VASSARVE |
Stellaria media |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Vassarv,
svinarve, grisegras, hønsegras, fuglegras, gørrarve, dritarve, surpegras,
mittinggras
(mitting = gjødselhaug). |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Stellaria media
(L.) Will. |
Alsine media L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK:
Návethilsku / Hilsku / Muoskká. |
SVENSK: Våtarv
/
Natagräs / Nate / Våtnarv. |
DANSK: Almindelig fuglegræs. |
ISLANDSK: Haugarfi. |
FINSK:
Pihatähtimö
/ Vesiheinä. |
ENGELSK: Chickweed
/ Starweed / Starwort / Stitchwort / Mouse-ear / Satinflower / Tounge grass / White bird's-eye
/ Winterweed /
Adder's mouth / Chick wittles. |
TYSK: Vogelmiere
/
Sternmiere / Vogel-Sternmiere
/ Hühnerdarm. |
FRANSK: Herbe à
l'oiseau / Stellarie / Stellaire intermédiaire / Mouron blanc / Mouron des oiseaux / Langue d'oiseau. |
SPANSK:
Pamplina
/ Hierba pajarera. |
|
FAMILIE |
Nellikfamilien (Caryophyllaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Dette
plagsomme ugraset skulle være velkjent for de fleste, men her er en kort
beskrivelse: Vassarve er en ettårig plante som vanligvis blir 5-40 cm høy.
Det er en lysegrønn urt med myke,
sprø stengler som legger seg ned og slår røtter slik at det ofte dannes
store matter av urten. Stengelen er hårete på én side, og bærer ved
hvert ledd motsatte egg- eller hjerteformede blad, de nedre med tydelig
stilk. Vassarve har små hvite blomster som kan forekomme gjennom hele sommeren.
Frukten er en kapsel som sprekker opp med 6 tenner. Frøene modner raskt
og vassarve kan rekke å danne flere generasjoner med planter i løpet av
en sommer. |
|
|
UTBREDELSE |
Vassarve stammer visstnok fra Europa, men er nå et ugras som finnes over store deler av verdens tempererte landområder.
I Norge kan vi finne vassarve gjennom hele landet,
og planten kan også forekomme på kulturforstyrret mark i fjellet.
Vanligvis finner vi vassarve på dyrket og bar jord, i blomsterbed,
plener og verandakasser. Vassarve er en pionerplante som raskt
etablerer seg på steder hvor vi har fjernet det naturlige
vegetasjonsdekket. Den er konkurransesvak og forsvinner vanligvis
når andre plantearter etablerer seg på stedet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Man anvender de
overjordiske delene av planten, frisk eller tørket.
Vassarve samles helst i mai-juni før plantene kommer i blomst. Den
friske urten brukes som mat, ellers kan vassarve brukes medisinsk i
form av utpresset plantesaft, oljeuttrekk, krem, salve, tinktur
eller eddikuttrekk. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Triterpensaponiner, kumariner, flavonoider (rutin), kiselsyre, vitamin A, B og C, samt rikelig med andre næringssalter og sporstoffer
(bl.a. fosfor, kalsium, jern, magnesium, kobber og sink). Saponinene har en lignende betennelseshemmende effekt som kortison, men virker mye mildere og uten skadelige bivirkninger. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Søt og salt / Kjølig og fuktig. |
Urindrivende, svakt avførende,
nærende, fordøyelsesfremmende, avkjølende, febersenkende, mykgjørende,
betennelsesdempende, irritasjonsdempende,
kløelindrende, astringerende, sårhelende, leverrensende,
blodrensende, slimløsende, hostedempende
og antirevmatisk. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Hoste, sår hals, betennelser,
byller, hevelser, opphovna lymfekjertler, saktegroende sår, eksem, psoriasis, neslefeber, åreknuter, overanstrengte
øyne, revmatisme, irriterte slimhinner, hudirritasjoner og
alle former for kløe. |
|
|
|
|
VASSARVE |
Dette forhatte
ugraset har skapt ganske mye uenighet blant urtekyndige. Det hele
dreier seg om hvorvidt vassarve har en medisinsk virkning, eller
ikke. Noen sverger til denne urten som et godt middel ved mange
plager, både for utvortes og innvortes bruk. Vassarve skal i følge
tilhengerne kunne brukes bl.a. ved betennelser, kløe av ulik årsak,
forkjølelse, hoste, svulster, hemoroider, såre øyne og revmatisme. I
den andre leiren, bl.a. representert ved den kjente og nå avdøde urtelegen Varro
E.
Tyler, finner vi de som anser vassarve som nærmest verdiløs i
urtemedisinsk sammenheng.
Også i dyreriket synes
det å være ulike oppfatninger om verdien av vassarve. Kyllinger, griser
og kaniner elsker de lysegrønne bladene og de små frøene, mens det ser
ut som om sauer forsmår dem og geitene vil ikke røre planten i det hele
tatt.
