirkeporten, og kvister med rosmarin ble stukket inn i alterbuketten, mens de kraftig duftende bladene ble strødd på kirkegulvet.

Rosmarin vokser vilt rundt Middelhavet, og der legger mange mødre en kvist i sengen til barna. Man mener at rosmarin beskytter mot alt ondt og særlig mot vonde drømmer. Dessuten skal de små barna ha samme lukt av sine klær som Jesus-barnet en gang hadde.

Før i tiden mente man at rosmarin lindret hodepine og var bra ved dårlig hukommelse. Shakespeare, som hadde god kunnskap om hva plantene symboliserte, lot Ofelia i Hamlet si: «There’s rosmary, that’s for remembrance». Som symbol for minnet, har rosmarin urgamle tradisjoner. Av den grunn ble planten både en begravelses- og bryllupsblomst. Man lagde begravelseskranser av kvistene, og noen ganger plantet man en rosmarinbuske på graven. I middelalderen hadde bruden ofte en krans av rosmarin på hodet og brudepikene bar rosmarinbuketter.

Kulinarisk og medisinsk bruk av rosmarin

Rosmarin er en krydderplante der man bruker bladene. Som krydder i matlagingen virker rosmarin i små mengder appetittstimulerende, galledrivende og krampeløsende på mage og tarm. Urten passer særlig godt til kjøttsupper og fete matretter, og kan anvendes i mange forskjellige krydderblandinger. Friske skudd kan anvendes i eddik, vin eller olivenolje, for å gi rosmarinsmak til sauser og marinader. Brukt som te, har urten i tillegg til sin fordøyelsesfremmende virkning også en urindrivende og krampeløsende effekt, den styrker hjertet og kapillærårenes vegger og høyner et lavt blodtrykk. Rosmarin-te kan også brukes til å bade betente og vanskelig helende sår. Te til utvortes bruk må gjerne være noe sterkere enn den som skal drikkes.

Rosmarin i kinesisk og indisk medisin

I Kina har rosmarin vært i tradisjonell bruk i århundrer for de samme plagene som urten blir brukt mot i vestlig medisin, men særlig til behandling av hodepine. Urten anvendes ellers mot nervøs, syk mage, for å rense magen for slim, og for å gjenopprette appetitten og normal fordøyelse. Kinesiske urteleger anbefaler å lage en urtete av rosmarin og ingefær og drikke 3-4 kopper av denne teen daglig. I India brukes rosmarin som en viktig ingrediens i medisiner mot migrene og dårlig fordøyelse med mye tarmgass knyttet til psykiske spenninger.

Eterisk olje av rosmarin

En eterisk olje av rosmarin utvinnes ved dampdestillasjon av de blomstrende toppene og bladene. Selv om rosmarin nå dyrkes over hele verden, blir det meste av oljen produsert i Marokko, Frankrike og Spania. Oljen har en sterk, litt kamferaktig, varm, ren og forfriskende duft, og er kjent for sin sterkt antiseptiske og stimulerende effekt. Den har også en svakt bedøvende og regulerende virkning på både kropp og psyke. Psykisk har rosmarinoljen både en oppkvikkende og antidepressiv virkning. Den gir bedre hukommelse, øker selvtilliten og er fin ved overdreven tankevirksomhet, eller hvis man tviler på sine handlinger.

Rosmarinoljen er gunstig for dem som lider av kroniske lungelidelser. Med sin antiseptiske og styrkende virkning kan den brukes for å behandle forkjølelse, influensa og hoste. Den er en av de viktigste giftrensende oljene og kan gjerne kombineres med lavendel og einer som en massasjeolje for å rense lymfesystemet. Det kan bidra til å reduserer væskeansamlinger i kroppen, og lindre cellulitt og åreknuter.

Rosmarin virker svakt smertestillende uten å virke sløvende. Eterisk olje av urten kan derfor brukes ved forstuvinger, forstrekninger, revmatiske lidelser og leddgikt, og inngår ofte i linimenter mot gikt. Rosmarinolje virker menstruasjonsøkende, men bidrar også til å lindre menstruasjonssmerter og normalisere menstruasjonssyklusen. Fortynn den i en baseolje og masser den inn på magen, eller ha noen dråper i et varmt bad.

Med sin antiseptiske, krampeløsende og luftdrivende virkning kan rosmarinoljen også være bra ved fordøyelsesplager som forstoppelse, kolikk, mye tarmgass, mage- og tarmkatarr og generelle magesmerter. Oljen stimulerer leveren og galleblæren.

Rosmarin i hudpleiemidler

Brukt i hudpleiemidler virker rosmarinolje rensende og stimulerende. Ved uren hud, eller moden hud som samtidig er trett og blek, kan en liten mengde rosmarin være til hjelp. Oljen benyttes også som tilsetning til muskelbalsam og massasjeoljer hvor den har en fin virkning på stive og ømme muskler. Rosmarin har tradisjonelt vært viktig for behandling av hår- og hodebunnsproblemer, og har ry for å gjøre grått hår mørkere. Urten motvirker flassdannelse og hårtap, og er et parasittmiddel som kan fjerne lus og skabb. Rosmarin brukes derfor mye i hårprodukter som sjampoer og skyllevann. Rosmarin var en av de opprinnelige ingrediensene i eau de cologne. Bad med rosmarin virker oppkvikkende og bør derfor ikke tas om kvelden.

Rosmarinblad bør ikke anvendes behandlingsmessig under svangerskap, men det regnes for trygt å bruke rosmarin i matlagingen også av gravide. Ettersom rosmarin øker blodsirkulasjonen, bør kvinner med allerede rikelig menstruasjonsblødning bruke urten med forsiktighet.

Eterisk olje av rosmarin må ikke brukes under svangerskap eller hvis man har høyt blodtrykk. Personer med epilepsi må være forsiktige med rosmarin, da urten inneholder kamfer, et stoff som er kjent for å kunne forårsake krampetrekninger.

Når rosmarin brukes i moderate mengder, er det en trygg urt å bruke. Ved inntak av store mengder rosmarin kan urinen farges noe rød, men dette er ikke noe sykdomstegn hvis det da ikke er blod i urinen. Ved overdosering av den rene eteriske oljen, kan det ved innvortes bruk forekomme nyreskader, krampeanfall og kraftig irritasjon eller betennelse i slimhinnene i magetarmkanalen.

Når den er fortynnet, regnes ikke eterisk olje av rosmarin for å være giftig, og i fortynninger er den heller ikke irriterende eller sensibiliserende (allergifremkallende). På samme måte som med mentol og kamfer, frarådes det å bruke rosmarin sammen med homeopatiske midler. Den eteriske oljen bør heller ikke oppbevares i nærheten av homeopatiske midler, da disse kan bli forstyrret av den sterke duften.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.