Bruk av vassarve i
tidligere tider
Verken antikkens eller
middelalderens leger synes å ha tillagt denne planten noen stor vekt,
men danske urtebokforfattere fra 1500- og 1600-tallet nevner den som et
avkjølende, blodrensende og helbredende middel. Vassarve er rik på
kobber, jern og andre mineraler, og ble brukt som et styrkemiddel og som
en medisin som skulle kurere betennelser og katarrer. Som urtete ble den
anvendt mot feber, hoste, sår hals, astma og lungesykdommer, og som et
svakt avføringsmiddel ved forstoppelse. Utvortes kunne et
varmtvannsuttrekk av vassarve brukes til å skylle såre øyne med, og et
grøtomslag av urten skulle være bra mot byller og hevelser. Dette
omslaget ble laget av friske, knuste blad, eller ved å koke finhakket
vassarve med spekk. En annen tradisjonell anvendelse av vassarve har
vært som slankemiddel, men om dette har noe for seg, og i tilfelle
hvilke virkningsmekanismer det måtte bygge på, er ennå ikke
vitenskapelig fastslått.
Vassarve mot irritert
hud
I våre dagers
urtemedisin blir vassarve hovedsakelig brukt i form av saft, omslag,
salve eller krem til behandling av irritert hud. Vassarve kan i visse
tilfeller lindre alvorlige irritasjoner der andre midler ikke har hatt
noen effekt. Planten kan brukes ved eksem, psoriasis, neslefeber (utricaria),
kløe etter vannkopper, byller, svulster, sår og åreknuter. Dette svært
vanlige ugraset er faktisk en av de beste urtene til å stoppe ulike
former for kløe, som kan være forårsaket av myggstikk, eksem, flass i
hodebunnen, seboré, elveblest, hemoroider eller andre hudproblemer.
Saften som presses ut fra frisk vassarve skal være spesielt effektiv til
å lindre plager i hodebunnen.
Når et sterkt
vannuttrekk av den friske eller tørkede planten tilsettes badevannet,
vil plantens bløtgjørende egenskaper bidra til å hemme infeksjoner og
fremme heling av skadet vev. Den mest vanlige bruken av vassarve er
imidlertid i form av en salve eller olje som smøres direkte på huden.
Til slik bruk blir hele den friske eller tørkede urten knust og lagt i
olivenolje i fire dager. Så presses oljen gjennom et klede for å rense
den for alle plantedeler, og er etter det klar til bruk.
Innvortes bruk av
vassarve
Brukt innvortes har
vassarve størst ry som et middel ved revmatisme. Urtens bløtgjørende
virkning kan dessuten lindre sår hals og stimulere helingen av sår i
magen og tolvfingertarmen. I Japan er saften av vassarve et
folkemedisinsk råd mot magesår. Videre vil planten kunne fremme
utskillelsen av slim fra lungene, og derfor kunne brukes ved
luftveisplager.
Ved slike plager kan vassarve fint kombineres med
legestokkrose
(Althaea officinalis).
Vassarve kan spises
I små doser vil inntak
av vassarve kunne forbedre fordøyelsen, og gjennom hundrevis av år har
folk gledet seg over å kunne bruke vassarve som en ingrediens i salater,
eller rett og slett som grønnsak på smørbrød og serveringsfat. Vassarve
har en sprø konsistens og en frisk, karseaktig smak, og særlig om våren
kan den være et både velsmakende og nærende innslag i kosten.
Vassarve kan kokes som grønnsak eller smørdampes, men helst ikke i mer
enn to minutter, for ellers forsvinner både smak og tekstur. Urten kan spises av alle og kan være nyttig for personer med en kronisk
sykdom eller som er under rekonvalesens etter en langvarig sykdom. Lokalnavnene fuglegras og hønsegras viser at vassarve har vært brukt som
dyrefôr og det er særlig kyllinger og høns som setter stor pris på
urten.
Anvendelse og dosering
Ved bruk i form av
uttrekk (urtete) er daglig dose angitt å kunne være alt fra 3 til 15
g tørket urt. Av en 1:5 tinktur av vassarve kan daglig dose ligge mellom
6 og 30 ml. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Kan det tenkes at bruk av vassarve kan være skadelig? Det
finnes rapporter som forteller at dyr som har beitet på vassarve har
blitt nitratforgiftet. Men når en ser på type og mengde av de ulike
innholdsstoffene i vassarve, og det faktum at massevis av mennesker i århundrer
har brukt vassarve uten bivirkninger, skulle alt tyde på at dette er en
relativt trygg urt å bruke, i hvert fall når den inntas i begrensede
mengder. Inntak av store mengder vassarve kan
imidlertid gi diaré eller oppkast.
Urten bør ikke brukes av gravide og ammende, da mulige skadevirkninger
ennå ikke
er klarlagt. |
|
|
Flere bilder av vassarve |
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
De la Forêt, Rosalee & Emily Han: Wild Remedies. How to Forage Healing Foods
and Craft your own Herbal Medicine. London, Hay House Inc. 2020. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs
and
Related Remedies. Fourth edition.
New York &
London,
The
Haworth Herbal Press 1999. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.
New Canaan,
Keats Publishing, Inc., 1997. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Kenner, Dan and Yves
Requena: Botanical Medicine. A European Professional Perspective.
Brookline,
Paradigm
Publications 1996. |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
Norman, Edle Catharina og Sofie
Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og
bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst. Oslo,
J.M. Stenersens Forlag AS 2015. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Reader's
Digest: Magic
and Medicine of Plants. Reader's
Digest 1986. |
Tierra,
Lesley: The
Herbs of Life. Freedom, The Crossing Press 1997 (4.print). |
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
Torkelsen,
Anna-Elise: I den grønne gryte. Landbruksforlaget 1992. |
Weiss, Gaea & Shandor Weiss: Growing
& Using Healing Herbs. New
York, Wings Books 1999. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.07.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|